Om saken
Saken omhandler et grunnlovsforslag som foreslår innføring av en ny paragraf, § 113 a. Formålet er å kodifisere og presisere vilkårene for begrensning av menneskerettighetene som er nedfelt i Grunnloven. Dette skal gi juridisk klarhet i forholdet mellom individets rettigheter og statens lovgivningsmakt. Forslaget tar sikte på å formalisere hvordan og når grunnlovsfestede rettigheter kan begrenses ved lov.
Dokumenttekst
Sammendrag
Bakgrunn for forslaget
Dette forslaget om en ny § 113 a i Grunnloven tar for seg hvordan grunnlovsfestede menneskerettigheter kan begrenses. Grunnloven inneholder en rekke bestemmelser som skal sikre grunnleggende rettigheter for borgerne. Samtidig anerkjenner lovverket at disse rettighetene ikke er absolutte; de kan begrenses når det er nødvendig for å ivareta andre viktige samfunnsinteresser, som for eksempel nasjonal sikkerhet, folkehelse eller offentlig orden.
Problemet som forslaget adresserer, er at reglene for hvordan og når slike begrensninger kan skje, i dag er spredt over ulike lovverk og grunnlovsparagrafer. Dette kan skape uklarhet og usikkerhet i rettspraksisen. Kritikere og lovgivere har pekt på at mangelen på en samlet, eksplisitt grunnlovsmessig regulering av begrensningene kan svekke den juridiske forutsigbarheten og gjøre det vanskelig å vurdere om en begrensning er proporsjonal og nødvendig.
Hva forslaget foreslår
Forslaget går ut på å innføre en ny paragraf, § 113 a, i Grunnloven. Denne paragrafen har som mål å kodifisere, altså samle og systematisere, de generelle prinsippene for begrensning av menneskerettighetene. I stedet for at begrensningene skal styres av et lappeteppe av ulike lovbestemmelser, vil § 113 a etablere et sentralt og overordnet rammeverk.
Dette betyr at når en lov skal begrense en rettighet som er vernet i Grunnloven, må lovgiver og domstolene i større grad forholde seg til de klare kriteriene som vil bli satt i den nye paragrafen. Dette sikter mot å gi en tydeligere juridisk rettesnor for både lovgivende og utøvende makt.
Begrunnelse og formålet med endringen
Hovedbegrunnelsen for endringen er å styrke rettssikkerheten og den demokratiske legitimiteten i begrensninger av grunnleggende rettigheter. Ved å samle prinsippene i én paragraf, ønsker man å sikre at alle begrensninger blir vurdert opp mot et felles sett av krav.
Et sentralt prinsipp som forslaget skal styrke er proporsjonalitetsprinsippet. Dette prinsippet krever at enhver inngripen i en rettighet må være nødvendig, og at tiltaket som iverksettes må stå i rimelig forhold til det målet det skal oppnå. Ved å kodifisere dette i Grunnloven, skal det bli et enda sterkere og mer direkte grunnlovsrettslig krav.
I tillegg vil forslaget bidra til å skape en klarere balanse mellom individets rettigheter og samfunnets behov for å regulere og beskytte seg mot trusler. Dette er spesielt relevant i en tid hvor samfunnet stadig står overfor nye utfordringer, fra pandemier til økt digital overvåking, som krever at staten kan handle raskt, men samtidig må handlingene være lovmessig og grunnlovsmessig forsvarlige.
Oppsummert vil innføringen av § 113 a ikke fjerne retten til å begrense grunnlovsfestede rettigheter, men det skal gi en forbedret og mer transparent juridisk prosedyre for hvordan slike begrensninger skal skje. Dette forventes å styrke rettsstaten ved å gi både borgere og myndigheter et mer forutsigbart og robust juridisk grunnlag.
Ingen votering å vise ennå
Stemmeresultat (fordeling på partier og representanter) vises her bare når saken har minst én registrert votering i Stortingets data.
Før det skjer, finnes det ikke noe reelt stemmeresultat å vise – selv om saken kan ligge til behandling eller være ferdig behandlet på annen måte.
Om saksgang: En stortingssak følger vanligvis en rekke steg, for eksempel innstilling fra komité, debatt og til slutt votering og vedtak.
Rekkefølgen og navnene varierer med sakstype. Listen under er hentet fra Stortingets registrering av saksbehandlingen (når den finnes).
Stemmer og voteringer hentes fra Stortinget …
Dette kan ta 1–2 minutter. Oppdater siden for å se om votering er kommet inn. Siden forsøker å oppdatere automatisk om 45 sekunder.
Registrert saksgang
-
1.
Forslag
21.10.2025
-
2.
Komitebehandling
21.10.2025
-
3.
Debatt og vedtak
Hvem fremmet forslaget?
Dette forslaget ble lagt frem av følgende partier og representanter:
Representanter: