Om saken
Representantforslaget omhandler debatten rundt selvbestemt livsavslutning, et tema som får økende oppmerksomhet i offentligheten og i Europa. Bakgrunnen er at flere europeiske land allerede har lovverk som regulerer slike tilbud, og det er et behov for å vurdere alle relevante samfunns- og helseperspektiver. Forslaget ber derfor Stortinget regjeringen utrede hvordan retten til selvbestemt livsavslutning kan innarbeides i norsk lov.
Dokumenttekst
Sammendrag
Representantforslag om utredning av selvbestemt livsavslutning
Bakgrunn og problemstilling
Debatten om selvbestemt livsavslutning har vært gjenstand for stor oppmerksomhet i offentligheten. Et sentralt utgangspunkt for diskusjonen er lovforslaget kalt «Rikkes lov», utarbeidet av Rikke Whelan de Lange, som mistet livet høsten 2025. Dette lovforslaget har som mål å sikre uhelbredelig syke hjelp til å avslutte livet med verdighet og trygghet. Verdighet og trygghet er dermed de viktigste prinsippene som veier tungt i denne debatten.
I dagens lovverk kan enkelte pasientgrupper kvalifisere for assistert livsavslutning i utlandet, for eksempel i Sveits. Eksempler på dette er familien til Torgeir Djønne Lian, som avsluttet livet i Sveits i 2020, og Ole Andreas Steen, en norsk mann som valgte å avslutte livet der i en alder av 33 år etter mangeårig sykdom og smerter.
Utfordringene med å benytte seg av utenlandske tilbud er imidlertid betydelige. Det er ikke problemfritt å reise til Sveits, og tilbudet er forbeholdt de som har økonomiske midler og et støtteapparat. Videre reiser det store etiske og emosjonelle spørsmål. Dette ble illustrert av far til Ole Andreas Steen, som kommenterte det vanskelige ved å motta asken fra Sveits. I tillegg har media rapportert om et svartemarked for assistert livsavslutning, noe som indikerer at ønsket om å avslutte livet kan føre til desperasjon.
Internasjonalt sett øker erfaringene med regulering av selvbestemt livsavslutning. Flere europeiske land, inkludert Danmark, England, Irland, Portugal og Italia, har satt ned arbeidsgrupper for å se på ulike modeller. Land som Spania og Tyskland har allerede lovverk som tillater ulike former for selvbestemt livsavslutning for egne innbyggere. Disse internasjonale erfaringene kan bidra til å belyse hvilke lovverk og innretninger som best ivaretar og balanserer alle nødvendige hensyn.
Omfanget av debatten
For å sikre en grundig behandling av saken, understrekes det at selvbestemt livsavslutning har mange perspektiver. Det er viktig at debatten belyser samfunnsperspektivet, helse- og omsorgsperspektivet, pårørendeperspektivet og individ- eller pasientperspektivet. Alle disse vinklingene må tas med i en eventuell norsk lovgivning.
Forslaget
På bakgrunn av den store offentlige oppmerksomheten, de etiske utfordringene ved utenlandske løsninger, og det økende internasjonale regelverket, fremmes følgende forslag:
Stortinget ber regjeringen utrede om og på hvilken måte retten til selvbestemt livsavslutning kan innarbeides i norsk lov.
Begrunnelse
Ved å be regjeringen utrede saken, sikres det at det blir gjennomført en grundig og omfattende vurdering av hvordan retten til selvbestemt livsavslutning kan integreres i norsk rett. Dette vil tillate en balansert vurdering av alle de nevnte perspektivene og ta hensyn til både de etiske, medisinske og samfunnsmessige aspektene ved en slik lovgivning.
Ingen votering å vise ennå
Stemmeresultat (fordeling på partier og representanter) vises her bare når saken har minst én registrert votering i Stortingets data.
Før det skjer, finnes det ikke noe reelt stemmeresultat å vise – selv om saken kan ligge til behandling eller være ferdig behandlet på annen måte.
Om saksgang: En stortingssak følger vanligvis en rekke steg, for eksempel innstilling fra komité, debatt og til slutt votering og vedtak.
Rekkefølgen og navnene varierer med sakstype. Listen under er hentet fra Stortingets registrering av saksbehandlingen (når den finnes).
Stemmer og voteringer hentes fra Stortinget …
Dette kan ta 1–2 minutter. Oppdater siden for å se om votering er kommet inn. Siden forsøker å oppdatere automatisk om 45 sekunder.
Registrert saksgang
-
1.
Forslag
26.03.2026
-
2.
Komitebehandling
09.04.2026
-
3.
Debatt og vedtak
Hvem fremmet forslaget?
Dette forslaget ble lagt frem av følgende partier og representanter:
Representanter: