Representantforslag om kortere skoledager i grunnskolen, høyere lærerlønninger og mer tid for lærerne til å følge opp elevene

Representantforslag om kortere skoledager i grunnskolen, høyere lærerlønninger og mer tid for lærerne til å følge opp elevene Dokumentteksten kunne ikke hentes i god nok kvalitet automatisk. Åpne originaldokumentet på Stortinget for komplett innhold: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2025-2026/dok8-202526-220s/ Bakgrunn «Læring er ikke en transaksjon, men en sosial og relasjonell opplevelse. Elever lærer best fra lærere de elsker (…) Kvalitet avhenger av å rekruttere, beholde og utvikle dyktige mennesker, og gi disse menneskene gode muligheter til å arbeide utenfor klasserommet.» (Andreas Schleicher, utdanningsdirektør, OECD) Skolen er fremtidens samfunn, økonomi og demokrati. Det som skjer i skolen i dag, påvirker om vi vil lykkes med å jobbe på en smartere måte når vi blir flere eldre, om vi klarer å skape en innovativ og grønn økonomi når oljeinntektene faller, og om vi evner å beholde et sterkt og levende demokrati med frihet, likeverd og nestekjærlighet som bærende verdier. Skolen skal danne så vel som utdanne, slik at hver enkelt kan få realisert sitt potensial ut fra sine interesser og evner. Selv om lyspunktene i norsk skole finnes – flere fullfører videregående, blant annet – peker altfor mange piler nedover. Ferdighetene i norsk, matte og naturfag har falt til OECD-snittet og til bunns i Norden, hvis vi ser bort fra Island. Lesegleden er helt på bunnen blant alle de 65 landene som deltar i PIRLS-undersøkelsen. Elevene er nesten på bunnen i OECD i tid brukt på å lese for fornøyelsens skyld. Motivasjonen til elevene har falt, det samme har foreldrenes støtte til barns læring. Søkningen til lærerutdanningen er lav, særlig for grunnskolelærere. Samtidig øker omfanget av skolevegring og antall elever med ADHD-diagnoser. Lærerne har ikke skylden. En studie på oppdrag fra Nordisk ministerråd viser at lærernes undervisningskvalitet har holdt seg stabilt god på 2010-tallet. Med utgangspunkt i data fra TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study) finner studien at den viktigste faktoren som har endret seg, er sammensetningen av elevene. Flere sliter med dårlige språkkunnskaper og svake kognitive ferdigheter. Dessuten er elevene trøttere, sultnere og mer uinteresserte. de er trøttere, henger trolig sammen med mer bruk av sosiale medier og dataspill på fritiden, som går ut over søvnen. En studie basert på intervjuer av erfarne lærere om utviklingen blant elevene over 20 år viser mange av de samme funnene om endringer hos elevene: svekkelse i både akademiske evner, indre motivasjon, motstandsdyktighet og oppmerksomhet, sammen med økte utfordringer med adferd og mental helse. Som årsaker til svekkelsen peker lærerne blant annet på digitaliseringen av samfunnet og skolen. OECDs utdanningsdirektør Andreas Schleicher mener de fallende skoleresultatene i OECD-området henger sammen med at mange elever kjeder seg. Schleicher peker på at digitale enheter i mange land har forstyrret læring og gjort både læring og lesing mer overfladisk. Han mener at kvaliteten på elev–lærer-relasjonen har blitt dårligere: «Vi har sett en trend i retning av at utdanning blir en handelsvare. Elevene blir forbrukere, foreldrene blir en slags klienter og lærerne en form for tjenestetilbydere.» Det skaper en distanse mellom læreren, eleven og foreldrene som «tar hjertet ut av utdanningen». En del av dette bildet, sier Schleicher, er en reduksjon i foreldrenes støtte til barnas skolegang, for eksempel når det gjelder foreldrenes kontakt med lærere om barnets utvikling. Mindretallet av OECD-land som hadde en positiv utvikling i foreldrenes støtte fra 2018 til 2022, viste større stabilitet og fremgang i matematikk. Dette gjaldt særlig for barn fra en svak sosioøkonomisk bakgrunn. Politikerne må likevel ta en stor del av ansvaret for endringene blant elevene. Den ukritiske digitaliseringen av skolen har gitt digitale forstyrrelser og lesing på skjerm, som gir dårligere leseforståelse og mindre leseglede. Innføringen av skolestart for seksåringene har fratatt barna frilek. Mangelen på frilek har tatt fra barna både glede og mestring her og nå. Det har også fratatt dem grunnleggende sosial læring som å lære å følge regler, få seg venner, løse konflikter og bli selvstendige individer som utvikler indre motivasjon og beholder en naturlig lærelyst ut over i skoleløpet og arbeidslivet. Samtidig med at endringer blant elevene har gjort lærerjobben vanskeligere, har rammevilkårene til lærerne blitt dårligere. Lønningene har stagnert etter lønnsløftet ved årtusenskiftet, undervisningstiden har blitt lengre og arbeidstiden mindre fleksibel. Tid og rom for å følge opp eleven og familiene og bygge gode relasjoner med dem, som OECD-direktøren fremhever som helt avgjørende, har blitt mindre. Lærerne har riktignok fått mer videreutdanning og kompetanse, som er en viktig forutsetning for god undervisning. Dette er likevel ikke nok til å løse de grunnleggende problemene med en mer sammensatt elevgruppe preget av lavere motivasjon og mer uro, sammen med mangel på tid og mulighet til å følge opp den enkelte elev og familie. Lærernormen, der Kristelig Folkeparti fikk gjennomslag for flere lærere for de yngste barna under regjeringen Solberg, har gjort lærernes hverdag litt lettere i møte med en mer utfordrende elevgruppe. Fjernes lærernormen, slik Kommunekommisjonen foreslår, risikerer vi en skole med mer uro, mindre tilpasset undervisning, mindre nivådeling og et mindre attraktivt læreryrke. Forskning viser at normen gir økt læring når lærerne underviser i en to-lærerordning og arbeider med kompetanseutvikling, og når den ekstra lærerressursen blir brukt til tilpasset matematikkundervisning i nivåinndelte smågrupper. Forslag På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag som kan danne grunnlag for et bredt skoleforlik om færre uketimer i grunnskolen tilsvarende finsk nivå, høyere lærerlønninger og mer kontaktlærertid i grunnskolen. Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag som gir lærerne mer tid og fleksibilitet til å følge opp den enkelte elev gjennom færre obligatoriske møter og redusert tilstedeværelse på skolen utenom undervisningstid, ved å redusere såkalt bundet tid med minst 25 prosent. Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag om å innføre førskole for seksåringene med mye frilek og pedagogikk basert på den enkelte elevs interesser og behov, med start i 1. klasse først for syvåringene. Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag om en betydelig bevilgningsøkning til trykte lærebøker i skolen og sikre at kommunene faktisk kjøper inn bøkene, for å bedre elevenes leseforståelse og leseglede og redusere forstyrrelser fra digitale læremidler.