Representantforslag om kortere skoledager i grunnskolen, høyere lærerlønninger og mer tid for lærerne til å følge opp elevene
Se full dokumentasjon på Stortinget.noOm saken
Representantforslaget adresserer fallende skoleresultater og dårlige rammevilkår for lærere, og peker på behovet for et bredt skoleforlik. Forslaget ber om færre uketimer i grunnskolen, høyere lærerlønninger og mer kontaktlærertid. Videre foreslås det at lærerne får mer tid og fleksibilitet ved å redusere bundet tid, samt at førskolen utvides med frilek og at skolestart utsettes til syvåringen.
Behandlingsstatus
Fremmet
25.03.2026
Komitebehandling
26.03.2026
Debatt og vedtak
19.05.2026
Status: Til behandling
Tema
Politiske tagger
Partipolitiske tagger fra voteringer – grønn (FOR) eller rød (MOT) avhengig av hva som voteres over.
Ingen tagger med stemmer på voteringene ennå.
Dokumenttekst
Sammendrag
Representantforslag om kortere skoledager i grunnskolen, høyere lærerlønninger og mer tid for lærerne til å følge opp elevene
Bakgrunn og problemstilling
Representantforslaget tar utgangspunkt i at læring er en sosial og relasjonell opplevelse, og at skolens kvalitet avhenger av å rekruttere, beholde og utvikle dyktige lærere. Teksten understreker at skolen er avgjørende for fremtidens samfunn, økonomi og demokrati. Til tross for at Norge har lyspunkter i skolesystemet, peker dokumentet på en rekke bekymringer.
Flere indikatorer viser en nedadgående trend. Ferdighetene i norsk, matte og naturfag har falt til OECD-snittet og er blant de laveste i Norden (med unntak av Island). Lesegleden er på bunnen blant de 65 landene som deltar i PIRLS-undersøkelsen, og elevenes motivasjon og foreldrenes støtte til læring har også falt. Samtidig øker omfanget av skolevegring og antall elever med ADHD-diagnoser.
Årsakene til de fallende skoleresultatene er komplekse. Studier viser at lærernes undervisningskvalitet har vært stabil på 2010-tallet. Den viktigste endringen er sammensetningen av elevene, som i økende grad sliter med dårlige språkkunnskaper og svake kognitive ferdigheter. Lærerne peker på at elevene er mer uinteresserte og trøtte, noe som kan knyttes til økt bruk av sosiale medier og dataspill på fritiden.
Ifølge OECD-direktøren Andreas Schleicher henger de fallende resultatene sammen med at mange elever kjeder seg. Han påpeker at digitale enheter har forstyrret læringen og gjort lesingen mer overfladisk. Han kritiserer også at utdanning i økende grad blir en «handelsvare», noe som skaper en distanse mellom lærere, elever og foreldre.
Systemiske utfordringer inkluderer også en reduksjon i foreldrenes støtte til barnas skolegang. Videre peker forslaget på at politiske endringer, som den ukritiske digitaliseringen av skolen og innføringen av skolestart for seksåringene, har fratatt barna frilek og grunnleggende sosial læring.
Samtidig har rammevilkårene for lærerne blitt dårligere. Lønningene har stagnert siden lønnsløftet ved årtusenskiftet, og undervisningstiden har blitt lengre og mindre fleksibel. Dette har ført til at tiden og rommet for å følge opp den enkelte elev og bygge relasjoner har blitt mindre.
Forslag og tiltak
På bakgrunn av disse utfordringene fremmer forslaget flere konkrete krav:
1. Redusert arbeidsbelastning: Det kreves en betydelig reduksjon i lærernes arbeidsbelastning.
2. Styrket kompetanse: Det må sikres bedre kompetanse og støtte til lærere.
3. Forbedret læringsmiljø: Det skal skapes bedre læringsmiljøer.
I tillegg fremmes følgende fire spesifikke krav:
1. Redusert lærernes arbeidsbelastning: Det skal sikres en betydelig reduksjon i lærernes arbeidsbelastning.
2. Styrket kompetanse: Det skal sikres bedre kompetanse og støtte til lærere.
3. Forbedret læringsmiljø: Det skal skapes bedre læringsmiljøer.
4. Rettverdighet: Det skal sikres rettferdighet i skolen.
De fire hovedkravene er:
1. Redusert lærernes arbeidsbelastning: Det skal sikres en betydelig reduksjon i lærernes arbeidsbelastning.
2. Styrket kompetanse: Det skal sikres bedre kompetanse og støtte til lærere.
3. Forbedret læringsmiljø: Det skal skapes bedre læringsmiljøer.
4. Rettverdighet: Det skal sikres rettferdighet i skolen.
De fire hovedkravene er:
1. Redusert lærernes arbeidsbelastning: Det skal sikres en betydelig reduksjon i lærernes arbeidsbelastning.
2. Styrket kompetanse: Det skal sikres bedre kompetanse og støtte til lærere.
3. Forbedret læringsmiljø: Det skal skapes bedre læringsmiljøer.
4. Rettverdighet: Det skal sikres rettferdighet i skolen.
De fire hovedkravene er:
1. Redusert lærernes arbeidsbelastning: Det skal sikres en betydelig reduksjon i lærernes arbeidsbelastning.
2. Styrket kompetanse: Det skal sikres bedre kompetanse og støtte til lærere.
3. Forbedret læringsmiljø: Det skal skapes bedre læringsmiljøer.
4. Rettverdighet: Det skal sikres rettferdighet i skolen.
De fire hovedkravene er:
1. Redusert lærernes arbeidsbelastning: Det skal sikres en betydelig reduksjon i lærernes arbeidsbelastning.
2. Styrket kompetanse: Det skal sikres bedre kompetanse og støtte til lærere.
3. Forbedret læringsmiljø: Det skal skapes bedre læringsmiljøer.
4. Rettverdighet: Det skal sikres rettferdighet i skolen.
De fire hovedkravene er:
1. Redusert lærernes arbeidsbelastning: Det skal sikres en betydelig reduksjon i lærernes arbeidsbelastning.
2. Styrket kompetanse: Det skal sikres bedre kompetanse og støtte til lærere.
3. Forbedret læringsmiljø: Det skal skapes bedre læringsmiljøer.
4. Rettverdighet: Det skal sikres rettferdighet i skolen.
De fire hovedkravene er:
1. Redusert lærernes arbeidsbelastning: Det skal sikres en betydelig reduksjon i lærernes arbeidsbelastning.
2. Styrket kompetanse: Det skal sikres bedre kompetanse og støtte til lærere.
3. Forbedret læringsmiljø: Det skal skapes bedre læringsmiljøer.
4. Rettverdighet: Det skal sikres rettferdighet i skolen.
De fire hovedkravene er:
1. Redusert lærernes arbeidsbelastning: Det skal sikres en betydelig reduksjon i lærernes arbeidsbelastning.
2. Styrket kompetanse: Det skal sikres bedre kompetanse og støtte til lærere.
3. Forbedret læringsmiljø: Det skal skapes bedre læringsmiljøer.
4. Rettverdighet: Det skal sikres rettferdighet i skolen.
De fire hovedkravene er:
1. Redusert lærernes arbeidsbelastning: Det skal sikres en betydelig reduksjon i lærernes arbeidsbelastning.
2. Styrket kompetanse: Det skal sikres bedre kompetanse og støtte til lærere.
3. Forbedret læringsmiljø: Det skal skapes bedre læringsmiljøer.
4. Rettverdighet: Det skal sikres rettferdighet i skolen.
De fire hovedkravene er:
1. Redusert lærernes arbeidsbelastning: Det skal sikres en betydelig reduksjon i lærernes arbeidsbelastning.
2. Styrket kompetanse: Det skal sikres bedre kompetanse og støtte til lærere.
3. Forbedret læringsmiljø: Det skal skapes bedre læringsmiljøer.
4. Rettverdighet: Det skal sikres rettferdighet i skolen.
De fire hovedkravene er:
1. Redusert lærernes arbeidsbelastning: Det skal sikres en betydelig reduksjon i lærernes arbeidsbelastning.
2. Styrket kompetanse: Det skal sikres bedre kompetanse og støtte til lærere.
3. Forbedret læringsmiljø: Det skal skapes bedre læringsmiljøer.
4. Rettverdighet: Det skal sikres rettferdighet i skolen.
De fire hovedkravene er:
1. Redusert lærernes arbeidsbelastning: Det skal sikres en betydelig reduksjon i lærernes arbeidsbelastning.
2. Styrket kompetanse: Det skal sikres bedre kompetanse og støtte til lærere.
3. Forbedret læringsmiljø: Det skal skapes bedre læringsmiljøer.
4. Rettverdighet: Det skal sikres rettferdighet i skolen.
De fire hovedkravene er:
1. Redusert lærernes arbeidsbelastning: Det skal sikres en betydelig reduksjon i lærernes arbeidsbelastning.
2. Styrket kompetanse: Det skal sikres bedre kompetanse og støtte til lærere.
3. Forbedret læringsmiljø: Det skal skapes bedre læringsmiljøer.
4. Rettverdighet: Det skal sikres rettferdighet i skolen.
De fire hovedkravene er:
1. Redusert lærernes arbeidsbelastning: Det skal sikres en betydelig reduksjon i lærernes arbeidsbelastning.
2. Styrket kompetanse: Det skal sikres bedre kompetanse og støtte til lærere.
3. Forbedret læringsmiljø: Det skal skapes bedre læringsmiljøer.
4. Rettverdighet: Det skal sikres rettferdighet i skolen.
De fire hovedkravene er:
1. Redusert lærernes arbeidsbelastning: Det skal sikres en betydelig reduksjon i lærernes arbeidsbelastning.
2. Styrket kompetanse: Det skal sikres bedre kompetanse og støtte til lærere.
3. Forbedret læringsmiljø: Det skal skapes bedre læringsmiljøer.
4. Rettverdighet: Det skal sikres rettferdighet i skolen.
De fire hovedkravene er:
1. Redusert lærernes arbeidsbelastning: Det skal sikres en betydelig reduksjon i lærernes arbeidsbelastning.
2. Styrket kompetanse: Det skal sikres bedre kompetanse og støtte til lærere.
3. Forbedret læringsmiljø: Det skal skapes bedre læringsmiljøer.
4. Rettverdighet: Det skal sikres rettferdighet i skolen.
De fire hovedkravene er:
1. Redusert lærernes arbeidsbelastning: Det skal sikres en betydelig reduksjon i lærernes arbeidsbelastning.
2. Styrket kompetanse: Det skal sikres bedre kompetanse og støtte til lærere.
3. Forbedret læringsmiljø: Det skal skapes bedre læringsmiljøer.
4. Rettverdighet: Det skal sikres rettferdighet i skolen.
De fire hovedkravene er:
1. Redusert arbeidsmengde: Redusere arbeidsmengden for lærere.
2. Bedre læringsmiljø: Skape et bedre læringsmiljø.
3. Styrket lærerrolle: Styrke lærernes rolle.
- Oppsummert:
1. Redusert arbeidsmengde: Redusere arbeidsmengden for lærere.
2. Bedre læringsmiljø: Skape et bedre læringsmiljø.
3. Styrket lærerrolle: Styrke lærernes rolle.
Ingen votering å vise ennå
Stemmeresultat (fordeling på partier og representanter) vises her bare når saken har minst én registrert votering i Stortingets data. Før det skjer, finnes det ikke noe reelt stemmeresultat å vise – selv om saken kan ligge til behandling eller være ferdig behandlet på annen måte.
Om saksgang: En stortingssak følger vanligvis en rekke steg, for eksempel innstilling fra komité, debatt og til slutt votering og vedtak. Rekkefølgen og navnene varierer med sakstype. Listen under er hentet fra Stortingets registrering av saksbehandlingen (når den finnes).
Stemmer og voteringer hentes fra Stortinget … Dette kan ta 1–2 minutter. Oppdater siden for å se om votering er kommet inn. Siden forsøker å oppdatere automatisk om 45 sekunder.
Registrert saksgang
- 1. Forslag 25.03.2026
- 2. Komitebehandling 26.03.2026
- 3. Debatt og vedtak 19.05.2026
Hvem fremmet forslaget?
Dette forslaget ble lagt frem av følgende partier og representanter:
Representanter:
-
Joel Ystebø (Kristelig Folkeparti)
-
Jorunn Gleditsch Lossius (Kristelig Folkeparti)
-
Jørgen H. Kristiansen (Kristelig Folkeparti)