Grunnlovsforslag om ny § 113 a (om å kodifisere begrensningsadgangen i Grunnlovens menneskerettighetsbestemmelser)

På bakgrunn av Menneskerettighetsutvalgets rapport i Dokument 16 (2011–2012) har det flere ganger blitt fremsatt forslag om en grunnlovsbestemmelse som gir grunnlag og angir vilkårene for inngrep i Grunnlovens menneskerettighetsbestemmelser, en såkalt «begrensningshjemmel». Et slikt forslag ble senest behandlet av Stortinget i 2024, jf. Innst. 304 S (2023–2024). Forslaget ble ikke vedtatt.

I tidligere forslag har det blitt foreslått å grunnlovfeste generelle vilkår for inngrep i enkelte av Grunnlovens menneskerettighetsbestemmelser, herunder unntak for i hvilke tilfeller det ikke skal være adgang til inngrep. Når det gjelder menneskerettighetsbestemmelsene som ble vedtatt i 2014, er vilkårene for inngrep til dels ulike, og enkelte rettigheter er absolutte. Vilkårene for å gripe inn i rettigheter som eksisterte før menneskerettighetsreformen i 2014, oppstiller videre helt andre terskler og vilkår for inngrep eller begrensninger, f.eks. Grunnloven §§ 97, 100, 105 og 102 første ledd andre punktum.

Menneskerettighetsbestemmelsene som ble innført ved menneskerettighetsreformen i 2014, er basert på forbilder i internasjonale menneskerettighetskonvensjoner som Norge er bundet av. Uten en generell begrensningshjemmel i Grunnloven har Høyesterett innfortolket en adgang til å gripe inn i disse rettighetene i samme utstrekning og på samme vilkår som følger av de internasjonale forbildene. Hvorvidt et inngrep i en rettighet er lovlig, beror dermed på i hvilken utstrekning og på hvilke vilkår den enkelte rettigheten i Grunnloven tillater inngrepet.

En grunnlovsbestemmelse som angir generelle vilkår for inngrep i flere rettigheter, vil nødvendigvis bli upresis og vil kunne gi opphav til tolkningstvil med utgangspunkt i den gjeldende rettstilstanden. Samtidig mener forslagsstillerne at Grunnloven bør gi uttrykk for at Grunnlovens rettighetsbestemmelser ikke nødvendigvis er absolutte.

Forslaget synliggjør at Grunnlovens rettighetsbestemmelser ikke er absolutte, samtidig som det klargjør at hvorvidt et inngrep i en grunnlovsbeskyttet rettighet er lovlig, nødvendigvis beror på den enkelte rettighetsbestemmelse med det innhold bestemmelsen har etter gjeldende rett.

Med «den enkeltes rettigheter etter Grunnloven» siktes det til samtlige rettigheter som tilkommer den enkelte etter Grunnloven, og ikke bare rettighetene i Grunnloven kapittel E. Avgrensningen er uansett ikke avgjørende, ettersom det må bero på den enkelte grunnlovsbestemmelse hvorvidt den gir rettigheter, og hva som i så fall skal til for å gripe inn i eller begrense disse.

Termen «inngrep» er ment å favne vidt og omfatter også det som vil være naturlig å omtale som begrensninger eller innskrenkninger.

Formuleringen «i den utstrekning og på de vilkår» knytter seg til at det er den enkelte rettighetsbestemmelse som avgjør hvilke inngrep som er lovlige, og vilkårene for dette. Enkelte rettighetsbestemmelser oppstiller absolutte rettigheter, og da vil det tilsvarende ikke være adgang til å gjøre inngrep i noen utstrekning eller på noen vilkår.