Representantforslag 276 S (2024–2025)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Knutsdatter Strand, Geir Inge Lien, Per Olav Tyldum, Gro-Anita Mykjåland og Geir Pollestad om forbedring av rovviltforvaltningen og uttak av rovdyr for å sikre beitedyrene
Forslagene
-
Stortinget ber regjeringen sikre at tapsreduserende effekt skal være prioritet for rovviltnemndenes kvoter og rovviltforvaltningen nasjonalt.
-
Stortinget ber regjeringen åpne for at snøscooter tillates brukt ved utsetting og inspeksjon av åtebuer og uttransportering samt ved transport av personell og jegere ved åtejakt.
-
Stortinget ber regjeringen sørge for tillatelse til bruk av lys, nattkikkert og andre hjelpemidler som letter arbeidsbelastningen ved uttak av rovvilt.
-
Stortinget ber regjeringen gjøre løpende vurderinger av ekstraordinære og målretta uttak av jerv i fellingsperioden og ved tap til jerv i beitesesong, i tråd med rovviltforliket (2011, punkt 2.2.4).
-
Stortinget ber regjeringen sørge for tillatelse til bruk av løs, på drevet halsende hund ved lisensfelling av rovvilt.
-
Stortinget ber regjeringen opprettholde rovviltnemndenes funksjoner og møtepunkt på tvers av regionene med tilknytning til både Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet.
-
Stortinget ber regjeringen støtte nye teknologiske hjelpemidler i rovviltforvaltningen som forebyggende tiltak, for eksempel radiobjelle og «no fence-systemer». Ekstrakostnader som følge av pålagte tiltak må kompenseres av myndighetene.
-
Stortinget ber regjeringen sørge for at bestanden av jerv forvaltes når bestandsmålene er oppnådd, i forvaltningsområdet for både beitedyr og rovdyr, for å nå den todelte målsettingen i rovviltforliket (2011).
Hele dokumentet Les teksten
Bakgrunn Muligheten for å holde beitedyr avhenger av tilgang på beitearealer. I Norge er beitebruk til gode for naturen, for utmarka og for en bærekraftig matproduksjon som sikrer mer mat …
Muligheten for å holde beitedyr avhenger av tilgang på beitearealer. I Norge er beitebruk til gode for naturen, for utmarka og for en bærekraftig matproduksjon som sikrer mer mat produsert på norske ressurser. Konflikt med rovvilt er til hinder for økt matproduksjon og sjølforsyning i Norge.
I 2024 ble det påvist det høyeste antallet brunbjørner i Norge siden DNA-overvåkningen tok til i 2009. Bjørnekullene er under bestandsmålet, men dyr som vandrer på tvers av landegrenser, gir like fullt store tap av beitedyr til bjørn. Det samme gjelder for ulv og kongeørn, der avkom kan tilbakelegge enorme landområder i jakt på mat.
Jerv forårsaker flest skader på beitedyr. Til tross for at nasjonalt bestandsmål for jerv er på 39 valpekull, var det i 2024 registrert 61 kull. For gaupe er bestandsmålet for familiegrupper på 65 stykker, mens det for vinteren 2024 ble estimert å være hele 78 familiegrupper før kvotejakta og nye kull kom til.
Det er en forutsetning med aktiv rovviltforvaltning og effektive uttak for å kunne balansere hensynet til rovviltbestanden opp mot hensynet til beitedyr. Rovviltnemndenes rolle er avgjørende, sammen med Statens naturoppsyn og Miljødirektoratets kartlegging av bestandene. Uttak må effektiviseres med flere moderne jaktmetoder og målretta tiltak som kan iverksettes raskt. Lokal forvaltning gjennom rovviltnemndene, som har god forankring og lokalkunnskap, er både forebyggende og konfliktdempende. Det må legges avgjørende vekt på nemndenes vedtak og forslag til tiltak.
I områder med store tap av beitedyr må forvaltningen ses samlet, slik at skadedyr tas ut på grunnlag av et helhetlig bestandsmål. Soneforvaltning skal sikre at bestandsmålene nås, men innebærer ikke total fredning. Når bestandsmålene er oppnådd, må bestanden av eksempelvis jerv forvaltes i forvaltningsområdet både for beitedyr og for rovdyr, for å nå den todelte målsettingen i rovviltforliket (2011).