Metode og datagrunnlag

Hvordan tallene på ForMot blir til, og hva de ikke sier.

Hvor dataene kommer fra

Saker, voteringer og enkeltrepresentanters stemmer hentes fra Stortingets åpne API. ForMot verken endrer eller tolker stemmetallene: en «for»-stemme her er en «for»-stemme i protokollen.

Regjeringens sammensetning hentes fra samme API. Omtalen av hver statsråd bygges av Stortingets biografidata: regjeringsverv med datoer, stortingsperioder og fødselsdato. Den skrives ikke for hånd og ikke av en språkmodell. Utdanning er det eneste som legges inn manuelt. Hver slik opplysning står med kilden den er kontrollert mot (Stortingets biografier eller Store norske leksikon) og datoen for kontrollen. Det som ikke har kilde, vises ikke.

Hva en tagg er

Taggene er ForMots egen kategorisering og finnes ikke hos Stortinget. De er laget for å skille partier fra hverandre: en tagg er bare nyttig hvis noen stemmer for og noen stemmer mot. «Barnehage» ville vært ubrukelig, siden alle er for barnehager. «Høyere støtte til private barnehager» fungerer, fordi partiene faktisk er uenige.

Tagger festes på den enkelte voteringen, ikke på saken. Én sak kan ha voteringer som peker hver sin vei – én om å vedta et forslag, én om å avvise det – og da er retningen ulik for hver av dem.

Det finnes to slags tagger. Standpunkt er noe man kan være for eller mot, som «Forby innleie». Emner samler saker om det samme uten å ha en retning, som «Kvinnehelse» eller «Barnevern». På temaoversikten står standpunktene først, og emnene under dem.

Bare standpunkt vises med et samlet tall for hvert parti, og bare standpunkt brukes i valgomaten. Et emne vises som en liste over sakene og voteringene, uten samlet tall og uten prosent: ingen er for eller mot «Barnevern».

11. oktober 2026 ble det ryddet i emnene. De minste ble tatt bort, noen ble slått sammen, og sju som rommet ett tydelig spørsmål, ble gjort til standpunkt: «Bompenger» ble til «Redusere bompengene», og hver votering ble lest og fikk retning.

Fram til 11. oktober 2026 fantes også «enkeltforslag»: tagger som bare ga én lov eller ett forslag et annet navn. Siden for en slik tagg viste det samme som sakssiden, og de er tatt bort.

Hvem setter taggene

De fleste koblingene mellom en tagg og en votering er satt maskinelt. En språkmodell leser forslagsteksten, velger blant taggene som finnes, og foreslår retningen: om en stemme for forslaget teller som støtte til taggen eller som motstand. Forslagene tas i bruk uten at et menneske leser hver enkelt først. ForMot går gjennom dem i etterkant, tema for tema, og det er ikke gjort for alle. Det finnes derfor koblinger som er feil.

Dette gjør vi for at feilene skal kunne oppdages og rettes:

Hver temaside viser voteringene bak tallene

Ved hver votering står forslaget, hvordan partiene stemte, og om en stemme for teller som støtte eller motstand. Du trenger ikke stole på rangeringen: du kan lese grunnlaget.

Bare redaksjonen kan sette og endre retning

Innloggede lesere kunne tidligere stemme over retningen, og stemmene avgjorde den. Det er fjernet. Hver endring føres med dato.

Budsjettvoteringer teller ikke

I budsjett- og skattesaker stemmes det over hele rammer, og en stemme for rammen sier ikke hva partiet mener om én post i den. Der teller bare voteringer over enkeltforslag av typen «Stortinget ber regjeringen …». De andre står på temasiden, merket som ikke medregnet. Under et emne, som ikke har noe samlet tall, står de merket som budsjettvotering.

Vilkår og sikkerhetskrav teller ikke

Noen forslag gjelder temaet uten å være for eller mot det. Et krav om at et kjernekraftverk skal eies av staten, er verken et ja eller et nei til kjernekraft. Slike voteringer står på temasiden, merket med at de gjelder temaet, men er verken for eller mot det. De teller ikke i rangeringen.

Nye tagger godkjennes for hånd

Språkmodellen kan foreslå en ny tagg, men ikke opprette den.

En kobling som er fjernet, kommer ikke tilbake

Når redaksjonen fjerner en tagg fra en votering, huskes det, så den ikke blir foreslått og satt på nytt.

Tekst skrevet av en språkmodell

Tallene på ForMot regnes ut av Stortingets data. Noe av teksten er likevel maskinskrevet, og den er merket der den står:

Beskrivelsen av en tagg

Den korte teksten øverst på en temaside.

«Om saken» og «Kort fortalt» på sakssidene

Sammendrag laget ut fra saksdokumentene. Dokumentene fra Stortinget står på samme side, og det er de som gjelder.

Dette er ikke maskinskrevet: stemmetallene, statistikken, ukessidene, omtalen av statsrådene og beskrivelsen av utfallet i en sak. Alt dette bygges av data med regler som står på denne siden.

Deltakelse i voteringer

Tallet viser andelen av voteringene representanten hadde plass i, der stemmen er registrert som for eller mot. Stortingets voteringsresultat har én linje for hver av de 169 som har plass i salen, også for dem som ikke er til stede. En representant med innvilget permisjon regnes ikke som fraværende, for da møter vararepresentanten i stedet. Statsråder stemmer ikke og har ikke noe tall.

Det samme tallet står på politikersidene, partisidene, forsiden og statistikksiden om deltakelse.

Stortingsperioder

Inneværende periode regnes fra 1. oktober 2025, da det nyvalgte Stortinget trådte sammen. Saker behandlet tidligere i 2025 hører til forrige periode og holdes utenfor tallene for den nåværende.

Stortingsmodellen på forsiden

Halvsirkelen viser 169 plasser sortert etter politisk blokk, fra Rødt til Fremskrittspartiet. Det er den vanlige måten å tegne en nasjonalforsamling på, men det er ikke slik salen ser ut: i stortingssalen sitter representantene fylkesvis, ikke etter parti. Plasseringen av den enkelte prikken er derfor illustrativ – det er fordelingen mellom partiene som er meningsbærende.

Når blir et spørsmål stilt?

Ikke alle temaer egner seg. Et spørsmål må klare tre ting, og klarer det ikke alle tre, blir det utelatt framfor å bli besvart med tall som ikke holder.

Det må være entydig

Taggen bak spørsmålet må være festet i én retning. Er den brukt både som «for» og «mot» omtrent like ofte, betyr ikke enighet med den én bestemt ting. «Høyere avgifter» sto 31 mot 28 og ga Høyre på 63 prosent for høyere avgifter – den er derfor ikke med.

Det må være nok data

Minst åtte saker bak, og hvert parti må ha minst femten avgitte stemmer for å få et tall. Minst seks av de ni partiene må ha det. Et parti uten tall på et spørsmål står som «ingen data», ikke som nøytralt.

Partiene må faktisk være uenige

Minst 40 prosentpoeng mellom høyeste og laveste parti, målt etter grunnlinjekorreksjonen. Et spørsmål alle svarer likt på skiller ingen velgere. Det er også derfor påstander som «politiet bør styrkes» ikke er med: ingen parti går til valg på det motsatte.

Uke for uke

Ukessidene lages automatisk fra voteringene, uten tekst skrevet av en språkmodell.

Regjeringen i mindretall

En votering der regjeringspartiene samlet stemte på den tapende siden, uansett hva det ble stemt over. Det er samme definisjon som på statistikksiden.

Partiene på vinnersiden

Andelen av ukens omstridte voteringer der flertallet i partiet stemte som flertallet i salen. Voteringer der partiet var delt, telles ikke med for det partiet.

Stemte mot eget parti

En stemme mot flertallet i representantens eget parti. Det regnes bare med der minst tre fra partiet stemte og partiet ikke sto likt. Ved frie voteringer, som i samvittighetsspørsmål, er dette ventet og ikke et brudd med noen partilinje.

Kjente begrensninger

Ikke alle saker har voteringsdata

Saker som ennå ikke er votert over, eller der voteringsdata ikke er hentet inn, vises uten stemmetall.

Proposisjoner og rapporter vises som lenker

Saksdokumentene hentes fra Stortingets åpne data. Det gjelder representantforslag, komiteenes innstillinger og innberetninger, og de vises i sin helhet. Proposisjoner og meldinger fra regjeringen publiseres på regjeringen.no, og rapporter fra Riksrevisjonen publiseres som PDF. Disse vises derfor som lenker til originalen. Innholdet er likevel med, gjennom komiteens innstilling, som oppsummerer dem. For noen proposisjoner finnes et sammendrag. Det er laget automatisk og merket slik.

Nedstemte opposisjonsforslag dominerer datagrunnlaget

Mellom 60 og 76 prosent av voteringene bak taggene er forslag fra opposisjonen som falt. Et rått tall for hvor ofte et parti stemte med en tagg måler derfor delvis noe annet enn standpunkt: hvor ofte partiet i det hele tatt støtter opposisjonsforslag. Målt over alle taggene som kvalifiserer til valgomaten ligger MDG på 63 prosent og Arbeiderpartiet på 20 – et gap på 43 prosentpoeng før noe spørsmål er stilt.

Valgomaten korrigerer for dette. Hvert parti måles mot sin egen grunnlinje, slik at svaret viser om partiet er mer eller mindre enig i akkurat denne saken enn det pleier å være. Ligger partiet på sin egen grunnlinje, vises 50 prosent – verken for eller imot. Tallene i statistikken og på temasidene er ukorrigerte råtall.

Korreksjonen har en pris

Grunnlinjen følger langt på vei venstre–høyre-aksen. På spørsmål der partienes virkelige standpunkt følger den samme aksen – typisk skatt og fordeling – trekker korreksjonen fra noe som faktisk er reell uenighet. Slike spørsmål er derfor utelatt framfor å bli vist med tall som underdriver forskjellene.

Regjeringspartier viser standpunkt gjennom egne forslag

Et regjeringsparti stemmer mot nesten alle opposisjonsforslag, også dem det er enig i, og gjennomfører politikken sin gjennom regjeringens egne proposisjoner. På et spørsmål der voteringene mest er venstresidens forslag om å begrense noe, kan et regjeringsparti derfor se ut til å stå lenger unna venstresiden enn programmet tilsier – og omvendt. Vi legger inn regjeringens egne vedtak der vi finner dem, men kan ikke alltid rette det helt.

For, Mot og Blandet

Etter at du har svart, ser du partienes standpunkt merket For, Mot eller Blandet. For og Mot krever et tydelig utslag: at partiet stemmer minst 15 prosentpoeng oftere for eller mot enn det pleier. Alt imellom heter Blandet. Merkelappene er bare for lesbarhet – prosentene regnes av verdiene som de er.

Valgomaten dekker ikke alt

Et spørsmål stilles bare når det finnes tagger som faktisk dekker det, og når det ligger nok voteringer bak til at tallene betyr noe: minst åtte saker, minst seks partier, og minst femten avgitte stemmer per parti. Spørsmål uten slik dekning er tatt ut. Det gir færre spørsmål.

Representanter med få egne stemmer ligger nær partiet sitt

De fleste som sitter nå ble valgt i 2025, og har typisk 5–15 egne stemmer per valgomatspørsmål. Så få stemmer gir tilfeldige utslag: med under ti stemmer avviker en representant i snitt 9 prosentpoeng fra partiet sitt, med over tjue bare 3–4. Derfor sammenlignes alle representanter på alle spørsmål. Der en representant mangler egne stemmer, brukes partiets posisjon, og der hen har noen, vektes de mot partiets posisjon som om partiet hadde 25 stemmer i potten. En representant med mange egne stemmer som skiller seg fra partiet, skiller seg altså fortsatt ut. Bare representanter med minst 30 egne stemmer totalt vises, og bare de som sitter på Stortinget nå. Velger du valgdistrikt, sammenlignes du med representantene derfra.

Vararepresentanter

Representanter som sitter i regjeringen er byttet ut med vararepresentant i oversiktene. En vara som har møtt få dager vil ha få registrerte stemmer, og tallene for vedkommende blir tilsvarende usikre.

Feil og rettelser

Finner du noe som ikke stemmer, si fra via kontaktskjemaet. Feil som rettes, føres i rettelsesloggen, med dato og hva som var galt.

ForMot er et uavhengig prosjekt og er ikke tilknyttet Stortinget, noe politisk parti eller offentlig myndighet.