Representantforslag om ei treårig lærarutdanning som bidrag til fleire kvalifiserte læararar i norske klasserom

Behandlet i registeret: 25.03.2026 Siste registrerte hendelse: 19.05.2026 Sak 200164 Til behandling dok8
Se full dokumentasjon på Stortinget.no

Om saken

Representantforslaget tar sikte på å styrke norsk skule ved å adressere mangelen på kvalifiserte lærere, spesielt i distriktene. Det foreslås at Stortinget ber regjeringen etablere et alternativt studietilbud med treårig lærarutdanning. Dette tilbudet skal være fleksibelt og modulbasert, slik at voksne med erfaring kan ta utdanningen ved siden av arbeid og kvalifisere flere til yrket. Målet er å gi et viktig supplement til den integrerte femårige utdanningen og styrke rekrutteringen av kvalifisert personell.

Behandlingsstatus

Fremmet 25.03.2026
Komitebehandling 26.03.2026
Debatt og vedtak Plan: 28.05.2026

Status: Til behandling

Politiske tagger

Partipolitiske tagger fra voteringer – grønn (FOR) eller rød (MOT) avhengig av hva som voteres over.

Ingen tagger med stemmer på voteringene ennå.

Dokumenttekst

Sammendrag Representantforslag om ei treårig lærarutdanning som bidrag til fleire kvalifiserte lærarar i norske klasserom Bakgrunn og problemstilling Representantforslaget tar opp utfordringen med mangel på kvalifiserte lærere, som beskrives som en av de største utfordringene for norsk skole i fremtiden. Forfatterne peker på at det allerede eksisterer store rekrutteringsproblemer, spesielt i distriktene. Situasjonen er slik at i enkelte fylker mangler hver tredje lærer som underviser i norskfaget formell kompetanse, og for matematikk gjelder det hver fjerde. Dette har direkte konsekvenser for kvaliteten på undervisningen og elevenes læring. Når flere elever sliter med trivsel og mestring, blir behovet for kvalifiserte lærere enda mer presserende. Dokumentet belyser også at utviklingen i lærereutdanningene har hatt utfordringer. Etter omleggingen til femårige masterløp og innføringen av strenge karakterkrav i matematikk under Solberg-regjeringen, har tiltakene ikke vært tilstrekkelige for å snu trenden. Selv om lokale opptak ble åpnet etter 2021, har dette ikke løst problemet. En evaluering fra NOKUT i 2024 bemerker at masteroppgavene oppleves som lite praksisnære og for akademiske. Videre påpekes det at lærereutdanningen skiller seg fra andre utdanninger ved at studentene ikke får en grad etter tre år. Begrunnelse for forslaget For å styrke skolen og kvalifisere flere lærere, fremmes det et alternativ: en treårig lærereutdanning. Dette tilbudet skal fungere som et viktig supplement til den eksisterende integrerte femårige lærereutdanningen. Et slikt alternativ kan kvalifisere flere personer som i dag underviser uten formell kompetanse, og dermed styrke rekrutteringen der behovet er størst. En komprimert utdanning, som ligner på en bachelorgrad og kvalifiserer til arbeid, anses som et viktig bidrag til norsk skole. For kommunene kan dette være et viktig alternativ til det vedvarende behovet for vikarer og mellombels ansettelser. Konkrete forslag til Stortinget På bakgrunn av problemstillingen fremmes følgende forslag til Stortinget: 1. Stortinget ber regjeringen etablere et studietilbud med treårig lærereutdanning i samarbeid med kommunesektoren og universitet- og høgskulesektoren. 2. Stortinget ber regjeringen legge til rette for at en treårig lærereutdanning blir tilbudt desentralisert og fleksibelt. Dette skal gjøre det mulig for voksne med erfaring fra skole og lokalsamfunn i hele landet å ta utdanningen ved siden av arbeidet. 3. Stortinget ber regjeringen sørge for at en treårig lærereutdanning kan bygges på ved hjelp av en modulbasert ordning frem til mastergrad.

Ingen votering å vise ennå

Stemmeresultat (fordeling på partier og representanter) vises her bare når saken har minst én registrert votering i Stortingets data. Før det skjer, finnes det ikke noe reelt stemmeresultat å vise – selv om saken kan ligge til behandling eller være ferdig behandlet på annen måte.

Om saksgang: En stortingssak følger vanligvis en rekke steg, for eksempel innstilling fra komité, debatt og til slutt votering og vedtak. Rekkefølgen og navnene varierer med sakstype. Listen under er hentet fra Stortingets registrering av saksbehandlingen (når den finnes).

Stemmer og voteringer hentes fra Stortinget … Dette kan ta 1–2 minutter. Oppdater siden for å se om votering er kommet inn. Siden forsøker å oppdatere automatisk om 45 sekunder.

Registrert saksgang

  • 1. Forslag 25.03.2026
  • 2. Komitebehandling 26.03.2026
  • 3. Debatt og vedtak 28.05.2026

Hvem fremmet forslaget?

Dette forslaget ble lagt frem av følgende partier og representanter:

Senterpartiet Fremskrittspartiet
Representanter: