Rettelser
Feil som er funnet og rettet, med dato og hva som var galt.
ForMot regner ut tallene sine av Stortingets data, og gjør feil. Når en feil rettes, føres den her. Finner du noe som ikke stemmer, si fra. Hvordan tallene blir til, står under Metode og datagrunnlag.
9. oktober 2026
-
Saksfelt ble vist med partier for og mot
Temasider som «Monarki», «Klima», «EØS» og «Barnevern» viste en rangering av partiene og prosenter for hvor ofte de stemte «i temaets retning». Et saksfelt har ingen retning, og tallene kunne ikke leses som at et parti var for eller mot emnet. Søketreffet for slike sider kunne si at et parti «stemmer oftest for». Nå vises bare standpunkt med rangering. Saksfelt og enkeltforslag vises som en liste over sakene og voteringene.
Gjelder: Temasidene, forsiden, delekort og søketreff
-
Budsjettvoteringer talte med i partienes standpunkt
Voteringer over hele budsjettrammer, bevilgninger og skattevedtak ble regnet som om partiene stemte over ett enkelt spørsmål. 633 av 7 968 koblinger mellom tagg og votering var slike. De er tatt ut av rangeringene og av valgomaten. I budsjett- og skattesaker teller nå bare voteringer over enkeltforslag av typen «Stortinget ber regjeringen …».
Gjelder: Temasidene, partisidene og valgomaten
-
Retningen på en tagg kunne settes av alle innloggede
Om en stemme for et forslag talte som støtte til en tagg eller som motstand, ble avgjort av summen av stemmer fra innloggede brukere. Noen få kontoer kunne dermed endre resultatet for et parti. Det sto ikke på Metode-siden. Nå kan bare redaksjonen sette og endre retning, og hver endring føres med dato. Ordningen er beskrevet under Metode.
Gjelder: Sakssidene og temasidene
-
Temasidene viste ikke hvilke voteringer tallene bygget på
Hver temaside viser nå voteringene bak tallene: forslaget, datoen det ble stemt, hvordan partiene stemte, og om en stemme for teller som støtte eller motstand. Voteringer som ikke regnes med, står også der, med grunnen.
Gjelder: Temasidene
-
Teksten og tabellen på en temaside regnet med ulike partier
Teksten utelot partier uten mandater og partier med få stemmer, mens tabellen under viste alle. Teksten kunne si at ett parti lå øverst, og tabellen et annet. Differansen mellom høyeste og laveste parti ble også regnet av tall med desimaler, og stemte ikke alltid med prosentene i samme avsnitt. Nå bygger teksten og tabellen på samme liste, og differansen regnes av tallene som vises.
Gjelder: Temasidene
-
Sakslisten viste forkastede forslag som vedtatt
Statusen «Vedtatt» i sakslisten ble lest av den siste voteringen i saken. For et representantforslag er det ofte komiteens tilråding om at forslaget ikke vedtas, og når den ble vedtatt, sto saken som vedtatt. Forslaget om 13-årsgrense på kjøp av smarttelefon ble forkastet med 9 mot 91 stemmer og sto som «Vedtatt». Forsiden regnet på en annen måte og viste «Andel saker vedtatt: 21,7 %». Nå leses utfallet av det som faktisk ble vedtatt i saken, og forsiden teller de samme statusene som sakslisten. For inneværende periode ga det 279 vedtatte, 33 delvis vedtatte og 116 forkastede saker, mot 419 vedtatte og 66 forkastede før. En sak står også som avgjort når det er stemt over den, selv om Stortingets statusfelt ennå sier «til behandling».
Gjelder: Sakslisten og nøkkeltallene på forsiden
-
Sammendraget av en sak kunne si feil utfall
Sammendraget, søketreffet og delingsbildet for en sak tok resultatet fra hovedvoteringen og satte det sammen med forslagsstilleren. I saken om justisministerens bruk av instruksjonsmyndigheten sto det «Forslag fra FrP. Vedtatt med 67 mot 33 stemmer», selv om det som ble vedtatt var komiteens tilråding, og FrPs egne forslag falt. Nå sier teksten hva som ble vedtatt, og hva som skjedde med forslagsstillerens egne forslag.
Gjelder: Sakssidene, søketreff og delingsbilder
-
«Behandlet» var datoen saken ble registrert
Datoen som sto som «Behandlet» på en sak, var dagen saken ble fremmet eller registrert, også for saker som ikke var behandlet. Stegviseren og saksgangen på samme side kunne vise ulike datoer for samme hendelse. Nå vises tre navngitte datoer, hentet fra Stortingets saksgang: Fremmet, Debattert og Votert. Planlagte hendelser er merket som planlagte.
Gjelder: Sakssidene
-
Feil i omtalen av statsråder
Omtalene av statsrådene var skrevet for hånd, uten kilde. Tiltredelsesdatoen var feil for flere, Jan Christian Vestre sto som stortingsrepresentant «siden 2017» (riktig: valgt inn i 2025), Marianne Sivertsen Næss sto som representant for Troms (riktig: Finnmark), og Tore O. Sandvik sto med en utdanning som tilhørte forfatteren av leksikonartikkelen om ham. Nå bygges omtalene av Stortingets biografidata, og utdanning vises bare med kilde og dato for kontroll.
Gjelder: Regjeringssiden og statsrådenes sider