Dokumenttekst
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Inge Lien og Bengt Fasteraune om forenkling og avbyråkratisering i jernbanesektoren
Dokumentteksten kunne ikke hentes i god nok kvalitet automatisk.
Åpne originaldokumentet på Stortinget for komplett innhold:
https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2025-2026/dok8-202526-302s/
Bakgrunn
Organiseringen av jernbanesektoren etter jernbanereformen
som ble iverksatt i 2017, har etablert en struktur der ansvar for
sentrale innsatsfaktorer er fordelt på flere statlige aktører. Infrastruktur
forvaltes av Bane NOR SF, mens eierskap til togmateriell ligger
i Norske tog AS og vedlikehold av tog i betydelig grad utføres av
Mantena AS. Denne oppdelingen innebærer at funksjoner som i praksis
er tett integrert i den daglige togdriften, er organisert i separate
selskaper med egne styringslinjer.
Modellen forutsetter omfattende koordinering
mellom aktørene gjennom kontrakter og styringsdialog. Samtidig er
jernbanen et system der samspillet mellom infrastruktur, materiell
og vedlikehold er avgjørende for kvaliteten på tilbudet. Når disse
funksjonene er organisatorisk adskilt, øker avstanden mellom planlegging,
investeringer og drift. Dette kan gjøre det mer krevende å sikre effektiv
gjennomføring og helhetlige prioriteringer.
Eierskapet til togmateriellet i Norske tog bidrar
til et slikt skille. Materiellet leies ut til operatørene gjennom kontrakter,
noe som innebærer at beslutninger om anskaffelse, oppgraderinger
og disponering skjer uavhengig av infrastrukturen. Konsekvensene
er merkostnader for samfunnet, noe som synliggjøres tydelig når
Bane NOR har fått påløpte ekstrakostnader i milliardklassen som
følge av manglende samhandling mellom Norske tog og Bane NOR.
Tilsvarende innebærer organiseringen av vedlikehold
i Mantena at en sentral del av driftsgrunnlaget håndteres gjennom
egne bestillinger og avtaler. I en sektor hvor driftssikkerhet i
stor grad avhenger av tett samspill mellom materiell, vedlikehold
og infrastruktur, bidrar dette til økt kompleksitet. Det er etter
forslagsstillernes syn heller ingen rasjonell grunn til at jernbanens
verkstedskapasitet skal leies ut til den samme jernbanen på «markedsmessige
vilkår».
Forslagstillerne mener kjernekompetansen knyttet til
anskaffelse, drift og vedlikehold bør ligge tettest mulig infrastrukturforvalteren.
Forslagsstillerne mener videre at det er behov
for at Bane NOR i større grad rendyrker sin rolle som infrastrukturforvalter.
Bane NOR har i dag en bred oppgaveportefølje som omfatter planlegging,
utbygging, drift og vedlikehold av jernbanenettet, trafikkstyring
samt eiendomsforvaltning og utvikling av knutepunkter. Denne bredden
gjør det krevende å opprettholde tilstrekkelig leveranse av kjerneoppgavene.
Bane NOR bør ha et tydeligere fokus på å levere infrastruktur til
sine kunder, og kvaliteten på denne leveransen må styrkes. Andre
aktiviteter som ikke er knyttet til selve infrastrukturforvaltningen,
og som ikke gir bedre tilbud til de reisende, må nedprioriteres.
På denne bakgrunn er det behov for endringer
i organiseringen av eierskap og ansvar for sentrale innsatsfaktorer
samt en tydeligere avgrensning av infrastrukturforvalterens oppgaver.
Formålet er å legge til rette for en mer helhetlig og kundeorientert
styring av jernbanen, med klarere ansvarslinjer og sterkere konsentrasjon
om kjernevirksomheten.
Forslag
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen
avvikle aksjeselskapet Norske tog AS og overføre eierskap og ansvaret
for togmateriellet til Bane NOR SF.
Stortinget ber regjeringen overføre eierskapet
til Mantena AS til Bane NOR SF.
Stortinget ber regjeringen gjennomgå Bane
NORs oppgaver med mål om at selskapet skal fokusere på sin kjernevirksomhet
og forbedre leveransen av infrastruktur til sine kunder.
Ingen votering å vise ennå
Stemmeresultat (fordeling på partier og representanter) vises her bare når saken har minst én registrert votering i Stortingets data.
Før det skjer, finnes det ikke noe reelt stemmeresultat å vise – selv om saken kan ligge til behandling eller være ferdig behandlet på annen måte.
Om saksgang: En stortingssak følger vanligvis en rekke steg, for eksempel innstilling fra komité, debatt og til slutt votering og vedtak.
Rekkefølgen og navnene varierer med sakstype. Listen under er hentet fra Stortingets registrering av saksbehandlingen (når den finnes).
Stemmer og voteringer hentes fra Stortinget …
Dette kan ta 1–2 minutter. Oppdater siden for å se om votering er kommet inn. Siden forsøker å oppdatere automatisk om 45 sekunder.
Registrert saksgang
-
1.
Forslag
12.06.2026
-
2.
Komitebehandling
15.06.2026
-
3.
Debatt og vedtak
Hvem fremmet forslaget?
Dette forslaget ble lagt frem av følgende partier og representanter:
Representanter:
Du må være innlogget for å skrive en kommentar.
Logg inn
Laster kommentarer …