Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2023-2024

Bakgrunn

Stortingets forretningsorden § 14 nr. 8 bokstav b forutsetter at regjeringen legger frem en årlig melding om oppfølging av stortingsvedtak som inneholder en anmodning til regjeringen (anmodningsvedtak), og om behandling av representantforslag som er vedtatt oversendt regjeringen til utredning og uttalelse (utredningsvedtak).

Regjeringen legger vekt på at Stortinget skal få en tydelig tilbakemelding om regjeringens oppfølging av de enkelte anmodnings- og utredningsvedtakene. Tilbakemelding gis i proposisjoner eller meldinger fra fagdepartementene. På den måten får fagkomiteene anledning til en ordinær behandling av regjeringens oppfølging av det enkelte vedtak.

Departementenes årlige budsjettproposisjoner gir en oversikt over hvordan anmodnings- og utredningsvedtakene under det aktuelle departement er fulgt opp. Fremstillingen omfatter alle anmodningsvedtak fra sesjonen 2023–2024 og alle anmodningsvedtak hvor rapporteringen ikke er avsluttet i forbindelse med den årlige behandlingen av stortingsmeldingen om anmodningsvedtak i kontroll- og konstitusjonskomiteen, jf. Innst. 239 S (2023–2024). I budsjettproposisjonene angis det om departementet anser at rapporteringen knyttet til det enkelte anmodningsvedtak kan avsluttes, eller om departementet planlegger å rapportere på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon.

Melding om anmodningsvedtak legges frem samtidig med Prop. 1 S (2024–2025). Stortingsmeldingen gjengir omtalen som gis i departementenes budsjettproposisjoner.

Antallet anmodningsvedtak har variert noe mellom stortingssesjonene og har jevnt over vært på et forholdsvis høyt nivå. Antall nye anmodningsvedtak i forrige stortingssesjon var omtrent på samme nivå som i de to foregående sesjonene.

I tilbakemeldingene i Prop. 1 S (2024–2025) anser departementene at det samlet sett er utestående 413 vedtak der rapporteringen ikke kan avsluttes. Det utgjør 13 pst. av alle anmodningsvedtakene fra og med sesjonen 2013–2014. Tilsvarende tall i fjorårets melding var 14 pst.

Antall anmodningsvedtak de elleve siste stortingssesjonene

Årets melding til Stortinget

I kapittel 2 til 17 i meldingen, sortert per departement, gis en omtale av regjeringens oppfølging av alle vedtak fra stortingssesjon 2023–2024, i tillegg til alle anmodninger fra tidligere sesjoner hvor rapporteringen ikke ble avsluttet i forbindelse med behandlingen av Innst. 239 S (2023–2024).

Hvert enkelt kapittel er en direkte gjengivelse av det aktuelle departementets omtale i Prop. 1 S (2024–2025). Ved henvisninger i omtalen i kapittel 2 til 16 vises det til Prop. 1 S (2024–2025) fra det respektive departement. Statsministerens kontor har ikke hentet inn ny informasjon eller gjort egne separate vurderinger i forbindelse med fremleggelsen av stortingsmeldingen.

Det er ikke fattet noen utredningsvedtak i stortingssesjonen 2023–2024.

Komiteen har som ledd i sin behandling innhentet uttalelser fra stortingskomiteene som er berørt av anmodningsvedtakene, jf. Stortingets forretningsorden § 15 femte ledd siste punktum. Fagkomiteenes uttalelser følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteens generelle merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kari Henriksen, Frode Jacobsen og Kirsti Leirtrø, fra Høyre, lederen Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Eivind Drivenes og Trine Fagervik, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Rødt, Seher Aydar, og fra Venstre, Naomi Ichihara Røkkum, viser til oversikten over anmodnings- og utredningsvedtak i Meld. St. 4 (2024–2025). Stortingsmeldingen gjengir omtalen som gis i departementenes budsjettproposisjoner. Komiteen viser i så måte også til omtalen i de respektive departementers budsjettproposisjoner.

Komiteen viser til at antallet nye anmodningsvedtak har vært høyt de siste årene. Antallet nye vedtak i stortingssesjonen 2023–2024 er høyere enn i 2022–2023.

Tilbakemeldingene i Prop. 1 S (2023–2024) viser at departementene anser at det er utestående 413 vedtak der rapporteringen ikke kan avsluttes. Det utgjør 13 pst. av alle anmodningsvedtakene fra og med sesjonen 2013–2014.

Komiteen viser for øvrig til oversikten i tabellen «Antall anmodningsvedtak de ti siste stortingssesjonene» på side 6 i Meld. St. 4 (2024–2025), gjengitt i sammendraget her.

For de vedtakene som ikke omtales i denne innstillingen, tar komiteen regjeringens oppfølging eller planer om oppfølging til etterretning.

Komiteens merknader til enkelte anmodningsvedtak

Komiteen viser til følgende anmodningsvedtak som regjeringen anser som fulgt opp og vil avslutte rapporteringen på, men som et flertall i fagkomiteene anser som ikke utkvittert:

Fra sesjonen 2023–2024:

• Vedtak 3 (2023–2024), jf. helse- og omsorgskomiteens uttalelse av 3. februar 2025.

• Vedtak 69 (2023–2024), jf. arbeids- og sosialkomiteens uttalelse av 9. januar 2025.

• Vedtak 543 (2023–2024), jf. helse- og omsorgskomiteens uttalelse av 3. februar 2025.

• Vedtak 628 (2023–2024), jf. helse- og omsorgskomiteens uttalelse av 3. februar 2025.

• Vedtak 629 (2023–2024), jf. helse- og omsorgskomiteens uttalelse av 3. februar 2025.

• Vedtak 826 (2023–2024), jf. transport- og kommunikasjonskomiteens uttalelse av 28. januar 2025.

• Vedtak 910 (2023–2024), jf. energi- og miljøkomiteens uttalelse av 28. januar 2025.

• Vedtak 913 (2023–2024), jf. energi- og miljøkomiteens uttalelse av 28. januar 2025.

• Vedtak 919 (2023–2024), jf. transport- og kommunikasjonskomiteens uttalelse av 28. januar 2025.

Fra sesjonen 2022–2023:

• Vedtak 924 (2022–2023), jf. energi- og miljøkomiteens uttalelse av 28. januar 2025.

• Vedtak 925 (2022–2023), jf. energi- og miljøkomiteens uttalelse av 28. januar 2025.

• Vedtak 926 (2022–2023), jf. energi- og miljøkomiteens uttalelse av 28. januar 2025.

Fra sesjonen 2021–2022:

• Vedtak 35, punkt 1 (2021–2022), jf. transport- og kommunikasjonskomiteens uttalelse av 28. januar 2025.

• Vedtak 520 (2021–2022), jf. helse- og omsorgskomiteens uttalelse av 3. februar 2025.

Komiteen slutter seg til flertallsmerknadene i fagkomiteenes uttalelser om disse vedtakene der rapporteringen ikke kan avsluttes.

Komiteen viser til merknadene til enkelte anmodningsvedtak i de ulike sesjonene. Tabellen under viser en oversikt over anmodningsvedtak der kontroll- og konstitusjonskomiteen har merknader, samt status for rapporteringen. Anmodningsvedtak hvor et flertall i kontroll- og konstitusjonskomiteen er uenig i regjeringens beslutning om å avslutte rapportering, er uthevet. Komiteen legger til grunn at regjeringen følger opp disse vedtakene.

Tabellen er for stor til å vises her. Du finner den i originaldokumentet.

Stortingssesjonen 2023–2024

Sikre kvinnehelse i nasjonal helse- og samhandlingsplan

Vedtak 3, 5. oktober 2023 (Helse og omsorgsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen sikre at kvinnehelse blir en sentral del av nasjonal helse- og samhandlingsplan og at det legges frem konkrete forslag til tiltak og en plan slik at kvinnehelse blir behandlet i Stortinget.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Venstre viser til uttalelsen fra helse- og omsorgskomiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, som i helse- og omsorgskomiteens brev av 11. februar 2025 viser til at regjeringen anser anmodningsvedtaket som fulgt opp i Meld. St. 9 (2023–2024). Dette flertallet i helse- og omsorgskomiteen mener at kvinnehelse er mer enn fødselsomsorg, og mener derfor rapporteringen på vedtaket skal videreføres.

Bestille fjerntog til Rørosbanen og sikre universell utforming av toga som blir bestilt

Vedtak 37, 21. november 2023 (Samferdselsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig fremme forslag om å gi Norske tog handlingsrom til å kunne bestille nye fjerntog til Rørosbanen. Bestillingen knyttes til anskaffelsen Norske tog gjennomfører for flere av de andre fjerntogstrekningene. Videre bes regjeringen sikre universell utforming av alle tog som bestilles til norske jernbanestrekninger.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til omtalen av vedtaket i Meld. St. 4 (2024–2025), hvor det går frem at togsett som i dag kjører på Trønderbanen, er tenkt omdisponert til Rørosbanen når elektrifiseringen på strekningen Stjørdal–Steinkjer er ferdig, tidligst i 2030. Togene som i dag kjører på Trønderbanen, er av type 76 og regnes ikke som fjerntog. Flertallet viser til at materiellet på Rørosbanen for lengst har passert levetiden, og at gitt omtalen i meldingen blir materiellet først byttet ut når Trønderbanen er ferdig elektrifisert, og da med regiontog og ikke nye fjerntog slik stortingsvedtaket tilsier. Flertallet mener dette vil gi et dårligere tilbud på Rørosbanen enn det som er lagt til grunn i stortingsvedtaket. Flertallet vil videre vise til at det i omtalen i meldingen fremgår at Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til saken på egnet måte. Flertallet vil anmode regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med en plan for fjerntogbestilling til Rørosbanen i tråd med det som er lagt til grunn av et enstemmig storting i vedtak 37, 21. november 2023.

Stortingsmelding om utslippskutt

Vedtak 42, 20. desember 2023 (Klima- og miljødepartementet):

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i løpet av våren 2024 med en stortingsmelding som viser hvordan Norge skal kutte utslippene i perioden frem mot 2030 i tråd med Norges klimamål.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre viser til uttalelsen fra energi- og miljøkomiteens medlemmer fra Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti i energi- og miljøkomiteens brev av 28. januar 2025, der de viser til Prop. 1 S (2024–2025) og Meld. St. 4 (2024–2025), hvor det det fremkommer at vedtaket ikke er gjennomført. Disse medlemmer i energi- og miljøkomiteen påpeker at Grønn bok ikke er en stortingsmelding, og at stortingsmeldingen som regjeringen varsler våren 2025, ikke omhandler 2030-målet og hvordan dette skal nås. Disse medlemmer i energi- og miljøkomiteen mener på dette grunnlag at rapporteringen på vedtaket ikke kan avsluttes.

Bruken av omgrepa «tillitsvald» og «tariffavtale» i arbeidsmiljølova

Vedtak 50, 28. november 2023 (Arbeids- og inkluderingsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene i arbeidslivet vurdere behovet for en bred gjennomgang av arbeidsmiljølovens bruk av begrepene ’tillitsvalgt’ og ’tariffavtale’. Dersom det i denne sammenheng viser seg å være behov for endringer, presiseringer eller begge deler, ber Stortinget regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendringer.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til flere tilbakemeldinger fra tillitsvalgte som tyder på at regjeringens oppfølging av vedtaket ikke har hatt tilstrekkelig effekt. Disse medlemmer oppfatter at det fremdeles er stor usikkerhet rundt hvem som kan regnes som tillitsvalgte i forbindelse med blant annet godkjenning av innleie. Derfor mener disse medlemmer det er nødvendig å følge opp stortingsvedtaket gjennom endringer i loven, og vil ta dette videre i neste stortingssesjon.

Oppdatering av rettleiaren om økonomisk sosialhjelp i lys av SIFO-rapport om grunnlaget for dei statlege rettleiande satsane for økonomisk sosialhjelp

Vedtak 69, 4. desember 2023 (Arbeids- og inkluderingsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen oppdatere veilederen for økonomisk sosialhjelp innen 1. juli 2024 for å tydeliggjøre hvordan dekningen av utgifter til internett, telefon og moderate utgifter til transport skal inngå ved utmåling av stønadsnivå. Oppdateringen skal ses i lys av den kommende SIFO-rapporten om grunnlaget for de statlige veiledende satsene for økonomisk sosialhjelp.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til omtalen av vedtaket i Meld. St. 4 (2024–2025). Flertallet mener vedtaket ikke kan utkvitteres på nåværende tidspunkt, og ser frem til at regjeringen på et egnet tidspunkt rapporterer på utviklingen.

Innretning av det næringsrettede virkemiddelapparatet i samsvar med Parisavtalen

Vedtak 78, 4. desember 2023 (Nærings- og fiskeridepartementet):

«Stortinget ber regjeringen innrette det næringsrettede virkemiddelapparatet slik at prosjekter som får støtte skal være i tråd med Parisavtalen.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til uttalelsen fra næringskomiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, i næringskomiteens brev av 28. januar 2025, der de mener at det er viktig å dokumentere at det næringsrettede virkemiddelapparatet bidrar til grønn omstilling, og at prosjekter som får støtte fra virkemiddelapparatet, skal være i tråd med hovedprinsippene i Parisavtalen. Dette flertallet i næringskomiteen ber derfor regjeringen rapportere på dette når tallene for 2024 er klare.

Forskrift om innsyn i aksjeeierboken og regler om rapportering av eierskapsendringer i aksjeselskaper

Vedtak 85, 4. desember 2023 (Nærings- og fiskeridepartementet):

«Stortinget ber regjeringen innen revidert budsjett for 2024 gjøre endringer i forskrifter for å bedre innsyn i eierskap til norske aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper og å innen revidert budsjett 2025 komme tilbake til Stortinget med forslag til regelendringer som innebærer at norske aksjeselskaper skal rapportere endringer i eierskap til aksjer på en måte som kan gjøre dem tilgjengelig for allmennheten.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til tidligere vedtak om et offentlig oppdatert aksjeeierregister i sanntid (vedtak 496 (2013–2014) og 521 (2023–2024)) og vil påpeke at dette arbeidet har tatt lang tid. Flertallet ber regjeringen få et offentlig og løpende oppdatert aksjeeierregister på plass innen utgangen av stortingsperioden.

Flertallet ber derfor regjeringen i løpet av denne stortingsperioden gjennomføre nødvendige avklaringer og etablere et slikt åpent tilgjengelig aksjeeierregister. Disse avklaringene bør bygge på rapporten fra arbeidsgruppen nedsatt av Nærings- og fiskeridepartementet våren 2024: «Større åpenhet om aksjeeierskap». Flertallet ber regjeringen utvikle en teknisk løsning for dette, som kan være på plass og tilgjengelig innen utløpet av denne stortingsperioden.

Skjermingsfrådrag

Vedtak 89, 4. desember 2023 (Finansdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen utrede nivået på fastsettelsen av skjermingsfradraget, herunder påslaget, i aksjonærmodellen, jf. Skatteutvalget.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til omtalen av vedtaket i Meld. St. 4 (2024–2025). Flertallet er enige om at regjeringen skal komme med en utredning av dette senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025.

Nivået på treprosentregelen i fritaksmetoden

Vedtak 90, 4. desember 2023 (Finansdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen utrede nivået på treprosentregelen i fritaksmetoden, jf. skatteutvalget.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til omtalen av vedtaket i Meld. St. 4 (2024–2025). Flertallet er enige om at regjeringen skal komme med en utredning av dette senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025.

Ikkje-kommersielle bustader

Vedtak 93, 4. desember 2023 (Kommunal- og distriktsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen om å utrede hvordan ikke-kommersielle boliger, med pris- og omsetningskontroll, kan defineres, og komme tilbake på egnet måte innen 1. juli 2024.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til regjeringens tilbakemelding om at den i løpet av første halvår 2025 skal komme tilbake til Stortinget med et forslag til hvordan ikke-kommersielle boliger, med pris- og omsetningskontroll, kan defineres og anvendes i innretningen av juridiske og økonomiske virkemidler. Flertallet mener derfor at rapporteringen på vedtaket ikke kan avsluttes.

Sikre støtte til forsking på alle former for ekstremisme

Vedtak 138, 12. desember 2023 (Justis- og beredskapsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen sikre at det gis støtte til forskning på alle former for ekstremisme for å kunne forebygge på en bedre måte.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg at regjeringen mener vedtaket er fulgt opp gjennom en kontraterrorstrategi som ble fremlagt før Stortinget fattet sitt vedtak om forskning på alle former for ekstremisme. Disse medlemmer mener det behøves en særskilt oppfølging ut over kontraterrorstrategien. Disse medlemmer mener derfor vedtaket ikke er fulgt opp.

Erfaringar frå ordninga med radikaliseringskontaktar i politiet

Vedtak 143, 12. desember 2023 (Justis- og beredskapsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen innhente erfaringer fra ordningen med radikaliseringskontakter i politiet og sikre god erfaringsutveksling.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg at regjeringen mener vedtaket er fulgt opp, og viser til en rapport som ble fremlagt før Stortinget fattet sitt vedtak. Disse medlemmer merker seg at vedtaket er under oppfølging i Politidirektoratet, men mener at regjeringen må vise til konkrete forbedringer før rapportering kan avsluttes.

Framlegging av planar for utvinning av havbotnmineral

Vedtak 450, 9. januar 2024 (Energidepartementet):

«Stortinget ber regjeringen legge frem de første planene for utvinning av havbunnmineraler for Stortinget som proposisjon før departementet godkjenner utvinningsplanen etter havbunnsmineralloven § 4-4.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til Prop. 1 S (2024–2025), hvor det det fremkommer at man ikke forventer at planer for utvinning vil bli lagt frem de nærmeste årene. Disse medlemmer mener at vedtaket ikke formelt sett er fulgt opp før de første planene faktisk legges frem for Stortinget som proposisjon, og mener rapporteringen ikke kan avsluttes.

Sokkeldirektoratet innhentar innspel frå andre aktuelle statlege etatar i samband med at dei utarbeider forslag til arbeidsprogram

Vedtak 451, 9. januar 2024 (Energidepartementet):

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Oljedirektoratet innhenter innspill fra øvrige berørte statlige etater, herunder Miljødirektoratet og Havforskningsinstituttet, i forbindelse med utarbeidelse av sitt forslag til arbeidsprogram til departementet.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til uttalelsen fra energi- og miljøkomiteens medlemmer fra Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti i energi- og miljøkomiteens uttalelse av 28. januar 2025, der disse medlemmer viser til omtalen av anmodningsvedtaket i Prop. 1 S (2024–2025), hvor det det fremkommer at vedtak 451 ikke er gjennomført. Det fremholdes at Sokkeldirektoratet akter å følge Stortingets føringer i den videre prosessen, men at en slik innhenting ennå ikke har skjedd. Disse medlemmer i energi- og miljøkomiteen mener rapporteringen derfor ikke kan avsluttes.

Stortingsmelding om BPA

Vedtak 489, 15. februar 2024 (Helse- og omsorgsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen følge opp vedtak 742 (2022–2023) om en stortingsmelding om brukerstyrt personlig assistanse snarest, og ber om at meldingen legges frem senest innen utgangen av 2024.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Venstre viser til at regjeringen mener det ikke er mulig å oppfylle vedtaket. Disse medlemmer mener det er svært uheldig at regjeringen etter tre år fremdeles ikke har fulgt opp Stortingets vedtak, og mener rapporteringen på punktet ikke kan avsluttes.

Register over reelle rettshavarar

Vedtak 522, 14. mars 2024 (Finansdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen raskest mulig sluttføre arbeidet med et utvidet register over reelle rettighetshavere.»

Komiteen viser til at registeret over reelle rettighetshavere fungerer som et viktig virkemiddel for å sikre økt åpenhet om hvem som eier hva, og på den måten kunne avsløre og hindre for eksempel korrupsjon, økonomisk kriminalitet, hvitvasking og skatteunndragelse.

Komiteen viser til at en samlet finanskomité senest i fjor påpekte at regjeringen skulle jobbe videre med å åpne registeret for alle, og at Finansdepartementet derfor må følge opp dette i pågående regelverksprosesser om registeret. I tillegg fremstår ikke funksjonaliteten i registeret som ferdig utviklet, og det bør derfor arbeides videre med å gjøre registerets funksjonalitet mer brukervennlig.

Registeret må etter komiteens mening gjøres mer tilgjengelig for at målet om et så åpent register som mulig skal nås. Komiteen ber om at regjeringen raskt får dette på plass, slik at vedtaket kan utkvitteres.

Transnasjonal undertrykking – oppfølging av rapportar

Vedtak 525, 19. mars 2024 (Justis- og beredskapsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen følge opp Proba-rapport 2020-3 ’Press og kontroll - en studie av økonomisk, ideologisk eller religiøst press med utspring i opprinnelsesland, rettet mot personer med innvandrerbakgrunn i Norge’ og Proba-rapport 2023-10 ’Transnasjonal undertrykking – begrepsavklaring og sektoransvar’ og iverksette tiltak for å forhindre transnasjonal undertrykkelse av personer i Norge, for eksempel gjennom en handlingsplan mot transnasjonal undertrykkelse.’

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at det hverken er blitt fremlagt noen handlingsplan mot transnasjonal undertrykkelse eller blitt vist til noen nye og konkrete tiltak. Disse medlemmer mener vedtaket ikke er fulgt opp.

DNS-blokkering og personvern

Vedtak 534, 19. mars 2024 (Kultur- og likestillingsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen om å ta inn Datatilsynet i arbeidet med forskrift om DNS-blokkering, samt at Datatilsynets bekymringer knyttet til personvern og informasjonsfrihet blir tillagt særlig vekt og svart ut i den endelige forskriften.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til Prop. 1 S (2024–2025), hvor det fremgår at regjeringen ikke ser behov for å følge opp Stortingets vedtak gjennom forskriftsarbeid og høringsrunde. Det var en klar forutsetning for Stortinget at disse bekymringene skulle imøtekommes og rettigheter ivaretas gjennom et forskriftsarbeid. Flertallet mener derfor at rapporteringen på vedtaket ikke kan avsluttes.

Nordisk samarbeid om legemidler

Vedtak 542, 4. april 2024 (Helse- og omsorgsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen styrke og utvide det nordiske samarbeidet om produksjon og lagring av legemidler og smittevernutstyr i Norden.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til uttalelsen fra helse- og omsorgskomiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus i helse- og omsorgskomiteens brev av 11. februar 2025, der disse medlemmer videre viser til at regjeringen anser anmodningsvedtaket som fulgt opp gjennom Nordisk råds anbefaling om et nordisk samarbeid om å være en felles stemme inn i EUs arbeid på området. Disse medlemmer viser til at Norge står på utsiden av det europeiske samarbeidet og derfor ikke har en felles stemme. Disse medlemmer mener derfor regjeringens oppfølging er mangelfull, og at rapporteringen på vedtaket ikke kan avsluttes.

Frivillighetens rolle i helseberedskapen

Vedtak 543, 4. april 2024 (Helse- og omsorgsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen sikre at frivillighetens rolle i helseberedskapen styrkes, og at de frivillige organisasjonene integreres i planverk og øvelser.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til uttalelsen fra helse- og omsorgskomiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, som i helse- og omsorgskomiteens brev av 11. februar 2025 viser til at regjeringen anser dette anmodningsvedtaket som fulgt opp gjennom Meld. St. 5 (2023–2024). Flertallet i helse- og omsorgskomiteen viser til at vedtaket ble fattet ved behandlingen av nettopp denne stortingsmeldingen, og at rapporteringen på vedtaket derfor ikke kan avsluttes.

Reisekostnader til krisesenter

Vedtak 615, 7. mai 2024 (Barne- og familiedepartementet):

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024 utrede og fremme forslag til tilstrekkelige lovhjemler som sikrer at kostnader knyttet til reiser til og fra krisesenter blir dekket.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til omtalen av vedtaket i Meld. St. 4 (2024–2025). Flertallet mener at regjeringen skal følge opp vedtaket ved å utrede og fremme forslag til tilstrekkelige lovhjemler som sikrer at kostnader knyttet til reiser til og fra krisesenter blir dekket, i forbindelse med arbeidet med revidert krisesenterlov i løpet av våren 2025. Flertallet mener arbeidet med revidert krisesenterlov skal prioriteres i 2025.

Utvikle en tjeneste med integrert ettervern som inkluderer brukerstyrte plasser, i samarbeid med kommunene

Vedtak 628, 14. mai 2024 (Helse- og omsorgsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det snarest utvikles en tjeneste med integrert ettervern som inkluderer brukerstyrte plasser, i samarbeid med kommunene.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Venstre viser til uttalelsen fra helse- og omsorgskomiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, som i helse- og omsorgskomiteens brev av 11. februar 2025 viser til at regjeringen anser dette anmodningsvedtaket som fulgt opp gjennom oppdrag gitt til helseforetakene. Flertallet i helse- og omsorgskomiteen mener at regjeringen bør sikre at tjenesten er utviklet, og kunne fremvise resultater av dette, før rapporteringen avsluttes.

Behandlingstilbudet til voldsutsatte kvinner med ruslidelse i spesialisthelsetjenesten

Vedtak 629, 14. mai 2024 (Helse- og omsorgsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det snarest bygges opp kapasitet i behandlingstilbudet til voldsutsatte kvinner med ruslidelse i spesialisthelsetjenesten.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Venstre viser til uttalelsen fra helse- og omsorgskomiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus, som i helse- og omsorgskomiteens brev av 11. februar 2025 viser til at regjeringen anser dette anmodningsvedtaket som fulgt opp gjennom oppdrag gitt til helseforetakene. Flertallet mener regjeringen bør tilse at et tilbud er bygget opp, og at det er forutsigbarhet for tilbudet. Flertallet mener på bakgrunn av dette at regjeringens oppfølging er mangelfull, og vil at rapporteringen på vedtaket videreføres.

Innleie i helseforetakene

Vedtak 691, 4. juni 2024 (Helse- og omsorgsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen sørge for en årlig rapportering på utviklingen i bruken av innleie i helseforetakene med mål om ytterligere reduksjon, og sette mål om en vesentlig reduksjon innen to år. Stortinget skal holdes orientert på egnet måte.»

Komiteens medlem fra Rødt merker seg at regjeringen foreslår å anse vedtaket som fulgt opp, med begrunnelsen at det er stilt styringskrav, og at regjeringen vil videreføre rapportering om bruken av innleie. Selv om regjeringen mener at det er i igangsatt et arbeid med å redusere innleie i spesialisthelsetjenesten, peker dette medlem på at vedtaket ikke kan anses som fulgt opp før det iverksettes tiltak som fungerer og reduserer innleie i alle helseforetak.

Fri rettshjelp til offer for lønnstjuveri

Vedtak 727, 6. juni 2024 (Justis- og beredskapsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan den juridiske hjelpen til ofre for lønnstyveri kan styrkes, herunder om den bør innlemmes i ordningene med fri rettshjelp eller rettsråd, og komme tilbake til Stortinget innen statsbudsjettet for 2025.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at regjeringen i Dokument nr. 15:343 (2024–2025) skriver at vedtaket vil bli vurdert som del av oppfølgingen av NOU 2020:5 Likhet for loven – Lov om støtte til rettshjelp (rettshjelpsloven). Disse medlemmer mener denne må behandles av Stortinget før rapportering på vedtaket avsluttes.

Representantforslag om å greie ut korleis staten kan overta inndrivinga ved dei meir openberre tilfella av lønnstjuveri

Vedtak 728, 7. juni 2024 (Arbeids- og inkluderingsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan staten kan overta inndrivingen ved de mer åpenbare tilfellene av lønnstyveri, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte – med sikte på innføring i 2025.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, mener vedtaket hverken er fulgt opp eller at det foreligger tilfredsstillende informasjon om oppfølging fra regjeringen, og at rapporteringen derfor ikke kan avsluttes.

Lokale og regionale tilbydere

Vedtak 747, 11. juni 2024 (Forsvarsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen sikre at Forsvaret utnytter handlingsrommet, lover og reglement åpner for, slik at Forsvaret i større grad benytter lokale og regionale tilbydere.»

Vedtaket ble truffet under behandling av Innst. 426 S (2023–2024) til Prop. 87 S (2023– 2024) Forsvarsløftet – for Norges trygghet – Langtidsplan for forsvarssektoren 2025–2036.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, ser det som svært positivt at Forsvaret i 2024 har gitt lokale avdelinger økte fullmakter til å handle direkte med bedrifter lokalt der avdelingene er lokalisert. Flertallet viser til at Stortingets vedtak ikke begrenset seg til fullmakter på avdelingsnivå, men også omhandlet anskaffelsesregler på overordnet nivå. Flertallet viser til at i bakgrunnen til forslaget i Innst. 426 S (2023–2024) ba en enstemmig utenriks- og forsvarskomité om at «forsvarssektoren gjør nødvendige justeringer i relevante reglement, avtaler og rutiner». Videre viser flertallet til at ordlyden i Stortingets vedtak er at regjeringen skal sikre at Forsvaret utnytter handlingsrommet lover og reglement åpner for, slik at Forsvaret i større grad benytter lokale og regionale tilbydere. Flertallet understreker at regjeringen da må avklare og utnytte handlingsrommet i EØS-avtalens § 123, og tilhørende bestemmelse i lov om offentlige anskaffelser § 2, for Forsvaret som helhet. Flertallet etterspør mer utfyllende informasjon fra regjeringen om hvilke justeringer forsvarssektoren har gjort i sine reglement, avtaler og rutiner, samt hvordan regjeringen har avklart og utnyttet handlingsrommet i EØS-avtalen for Forsvaret som helhet, før flertallet kan si seg enig i at vedtaket er gjennomført og rapportering kan avsluttes.

Opprette nytt politirolleutval

Vedtak 754, 12. juni 2024 (Justis- og beredskapsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen opprette et nytt politirolleutvalg hvor målet er en bred politisk forankring av hva politiets rolle er og skal være fremover, og hvilke oppgaver politiet skal utføre og eventuelt fritas for.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener det er behov for raskt å nedsette et nytt politirolleutvalg, og at dette kan iverksettes før regjeringen har besluttet hvordan en langtidsplan for politiet skal gjennomføres. Disse medlemmer mener rapporteringen ikke kan avsluttes før dette er iverksatt.

Fleirårige planar for politiet

Vedtak 755, 12. juni 2024 (Justis- og beredskapsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for flerårige planer for politiet og komme tilbake i statsbudsjettet for 2025 med forslag om hvordan dette skal gjennomføres.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til den brede enigheten i Stortinget om flerårige planer for politiet og vedtaket ved behandlingen av Innst. 412 S (2023–2024) om at regjeringen skulle komme tilbake til Stortinget i statsbudsjettet for 2025. Disse medlemmer merker seg omtalen av dette i regjeringens forslag til statsbudsjett, men mener denne ikke er tilstrekkelig til å avslutte rapporteringen.

Gjeninnføre tilskot til utleigebustader

Vedtak nr. 797, 14. juni 2024 (Kommunal- og distriktsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre Husbankens tilskuddsordning for utleieboliger og tilhørende virkemidler for å gjøre det enklere å få tilgang på boliger i bosettingsarbeidet.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til at ordningen ble gjeninnført midlertidig i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023 for å bidra til raskere bosetting av flyktninger, men merker seg at anmodningsvedtaket ikke ble fulgt opp i statsbudsjettet for 2025. Flertallet mener derfor rapporteringen til Stortinget ikke kan avsluttes.

Lærdom av Fosen-saka

Vedtak 822, 19. juni 2024 (Energidepartementet):

«Stortinget ber regjeringen ta lærdom av Fosen-saken. Bedre kunnskap om vindkraftens påvirkning på reindrift, styrket kompetanse på ivaretakelse av reindrift som samisk kulturbærer i kommunal, regional og statlig forvaltning og mulige tiltak som tilrettelegger for raskere avklaring av rettslig prøving av gyldighetsspørsmål, bør vektlegges. Regjeringen bes redegjøre for Stortinget om framdrift i arbeidet på egnet vis i løpet av høsten 2024.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at Stortinget i anmodningsvedtak fra 19. juni 2024 ba regjeringen om å «ta lærdom av Fosen-saken» (vedtak 822) og komme tilbake til Stortinget på egnet vis i løpet av høsten 2024. Stortinget ba i vedtaket regjeringen om å vektlegge «[b]edre kunnskap om vindkraftens påvirkning på reindrift, styrket kompetanse på ivaretakelse av reindrift som samisk kulturbærer i kommunal, regional og statlig forvaltning og mulige tiltak som tilrettelegger for raskere avklaring av rettslig prøving av gyldighetsspørsmål». Disse medlemmer mener at regjeringens forsøk på å utkvittere vedtaket i Energidepartementets budsjettomtale ikke er tilfredsstillende, og regner ikke vedtaket som fulgt opp.

Disse medlemmer viser videre til brev fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité (6. desember 2024), som også peker på en rekke svakheter ved regjeringens oppfølging. Disse medlemmer mener det er kritikkverdig at omtalen ikke tar utgangspunkt i at utbyggingen på Fosen er kjent ugyldig av Høyesterett fordi vedtaket krenket reineiernes menneskerettigheter etter Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 27. Dette dannet også bakgrunnen for Energidepartementets beklagelse i februar 2022. Videre mener disse medlemmer i likhet med NIM at det er underlig at regjeringen i omtalen skriver at ressursforholdet i utbyggingssaker ofte «blir opplevd som skeivt», når det i virkeligheten er skeivt fordelt. Det dreier seg ikke om en subjektiv opplevelse. Under omtalens punkt 9.3 «Kva har vi lært av Fosen-saka» skriver departementet som følgende:

«Når staten går inn som partshjelpar i skjønnssaker, må det kommuniserast betre og tydelegare kvifor staten gjer dette, og kva som er statens rolle og formål i slike samanhengar.»

Samtidig har staten det siste året gått inn som partshjelp for Statnett i utbyggingen av kraftlinje til Melkøya, der Sametinget har gått til sak. Dette er en kontroversiell sak, der staten nok en gang går inn som partshjelp mot reindriftens interesser.

Disse medlemmer kan ikke se at det er godt forklart hvorfor staten prioriterer kraftutbygging foran samiske interesser. Staten har ansvar for å ivareta begge deler. Disse medlemmer vil påpeke at når staten går inn som partshjelp, er det med på å forsterke ulikheten i ressursforholdet mellom utbygger og eksempelvis reindriften i utbyggingssaker. Staten er med det med på å forsterke urettferdigheten. Disse medlemmer vil også påpeke at et hovedproblem i Fosen-saken var at vindkraftselskapene fikk tillatelse til å starte utbyggingen før rettighetene til området var rettslig avklart, såkalt forhåndstiltredelse. Dette nevner ikke regjeringen overhodet i sin redegjørelse. Dette mener disse medlemmer er en alvorlig mangel ved evalueringen.

Disse medlemmer vil også vise til at FNs ekspertorgan for urfolks rettigheter (EMRIP) nylig kom med en rapport med 18 anbefalinger til Norge som skal styrke samers rettigheter i møte med arealinngrep, hvor en uavhengig gransking av Fosen-saken er ett av tiltakene.

Disse medlemmer mener at dersom man skal unngå lignende konflikter i framtiden, kan ikke vindkraftselskapene få lov til å starte utbyggingen før rettslige interesser er avklart i samiske reindriftsområder. Disse medlemmer registrerer også at det i evalueringen heller ikke står noe om nye mulige brudd på samenes menneskerettigheter. I Finnmark har regjeringen gitt grønt lys til elektrifisering av Melkøya-anlegget. Allerede i januar 2024 advarte Landbruks- og matdepartementet om at dette kunne føre til brudd på menneskerettighetene. Denne advarselen kan disse medlemmer ikke se at har fått noen konsekvens for planene. Det er svært betenkelig.

Korleis ny teknologi kan takast i bruk for m.a. å oppdage om eit skred når vegen

Vedtak 826, 20. juni 2024 (Samferdselsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan ny teknologi kan tas i bruk for å oppdage om et skred når veien, hindre at biler kjører inn i skredområdet og å detektere om det er biler eller mennesker inne i området, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte senest våren 2025.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, merker seg arbeidet som pågår, men mener intensjonen ikke er ivaretatt gjennom dette arbeidet. Flertallet mener rapporteringen derfor ikke kan avsluttes.

Finansieringa til fylkesveg og øyremerkt tilskotsordning for vedlikehald av fylkesveg

Vedtak 830, 20. juni 2024 (Samferdselsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen styrke finansiering til fylkesvei med fokus på trafikksikkerhet, nærings- og beredskapsveier, og videreføre den øremerkede tilskuddsordningen for vedlikehold av fylkesvei.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Venstre merker seg at regjeringens prioriteringer for fylkesvei ikke er i tråd med intensjonene i Nasjonal transportplan 2025–2036, men aksepterer at dette er en prioritering regjeringen står fritt til å gjøre i sine budsjett. Disse medlemmer understreker imidlertid at regjeringen avvikler øremerkede midler til fylkesvei på tross av Stortingets vedtak. Disse medlemmer er uenige i at anmodningsvedtaket skal oppheves.

Innpasse prosjekt som det er fleirtalsvedtak på, i NTP-porteføljen

Vedtak 836, 20. juni 2024 (Samferdselsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen legge fram en sak som innpasser de prosjekter det nå er flertallsvedtak for i Stortinget i NTP-porteføljen, senest i forbindelse med RNB 2025.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Rødt, viser til at Samferdselsdepartementet i Prop. 1 S (2024–2025) skriver at de «legger opp til å innpasse prosjektene som Stortinget har fattet vedtak om, innenfor en uendret økonomisk planramme for Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036». Det går ikke frem hvordan dette konkret skal gjøres.

Flertallet vil vise til at vedtak 836 spesifiserer at regjeringen skal legge frem en sak for Stortinget som viser hvordan prosjektene innpasses, og mener rapporteringen i Prop. 1 S (2024–2025) ikke er tilstrekkelig. Flertallet er derfor uenige i at anmodningsvedtaket skal oppheves.

Vurdering av eit avgrensa unntak frå arbeidsmiljølova for sjølvstendige konsulentar med spesialkompetanse

Vedtak 842, 20. juni 2024 (Arbeids- og inkluderingsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen vurdere et avgrenset unntak fra arbeidsmiljøloven slik at selvstendige IT-rådgivere og konsulenter med spesialkompetanse fortsatt skal kunne levere arbeid og oppdrag.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener vedtaket ikke er fulgt opp, og at rapporteringen derfor ikke kan avsluttes.

Energipartnarskap med olje- og gassnæringa

Vedtak 910, 21. juni 2024 (Energidepartementet):

«Stortinget ber regjeringen videreføre dialogen og konkretisere innholdet i et energipartnerskap med olje- og gassnæringen, vedtatt i forbindelse med oljeskattepakken, i tråd med omtalen i Revidert nasjonalbudsjett 2024, med sikte på fortsatte utslippsreduksjoner i næringen for å bidra til å nå klimamålet i 2030. Et viktig premiss for partnerskapet er at olje og gassnæringen innenfor det finanspolitiske rammeverket skal bidra mer til finansieringen av flytende havvind enn de gjør i dag, ved at CO₂-avgiften på sokkelen skal økes frem mot 2030.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til energi- og miljøkomiteens uttalelse av 28. januar 2025, der det fremkommer at energi- og miljøkomiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til omtalen av vedtaket i Meld. St. 4 (2024–2025). Flertallet i energi- og miljøkomiteen er enige om at rapporteringen på vedtaket ikke kan avsluttes nå.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til uttalelsen fra energi- og miljøkomiteens medlemmer fra Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti som i energi- og miljøkomiteens brev av 28. februar 2025 viser til omtalen i Prop. 1 S (2024–2025). Disse medlemmer mener vedtaket ikke er fulgt opp, og at rapporteringen derfor ikke kan avsluttes.

Havvind – støtteprogram for flytande havvind

Vedtak 911, 21. juni 2024 (Energidepartementet):

«Stortinget ber regjeringen lyse ut arealer til havvind i 2025 som gir rom for minst 5–10 TWh ny produksjon. I den forbindelse ber Stortinget om at regjeringen i statsbudsjettet for 2025 foreslår et ambisiøst støtteprogram for flytende havvindområder i Vestavind B og Vestavind F. Tilsagnsfullmakten skal baseres på oppdaterte kostnadsanslag. Støtteprogrammet skal være på minst 35 mrd. kroner og bidra vesentlig til utviklingen av flytende havvind og elektrifisering av petroleumsinstallasjoner, og ivareta kraftbalansen på fastlandet.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Energidepartementet i Prop. 1 S (2024–2025) har lagt frem et støtteprogram med en tilsagnsfullmakt innenfor en kostnadsramme på 35 mrd. kroner for flytende havvind knyttet til Utsira Nord i Vestavind F. Flertallet er opptatt av forutsigbarhet i havvindsatsingen og at regjeringen gjennomfører den varslede utlysningen og støttekonkurransen for flytende havvind i Utsira Nord så raskt som mulig. Flertallet er videre opptatt av å legge til rette for en betydelig flytende havvindsatsing frem mot 2040 for å sikre tilstrekkelig tilgang på fornybar energi, elektrifisere petroleumsinstallasjoner, kutte utslipp og skape nye muligheter for leverandørindustrien. Denne satsingen skal på en god måte ivareta sameksistens med andre havnæringer, miljø og bærekraft. Flertallet er enig i at det skal legges opp til jevnlige utlysninger og støttekonkurranser for flytende havvind. Flertallet viser videre til den strategiske konsekvensutredningen for Vestavind B, Vestavind F og Sørvest F som nå er på offentlig høring. Flertallet legger til grunn oppstart av en prosess med sikte på åpning og utlysning av areal og støttekonkurranse for flytende havvind innenfor ett eller flere av disse nye områdene så snart det lar seg gjøre. Flertallet ser frem til at regjeringen, på egnet måte, legger frem en fremdriftsplan så snart det lar seg gjøre, for de øvrige områdene som NVE skal ferdigstille i juni 2025, etter at den strategiske konsekvensutredningen har vært på offentlig høring. Flertallet anser med dette vedtak 911som utkvittert.

Fjerne konsesjonsplikt for solparkar opp til 10 MW

Vedtak 913, 21. juni 2024 (Energidepartementet):

«Stortinget ber regjeringen i løpet av vårsesjonen 2025 fjerne konsesjonsplikt for solparker opp til 10 MW lokalisert på industritomter, næringsarealer, flystriper eller lignende, slik at tillatelser gis av kommunene etter plan- og bygningsloven.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til uttalelsen fra energi- og miljøkomiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, som i energi- og miljøkomiteens brev av 28. januar 2025 viser til at forslaget har vært på høring, men mener vedtaket ikke kan utkvitteres før regjeringen har fjernet konsesjonsplikten på solparker opp til 10 MW lokalisert på industritomter, næringsarealer, flystriper eller lignende, slik at tillatelser gis av kommunene etter plan- og bygningsloven. Flertallet mener at rapporteringen derfor ikke kan avsluttes.

10 TWh redusert straumforbruk

Vedtak 915, 21. juni 2024 (Energidepartementet):

«Stortinget ber regjeringen fastsette et mål om 10 TWh redusert strømforbruk i den totale bygningsmassen i 2030 sammenlignet med 2015 og rapportere tilbake til Stortinget om dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2025.»

Komiteens medlem fra Rødt er uenig i at regjeringen har fulgt opp vedtak nr. 915 av 21. juni 2024. Dette medlem viser til at Stortinget har fastsatt et mål om 10 TWh redusert strømforbruk i den totale bygningsmassen i 2030 sammenlignet med 2015. Da dette målet første gang ble presentert i regjeringens handlingsplan for energieffektivisering den 5. oktober 2023, ble det henvist til strømforbruket i bygg, som i 2022 var på 62,8 TWh. Strømbruken i bygningsmassen i 2015 var 65,6 TWh. En reduksjon på 10 TWh i hele bygningsmassen innebærer at målet for 2030 blir 55,6 TWh. Sammenlignet med strømforbruket i bygg i 2022 var vi 7,2 TWh unna målet. Fra 2022 til 2023 økte strømforbruket i bygg med 0,5 TWh til 63,3 TWh. I 2024 viste foreløpige tall ved utgangen av oktober en økning i strømforbruket i bygg på hele 1,5 TWh, ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Ved utgangen av 2024 vil strømforbruket i bygg ha vært tilbake på om lag samme nivå som i 2015. NVE laget i februar 2024 en utredning med en vurdering av målet om 10 TWh mindre strømforbruk i bygninger innen 2030. I denne utredningen skriver NVE at dette målet er ambisiøst, men mulig. NVE skriver videre at målet vil kreve kraftigere virkemidler enn det som ligger i eksisterende og vedtatt politikk, for å nås. Dette medlem mener vedtak nr. 915 ikke kan kvitteres ut før regjeringen har laget en oppdatert handlingsplan for energieffektivisering med konkrete virkemidler som viser hvordan målet om 10 TWh redusert strømforbruk i bygg innen 2030 skal nås.

Ev. tilskotsordning til langdistansebussar på strekningar utan tog og tilsvarande kommersielle tilbod

Vedtak 918, 21. juni 2024 (Samferdselsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2025 gi en vurdering av en eventuell tilskuddsordning til langdistansebusser på strekninger uten tog og tilsvarende kommersielle tilbud.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til omtalen av vedtaket i Meld. St. 4 (2024–2025) og til at regjeringen ikke har gitt en fullstendig vurdering av en eventuell tilskuddsordning for langdistansebusser på strekninger uten tog og tilsvarende kommersielle tilbud i statsbudsjettet for 2025, slik anmodningsvedtaket forutsatte. Flertallet vil derfor ikke avslutte rapporteringen og ber om at regjeringen ferdigstiller sin vurdering innen revidert nasjonalbudsjett 2025.

Arbeidet med trikk til Bjerke/Tonsenhagen

Vedtak 919, 21. juni 2024 (Samferdselsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen sikre at Statens vegvesen deltar i det pågående arbeidet med trikk til Bjerke/Tonsenhagen, i dialog med Ruter, innenfor rammene av den lokalt reviderte avtalen om Oslopakke 3, og ha framdrift i oppfølgingen av anbefalingene fra samarbeidsprosjektet mellom Oslo kommune og Statens vegvesen om rv. 4. Det tas forbehold om tilslutning gjennom lokalpolitisk behandling og vedtak om Oslopakke 3 i Oslo kommune og Akershus fylkeskommune.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til omtalen av vedtaket i Meld. St. 4 (2024–2025). Flertallet vil ikke at rapporteringen på vedtaket avsluttes.

Utviding av kjeldeskatt på renter og royalty mv.

Vedtak 921, 21. juni 2024 (Finansdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen utrede en utvidelse av kildeskatten til også å gjelde betalinger til land som ikke regnes som lavskatteland.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til omtalen av vedtaket i Meld. St. 4 (2024–2025). Flertallet ser frem til at regjeringen kommer med en utredning i løpet av 2025.

Trafikkforsikringsavgift – fritak for lette elektriske varebilar

Vedtak 922, 21. juni 2024 (Finansdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2025 foreslå å gi lette el-varebiler fritak for trafikkforsikringsavgift, med forbehold om notifisering og godkjenning av ESA.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til omtalen av vedtaket i Meld. St. 4 (2024–2025). Flertallet er enige om at regjeringen skal komme med forslag om å gi el-varebiler fritak for trafikkforsikringsavgift i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2025, med forbehold om ferdigstillelse av notifisering og godkjenning av ordningen hos ESA.

Stortingssesjonen 2022–2023

Sikre ideelle behandlingsinstitusjoner og omsorgstilbud innen rusomsorg

Vedtak 1, 5. oktober 2022 (Helse- og omsorgsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen fortsatt sikre ideelle behandlingsinstitusjoner og omsorgstilbud innen rusomsorgen.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt merker seg at regjeringen foreslår å utkvittere vedtaket og i begrunnelsen skriver at regjeringen vil utnytte handlingsrommet i anskaffelsesregelverket for å prioritere ideelle tjenesteytere og langsiktige avtaler basert på kvalitet innen TSB. Men da Helse Sør-Øst utlyste anbud innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), ble den ikke reservert for ideelle, den ble også åpnet for kommersielle aktører. Regjeringen sørget ikke for at handlingsrommet for å reservere anbud kun til ideelle ble benyttet. Framfor å sikre langsiktige avtaler med ideelle tilbydere har det vært anbudsprosesser der kommersielle har fått konkurrere mot ideelle i anbud der pris vektes høyere enn kvalitet. Disse medlemmer er derfor uenige i regjeringens konklusjon.

Kartlegging av potensialet for solenergiproduksjon på eksisterande infrastruktur

Vedtak 13, 18. oktober 2022 (Energidepartementet):

«Stortinget ber regjeringen kartlegge potensialet for solenergiproduksjon på eksisterende infrastruktur der solparker kan etableres uten vesentlige naturinngrep, som for eksempel på parkeringsplasser, i industriområder og lignende.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til uttalelsen fra energi- og miljøkomiteens medlemmer fra Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti i energi- og miljøkomiteens brev av 28. januar 2025, der de viser til at departementet har bedt NVE utarbeide et faglig grunnlag om solkraft og lokal energiproduksjon, men hvor det ikke fremkommer at det er gjort noen kartlegging av potensialet. Disse medlemmer mener derfor at apporteringen på vedtaket ikke kan avsluttes.

Husleigelovutval

Vedtak 88, 1. desember 2022 (Kommunal- og distriktsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen sette ned et Husleielovutvalg som går gjennom Husleieloven for å vurdere hvordan den kan styrke leietagernes rettigheter, sikre grunnleggende botrygghet og at loven samsvarer bedre med dagens situasjon på leiemarkedet. Utvalget settes ned våren 2023, og en ny lov skal behandles i inneværende stortingsperiode.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til omtalen av vedtaket i Meld. St. 4 (2024–2025), hvor regjeringen ikke legger opp til at en ny lov skal behandles i inneværende stortingsperiode, slik anmodningsvedtaket krever. Flertallet forutsetter at en ny lov behandles i inneværende periode.

Eingongsavgift på tunge køyretøy

Vedtak 91, 1. desember 2022 (Finansdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen utrede engangsavgift på fossile lastebiler, busser og andre tunge kjøretøy i forbindelse med statsbudsjettet for 2024.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at EU fortsatt arbeider med nye krav som vil gi bedre CO₂-utslippsdata. Flertallet mener på denne bakgrunn at rapporteringen på vedtaket ikke kan avsluttes.

Fremme krav om lav- og nullutslipp til offshorefartøy

Vedtak 92, 1. desember 2022 (Klima- og miljødepartementet):

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2023 fremme krav om lavutslipp til offshorefartøy med sikte på innføring fra 2025 og nullutslipp fra 2029, eller tilsvarende krav som gir samme utslippseffekt for offshorefartøy.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til omtalen av vedtaket i Meld. St. 4 (2024–2025). Flertallet er enige om at forslaget skal tre i kraft senest innen 1. januar 2026. Flertallet er enige om at en løsning hvor man plasserer kravet på operatør, skal være en del av høringen.

Nullutsleppskrav til all løyvebasert verksemd

Vedtak 94, 1. desember 2022 (Samferdselsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om endring av yrkestransportloven slik at det stilles nullutslippskrav til all løyvebasert virksomhet der det er mulig i løpet av 2023.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til omtalen av vedtaket i Meld. St. 4 (2024–2025). Flertallet er enige om at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med forslag i tråd med vedtaket innen statsbudsjettet for 2026.

Fremme forslag om forbud mot nedbygging av myr til utbyggingsformål i 2023

Vedtak 108, 1. desember 2022 (Klima- og miljødepartementet):

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om forbud mot nedbygging av myr til utbyggingsformål i løpet av 2023. Det skal utredes mulige dispensasjoner fra forbudet for å ta vare på andre arealer med høy verdi og utbygging av samfunnskritisk infrastruktur. Målet er at forbudet reelt sett skal redusere nedbyggingen av myr.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til omtalen av vedtaket i Meld. St. 4 (2024–2025) og til at regjeringen har fått utredet et forbud mot nedbygging av myr med forslag til ny lovtekst og forskrift. Flertallet er enige om at forslaget skal behandles i Stortinget våren 2025.

Bidraget fra virkemiddelapparatet til en mer sirkulær økonomi

Vedtak 450, 12. januar 2023 (Klima- og miljødepartementet):

«Stortinget ber regjeringen kartlegge hvordan virkemiddelapparatet kan innrettes slik at man i sterkere grad støtter opp under deler av eller hele verdikjeder som bidrar til en overgang til mer sirkulærøkonomi.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til uttalelsen fra energi- og miljøkomiteens medlemmer fra Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti i energi- og miljøkomiteens brev av 28. januar 2025, der de viser til Prop. 1 S (2024–2025) og Meld. St. 4 (2024–2025), hvor det fremkommer at vedtaket ikke er gjennomført. Disse medlemmer mener rapporteringen på vedtaket ikke kan avsluttes.

Endringar i arbeidsmiljølova mv. (arbeidstakaromgrepet og arbeidsgivaransvar i konsern)

Vedtak 493, 21. februar 2023 (Arbeids- og inkluderingsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig utrede et lovforslag om å gi Arbeidstilsynet påleggskompetanse med hensyn til arbeidstakerbegrepet definert i § 1-8 og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til at Stortinget har bedt regjeringen snarest mulig utrede et lovforslag om å gi Arbeidstilsynet påleggskompetanse med hensyn til arbeidstakerbegrepet definert i § 1-8. Flertallet merker seg at regjeringen tar sikte på å fremme en lovproposisjon for Stortinget våren 2025, og mener rapporteringen ikke kan avsluttes før dette har skjedd.

Utgreiing av heimel for Arbeidstilsynet til å ta beslag i dokument under tilsyn

Vedtak 530, 14. mars 2023 (Arbeids- og integreringsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen utrede forslag om en hjemmel for å ta beslag i relevante dokumenter som firmaer ikke vil vise frem under Arbeidstilsynets kontroller, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, merker seg at regjeringen tar sikte på å fremme en lovproposisjon for Stortinget våren 2025, men mener rapporteringen ikke kan avsluttes før dette er skjedd.

Greie ut heimel for Arbeidstilsynet til å hente inn informasjon frå «tredjepartar»

Vedtak 531, 14. mars 2023 (Arbeids- og integreringsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen utrede forslag som sikrer Arbeidstilsynet adgang til å hente informasjon fra flere aktører, en såkalt tredjepart, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, merker seg at regjeringen tar sikte på å fremme en lovproposisjon for Stortinget våren 2025. Flertallet mener rapporteringen ikke kan avsluttes før dette har skjedd.

Representantforslag om å gjennomgå og vurdere Arbeidstilsynet sine heimlar for tilsyn, informasjonstilgang og sanksjonsmoglegheiter etter arbeidsmiljølova

Vedtak 532, 14. mars 2023 (Arbeids- og integreringsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå og vurdere Arbeidstilsynets hjemler for tilsyn, informasjonstilgang og sanksjonsmuligheter etter arbeidsmiljøloven.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, merker seg at regjeringen tar sikte på å fremme en lovproposisjon for Stortinget våren 2025. Flertallet mener rapporteringen ikke kan avsluttes før dette er skjedd.

Lærekandidatordninga

Vedtak 553, 28. mars 2023 (Kunnskapsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen styrke lærekandidatordningen, herunder sørge for at det avklares og tydeliggjøres hvem som er riktig målgruppe for lærekandidatordningen, og hvem som kanskje har bedre utbytte av alternative ordninger som praksisbrevordningen.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre understreker betydningen av å styrke lærekandidatordningen, og mener vedtaket ikke er fulgt opp på en måte som gjør det mulig å avslutte rapporteringen.

Nytt yrkestittelnivå

Vedtak 554, 28. mars 2023 (Kunnskapsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene i arbeidslivet utrede om det skal innføres et yrkestittelnivå mellom fagarbeiderne med fag- eller svennebrev og de ufaglærte.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg at departementet i budsjettproposisjonen foreslo å oppheve anmodningsvedtaket. Disse medlemmer mener rapporteringen på vedtaket må videreføres.

Harmonisere og forenkle søkbare ordninger

Vedtak 560, 28. mars 2023 (Kultur- og likestillingsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen igangsette et arbeid for å harmonisere og forenkle de mange søkbare ordningene som forvaltes av departement, direktorat og statlig sektor, herunder vurdere mer samkjørte systemer for søknader og rapportering for statlige tilskuddsordninger, samkjørte søknadsfrister og tidspunkt for svar/utbetaling, og innføre raskere saksbehandling av tilskudd og regler for overføring av tilskudd til neste budsjettår når tildelingen kommer seint, og en tilrettelegging for at tilskudd i større grad gis som flerårige tilskudd og driftstilskudd. Arbeidet skal gjøres i samråd med frivillig sektor.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre mener vedtaket, som et samlet storting står bak, ikke er fulgt opp, og motsetter seg at rapporteringen avsluttes. Virke ideell og frivillighet og Frivillighet Norge har gjennomført to undersøkelser og lansert to rapporter som viser at det er stor frustrasjon over belastende søknadsprosesser, og mer en halvparten av de spurte organisasjonene sier de noen ganger har latt være å søke om tilskudd fordi det er en for stor belastning. Det går med enormt mange timer på søknader og rapportering hvert år, og arbeidet med å søke om tilskudd går på bekostning av organisasjonenes kjerneoppgaver. En kartlegging av de statlige støtteordningene for frivillige organisasjoner viser også at det er ulike krav til dokumentasjon av måloppnåelse både i søknadene og i rapporteringen fra departement til departement og mellom direktorater og også mellom tilskuddsordninger innad i departementer og innad i samme direktorat. Det er fortsatt ikke opprettet mer samkjørte systemer for søknader og rapportering for statlige tilskuddsordninger. En samlet frivillig sektor fastslår at vedtak 560 fra mars 2023 ikke er fulgt opp.

Menneskerettar for personar med utviklingshemming – regelendringar for å gi personar med utviklingshemming i VTA-O varig oppfølging

Vedtak 604, 18. april 2023 (Arbeids- og integreringsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen sørge for nødvendige regelendringer for å gi personer med utviklingshemming i VTA-O varig oppfølging, uavhengig av hvilket fylke man bor i, og med et omfang tilsvarende det som praktiseres i HELT MED. Oppfølgingen må kunne gis også av andre enn Nav, eksempelvis HELT MED eller vekst- og attføringsbedriftene, gjerne ved at dagens tilskudd erstattes med varig oppfølging av både arbeidstaker og arbeidsgiver. Regjeringen bes komme tilbake med sin oppfølging i forbindelse med statsbudsjettet for 2024.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener regjeringens oppfølging ikke har vært tilstrekkelig eller i tråd med Stortingets vedtak. Disse medlemmer mener derfor at rapporteringen ikke kan avsluttes.

Retningslinjer for lokalisering av statlege arbeidsplassar

Vedtak 667, 15. mai 2023 (Kommunal- og distriktsdepartementet):

«Stortinget ber regjeringen i retningslinjene for lokalisering av statlige arbeidsplasser om ikke å sidestille større byer og byområder med Oslo når det gjelder hvor nye og omlokaliserte statlige arbeidsplasser og virksomheter skal lokaliseres.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre merker seg at departementet mener at anmodningsvedtaket er fulgt opp. Disse medlemmer er uenige i den vurderingen. Disse medlemmer viser til at ordlyden i retningslinjene ikke er blitt endret, og at det står at vekst i eksisterende virksomheter i hovedsak skal skje utenfor de større byene. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at anmodningsvedtaket ikke er fulgt opp, og at rapporteringen på vedtaket ikke kan avsluttes.

Prioritering av operative kontrollar, sanksjonering og etterforsking frå a-krimsentera

Vedtak 727, 1. juni 2023 (Arbeids- og integreringsdepartementet):

Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.