Representantforslag om å styrke nasjonal og alliert forsyningssikkerhet samt strategiske interesser gjennom utvinning av havbunnsmineraler på norsk sokkel

Sammendrag Representantforslag om å styrke nasjonal og alliert forsyningssikkerhet samt strategiske interesser gjennom utvinning av havbunnsmineraler på norsk sokkel Bakgrunn og ressursgrunnlag Norge har et betydelig og strategisk viktig ressursgrunnlag av kritiske mineraler på sin kontinentalsokkel. Kartlegginger fra blant annet Sokkeldirektoratet og Norges geologiske undersøkelse (NGU) bekrefter forekomster av mineraler som kobber, nikkel, sink, kobolt, mangan og sjeldne jordarter. Disse mineralene er avgjørende innsatsfaktorer for produksjon av alt fra forsvarsmateriell og batterier til elektronikk, kraftnett og teknologi for fornybar energi. Etterspørselen etter slike råvarer forventes å øke kraftig de kommende tiårene, drevet av elektrifisering og digitalisering i vestlige land. Det globale markedet for kritiske mineraler er imidlertid preget av stor konsentrasjon. Kina har en dominerende posisjon, og står for en stor andel av både utvinning og særlig prosessering av sjeldne jordarter. Dette gir Kina betydelig markedsmakt og politisk innflytelse over tilgangen på strategiske råvarer. Som svar på denne sårbarheten har EU, USA og andre vestlige land iverksatt tiltak for å diversifisere leverandørkjedene og sikre alternative utvinningsprosjekter. Den politiske utviklingen og det strategiske problemet I en urolig geopolitisk situasjon har Norge en mulighet til å posisjonere seg som en stabil og forutsigbar leverandør av kritiske mineraler, og dermed bidra til økt forsyningssikkerhet for både Norge og dets allierte. Stortinget vedtok i 2024, gjennom et bredt forlik mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, å åpne deler av norsk kontinentalsokkel for leting etter og utvinning av havbunnsmineraler. Dette forliket la til grunn en stegvis og kunnskapsbasert tilnærming. Forslagsstillerne peker på at denne utviklingen har blitt satt på vent flere ganger. Til tross for at den globale sikkerhetspolitiske situasjonen har forverret seg, har Arbeiderpartiet gjentatte ganger, blant annet i budsjettforhandlingene høsten 2025, valgt å forhandle bort fremdriften i arbeidet med havbunnsmineraler. Dette tolkes som et aktivt bidrag til å svekke Norges strategiske interesser i en stadig mer urolig verden. Geopolitisk begrunnelse og behovet for handling Den økende stormaktsrivaliseringen, krigen i Europa og uro i Midtøsten har synliggjort hvor sårbare globale forsyningskjeder er. Samtidig øker behovet for kritiske mineraler i takt med både energiomstillingen og opprustningen i NATO-land. I en situasjon hvor vestlige land aktivt søker å redusere avhengigheten av autoritære leverandører, fremstår det som lite hensiktsmessig at Norge velger å stanse utviklingen av egne ressurser. Forslagsstillerne argumenterer for at utviklingen av en havbunnsmineralnæring må ses i et bredere sikkerhets- og beredskapsperspektiv. Tilgang på kritiske råvarer er en forutsetning for industriell produksjon, teknologisk utvikling og forsvarsevne. Dersom Norge ikke bidrar til å utvikle alternative leveranser, vil etterspørselen i større grad dekkes av aktører med lavere miljøstandarder og høyere geopolitisk risiko. Forslag og konklusjon På bakgrunn av dette anser forslagsstillerne det som nødvendig å gjenoppta arbeidet i tråd med forliket fra 2024. De understreker at en slik utvikling må være stegvis, basert på kunnskap og strenge miljøkrav, for å sikre både legitimitet og langsiktig bærekraft. Derfor fremmes følgende forslag: Stortinget ber regjeringen igangsette den første konsesjonsrunden for leting etter og eventuelt utvinning av havbunnsmineraler på norsk kontinentalsokkel. Dette vil gi industrien nødvendig forutsigbarhet, samtidig som myndighetene beholder kontrollen over rammene for utviklingen.