Representantforslag om skoleeierskap og en styrket oppfølgingsordning

Representantforslag om skoleeierskap og en styrket oppfølgingsordning Dokumentteksten kunne ikke hentes i god nok kvalitet automatisk. Åpne originaldokumentet på Stortinget for komplett innhold: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2023-2024/dok8-202324-171s/ Bakgrunn Barn og ungdom i norsk skole skal ha lik mulighet til å oppnå sitt potensial til fulle som grunnlag for et godt og aktivt arbeids- og samfunnsliv. Man vet at godt skoleeierskap er sentralt for å oppnå dette. I dag betyr elevens bosted og foreldrenes utdanningsbakgrunn mye for elevenes mulighet til å lykkes i skolen. Skoleeierskap påvirker elevenes læringsresultater og trivsel, og medfører tydelige forskjeller i elevens læring. I dag er det for store kvalitetsforskjeller i norsk skole, både mellom fylker, kommuner, skoler og klasser. Ifølge rapporten «Skoleutvilking i 22 kommuner – Evalueringsrapport for Kultur og læring» skiller det to og et halvt års læring mellom elevene på de skolene som lykkes med godt skoleeierskap, og elever på skoler som ikke gjør det. Dette gir elever ulike muligheter basert på postnummer. De siste tiårene har det blitt stilt stadig større krav til skolen. Skal skolen lykkes med sitt komplekse samfunnsoppdrag, kreves godt lederskap på alle nivå. Skoleeiere er ansvarlig for skolens virksomhet når det gjelder de administrative oppgavene, men også for det som skjer innenfor klasserommets fire vegger, og for resultatene som produseres, altså kunnskapen elevene sitter igjen med etter endt skolegang. Det er viktig å ha avklarte ansvarsområder, slik at Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet kan støtte opp om skoleeiers viktige rolle. Kommuner og fylkeskommuner er som skoleeiere ansvarlige for opplæring etter opplæringslova kapittel 28 og tilhørende forskrifter, og for individuell tilrettelegging etter lovens kapittel 11. Opplæringslova pålegger skoleeier å ha et forsvarlig system for å vurdere og følge opp at skolene driver i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Det skal hvert år utarbeides en tilstandsrapport om blant annet læringsmiljø, læringsresultater og gjennomføringen til elevene i opplæringen, jf. opplæringslova § 17-12. For å kunne løse utfordringene knyttet til kvalitetsforskjeller er man avhengig av skoleeiere som legger til rette for at skoleledere og lærere har de rammene og den oppfølgingen som trengs for å jobbe strategisk og godt med kvalitetsutvikling og løft av elevenes resultater. Man vet at skoleeiere som har en bevisst satsing på skoleledernes og lærernes profesjonsutvikling, synes å nå lengst med å utvikle skoler med godt læringsmiljø og gode læringsresultater. Mange små kommuner har ikke de robuste kompetansemiljøene de trenger for å være i stand til å løse sine oppgaver som skoleeiere, og er avhengige av å samarbeide med andre kommuner for å løse oppgaven godt. Kvalitet i skolen sikres gjennom langsiktig strategisk arbeid, med tydelig faglig forankring og felles forståelse på tvers av eiere, ledere, lærere og andre ansatte i skolen. Det er avgjørende å synliggjøre skoleeiers rolle og ansvar, og at det gjennomføres tiltak for å minske forskjeller og styrke kvalitetsutviklingen gjennom profesjonelt skoleeierskap. Skoleeier har mulighet til å sette mål og retning for skolen, lage kvalitetsplan og tilstandsrapport og sørge for tjenestesamarbeid. Dette innebærer et stort handlingsrom som bør utnyttes for å snu trenden med store kvalitetsforskjeller mellom skolene. Dette handlingsrommet blir både større og tydeligere med ny opplæringslov som trer i kraft høsten 2024. Skolebidragsindikatorene gir en indikasjon på hva skolens innsats betyr for læringsresultatene til elevene. I mai 2021 leverte den regjeringsnedsatte ekspertgruppen for skolebidrag sin sluttrapport med et viktig kunnskapsgrunnlag om hvordan man kan drive kvalitetsutvikling i skolen på en vellykket måte. Gruppen kom også med anbefalinger om videre tiltak. Ekspertgruppen understreker som et grunnleggende premiss at «arbeidet med kvalitet i skolen og ansvaret for å bedre elevenes utbytte av opplæringen betraktes og behandles som et systemansvar og ikke ligge[r] på den enkelte skole», og at «nivåene over skolen må ha den nødvendige skolefaglige kompetansen til å forstå hvilke konsekvenser ulike vedtak kan få». Ekspertgruppen konkluderer med at det trengs mer kunnskap og kompetanse på alle nivåer, og at «systemet [må] settes i stand til jevnlig å undersøke praksis og bruke resultatene av undersøkelsene til å forbedre praksis.» Ekspertgruppen fant at skoler som bidrar mye til elevenes utvikling, undersøker løpende og forbedrer praksis som en del av den ordinære driften. Dette handler om å avdekke mindre problemer tidlig og ha planer for håndtering. En rekke skoler som ligger i levekårsutsatte områder leverer likevel gode resultater. Dette ser man blant annet i Osloskolen. Det finnes også mange eksempler på små kommuner som leverer gode resultater, og på fylker som har klart å snu trender med høyt frafall i videregående skole. Dette understreker både muligheten og ansvaret som ligger i godt skoleeierskap. Professor i pedagogikk, Thomas Nordahl, har gjennom et utviklingsprosjekt fra 2016 til 2021 sett på hvordan 22 kommuner har jobbet med skoleutvikling, og oppsummert resultatene i den nevnte evalueringsrapporten «Kultur for læring». Forskjellene i kommunenes organisering og skoleeierskap kan også komme direkte til uttrykk i elevenes resultater. Nordahl viser til at resultatene på nasjonale prøver viser at det skiller opp til to og et halvt skoleårs læring mellom elever på skoler i Innlandet. Nordahl fant at enkeltkommuner og enkelte skoler har løftet elevresultatene betraktelig, til tross for lavt utdanningsnivå i befolkningen. Arbeid i profesjonelle læringsfellesskap og forbedret samarbeid om undervisning og elever ga også gode resultater. Det er helt sentralt at skoleledere har tid og kompetanse til å lede profesjonsfellesskapet, støtte det pedagogiske utviklingsarbeidet og sikre et godt og trygt lærings- og arbeidsmiljø. Kvalitet i skolen sikres gjennom langsiktig strategisk arbeid, med tydelig faglig forankring og felles forståelse på tvers av eiere, ledere og lærere. For å lykkes med å løse disse utfordringene er man avhengig av skoleeiere som legger til rette for at skoleledere og lærere har de rammene og den oppfølgingen de trenger for å jobbe strategisk og godt med kvalitetsutvikling og løft av elevenes resultater. Det er avgjørende å synliggjøre skoleeiers rolle – og ansvar – og at det gjennomføres tiltak for å minske forskjeller og styrke kvalitetsutviklingen gjennom profesjonelt skoleeierskap. Meld St. 21 (2016–2017) Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen, beskriver skoleeierrollen slik: «Forskningen på skoleeierskap viser at kommuner som lykkes og får gode resultater, jobber på en måte som staten ikke kan regulere seg frem til. Statlige myndigheter kan legge til rette, men arbeidet må skje lokalt. Skoleeiere som lykkes, kjennetegnes av en aktiv dialog fra klasserom til kommunestyre. De kjennetegnes av politiske myndigheter med engasjement og ambisjoner for utvikling av skolen. De kjennetegnes også av en aktiv skoleadministrasjon som er et koordinerende ledd med innsikt og kompetanse. De bidrar til skoleledernes og lærernes profesjonsutvikling gjennom å delegere ansvar og sikre at alle kjenner sine ansvarsområder.» Man vet at det er en rekke kjennetegn som til sammen betegner en god skoleeier og som sikrer en kultur for læring: Skoleeiere som har tydelige mål over tid og etterspør resultater gjennom systematisk oppfølging av alle skoler Skoleeiere som setter tydelige rammer og har kommunale planer som ikke er valgfrie for skolene, for eksempel kommunale leseopplæringsplaner Skoleeiere som etablerer nettverk mellom skoler og mellom lærere på tvers av skoler Skoleeiere som anvender kartleggingssystemer som gir informasjon som brukes til å forbedre praksis Skoleeiere som utvikler kompetanse hos ledere og lærere og ikke gir etter for krav om økning i andel voksne (mer ressurser) Skoleeiere som tydelig prioriterer skoleledelse og laget rundt rektor. Forslag På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om et forbedret skoleeierskap og en forsterket oppfølgingsordning for skoler med svake resultater over tid.