Representantforslag om solkraft på tak og grå arealer

Sammendrag Representantforslag om solkraft på tak og grå arealer Bakgrunn og problemstilling Representantforslaget tar sikte på å akselerere utbyggingen av solkraft i Norge. Dette er nødvendig fordi landet har satt ambisiøse mål: Regjeringen har satt et mål om at det skal produseres 8 TWh solkraft innen 2030, og Stortinget har vedtatt et mål om minst 5 TWh solkraft på grå arealer innen samme periode. Til tross for disse målene, anslår Norges vassdrags- og enegridirektorat (NVE) at Norge kun vil produsere 2 TWh solkraft i 2029. Forslagsstillerne konkluderer med at det er et presserende behov for et krafttak for å få fart på utbyggingen. Argumentasjonen for solkraft er flerfoldig. Høye og volatile energipriser understreker svakheten ved en energimiks som er for avhengig av fossile kilder. Solenergi beskrives som en fornybar kilde som kan bygges ut raskt, rimelig og desentralisert, og som samtidig er lite konfliktfylt. De samfunnsøkonomiske fordelene inkluderer lavere kraftpriser, styrket energisikkerhet og redusert importavhengighet. Utfordringene for solkraftutbyggingen er imidlertid betydelige. Forslagsstillerne peker på at norsk solindustri er i krise, hovedsakelig på grunn av økte priser på energi og råvarer, samt manglende og uforutsigbare statlige støtteordninger. Spesielt har husholdningene mistet mange av insentivene til å investere i solceller etter innføringen av Norgespris og strømstøtteordningen. Dette beskrives som en markedssvikt, da potensialet for solkraft på tak og grå arealer (som parkeringsplasser, motorveier og nedlagte avfallsdeponier) er tilstrekkelig. Den største barrieren for utbygging er dermed den svake private økonomiske lønnsomheten, særlig for husholdninger. Forslag og tiltak For å løse markedssvikten og akselerere utbyggingen, fremmes en rekke konkrete forslag rettet mot både økonomisk støtte, regulering og infrastruktur. Økonomisk støtte og insentiver Forslagsstillerne ber regjeringen om å etablere en tilskuddsordning som gir støtte tilsvarende en garantipris på 100 øre/kWh for strøm fra solcellepaneler på bygg. Videre foreslås det at det innføres fritak for merverdiavgift på anskaffelse og installasjon av solcelleanlegg for husholdninger. Det etterspør også at salg av overskuddsstrøm fra husholdninger skal forbli unntatt beskatning, og at det etableres et varig og forutsigbart regelverk for dette. For å styrke støtten, ber man om at Enova-tilskuddet økes til å dekke 50 prosent av fakturerte kostnader for husholdninger, uten øvre grense. Teknisk og geografisk utvidelse Det foreslås også at solcelleanlegg skal integreres i bygningsmassen. I tillegg til de økonomiske tiltakene, foreslås det at det skal etableres et nasjonalt kart over solcellepotensialet. Systemintegrasjon og markedsregulering For å optimalisere bruken av solenergi, foreslås det at det skal etableres et nasjonalt system for energilagring og smartnett. Det skal også etableres en nasjonal standard for solcelleanlegg og et system for energihandel. Nettverk og infrastruktur For å sikre at solenergien kan utnyttes maksimalt, foreslås det at det skal etableres et nasjonalt system for energilagring og smartnett. Det skal også etableres en nasjonal standard for solcelleanlegg og et system for energihandel. Oppsummering av forventede effekter Disse tiltakene skal ikke bare øke solenergiutnyttelsen, men også skape et robust og desentralisert energisystem som er mindre sårbart for klimatiske endringer og energikriser.