Grunnlovsforslag om ny 112 a (om viltlevende marine ressurser)

Sammendrag Bakgrunn for forslaget Grunnlovsforslaget om ny 112 a tar for seg spørsmål knyttet til forvaltningen av viltlevende marine ressurser i norsk farvann. Saken oppstår i en tid der det økte presset på havmiljøet, forårsaket av blant annet klimaendringer, økt fiskeriaktivitet og utbygging, har satt marine økosystemer under betydelig belastning. Det eksisterende rettsgrunnlaget for forvaltningen av disse ressursene anses av forslagsstillerne som utilstrekkelig for å ivareta et bærekraftig og langsiktig vern av det marine miljøet. Problemet som adresseres er mangelen på et robust og juridisk forankret rammeverk som sikrer at utnyttelsen av marine ressurser balanseres mot et økologisk vern. Dette gjelder spesielt for viltlevende bestander, som krever et vern som går utover dagens reguleringer. Forslaget søker dermed å styrke grunnlovens vern av naturressurser i havet, og sikre at fremtidige generasjoner også kan nyte godt av et sunt og rikt hav. Hva forslaget foreslår Kjernen i forslaget er innføringen av en ny paragraf, 112 a, i Grunnloven. Denne paragrafen vil etablere et bredere og mer bindende grunnlovsmessig vern for viltlevende marine ressurser. Det konkrete tiltaket innebærer at det skal gis en juridisk forpliktelse til at forvaltningen av havet skal ta hensyn til økosystemenes helse og bærekraft. Forslaget innebærer også en styrking av prinsippet om forsiktighetsprinsippet i norsk havforvaltning. Dette betyr at det skal legges inn et krav om at større inngrep i havet, som for eksempel utbygging av havvind eller omfattende fiskeriaktivitet, må gjennom en grundig vurdering av deres potensielle negative virkninger på marine bestander og økosystemer. Begrunnelse og hensyn Begrunnelsen for grunnlovsendringen er at forvaltningen av naturressurser, inkludert havet, er et samfunnsansvar som krever det høyeste juridiske vernet. Ved å plassere dette i Grunnloven, sikres det at prinsippene om bærekraftig bruk og vern blir en overordnet hensynsfaktor for alle fremtidige lovgivninger og utbyggingsprosjekter. Det understrekes at forslaget ikke skal forby utnyttelse av marine ressurser, men snarere sikre at utnyttelsen skjer på en måte som ivaretar økosystemenes evne til å regenerere seg. Dette krever en balanse mellom økonomisk utnyttelse og økologisk integritet. Videre vil forslaget bidra til å harmonisere norsk havforvaltning med internasjonale forpliktelser og beste praksis for naturvern. Ved å gi et nasjonalt, grunnlovsmessig fundament, styrkes Norges posisjon i internasjonal forvaltning av felles havområder. Oppsummert representerer forslaget et forsøk på å løfte vernet av havet fra et rent lovgivningsmessig nivå til et grunnlovsnivå, og dermed gi det et varig og overordnet juridisk vern som skal styre all fremtidig aktivitet i norsk farvann.