Representantforslag om en langsiktig integreringsmelding for en helhetlig styrking av integreringsarbeidet og inkludering av etniske minoriteter i Norge etter modell av perspektivmeldingen

Forslagsstillerne mener man trenger en mer langsiktig oversikt og plan for integreringen i det norske samfunnet.

Antallet innvandrere i Norge har mer enn tredoblet seg på 20 år. Ved inngangen til 2023 hadde over en million personer innvandrerbakgrunn fra til sammen 200 ulike land. Dette er en sammensatt gruppe innbyggere, ikke bare når det gjelder landbakgrunn, men også med hensyn til alder, utdanning, helse- og livssituasjon, økonomi og botid i Norge.

Våren 2024 la regjeringen frem stortingsmeldingen Om integreringspolitikken: Stille krav og stille opp (Meld. St. 17 (2023–2024)). Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har siden 2005 lagt frem et såkalt integreringsbarometer, som viser majoritetsbefolkningens holdninger til innvandrere og innvandring. Indikatorrapporten fra samme direktorat erstattet i 2019 «Mål for integrering», et statusnotat om integrering i Norge som har ligget ved statsbudsjettet de siste 15 årene.

Dette er tre eksempler på publikasjoner fra offentlige myndigheter som beskriver holdninger til og ambisjoner for integrering av flyktninger i den tiden de er i introduksjonsprogrammet, og virkemidler for å øke arbeidslivsdeltakelse for nyankomne innvandrere den første tiden i Norge. Ambisjonen er og har vært på tvers av regjeringer en effektiv, helhetlig og målrettet integreringspolitikk.

I den nevnte stortingsmeldingen ble integreringen presentert som et bredt, sektorovergripende felt, der blant annet levekår, barrierer for deltakelse og innvandreres tilknytning til lokal- og storsamfunnet er sentrale temaer. Situasjonen for og tilbudet til barn og unge er omtalt gjennomgående. Det viser etter forslagsstillernes syn hvordan arbeidet med integrering handler om mer enn høye ambisjoner for språkopplæring og arbeidslivsdeltakelse. Inkluderingen i lokalsamfunn i hele landet bør skje i et generasjonsperspektiv og på alle arenaer i enkeltmenneskers liv, fordi hvordan man lykkes med integreringen, får konsekvenser og ringvirkninger over lang tid og på mange områder både for enkeltmennesker og storsamfunnet.

I Norge har man etter forslagsstillernes syn lykkes relativt godt med integrering av innvandrere sammenlignet med situasjonen i sammenlignbare land. Samtidig er det flere utfordringer. I veksten i andelen barn som vokser opp i fattige familier de siste 20 årene, er det overvekt av barn med minoritetsbakgrunn. Det å vokse opp i en familie med vedvarende lavinntekt har konsekvenser for barns livsmuligheter og gir større risiko for mange typer utenforskap. Lavinntekt kan også være et tegn på at det ikke er lett å få brukt kompetansen sin i arbeidsmarkedet, og at det å etablere seg i Norge tar tid.

Selv om andelen barn som går i barnehage, har økt over mange år, har det vært en større andel barn med minoritetsbakgrunn som ikke har gått i barnehage, enn i majoritetsbefolkningen. Det er alvorlig fordi barnehage er et av de viktigste verktøyene for å utjevne sosiale forskjeller. Mors deltakelse i arbeidslivet påvirker barns resultater i skole og deltakelse i arbeidslivet. Barn med minoritetsbakgrunn og barn i lavinntektsfamilier deltar også i mindre grad i fritidsaktiviteter enn majoritetsbefolkningen og barn i familier med høy eller middels inntekt. Barna i lavinntektsfamilier har oftere psykiske utfordringer og dårligere helse enn andre barn. Familienes situasjon påvirker også skoleresultater og gjennomføring av videregående skole.

Det er ekstra alvorlig at økningen i antall barn i fattige familier ikke bare er blant familier som nylig har innvandret til Norge, men også blant familier hvor barna er født i Norge, og hvor foreldrene også har bodd lenge i Norge. Forslagsstillerne mener den reduserte sosiale mobiliteten og økningen i andelen barn som vokser opp i fattigdom, viser behovet for å få en mer langsiktig oversikt og plan for integreringen. Det er ikke tilfredsstillende å fortsette å registrere de negative konsekvensene av det man ikke har lykkes med i integreringen, eller å ta øyeblikksbilder av tidlig-integreringstiltak i kommunene. Integrerings- og mangfoldsdirektoratets indikatorrapport gir også et oversiktsbilde av hvordan det går med innvandrerne og deres norskfødte barn på områder som utdanning, arbeid, økonomi, levekår og sosial integrering, og ikke minst – hvordan dette endrer seg over tid. Allikevel gir indikatorrapporten først og fremst en oversikt over status og utvikling over tid i innvandrerbefolkningen med et tilbakeskuende blikk.

I tillegg til integreringsarbeidet med språk, utdanning, arbeid og lovlydighet bør man gjennom integreringsarbeidet i større grad sørge for at alle i Norge slutter opp om de fellesskapsverdiene som kan anses for å være bærebjelkene i det norske demokratiet. Verdier som ytringsfrihet, religionsfrihet, likestilling, synet på skeive og mangfold er essensielle for at man skal ha felles forståelse av hva det vil si å være norsk. Uten disse verdiene vil samfunnet kunne forvitre. Å sørge for at alle i Norge får muligheten til å strekke seg etter nevnte frihetsverdier, er en grunnleggende oppgave for folkevalgte. Gjennom en langsiktig perspektivmelding vil en hensynta hvor den felles historien kommer fra, hvor man er og hvor man er på vei. En felles forståelse av situasjonen vil også gi felles grunnlag for å kunne justere kursen.

Hvert fjerde år utgir Finansdepartementet en perspektivmelding. Etter forslagsstillernes syn skiller den seg vesentlig ut fra mange andre offentlige kunnskapsgrunnlag, fordi den har et tydelig frempek på hvilke hovedutfordringer som må løses for å sikre en bærekraftig samfunnsutvikling. Det er etter forslagsstillernes syn behov for tilsvarende kunnskapsgrunnlag og frempek på integreringsfeltet. I det offentlige ordskiftet vises det ofte til sammenlignbare land som har større utfordringer enn man har i Norge, der konsekvensene av mangel på vellykket integrering og inkludering av innvandrere har gitt et større utfordringsbilde enn i Norge. Etter forslagsstillernes syn vil man gjennom mer kunnskap om integrering i et generasjonsperspektiv kunne lykkes bedre i arbeidet mot parallellsamfunn, enklaver, fremtidige ghettoer, større forskjeller i sosial ulikhet og andre negative utviklingstrekk. En integreringsmelding etter modell av perspektivmeldingen ville kunne gi informasjon om hovedutfordringer og muligheter frem i tid. Det ville etter forslagsstillernes syn også gi mer informasjon om konsekvenser av retningsvalg for eksempel når det gjelder bosettingsmønster, oppvekst, skole, bolig, kompetanse og arbeidsmarkedspolitikk. En integreringsmelding etter modell av perspektivmeldingen vil gi felles faktagrunnlag, felles forståelse av hvor man står, og hvor man ønsker å bevege seg som land. Det vil kunne påkreve svært kraftige politiske tiltak for å nå felles ønskede politiske mål, og en slik melding vil også kunne bidra til å legge til rette for solide tverrpolitiske beslutninger. En slik melding kan også inneholde forslag til tiltak.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en egen integreringsmelding etter modell av perspektivmeldingen. Integreringsmeldingen skal legges frem for Stortinget på nytt hvert fjerde år.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Sakens dokumenter er tilgjengelig på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen har i brev av 9. oktober 2024 til Arbeids- og inkluderingsdepartementet ved statsråd Tonje Brenna bedt om en vurdering av forslaget. Statsrådens uttalelse følger av vedlagte brev av 24. oktober 2024. Komiteen har invitert til, men ikke mottatt høringsinnspill i saken.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur og Anne Kristine Linnestad, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Kathrine Kleveland, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til Representantforslag 2 S (2024–2025) fra stortingsrepresentantene Abid Raja, Guri Melby, Sveinung Rotevatn, Ola Elvestuen, André N. Skjelstad, Emma Lind, Grunde Almeland og Alfred Jens Bjørlo om en langsiktig integreringsmelding for en helhetlig styrking av integreringsarbeidet og inkludering av etniske minoriteter i Norge etter modell av perspektivmeldingen. Det er avholdt skriftlig høring i saken. Det kom ingen innspill. Komiteen viser videre til svarbrev fra statsråden sendt 24. oktober 2024.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det i svarbrevet fra statsråden vises til at regjeringen våren 2024 la fram Meld. St. 17 (2023–2024) Om integreringspolitikken: Stille krav og stille opp. Med meldingen staker regjeringen ut kursen for en effektiv, helhetlig og målrettet integreringspolitikk for Norge. Meldingen tar utgangspunkt i et bredt kunnskapsgrunnlag om hvordan det går med integreringen i Norge, og utfordringene som ligger foran oss. Disse medlemmer viser til at meldingen fikk bred tilslutning i Stortinget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, mener at det er mange ting som går bra med integreringen i Norge. Flere barn og unge med innvandrerbakgrunn går i barnehage, gjør det bedre på skolen, fullfører videregående skole og tar høyere utdanning. Sysselsettingen øker også mer blant innvandrere enn i resten av befolkningen. Samtidig er det for mange innvandrere som står utenfor arbeidslivet, har lav eller lite utdanning eller svake norskferdigheter. Negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, rasisme og diskriminering hindrer full deltakelse for mange.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil ha en politikk som både stiller krav og stiller opp, derfor fremmet regjeringen integreringsmeldingen våren 2024.

Disse medlemmer mener samfunnet skal stille de samme kravene til dem som kommer til Norge, som til dem som allerede bor her. Man må få folk ut i jobb eller utdanning, tilby velferdstjenester og forebygge kriminalitet. Integrering handler om innsats i bredden av samfunnet, i arbeidslivet, på skolen og i lokalsamfunnene. Det handler om arbeid og økonomi, men også om helse, likestilling og utdanning. Det viktigste er at folk har et arbeid å gå til og en inntekt å leve av. Flere må komme inn i og få stabil tilknytning til det seriøse arbeidslivet. Arbeid gir økonomisk selvstendighet, mestring og tilhørighet, og det gir nettverk og mulighet til å praktisere og lære språk.

Russlands angrepskrig mot Ukraina har gitt den største flyktningsituasjonen i Europa siden annen verdenskrig. Kommunene har gjort en formidabel innsats, men mange steder meldes det nå om kapasitetsutfordringer. Disse medlemmer viser til den sterke veksten i kommunenes inntekter i inneværende stortingsperiode.

Disse medlemmer viser også til at regjeringen har styrket arbeidsrettingen av introduksjonsprogrammet og etablert et digitalt tilbud om norskopplæring. Det skal gjøre det lettere å kombinere språkopplæring og arbeid.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at alle som bor i Norge, skal få leve frie liv, frie fra rasisme og diskriminering, fra negativ sosial kontroll og fra æresrelatert vold, og frie fra utnyttelse på jobben.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen vil legge fram en ny handlingsplan mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold våren 2025.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til at innvandringen til Norge har bidratt til at Norge har blitt et mer mangfoldig samfunn. Samtidig bidrar innvandring til utfordringer som må løses gjennom god integrering. Disse medlemmer mener det er viktig å forbedre integreringen, og mener det er viktig for å oppnå målet om muligheter for alle.

Disse medlemmer viser til at innvandrere er en sammensatt og mangfoldig gruppe. Innvandrere kommer med ulike forutsetninger, og må derfor ha et integreringsløp som er tilpasset hver enkelt.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at en forutsetning for å lykkes med en god integreringspolitikk er at Norge har kontroll på ankomstene til Norge, og at Norge ikke tar imot flere enn landet kan integrere på en god måte. Samtidig må myndighetene ha et godt faktagrunnlag for å sette inn riktige tiltak på riktig nivå for å fremme integreringen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til at innvandring er en viktig del av perspektivmeldingen, men integrering, isolert sett, er ikke en del av den. Disse medlemmer deler det utfordringsbildet som forslagsstillerne viser til i saken, og støtter forslaget om at det bør være en melding i løpet av hver stortingsperiode som ser langsiktig på integrering og de utfordringene det fører med seg. Det å ha en integreringsmelding som benytter samme parametre og indikatorer over tid, mener disse medlemmer vil bidra til et godt faktagrunnlag som kan utvikle integreringspolitikken videre og følge med på samfunnsutviklingen. Dette vil også bidra til at Stortinget kan utvikle integreringspolitikken på bakgrunn av et målbart faktagrunnlag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en egen integreringsmelding etter modell av perspektivmeldingen. Integreringsmeldingen skal legges frem for Stortinget på nytt hvert fjerde år.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser videre til at Høyre har ledet an i alle de store integreringsløftene i Norge de siste 20 årene. Disse medlemmer viser til introduksjonsloven i 2003 og integreringsloven som begynte å virke fra 1. januar 2021. Integreringsloven la større vekt på differensiering av den enkeltes introduksjonsprogram med mål om at deltakere skal oppnå formell kompetanse, i tillegg til at det ved bosetting skal legges vekt på å unngå segregering, og at kommunenes integreringsresultater skal tas med i vurderingen. Disse medlemmer merker seg at regjeringen i Meld. St. 17 (2023–2024) Om integreringspolitikken: Stille krav og stille opp bygget videre på integreringsreformen gjennomført av regjeringen Solberg. Det er positivt at reformen kan virke over tid gjennom vekslende regjeringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det viktigste på integreringsfeltet fremover er å gjennomføre konkrete tiltak som styrker integreringen. Disse medlemmer ser derfor ikke behovet for å lage flere integreringsmeldinger som skal utrede og se på tiltak. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har fremmet en rekke konkrete forslag som ville bidratt til å styrke integreringen, men som dessverre har blitt nedstemt av et flertall i Stortinget. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i februar 2024 fremmet 14 konkrete tiltak rettet mot æreskriminalitet og negativ sosial kontroll, jf. Dokument 8:96 S (2023–2024) og Innst. 320 S (2023–2024). Disse medlemmer viser videre til Dokument 8:8 S (2024–2025), hvor Fremskrittspartiet har fremmet forslag om å gjøre introduksjonsprogrammet mer arbeidsrettet. Disse medlemmer mener at kommunene bør få enda større handlingsrom knyttet til bosetting av flyktninger og også etablering av asylmottak. Disse medlemmer viser til behandlingen av Dokument 8:70 S (2023–2024), jf. Innst. 272 S (2023–2024), som inneholder Fremskrittspartiets tidligere forslag knyttet til dette. Disse medlemmer viser til at mange kommuner allerede har en stor andel innbyggere fra ikke-vestlige land. Dette medfører noen utfordringer, og risiko for etablering av parallelle samfunn, slik man ser tendenser til enkelte steder, spesielt i Oslo. Disse medlemmer mener at det må stilles strengere krav til kommuner for å kunne bosette flyktninger. Dette er viktig for at den enkelte flyktning skal få mulighet til å lykkes i Norge. Disse medlemmer mener at kommuner som skal bosette flyktninger, må kunne dokumentere god kvalitet på introduksjonsordningen, ikke minst på norskopplæringen, og det må være et arbeidsmarked i kommunen som gjør det mulig å komme i jobb. Disse medlemmer mener det bør innføres stopp for bosetting av flyktninger i kommuner og i deler av kommuner hvor ikke-vestlige innvandrere utgjør mer enn 15 pst. av befolkningen. IMDi skal ikke anmode disse kommunene om bosetting. Kommuner med dårlige integreringsresultater og få tilbud om arbeidsplasser skal heller ikke bosette flyktninger.

Disse medlemmer bemerker at det tilknyttet ikke-vestlig innvandring medfølger store økonomiske forpliktelser. Dette særlig i tilknytning til asylinnvandring, noe som er grundig dokumentert blant annet gjennom to Brochmann-utvalg. De store økonomiske kostnadene bidrar til å svekke velferdssamfunnets økonomiske bærekraft.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere et årlig innvandringsregnskap etter mønster av innvandringsregnskapet som utarbeides av CEPOS (Center for Politiske Studier) i Danmark.»

Disse medlemmer mener at det i denne forbindelse også bør utarbeides beregninger for alternative kostnader som viser kostnader per person med fluktbakgrunn i Norge versus kostnader i regi av for eksempel UNHCR.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med de årlige statsbudsjettene lage en oversikt som synliggjør den samlede integreringsgjelden som staten har pådratt seg knyttet til innvandring de siste tiårene, samt beregninger av hvor mye integreringsgjelden vil øke ved estimert mottak av kvoteflyktninger og asylsøkere og ved familiegjenforeninger i årene fremover.»

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt meiner det er viktig å følgje med på utviklinga for å vite om ein lukkast med arbeidet for å integrere alle i samfunnet. Desse medlemene meiner samstundes at det både er krevjande, unødvendig og dårleg ressursbruk å utvikle eigne årlege innvandringsrekneskapar og ei slik oversikt som medlemene frå Framstegspartiet føreslår. Desse medlemene minner om at hovudføremålet med å ta imot flyktningar og asylsøkjarar ikkje primært er samfunnsøkonomisk lønnsemd på kort sikt, men å gi eit solidarisk vern i tråd med internasjonale plikter.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Solberg satte et krav i anmodningskriteriene for bosetting i 2019 om å unngå bosetting av nyankomne flyktninger i områder hvor andelen innvandrere er over 30 pst. Disse medlemmer merker seg at regjeringen har fjernet dette kravet. Disse medlemmer mener at spredning av bosetting av flyktninger over hele landet vil bidra til å unngå opphopning av levekårsutfordringer. Det handler både om å gi de nyankomne bedre forutsetninger til et godt integreringstilbud som er bedre tilpasset behovene de har, og om å sikre at levekårsutfordringene i områdene ikke forsterkes. Disse medlemmer mener derfor at det ikke skal bosettes flyktninger i områder med mer enn 25 pst. innvandrerandel, og viser for øvrig til forslag og merknader til Meld. St. 17 (2023–2024), jf. Innst. 379 S (2023–2024).

Disse medlemmer mener at det er viktig å ha en god oversikt over kostnadene ved integrering, og mener at man gjennom SSB og andre kilder i dag har en god oversikt over de økonomiske konsekvensene av innvandring. Det er naturlig at en integreringsmelding som behandles i løpet av hver stortingsperiode, har en oversikt som i tillegg til resultater også viser hvilke økonomiske følger integrering kan ha.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener forslagsstillerne kommer med et godt forslag som tar sikte på å få en mer langsiktig oversikt og plan for integreringen i det norske samfunnet. Som forslagsstillerne skriver, har antall innvandrere i Norge mer enn tredoblet seg på 20 år, og ved inngangen til 2023 hadde Norge over en million personer med innvandrerbakgrunn fra til sammen 200 ulike land. Disse medlemmer mener det har vært positivt for Norge, men det er også viktig å anerkjenne utfordringene det fører med seg. Disse medlemmer viser til at statsråden i sitt svarbrev til komiteen 24. oktober 2024 trekker frem Meld. St. 17 (2023–2024) Om integreringspolitikken: Stille krav og stille opp og derfor mener at forslaget ikke er nødvendig. Disse medlemmer mener at det ikke er noen motsetning, og at forslaget som nå er til behandling, er et godt supplement til det arbeidet som allerede gjøres av regjeringen i oppfølgingen av Meld. St. 17 (2023–2024). Disse medlemmer mener i likhet med forslagsstillerne at det er viktig å sikre en enda bedre integrering, og derfor kan en integreringsmelding etter modell av perspektivmeldingen kunne gi informasjon om hovedutfordringer og muligheter frem i tid i et generasjonsperspektiv.