FrP har gått fram nesten ti prosentpoeng siden valget
Fremskrittspartiet får 33,4 prosent i snittet av målingene og er klart størst. Arbeiderpartiet har falt 6,5 prosentpoeng på litt over ett år. Hadde det vært valg nå, ville de borgerlige fått flertall.
33,4 %
får FrP i snittet av de ni siste målingene
Kort fortalt
- FrP får 33,4 prosent i snittet av målingene de fem siste ukene, opp 9,6 prosentpoeng fra valget i 2025.
- Arbeiderpartiet får 21,5 prosent, ned 6,5 prosentpoeng.
- De borgerlige partiene får 91 mandater i snittet, mot 81 ved valget. Det trengs 85 for flertall.
Ved stortingsvalget 8. september 2025 ble Arbeiderpartiet størst med 28,0 prosent, og de rødgrønne partiene fikk flertall med 88 av 169 mandater. Fremskrittspartiet fikk 23,8 prosent. Drøyt ett år senere har meningsmålingene snudd om på rekkefølgen.
ForMot regner ut snittet av alle nasjonale målinger publisert de fem siste ukene. Nå bygger det på 9 målinger fra 8. oktober til 7. november 2026, med 9 148 spurte til sammen. I dette snittet får FrP 33,4 prosent. Arbeiderpartiet får 21,5 prosent og Høyre 13,3 prosent. Tallene oppdateres på siden Meningsmålinger etter hvert som det kommer nye målinger.
-
FrP
+9,6
fra 23,8 til 33,4 %
-
Rødt
+2,6
fra 5,3 til 7,9 %
-
Venstre
0
3,7 % som ved valget
-
Senterpartiet
−0,3
fra 5,6 til 5,3 %
-
SV
−0,5
fra 5,6 til 5,1 %
-
KrF
−0,6
fra 4,2 til 3,6 %
-
MDG
−0,7
fra 4,7 til 4,0 %
-
Høyre
−1,3
fra 14,6 til 13,3 %
-
Arbeiderpartiet
−6,5
fra 28,0 til 21,5 %
Kilde: ForMot, regnet ut fra tall fra Poll of polls.
Skiftet kom allerede den første høsten
Endringen har ikke kommet jevnt. I oktober 2025, den første måneden etter valget, lå Arbeiderpartiet fortsatt foran med 27,8 prosent i snittet av månedens målinger, mot 24,0 for FrP. Måneden etter var bildet snudd: Ap falt til 23,6 prosent, og FrP gikk forbi med 25,8.
Siden har avstanden bare økt. FrP passerte 30 prosent i månedssnittet for første gang i juni 2026, og lå på 33,7 prosent i oktober. Arbeiderpartiet har ligget mellom 21 og 25 prosent i snittet hver måned siden november 2025.
| Måned | FrP | Ap | Høyre |
|---|---|---|---|
| Valget, september 2025 | 23,8 % | 28,0 % | 14,6 % |
| Oktober 2025 | 24,0 % | 27,8 % | 15,3 % |
| November 2025 | 25,8 % | 23,6 % | 17,3 % |
| Mars 2026 | 27,4 % | 22,6 % | 18,0 % |
| Juni 2026 | 31,0 % | 21,7 % | 16,0 % |
| September 2026 | 31,3 % | 23,0 % | 14,6 % |
| Oktober 2026 | 33,7 % | 21,5 % | 13,1 % |
Kilde: ForMot, regnet ut fra tall fra Poll of polls.
Høyre opp, og så ned igjen
Tabellen viser også noe annet. Høyre gikk fram den første vinteren og lå på 18,0 prosent i snittet for mars 2026. Etter det har partiet falt, til 13,1 prosent i oktober. Det er lavere enn valgresultatet på 14,6 prosent. Mens FrP har vokst, har altså det andre store borgerlige partiet krympet.
På venstresiden er Rødt det eneste partiet som har gått tydelig fram, fra 5,3 prosent ved valget til 7,9 prosent i snittet nå. SV, Senterpartiet og MDG ligger alle litt under valgresultatet.
Flertallet har skiftet side
Regner vi om snittet til mandater, får de borgerlige partiene FrP, Høyre, KrF og Venstre til sammen 91 av 169 plasser. Ved valget fikk de 81. De rødgrønne partiene får 78 mandater, mot 88 ved valget. Det trengs 85 for flertall.
- 91 mandater til de borgerlige i snittet nå, mot 81 ved valget
- 78 mandater til de rødgrønne i snittet nå, mot 88 ved valget
- 62 mandater til FrP alene, mot 47 ved valget
Tre partier ligger rundt sperregrensen på fire prosent: MDG med 4,0, Venstre med 3,7 og KrF med 3,6 prosent. Et parti under grensen får ikke utjevningsmandater, og da kan noen tideler avgjøre om partiet får sju mandater eller tre. KrF fikk 7 mandater ved valget og får 3 i snittet nå. Mandattallene for de små partiene er derfor de mest usikre.
Slik skal du lese en måling
En enkelt måling har en feilmargin på to–tre prosentpoeng for de største partiene. Det er derfor snittet er mer å stole på enn den ene målingen som får overskriftene. Den høyeste målingen for FrP siden valget er 37,6 prosent, hos Opinion for ABC Nyheter 28. oktober 2026. Det er 4,2 prosentpoeng over snittet nå, og ingen annen måling har vist like mye. Den siste målingen, fra Norfakta for Nationen og Klassekampen 7. november, viste 32,9 prosent.
En måling er heller ikke en spådom. Den viser hva folk svarer i dag, og neste stortingsvalg er i 2029. Før det er det kommunestyre- og fylkestingsvalg i september 2027. Der stemmer folk ofte annerledes enn i stortingsvalg, og lokale lister spiller en større rolle.
Tallene er hentet fra Poll of polls, med deres tillatelse. For hver måling viser ForMot hvilket byrå som har gjennomført den og hvem som har betalt for den. Alle målingene siden valget står på målingssiden, og hvert parti har sin egen side med utviklingen.
Om tallene
Tallene er hentet 11. november 2026 og kan ha endret seg siden. Du kan kontrollere dem selv på sidene artikkelen lenker til. Slik lages artiklene. Ser du en feil, si fra, så retter vi den og fører den opp under rettelser.
Kilder: