Om saken
Representantforslaget ber om et lovforbud mot bruk av heldekkende ansiktsplagg som burka og nikab på alle offentlige steder i Norge. Forslagets mål er å utvide det eksisterende forbudet fra kun utdanningsinstitusjoner til hele det offentlige rom. Bakgrunnen er ønsket om å sikre god kommunikasjon, samhandling og et åpent samfunn, i tråd med utviklingen i flere europeiske land.
Dokumenttekst
Sammendrag
Representantforslag om utvidet forbud mot bruk av heldekkende ansiktsplagg
Bakgrunn og gjeldende lovverk
I Norge eksisterer det i dag ikke et generelt forbud mot bruk av heldekkende ansiktsplagg, som burka eller nikab, i offentligheten. Imidlertid gjelder et forbud mot slike plagg på universiteter, høyskoler, skoler og barnehager. Dette forbudet gjelder for både elever, studenter og ansatte, og det er ment å sikre god kommunikasjon, samhandling og et trygt læringsmiljø ansikt til ansikt. Dette forbudet ble innført i august 2018, og det fikk støtte fra flere politiske partier.
Problemet og forslagsstillernes syn
Forslagsstillerne anser at det gjeldende forbudet i utdanningsinstitusjoner ikke er tilstrekkelig, og at spørsmålet om heldekkende ansiktsplagg bør utvides til å gjelde alle offentlige steder. Argumentasjonen balanserer mellom to viktige norske verdier: religionsfrihet og samfunnsverdier. Mens forslagsstillerne anerkjenner at tros- og livssynsfriheten er en grunnleggende menneskerettighet, peker de på at bruk av burka og nikab i offentligheten ofte kan kobles til praksiser som kvinneundertrykkende tradisjoner, negativ sosial kontroll, segregering og æreskultur. De mener derfor at det er legitimt å foreslå et utvidet forbud for å tydeliggjøre felles rammer for deltakelse i det offentlige rom.
Internasjonalt perspektiv
Spørsmålet om heldekkende ansiktsplagg har fått økende oppmerksomhet i Europa. Flere europeiske land har enten innført eller varslet forbud. Eksempler inkluderer Sveits, hvor et nytt forbud trådte i kraft 1. januar 2025. I Norden har debatten vært særlig aktiv: Danmark innførte et forbud i 2018 og varslet senere om utvidelse til utdanningsinstitusjoner. I Sverige har Kristdemokraterna foreslått et generelt forbud på offentlige steder, med argumenter om åpenhet og motstand mot æreskultur.
Juridisk og politisk bakgrunn
Fra et rettslig perspektiv peker man på at Den europeiske menneskerettskonvensjonen tillater slike restriksjoner, forutsatt at de er nødvendige. I tillegg til de internasjonale eksemplene, fremhever man at det eksisterende lovverket og samfunnsdebatten støtter en diskusjon om grensene for personlig frihet i det offentlige rom.
Hva foreslås?
Det konkrete forslaget er at Stortinget skal vedta et lovverk som forbyr bruk av burka og lignende plagg i det offentlige rom. Dette skal skje for å sikre at alle borgere kan delta i det offentlige liv på like vilkår.
Konklusjon
Oppsummert argumenteres det for at et lovfestet forbud er nødvendig for å opprettholde et demokratisk og likestilt samfunn, og at dette skal gjøres gjennom en lovendring som skal vedtas av Stortinget.
Ingen votering å vise ennå
Stemmeresultat (fordeling på partier og representanter) vises her bare når saken har minst én registrert votering i Stortingets data.
Før det skjer, finnes det ikke noe reelt stemmeresultat å vise – selv om saken kan ligge til behandling eller være ferdig behandlet på annen måte.
Om saksgang: En stortingssak følger vanligvis en rekke steg, for eksempel innstilling fra komité, debatt og til slutt votering og vedtak.
Rekkefølgen og navnene varierer med sakstype. Listen under er hentet fra Stortingets registrering av saksbehandlingen (når den finnes).
Stemmer og voteringer hentes fra Stortinget …
Dette kan ta 1–2 minutter. Oppdater siden for å se om votering er kommet inn. Siden forsøker å oppdatere automatisk om 45 sekunder.
Registrert saksgang
-
1.
Forslag
26.03.2026
-
2.
Komitebehandling
09.04.2026
-
3.
Debatt og vedtak
08.06.2026
Hvem fremmet forslaget?
Dette forslaget ble lagt frem av følgende partier og representanter:
Representanter: