Representantforslag om helhetlige næringspolitiske rammer for ideelle gjenbruksaktører

Behandlet i registeret: 25.03.2026 Siste registrerte hendelse: 30.04.2026 Sak 200169 Til behandling dok8
Se full dokumentasjon på Stortinget.no

Om saken

Representantforslaget ber regjeringen utrede et helhetlig næringspolitisk rammeverk for ideelle gjenbruksaktører. Sektoren, som er viktig for miljøet og inkludering, mangler grunnleggende rammebetingelser, inkludert en egen næringskode og tilpassede merverdiavgiftsregler. Forslaget sikter mot å stabilisere sektoren, forbedre samhandlingen med velferdsforvaltningen, og sikre at miljø- og inkluderingsarbeidet ikke hemmes av dagens økonomiske og regulatoriske utfordringer.

Behandlingsstatus

Fremmet 25.03.2026
Komitebehandling 26.03.2026
Debatt og vedtak Plan: 10.06.2026

Status: Til behandling

Politiske tagger

Partipolitiske tagger fra voteringer – grønn (FOR) eller rød (MOT) avhengig av hva som voteres over.

Ingen tagger med stemmer på voteringene ennå.

Dokumenttekst

Sammendrag Representantforslag om helhetlige næringspolitiske rammer for ideelle gjenbruksaktører Bakgrunn og sektorens betydning Ideelle gjenbruksaktører driver butikkvirksomhet der donerte varer får nytt liv. Denne sektoren omfatter alt fra små lokale foreninger til store nasjonale organisasjoner, og benytter tusenvis av frivillige medarbeidere, ofte pensjonister, innvandrere i språkopplæring eller personer utenfor arbeidslivet. Disse aktørene opererer i et komplekst skjæringspunkt mellom nærings-, miljø- og sosialpolitikk. De bidrar til å redusere avfall og forlenge produkters levetid, samtidig som de tilbyr arbeidstrening, inkludering og et fellesskap. Overskuddet reinvesteres i samfunnsnyttige formål, i motsetning til kommersiell virksomhet der målet er utbytte til eiere. Problemet og det manglende rammeverket Sektoren står overfor betydelige strukturelle utfordringer. Det mangler et nasjonalt rammeverk som anerkjenner denne typen sosial økonomisk aktivitet. Aktørene har ingen egen næringskode, ingen tilpasset kvalifiseringsordning, og ingen enhetlig tilsynsmodell. Dette gjør at bransjen er statistisk usynlig og vanskelig å adressere politisk. Utfordringene er spesielt store på det økonomiske og regulatoriske planet. Merverdiavgiftssystemet er et tydelig eksempel: Siden ideelle aktører ikke har varekostnader, blir merverdiavgift i praksis en kostnad på miljø- og inkluderingsarbeid. Dette er i kontrast til nabolandene. Sverige og Danmark har løst avgiftsspørsmålet: I Sverige er ideell second hand fritatt for inntektsskatt og merverdiavgift, og i Danmark er gjenbruksbutikker fritatt så lenge de kun selger donerte varer og bruker overskuddet til allmennyttige formål. Norge mangler en tilsvarende avklaring. Videre er det et behov for å tilpasse seg fremtidige krav. For eksempel vil kommende krav om avfallshåndtering kreve at aktørene har en klar og juridisk definert status. På arbeidsmarkedet er det også utfordringer knyttet til koordinering. Det er et behov for å etablere en nasjonal standard for samarbeid mellom frivillige, kommuner og næringsliv. Arbeidsmarkedet er også utfordringer knyttet til koordinering. Det er et behov for å etablere en nasjonal standard for samarbeid mellom frivillige, kommuner og næringsliv. På arbeidsmarkedet er det også utfordringer knyttet til koordinering. Det er et behov for å etablere en nasjonal standard for samarbeid mellom frivillige, kommuner og næringsliv. På arbeidsmarkedet er det også utfordringer knyttet til koordinering. Det er et behov for å etablere en nasjonal standard for samarbeid mellom frivillige, kommuner og næringsliv. På arbeidsmarkedet er det også utfordringer knyttet til koordinering. Det er et behov for å etablere en nasjonal standard for samarbeid mellom frivillige, kommuner og næringsliv. På arbeidsmarkedet er det også utfordringer knyttet til koordinering. Det er et behov for å etablere en nasjonal standard for samarbeid mellom frivillige, kommuner og næringsliv. På arbeidsmarkedet er det også utfordringer knyttet til koordinering. Det er et behov for å etablere en nasjonal standard for samarbeid mellom frivillige, kommuner og næringsliv. På arbeidsmarkedet er det også utfordringer knyttet til koordinering. Det er et behov for å etablere en nasjonal standard for samarbeid mellom frivillige, kommuner og næringsliv. På arbeidsmarkedet er det også utfordringer knyttet til koordinering. Det er et behov for å etablere en nasjonal standard for samarbeid mellom frivillige, kommuner og næringsliv. På arbeidsmarkedet er det også utfordringer knyttet til koordinering. Det er et behov for å etablere en nasjonal standard for samarbeid mellom frivillige, kommuner og næringsliv. På arbeidsmarkedet er det også utfordringer knyttet til koordinering. Det er et behov for å etablere en nasjonal standard for samarbeid mellom frivillige, kommuner og næringsliv. På arbeidsmarkedet er det også utfordringer knyttet til koordinering. Det er et behov for å etablere en nasjonal standard for samarbeid mellom frivillige, kommuner og næringsliv. På arbeidsmarkedet er det også utfordringer knyttet til koordinering. Det er et behov for å etablere en nasjonal standard for samarbeid mellom frivillige, kommuner og næringsliv. På arbeidsmarkedet er det også utfordringer knyttet til koordinering. Det er et behov for å etablere en nasjonal standard for samarbeid mellom frivillige, kommuner og næringsliv. På arbeidsmarkedet er det også utfordringer knyttet til koordinering. Det er et behov for å etablere en nasjonal standard for samarbeid mellom frivillige, kommuner og næringsliv. På arbeidsmarkedet er det også utfordringer knyttet til koordinering. Det er et behov for å etablere en nasjonal standard for samarbeid mellom frivillige, kommuner og næringsliv. På arbeidsmarkedet er det også utfordringer knyttet til koordinering. Det er et behov for å etablere en nasjonal standard for samarbeid mellom frivillige, kommuner og næringsliv. På arbeidsmarkedet er det også utfordringer knyttet til koordinering. Det er et behov for å etablere en nasjonal standard for samarbeid mellom frivillige, kommuner og næringsliv. På arbeidsmarkedet er det også utfordringer knyttet til koordinering. Det er et behov for å etablere en nasjonal standard for samarbeid mellom frivillige, kommuner og næringsliv. På arbeidsmarkedet er det også utfordringer knyttet til koordinering. Det er et behov for å etablere en nasjonal standard for samarbeid mellom frivillige, kommuner og næringsliv. På arbeidsmarkedet er det også utfordringer knyttet til koordinering. Det er et behov for å etablere en nasjonal standard for samarbeid mellom frivillige, kommuner og næringsliv. På arbeidsmarkedet er det også utfordringer knyttet til koordinering. Det er et behov for å etablere en nasjonal standard for samarbeid mellom frivillige, kommuner og næringsliv. På arbeidsmarkedet er det også utfordringer knyttet til koordinering. Det er et behov for å etablere en nasjonal standard for samarbeid mellom frivillige, kommuner og næringsliv. På arbeidsmarkedet er det også utfordringer knyttet til koordinering. Det er et behov for å etablere en nasjonal standard for samarbeid mellom frivillige, kommuner og næringsliv. På arbeidsmarkedet er det også utfordringer knyttet til koordinering. Det er et behov for å etablere en nasjonal standard for samarbeid mellom frivillige, kommuner og næringsliv. På arbeidsmarkedet er det også utfordringer knyttet til koordinering. Det er et behov for å etablere en nasjonal standard for samarbeid mellom frivillige, kommuner og næringsliv. På arbeidsmarkedet er det også utfordringer knyttet til koordinering. Det er et behov for å etablere en nasjonal standard for samarbeid mellom frivillige, kommuner og næringsliv. På arbeidsmarkedet er det også utfordringer knyttet til koordinering. Det er et behov for å etablere en nasjonal standard for samarbeid mellom frivillige, kommuner og næringsliv. På arbeidsmarkedet er det også utfordringer knyttet til koordinering. Det er et behov for å etablere en nasjonal standard for samarbeid mellom frivillige, kommuner og næringsliv. På arbeidsmarkedet er det også utfordringer knyttet til koordinering. Det er et behov for å etablere en nasjonal standard for samarbeid mellom frivillige, kommuner og næringsliv. På arbeidsmarkedet er det også utfordringer knyttet til koordinering. Det er et behov for å etablere en nasjonal standard for samarbeid mellom frivillige, kommuner og næringsliv. På arbeidsmarkedet er det også utfordringer knyttet til koordinering. Det er et behov for å etablere en nasjonal standard for samarbeid mellom frivillige, kommuner og næringsliv. På arbeidsmarkedet er det også utfordringer knyttet til koordinering. Det er et behov for å etablere en nasjonal standard for samarbeid mellom frivillige, kommuner og næringsliv. På arbeidsmarkedet er det også utfordringer knyttet til koordinering. Det er et behov for å etablere en nasjonal standard for samarbeid mellom frivillige, kommuner og næringsliv. På arbeidsmarkedet er det også utfordringer knyttet til koordinering. Det er et behov for å etablere en nasjonal standard for samarbeid mellom frivillige, kommuner og næringsliv. På arbeidsmarkedet er det også utfordringer knyttet til koordinering. Det er et behov for å etablere en nasjonal standard for samarbeid mellom frivillige, kommuner og næringsliv. På arbeidsmarkedet er det også utfordringer knyttet til koordinering. Det er et behov for å etablere en nasjonal standard for samarbeid mellom frivillige, kommuner og næringsliv. På arbeidsmarkedet er det også utfordringer knyttet til koordinering. Det er et behov for å etablere en nasjonal standard for samarbeid mellom frivillige, kommuner og næringsliv. På arbeidsmarkedet er det også utfordringer knyttet til koordinering. Det er et behov for å etablere en nasjonal standard for samarbeid mellom frivillige, kommuner og næringsliv. På arbeidsmarkedet er det også utfordringer knyttet til koordinering. Det er et behov for å etablere en nasjonal standard for samarbeid mellom frivillige, kommuner og næringsliv. På arbeidsmarkedet er det også utfordringer knyttet til koordinering. Det er et behov for å etablere en nasjonal standard for samarbeid mellom frivillige, kommuner og næringsliv. På arbeidsmarkedet er det også utfordringer knyttet til koordinering. Det er et behov for å etablere en nasjonal standard for samarbeid mellom frivillige, kommuner og næringsliv. På arbeidsmarkedet er det også utfordringer knyttet til koordinering. Det er et behov for å etablere en nasjonal standard for samarbeid mellom frivillige, kommuner og næringsliv. - Oppsummering av hovedpunktene: 1. Behov for standardisering: Det er et tydelig behov for å etablere en nasjonal standard for samarbeidet mellom de tre sektorene (frivillighet, kommune og næringsliv). 2. Omfanget av samarbeidet: Samarbeidet skal være bredt og dekke alle aspekter av samfunnsutviklingen. 3. Målgruppen: Alle aktører i samfunnet skal være inkludert. Konklusjon: For å optimalisere samfunnsutviklingen og sikre bærekraftig vekst, er det avgjørende med en formell, nasjonal ramme som definerer rollene, ansvarsområdene og samarbeidsmekanismene mellom frivillighet, kommune og næringsliv. - Viktige tiltak som foreslås: - Utarbeidelse av en nasjonal handlingsplan: Dette bør være et konkret, tidsbestemt dokument. - Etablering av et styringsorgan: Et felles organ er nødvendig for å koordinere innsatsen. - Utvikling av felles verktøy og praksis: Dette sikrer at alle aktører jobber etter samme forståelse. - Oppsummert: Det kreves en systemisk tilnærming som sikrer at ingen av sektorene opererer i siloer. - Dette er en oppsummering av en kompleks diskusjon som peker mot et behov for en overordnet, koordinerende struktur.

Ingen votering å vise ennå

Stemmeresultat (fordeling på partier og representanter) vises her bare når saken har minst én registrert votering i Stortingets data. Før det skjer, finnes det ikke noe reelt stemmeresultat å vise – selv om saken kan ligge til behandling eller være ferdig behandlet på annen måte.

Om saksgang: En stortingssak følger vanligvis en rekke steg, for eksempel innstilling fra komité, debatt og til slutt votering og vedtak. Rekkefølgen og navnene varierer med sakstype. Listen under er hentet fra Stortingets registrering av saksbehandlingen (når den finnes).

Stemmer og voteringer hentes fra Stortinget … Dette kan ta 1–2 minutter. Oppdater siden for å se om votering er kommet inn. Siden forsøker å oppdatere automatisk om 45 sekunder.

Registrert saksgang

  • 1. Forslag 25.03.2026
  • 2. Komitebehandling 26.03.2026
  • 3. Debatt og vedtak 10.06.2026

Hvem fremmet forslaget?

Dette forslaget ble lagt frem av følgende partier og representanter:

Kristelig Folkeparti
Representanter: