Grunnlovsforslag om endring i Grunnlovens tittel og i §§ 2, 3, 6, 9, 13, 16, 17, 21, 26, 28, 30, 45, 67, 74, 80, 86, 88, 90, 114, 115 og 121 (om retting av språklige feil og inkonsistenser)

Behandlet i registeret: 21.10.2025 Siste registrerte hendelse: 21.10.2025 Sak 100009 Til behandling dok12
Se full dokumentasjon på Stortinget.no

Om saken

Dette forslaget omhandler endringer i Grunnlovens tittel og en rekke spesifikke paragrafer. Hovedformålet er å rette opp språklige feil og inkonsistenser som finnes i dagens lovtekst. Det er et teknisk og språklig opprydningsforslag som skal sikre at Grunnloven er konsistent og korrekt formulert.

Behandlingsstatus

Fremmet 21.10.2025
Komitebehandling 21.10.2025
Debatt og vedtak

Status: Til behandling

Politiske tagger

Partipolitiske tagger fra voteringer – grønn (FOR) eller rød (MOT) avhengig av hva som voteres over.

Ingen tagger med stemmer på voteringene ennå.

Dokumenttekst

Sammendrag Grunnlovsforslaget om endring i Grunnlovens tittel og i en rekke paragrafer (inkludert §§ 2, 3, 6, 9, 13, 16, 17, 21, 26, 28, 30, 45, 67, 74, 80, 86, 88, 90, 114, 115 og 121) er et forslag om tekniske og språklige justeringer i Grunnloven. Det er viktig å merke seg at forslaget ikke innebærer endringer i de grunnleggende rettighetene eller de politiske prinsippene som er etablert i Grunnloven, men handler om å rette opp språklige feil og inkonsistenser i den eksisterende teksten. Bakgrunnen for saken er at Grunnloven, som et juridisk dokument, over tid kan akkumulere språklige uregelmessigheter, utdaterte formuleringer eller små inkonsistenser. Selv om Grunnloven er et stabilt og fundamentalt dokument, krever dens vedlikehold at den språklig og juridisk er så presis som mulig. Formålet med dette forslaget er derfor å sikre at Grunnloven er teknisk feilfri og at dens formuleringer er i tråd med moderne norsk språk og juridisk praksis. Det konkrete problemet som beskrives, er at enkelte paragrafer inneholder formuleringer som enten er utdaterte, språklig upresise, eller som skaper en viss inkonsistens i forhold til andre deler av lovverket. Ved å rette opp disse punktene, sikter forslagsstillerne mot å øke lovens juridiske klarhet og presisjon. Forslaget innebærer dermed en endring i Grunnlovens tittel, samt en rekke spesifikke endringer i de nevnte paragrafene. Disse endringene er i sin natur kosmetiske og tekniske. De omfatter for eksempel justeringer i språket i bestemmelser om lovgivningsprosessen, eller presiseringer av ordlyden i bestemmelser som omhandler statens organisering. Det er avgjørende å forstå at disse endringene er rent formelle og ikke endrer den materielle rettsordningen. Begrunnelsen for endringene er altså å opprettholde Grunnlovens juridiske integritet. Ved å fjerne språklige feil og inkonsistenser, styrkes lovens autoritet og forståelighet for både jurister, politikere og allmennheten. Dette er et eksempel på vedlikehold av et grunnlovsdokument, snarere enn en politisk revidering av dets innhold. Oppsummert er saken et forslag om en teknisk opprydding i Grunnloven. Det er et vedtak som sikter mot å modernisere språket og fjerne små juridiske uregelmessigheter, slik at Grunnloven fremstår som et så presist og konsistent dokument som mulig, uten at det på noen måte svekkes eller endres i sitt politiske eller rettslige innhold.

Ingen votering å vise ennå

Stemmeresultat (fordeling på partier og representanter) vises her bare når saken har minst én registrert votering i Stortingets data. Før det skjer, finnes det ikke noe reelt stemmeresultat å vise – selv om saken kan ligge til behandling eller være ferdig behandlet på annen måte.

Om saksgang: En stortingssak følger vanligvis en rekke steg, for eksempel innstilling fra komité, debatt og til slutt votering og vedtak. Rekkefølgen og navnene varierer med sakstype. Listen under er hentet fra Stortingets registrering av saksbehandlingen (når den finnes).

Registrert saksgang

  • 1. Forslag 21.10.2025
  • 2. Komitebehandling 21.10.2025
  • 3. Debatt og vedtak

Hvem fremmet forslaget?

Dette forslaget ble lagt frem av følgende partier og representanter:

Sosialistisk Venstreparti Arbeiderpartiet Senterpartiet Høyre Fremskrittspartiet
Representanter: