Dokumenttekst
Representantforslag om å nedsette en forskjellskommisjon
Dokumentteksten kunne ikke hentes i god nok kvalitet automatisk.
Åpne originaldokumentet på Stortinget for komplett innhold:
https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2025-2026/dok8-202526-279s/
Bakgrunn
Forskjellene øker i Norge. Ulikheten i Norge
er større enn den har vært på 100 år. Dette er en utvikling som
truer grunnleggende verdier i det norske samfunnet. Små forskjeller
har historisk vært en av Norges viktigste styrker og har bidratt
til høy tillit, god økonomisk utvikling og et sterkt demokrati.
Når forskjellene øker, svekkes disse kvalitetene.
Økende ulikhet har negative konsekvenser for
folks livskvalitet, for tillit og samhold i samfunnet og for produktiviteten
i næringslivet. Store økonomiske forskjeller gir enkelte grupper
langt mer makt og innflytelse enn andre. Det utfordrer prinsippet
om like muligheter og likeverd. Samtidig ser man at en vanlig inntekt
i stadig mindre grad er tilstrekkelig for å sikre grunnleggende
behov som bolig, særlig i pressområder. Ulikheten gjør det også
vanskeligere å bekjempe fattigdom og svekker sosial mobilitet.
Forskjellene i Norge handler ikke bare om inntekt og
formue, men også om tilgang til velferdsgoder, helse, utdanning,
arbeid og politisk innflytelse. Ulikhet i muligheter kan forplante
seg mellom generasjoner og dermed svekke sosial mobilitet. Dette
utfordrer den norske modellen, der alle skal ha reelle muligheter
til å skape seg gode liv uavhengig av bakgrunn.
Forslagsstillerne mener på denne bakgrunn at
det er behov for en helhetlig og kunnskapsbasert gjennomgang av
ulikhet i Norge. En offentlig utredning kan gi et bedre grunnlag
for politikkutforming ved å kartlegge utviklingen, identifisere
drivkrefter bak økende ulikhet og foreslå treffsikre tiltak.
Det foreslås derfor å nedsette en bredt sammensatt forskjellskommisjon.
Utvalget skal ha høy faglig kompetanse og inkludere relevante samfunnsaktører,
herunder partene i arbeidslivet, forskningsmiljøer og organisasjoner
som representerer ulike grupper i samfunnet.
Utvalget skal blant annet kartlegge
ulikhet i formue
ulikhet i inntekt
ulikhet i mulighet til å få seg trygg bolig
ulikhet mellom by og distrikt
ulikhet mellom arbeidstakere og folk som
står utenfor arbeidslivet
ulikhet i mulighet til å drive politisk
påvirkning
ulikhet i helse
omfang av fattigdom i Norge
Utvalget kan gå inn på flere områder,
om de finner det relevant. Utvalget skal videre beskrive hvilke
samfunnsmessige konsekvenser ulikheten har, herunder for demokratiet,
næringslivet, økonomisk utvikling, tilliten i samfunnet, levekår
og oppslutningen om velferdsstaten.
Utvalget skal foreslå tiltak for å
redusere ulikhet
i formue og inntekt, slik at Norge blir et av landene i Europa med
lavest reell ulikhet
gjøre skattesystemet progressivt for alle,
ved at skatteprosenten stiger gjennom hele inntektsfordelingen
sikre at en vanlig jobb er nok til å kunne
kjøpe seg bolig i alle deler av landet
utjevne forskjeller mellom by og distrikt
forebygge at det å havne utenfor arbeidslivet
gir fattigdom
motvirke at innbyggere med mye penger har
større mulighet til å påvirke politikken enn andre borgere
redusere fattigdom i Norge
sørge for at tiltak i krisetider bidrar
til å minske økonomiske forskjeller
Utvalget skal sikre bred involvering
fra relevante aktører og gjennomføre arbeidet i tråd med utredningsinstruksen.
Arbeidet skal være åpent og bidra til offentlig debatt om ulikhetens
utvikling og konsekvenser.
Forslag
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg
som skal beskrive omfanget av ulikhet i Norge og foreslå tiltak
og virkemidler for å redusere dette.
Ingen votering å vise ennå
Stemmeresultat (fordeling på partier og representanter) vises her bare når saken har minst én registrert votering i Stortingets data.
Før det skjer, finnes det ikke noe reelt stemmeresultat å vise – selv om saken kan ligge til behandling eller være ferdig behandlet på annen måte.
Om saksgang: En stortingssak følger vanligvis en rekke steg, for eksempel innstilling fra komité, debatt og til slutt votering og vedtak.
Rekkefølgen og navnene varierer med sakstype. Listen under er hentet fra Stortingets registrering av saksbehandlingen (når den finnes).
Registrert saksgang
-
1.
Forslag
21.04.2026
-
2.
Komitebehandling
23.04.2026
-
3.
Debatt og vedtak
Hvem fremmet forslaget?
Dette forslaget ble lagt frem av følgende partier og representanter:
Representanter:
Du må være innlogget for å skrive en kommentar.
Logg inn
Laster kommentarer …