Om saken
Forslaget har som mål å implementere EU-reguleringer for å styrke grensekontrollen og sikkerheten. Dette innebærer to hovedpunkter: Innføring av obligatorisk screening av tredjelandsborgere ved ytre grenser, samt oppdatering av Schengen-informasjonssystemet for å inkludere nye varsler og data.
Dokumenttekst
Sammendrag
Sammendrag
* Gjennomføring av screeningforordningen: Regjeringen foreslår endringer i grenseloven, utlendingsloven og SIS-loven for å innføre felleseuropeiske regler om screening av tredjelandsborgere som ankommer Schengen-området uten å ha gjennomgått fullstendig grensekontroll.
* Innholdet i screeningen: Formålet er å etablere prosedyrer for rask identifikasjon, sikkerhetskontroll samt helse- og sårbarhetsvurdering av personer ved de ytre grensene for å sikre bedre kontroll med migrasjonsstrømmer.
* Plikter og tvangsmidler: Det foreslås lovfestet at tredjelandsborgere har plikt til å være tilgjengelige under screeningen og oppgi nødvendige opplysninger. Det gis hjemmel for at opptak av biometriske opplysninger (ansiktsbilde og fingeravtrykk) kan gjennomføres med tvang.
* Bedret politisamarbeid og SIS: Proposisjonen legger til rette for en ny type informasjonsmeldinger i Schengen informasjonssystem (SIS) om personer mistenkt for terrorisme eller alvorlig kriminalitet, basert på opplysninger fra Europol og tredjestater.
* Vern av mindreårige: Lovforslaget inneholder tilpasninger som sikrer at mindreåriges rett til å uttale seg og reglene om representanter for enslige mindreårige også skal gjelde under screeningsprosessen.
* Samtykke til Schengen-regelverk: Da forordningene er en videreutvikling av Schengen-regelverket og krever lovendringer samt har økonomiske konsekvenser, ber regjeringen om Stortingets samtykke til godtakelse i medhold av Grunnloven § 26 andre ledd.
Ingen votering å vise ennå
Stemmeresultat (fordeling på partier og representanter) vises her bare når saken har minst én registrert votering i Stortingets data.
Før det skjer, finnes det ikke noe reelt stemmeresultat å vise – selv om saken kan ligge til behandling eller være ferdig behandlet på annen måte.
Om saksgang: En stortingssak følger vanligvis en rekke steg, for eksempel innstilling fra komité, debatt og til slutt votering og vedtak.
Rekkefølgen og navnene varierer med sakstype. Listen under er hentet fra Stortingets registrering av saksbehandlingen (når den finnes).
Stemmer og voteringer hentes fra Stortinget …
Dette kan ta 1–2 minutter. Oppdater siden for å se om votering er kommet inn. Siden forsøker å oppdatere automatisk om 45 sekunder.
Registrert saksgang
-
1.
Forslag
27.03.2026
-
2.
Komitebehandling
09.04.2026
-
3.
Debatt og vedtak
03.06.2026