Om saken
Departementet foreslår lovendringer i markedsføringsloven, angrerettloven og avtaleloven for å implementere EU-direktivet om styrket forbrukervern i det grønne skiftet. Formålet er å styrke forbrukerbeskyttelsen og gjøre det enklere for forbrukere å ta bærekraftige valg. De nye reglene skal gi bedre informasjon om produktets forventede levetid og reparerbarhet, samt beskytte mot villedende miljøpåstander og "grønnvasking". I tillegg kreves Stortingets samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning for at direktivet skal kunne innlemmes i norsk rett.
Dokumenttekst
Sammendrag
Bakgrunn og formål
Proposisjonen foreslår omfattende endringer i flere sentrale forbrukerlover, inkludert markedsføringsloven, angrerettloven og avtaleloven. Endringene er nødvendige for å gjennomføre EU-direktivet om styrket forbrukervern i det grønne skiftet ((EU) 2024/825). Hovedformålet med lovendringene er å styrke forbrukerbeskyttelsen og gjøre det enklere for forbrukere å ta bærekraftige valg i markedet.
Problemet som adresseres er blant annet villedende miljøpåstander, ofte referert til som «grønnvasking», samt manglende klarhet for forbrukerne om et produkts faktiske levetid og reparerbarhet. Direktivet skal gi forbrukerne bedre beskyttelse mot at de blir villedet av upålitelige bærekraftsmerker og feil informasjon om produktets miljøegenskaper.
Konkrete forslag og tiltak
Lovendringene vil påvirke flere områder. I markedsføringsloven skal det innføres nye definisjoner for å gi klarere rammer for miljørelatert markedsføring. Dette inkluderer definisjoner av «miljøpåstand», «bærekraftsmerke» og «sertifiseringsordning». Det skal strammes inn reglene for villedende handlinger og utelatelser, slik at handelspraksis ikke kan villede forbrukerne om blant annet produktets holdbarhet eller miljøegenskaper. I tillegg vil forskriften om urimelig handelspraksis få tolv nye punkter som eksplisitt forbyr visse former for miljømarkedsføring, for eksempel bruk av bærekraftsmerker som ikke er basert på en sertifiseringsordning.
Forbrukerrettighetene skal styrkes gjennom endringer i angrerettloven og avtaleloven. Her introduseres nye begreper som «kommersiell holdbarhetsgaranti» og «reparasjonsscore». Det skal innføres strengere opplysningskrav før avtaleinngåelse. Forbrukerne skal få informasjon om både den lovbestemte perioden for reklamasjon (kontraktsmessig ansvar) og om produsenten eventuelt tilbyr en kommersiell holdbarhetsgaranti utover det lovbestemte. Videre skal det innføres en elektronisk angrefunksjon («angreknapp») for fjernsalgsavtaler inngått via nettbaserte grensesnitt.
Implementering og prosedyre
For å sikre at forbrukerne får en helhetlig oversikt, vil departementet også etablere en ny forskrift. Denne forskriften skal kreve at varer skal formidles med en harmonisert melding og en harmonisert etikett. Meldingen skal minne om forbrukerens lovbestemte rettigheter, mens etiketten skal gjøre det enkelt for forbrukeren å identifisere om varen er dekket av en kommersiell holdbarhetsgaranti.
Siden direktivet er EØS-relevant, foreslås det innlemmet i EØS-avtalens vedlegg XIX (forbrukervern) gjennom en beslutning i EØS-komiteen. Dette krever at Stortinget gir forhåndssamtykke til deltakelse i denne beslutningen, i medhold av Grunnloven § 26 andre ledd. Dette sikrer at lovendringene kan gjennomføres i norsk rett ved transformasjon, det vil si at nasjonale regler tilpasses i tråd med direktivets krav.
Oppsummert vil lovendringene gi Forbrukertilsynet tydeligere og mer effektive hjemler til å håndtere urimelig praksis, samtidig som de gir forbrukerne bedre verktøy og informasjon for å kunne ta mer miljøbevisste og velinformerte kjøpsbeslutninger.
Ingen votering å vise ennå
Stemmeresultat (fordeling på partier og representanter) vises her bare når saken har minst én registrert votering i Stortingets data.
Før det skjer, finnes det ikke noe reelt stemmeresultat å vise – selv om saken kan ligge til behandling eller være ferdig behandlet på annen måte.
Om saksgang: En stortingssak følger vanligvis en rekke steg, for eksempel innstilling fra komité, debatt og til slutt votering og vedtak.
Rekkefølgen og navnene varierer med sakstype. Listen under er hentet fra Stortingets registrering av saksbehandlingen (når den finnes).
Stemmer og voteringer hentes fra Stortinget …
Dette kan ta 1–2 minutter. Oppdater siden for å se om votering er kommet inn. Siden forsøker å oppdatere automatisk om 45 sekunder.
Registrert saksgang
-
1.
Lovforslag
20.03.2026
-
2.
Komitebehandling
24.03.2026
-
3.
Første behandling
11.06.2026
-
4.
Andre behandling
-
5.
Lov