Metode og datagrunnlag

Hvordan tallene på ForMot blir til, og hva de ikke sier.

Hvor dataene kommer fra

Saker, voteringer og enkeltrepresentanters stemmer hentes fra Stortingets åpne API. ForMot verken endrer eller tolker stemmetallene: en «for»-stemme her er en «for»-stemme i protokollen.

Regjeringens sammensetning hentes fra samme API. Enkelte opplysninger om statsråder, som utdanning og fødselsår, er lagt inn manuelt og verifisert mot Store norske leksikon.

Hva en tagg er

Taggene er ForMots egen kategorisering og finnes ikke hos Stortinget. De er laget for å skille partier fra hverandre: en tagg er bare nyttig hvis noen stemmer for og noen stemmer mot. «Barnehage» ville vært ubrukelig, siden alle er for barnehager. «Høyere støtte til private barnehager» fungerer, fordi partiene faktisk er uenige.

Tagger festes på den enkelte voteringen, ikke på saken. Én sak kan ha voteringer som peker hver sin vei – én om å vedta et forslag, én om å avvise det – og da er retningen ulik for hver av dem.

Taggene ligger på tre nivåer. Saksfelt er emneområder uten retning, som «Klima» eller «Barnevern». Standpunkt er noe man kan være for eller mot, som «Forby innleie», og er det eneste nivået valgomaten bruker. Enkeltforslag er ett navngitt forslag eller én lovendring, og vises bare på saken det hører til.

Deltakelse i voteringer

Tallet viser andelen av sakene med votering der representanten er registrert med stemmen for eller mot, regnet fra representantens første stemme i perioden.

Stortingsperioder

Inneværende periode regnes fra 1. oktober 2025, da det nyvalgte Stortinget trådte sammen. Saker behandlet tidligere i 2025 hører til forrige periode og holdes utenfor tallene for den nåværende.

Stortingsmodellen på forsiden

Halvsirkelen viser 169 plasser sortert etter politisk blokk, fra Rødt til Fremskrittspartiet. Det er den vanlige måten å tegne en nasjonalforsamling på, men det er ikke slik salen ser ut: i stortingssalen sitter representantene fylkesvis, ikke etter parti. Plasseringen av den enkelte prikken er derfor illustrativ – det er fordelingen mellom partiene som er meningsbærende.

Når blir et spørsmål stilt?

Ikke alle temaer egner seg. Et spørsmål må klare tre ting, og klarer det ikke alle tre, blir det utelatt framfor å bli besvart med tall som ikke holder.

Det må være entydig

Taggen bak spørsmålet må være festet i én retning. Er den brukt både som «for» og «mot» omtrent like ofte, betyr ikke enighet med den én bestemt ting. «Høyere avgifter» sto 31 mot 28 og ga Høyre på 63 prosent for høyere avgifter – den er derfor ikke med.

Det må være nok data

Minst åtte saker bak, og alle ni partiene må ha et tall. Mangler ett parti, kan du ikke se forskjell på «partiet er nøytralt her» og «vi har ikke tall for dem».

Partiene må faktisk være uenige

Minst 40 prosentpoeng mellom høyeste og laveste parti, målt etter grunnlinjekorreksjonen. Et spørsmål alle svarer likt på skiller ingen velgere. Det er også derfor påstander som «politiet bør styrkes» ikke er med: ingen parti går til valg på det motsatte.

Kjente begrensninger

Ikke alle saker har voteringsdata

Saker som ennå ikke er votert over, eller der voteringsdata ikke er hentet inn, vises uten stemmetall.

Dokumenttekst mangler for en del saker

Teksten hentes fra Stortinget når saksiden åpnes. Noen dokumenter finnes bare som PDF eller ligger hos regjeringen.no, og lar seg ikke hente automatisk.

Nedstemte opposisjonsforslag dominerer datagrunnlaget

Mellom 60 og 76 prosent av voteringene bak taggene er forslag fra opposisjonen som falt. Et rått tall for hvor ofte et parti stemte med en tagg måler derfor delvis noe annet enn standpunkt: hvor ofte partiet i det hele tatt støtter opposisjonsforslag. Målt over alle taggene som kvalifiserer til valgomaten ligger MDG på 63 prosent og Arbeiderpartiet på 20 – et gap på 43 prosentpoeng før noe spørsmål er stilt.

Valgomaten korrigerer for dette. Hvert parti måles mot sin egen grunnlinje, slik at svaret viser om partiet er mer eller mindre enig i akkurat denne saken enn det pleier å være. Ligger partiet på sin egen grunnlinje, vises 50 prosent – verken for eller imot. Tallene i statistikken og på temasidene er ukorrigerte råtall.

Korreksjonen har en pris

Grunnlinjen følger langt på vei venstre–høyre-aksen. På spørsmål der partienes virkelige standpunkt følger den samme aksen – typisk skatt og fordeling – trekker korreksjonen fra noe som faktisk er reell uenighet. Slike spørsmål er derfor utelatt framfor å bli vist med tall som underdriver forskjellene.

Valgomaten dekker ikke alt

Et spørsmål stilles bare når det finnes tagger som faktisk dekker det, og når det ligger nok voteringer bak til at tallene betyr noe: minst åtte saker, minst seks partier, og minst femten avgitte stemmer per parti. Spørsmål uten slik dekning er tatt ut. Det gir færre spørsmål, men ingen gale svar.

Representanter med få egne stemmer ligger nær partiet sitt

De fleste som sitter nå ble valgt i 2025, og har typisk 5–15 egne stemmer per valgomatspørsmål. Så få stemmer gir tilfeldige utslag: med under ti stemmer avviker en representant i snitt 9 prosentpoeng fra partiet sitt, med over tjue bare 3–4. Derfor sammenlignes alle representanter på alle spørsmål. Der en representant mangler egne stemmer, brukes partiets posisjon, og der hen har noen, vektes de mot partiets posisjon som om partiet hadde 25 stemmer i potten. En representant med mange egne stemmer som skiller seg fra partiet, skiller seg altså fortsatt ut. Bare representanter med minst 30 egne stemmer totalt vises.

Vararepresentanter

Representanter som sitter i regjeringen er byttet ut med vararepresentant i oversiktene. En vara som har møtt få dager vil ha få registrerte stemmer, og tallene for vedkommende blir tilsvarende usikre.

Feil i tallene?

Finner du noe som ikke stemmer, sett gjerne pris på en beskjed via kontaktskjemaet. ForMot er et uavhengig prosjekt og er ikke tilknyttet Stortinget, noe politisk parti eller offentlig myndighet.