Representantforslag om justering av terskelverdien for legemidler

Sammendrag Representantforslag om justering av terskelverdien for legemidler Bakgrunn og kontekst Saken om justering av terskelverdien for legemidler stammer fra et Stortingets vedtak knyttet til behandlingen av Meld. St. 21 (2024–2025) Helse for alle – Rettferdig prioritering i vår felles helsetjeneste. I forbindelse med dette vedtaket ba Stortinget regjeringen om en hurtigutredning for å vurdere justering av dagens alternativkostnad for pris- og produktivitetsutvikling. Direktoratet for medisinske produkter (DMP) og Helsedirektoratet utarbeidet i januar 2026 rapporten «Hurtigutredning: anbefaling om justering av dagens alternativkostnad». Rapporten konkluderer med at det ikke bør gjøres en justering av alternativkostnaden, og følgelig terskelverdien som brukes til å vurdere legemidler, på nåværende tidspunkt. Dette funnet er i strid med Stortingets opprinnelige vedtak. Problemet med terskelverdien Terskelverdien er et sentralt begrep i helseøkonomien. Den definerer hva samfunnet er villig til å betale når nye helsetiltak skal vurderes. I praksis fungerer den som en grense for hvor mye nye tiltak kan koste, i forhold til hvor stor helsegevinst de gir tilbake dersom de tas i bruk i det offentlige helsevesenet. Nivået på denne terskelverdien er basert på konseptet alternativkostnad – et anslag på hvor mye det koster å skape et godt leveår ved å bruke helseressurser på andre områder. Kritikken mot status quo er at terskelverdien ikke har blitt justert siden 2015. Dette betyr at Norges betalingsvillighet for legemidler i praksis har blitt redusert år for år. Ifølge forslagsstillerne verdsetter samfunnet et godt leveår mindre og mindre hvert år, i takt med inflasjonen. Konsekvensen av denne manglende justeringen er at norske pasienter må vente lenger, eller i noen tilfeller ikke få tilgang i det hele tatt, til nye legemidler og behandlingsmetoder. Faglig og faglig uenighet Rapporten fra DMP kritiseres for å mangle et tilstrekkelig faglig grunnlag for å konkludere med at ingen justering er nødvendig. Flere faglige aktører, inkludert Legeforeningen, Overlegeforeningen og et mangfold av pasientorganisasjoner, har uttalt seg kritisk til rapporten. De uttrykker bekymring for tilgangen på nye behandlinger for sine respektive pasientgrupper, og mener at utvalget ikke har fulgt opp Stortingets vedtak. Forslag og krav til regjeringen På bakgrunn av denne uenigheten fremmes det et representantforslag med tre konkrete krav til regjeringen: For det første ber Stortinget regjeringen snarlig justere terskelverdien for kostnadseffektivitet i helsetjenesten, slik at den reflekterer prisutviklingen fra 2016 til 2025. For det andre ber Stortinget regjeringen årlig inflasjonsjustere terskelverdien. Denne justeringen skal fortsette til en ny justert alternativkostnad, basert på norske forhold, er bestemt. For det tredje ber Stortinget regjeringen redegjøre for hvordan terskelverdien for kostnadseffektivitet i helsetjenesten praktiseres i prioriteringsbeslutninger. I tillegg ber forslaget om at regjeringen vurderer tiltak som kan sikre bedre ressursbruk og raskere pasienttilgang til effektive behandlinger.