Innst. 90 S (2024–2025)
Innstilling fra finanskomiteen om Ny saldering av statsbudsjettet 2024
Komiteens tilråding
Fremmet av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
Dette er vedtaket komiteen ber Stortinget gjøre.
I
I statsbudsjettet for 2024 gjøres følgende endringer:
Tabellen er for stor til å vises her. Du finner den i originaldokumentet.
II
Fullmakt til å øke maksimalgrensen for overføring av ubrukte driftsbevilgninger til 2025
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet kan øke maksimalgrensen for overføring av ubrukte driftsbevilgninger til 2025 tilsvarende kompensasjonen for lønnsoppgjøret 2024, og fastsette en overføring som minimum tilsvarer kompensasjonen, slik at virksomhetene har dekning for etterbetaling som skyves til 2025.
III
Korrigering av mellomværendet med statskassen
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2024 kan gi Statistisk sentralbyrå fullmakt til å kreditere statskassens mellomværende med Statistisk sentralbyrå og debitere konto for forskyvninger i balansen med 42,2 mill. kroner.
IV
Fullmakt til å igangsette oppdrag
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2024 kan gi Statistisk sentralbyrå fullmakt til å sette i gang oppdrag før finansieringen i sin helhet er innbetalt til Statistisk sentralbyrå, såfremt det er inngått en bindende avtale mellom partene med forsvarlig sikkerhet om innbetaling. Fullmakten er avgrenset opp til 30 mill. kroner og gjelder utgifter til byråets oppdragsvirksomhet ført på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 21 Spesielle driftsutgifter mot inntekter ført på kap. 4620 Statistisk sentralbyrå, post 02 Oppdragsinntekter.
Forslag fra mindretall
Forslag som bare et mindretall i komiteen sto bak.
Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne
- Forslag 1
I statsbudsjettet for 2024 gjøres følgende endringer:
Kap. Post Formål Kroner 5800 Statens pensjonsfond utland 50 Overføring fra fondet, økes med 9 366 471 000 fra kr 336 484 232 000 til kr 345 850 703 000
Rødt og Kristelig Folkeparti
- Forslag 2
I statsbudsjettet for 2024 gjøres følgende endringer:
Kap. Post Formål Kroner 5800 Statens pensjonsfond utland 50 Overføring fra fondet, økes med 14 986 471 000 fra kr 336 484 232 000 til kr 351 470 703 000
Hele dokumentet Les teksten
Innledning Proposisjonen gjør rede for endringer som er vedtatt av Stortinget eller foreslått i proposisjoner fra regjeringen hittil i år, og inneholder forslag om ytterligere endringer i …
Gjennomføring av budsjettpolitikken
Sammendrag
Proposisjonen gjør rede for endringer som er vedtatt av Stortinget eller foreslått i proposisjoner fra regjeringen hittil i år, og inneholder forslag om ytterligere endringer i statsbudsjettet. Kapittel 1 gir hovedtallene i budsjettet for 2024. Kapittel 2 gir oversikt over forslag til endringer i bevilgninger som gjelder skatter og avgifter. Øvrige utgifts- og inntektsendringer som foreslås i denne proposisjonen, omtales i kapittel 3. Kapittel 4 gir oversikt over statsregnskapet per 30. september.
Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eigil Knutsen, lederen Tuva Moflag, Ramani Nordli, Nils Kristen Sandtrøen, Maria Aasen-Svensrud og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Ole André Myhrvold og Per Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Sigrid Zurbuchen Heiberg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, tar omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Stortingets bevilgningsreglement stiller krav til realistisk budsjettering når statsbudsjettet vedtas, jf. § 3. Dersom det skal gis tilleggsbevilgninger i løpet av året, skal dette skyldes utgifter som er uforutsette, nødvendige for staten, og som det ikke er mulig å dekke av en gitt bevilgning, jf. § 11.
Disse medlemmer påpeker at regjeringen har fremmet flere forslag som ikke oppfyller disse kravene. Det er foreslått bevilgninger til tiltak som skal finne sted i 2025, og som dermed skulle vært del av statsbudsjettet for neste år. Når midlene isteden bevilges i nysalderingen, innebærer det at statsbudsjettets utgifter og oljepengebruk neste år fremstår lavere enn de i virkeligheten er.
Regjeringen har også foreslått nye satsinger som ikke skyldes uforutsette forhold. Nysalderingen fremstår mer som et nytt statsbudsjett, og ikke bare tekniske justeringer på slutten av året. Dette svekker statsbudsjettet som verktøy for helhetlige prioriteringer, der alle utgifter prioriteres innenfor en ansvarlig budsjettramme.
Det er bekymringsfullt at regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti bruker nysalderingen som en bakvei for å øke utgiftene. Dette er lite ansvarlig styring som er egnet til å svekke bærekraften i norsk økonomi.
Disse medlemmer vurderer at tiltakene regjeringen har foreslått, hver for seg stort sett er fornuftige. Tiltakene skulle imidlertid vært prioritert innenfor budsjettrammene som ble lagt for budsjettene for 2024 og 2025. I disse budsjettene har Høyre foreslått hhv. 10 og 7 mrd. kroner lavere oljepengebruk enn regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti.
Gitt situasjonen regjeringen har satt Stortinget i, finner disse medlemmer det riktig å støtte regjeringens forslag til nysaldering. Disse medlemmer forventer at regjeringen i arbeidet med fremtidige budsjetter følger bevilgningsreglementet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet velger å omdisponere 1,583 mrd. kroner fra utenriksformål, jf. Prop. 24 S (2024–2025) – Endringer i statsbudsjettet 2024 under Utenriksdepartementet, jf. Innst. 82 S (2024–2025), til nasjonale formål, spesifikt innen eldreomsorg og skole.
Disse medlemmer mener at Norge bør ha en eldreomsorg i verdensklasse – uavhengig av hvor i landet man bor. Kvaliteten på dagens eldreomsorg er avhengig av hvilken kommune man bor i.
Disse medlemmer mener det er en utfordring at kommunene har ansvaret for finansieringen av eldreomsorgen, og påpeker at kommunenes økonomi og prioriteringer varierer. Disse medlemmer mener det er uheldig at kvaliteten i eldreomsorgen har store forskjeller fra kommune til kommune, og påpeker derfor at Fremskrittspartiet mener staten bør overta finansieringen av eldreomsorgen for å sikre like omsorgstjenester i hele landet.
Disse medlemmer viser til at inntil Fremskrittspartiet får gjennomslag for sitt primærstandpunkt om statlig drift av eldreomsorgen, vil disse medlemmer prioritere å styrke området med 1 mrd. kroner. Dette gis som et øremerket tilskudd til kommunene, jf. Prop. 23 S (2024–2025) – Endringer i statsbudsjettet 2024 under Helse- og omsorgsdepartementet, jf. Innst. 94 S (2024–2025).
Disse medlemmer viser til den krevende situasjonen flere kommuner og skoler står i. Derfor prioriterer disse medlemmer å styrke kommunesektoren med 583 mill. kroner, øremerket skole og utdanningsformål, jf. Prop. 14 S (2024–2025) – Endringer i statsbudsjettet 2024 under Kommunal- og distriktsdepartementet, jf. Innst. 96 S (2024–2025).
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen har kommet med en bevilgningsøkning på 5 mrd. kroner for kommunesektoren. Likevel rapporterer kommuner og fylkeskommuner om behov for en ytterligere inntektsvekst på hhv. 9 og 2 mrd. kroner for at det ikke skulle vært behov for effektivisering, omstilling og kutt.
Dette medlem viser til at mer enn halvparten av kommunedirektørene legger til grunn en økning i antall sosialhjelpsmottakere, og mer enn en av fire kommunedirektører forventer en økning i antall mottakere av barnevernstjenester, ifølge KS. Samtidig er det et økende press på helse- og omsorgstjenester.
Dette medlem vil på denne bakgrunn fremme forslag om å styrke bevilgningen til kommunesektoren med 5 mrd. kroner jf. Prop.14 S (2024–2025) – Endringer i statsbudsjettet 2024 under Kommunal- og distriktsdepartementet, jf. Innst. 96 S (2024–2025), for å unngå kutt i viktige velferdstjenester i kommunene som barnehager, skole og eldreomsorg.
Dette medlem vil også foreslå 20 mill. kroner i økte bevilgninger til matutdeling og andre tiltak i regi av frivillige organisasjoner ifm. julehøytiden. Dette medlem slutter seg samtidig til forslagene som følger av forliket mellom regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti.
Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.
Forslag om endringer av inntekter fra skatter og avgifter
Sammendrag
Anslagsendringer for skatter og avgifter
Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge
I Nasjonalbudsjettet 2025 ble det anslått at faktiske skatter og avgifter fra Fastlands-Norge til staten i 2024 ville bli 5,5 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i Saldert budsjett 2024. Etter utarbeidelsen av 2025-budsjettet har det kommet ny informasjon om skatte- og avgiftsinntektene i 2024. Den nye informasjonen tilsier at anslaget for faktiske skatter og avgifter fra Fastlands-Norge til staten i 2024 settes opp med 1,7 mrd. kroner sammenlignet med anslaget i Nasjonalbudsjettet 2025.
Avgiftene er nedjustert med 4,3 mrd. kroner sammenlignet med anslaget i Nasjonalbudsjettet 2025, hovedsakelig som følge av en svakere utvikling i merverdiavgiften enn tidligere ventet. Direkte skatter settes opp med 6 mrd. kroner.
Etter dette anslås statsbudsjettets samlede skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge i 2024 til 1 388,8 mrd. kroner. Sammenlignet med Saldert budsjett 2024 er dermed anslaget for statens samlede skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge oppjustert med 7,2 mrd. kroner.
Når en tar hensyn til den anslåtte virkningen av blant annet konjunkturutviklingen, er anslaget for strukturelle skatte- og avgiftsinntekter mv. redusert med 1,2 mrd. kroner sammenlignet med anslagene i Nasjonalbudsjettet 2025. Nedjusteringen skyldes i hovedsak at trenden for pensjonspremier i helseforetakene er justert opp fordi vedtak om ny AFP i offentlig sektor vil øke pensjonspremiene fra og med 2025.
Skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten
Betalte direkte skatter (ordinær skatt og særskatt) fra petroleumsvirksomheten i 2024 anslås til 411,5 mrd. kroner. Anslaget er med det 70,8 mrd. kroner lavere enn anslått i Saldert budsjett 2024. Nedjusteringen skyldes blant annet at gassprisen og oljeprisen har vært lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Avgifter fra petroleumsvirksomheten anslås nå til 9 mrd. kroner, som er 0,3 mrd. kroner lavere enn anslått i saldert budsjett.
Anslagene for betalte skatter og avgifter er blant annet basert på innbetalingene så langt i år og utskrevet terminskatt for inntektsåret 2024.
Tabell 2.1 Forslag om endringer av inntekter fra skatter og avgifter
Tabellen er for stor til å vises her. Du finner den i originaldokumentet.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Forslag om endringer av inntekter og utgifter
Kap. 20 Statsministerens kontor
Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag
Bevilgningen på posten foreslås økt med 2,0 mill. kroner som følge av et anslag på virkningen av lønnsoppgjøret i 2024.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Kap. 21 Statsrådet
Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag
Stortinget vedtok 20. juni 2024 å øke godtgjørelsene til stortingsrepresentantene og regjeringens medlemmer med virkning fra 1. mai 2024. Etter vanlig praksis justeres lønn til statssekretærene og de politiske rådgiverne tilsvarende. Merutgiftene i 2024 som følge av disse endringene er 5,2 mill. kroner. I tillegg foreslås det å øke bevilgningen med 3,9 mill. kroner pga. kostnader til dekning av vikar ved lovfestede permisjoner og annet fravær, fratredelsesytelser, godtgjørelse under karantene, feriepenger og økning av premieprognose fra Statens pensjonskasse. Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 9,1 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Kap. 24 Regjeringsadvokaten
Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag
Bevilgningen på posten foreslås økt med 2,4 mill. kroner som følge av et anslag på virkningen av lønnsoppgjøret i 2024.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Kap. 43 Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen
Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag
Bevilgningen på posten foreslås økt med 2,0 mill. kroner som følge av et anslag på virkningen av lønnsoppgjøret i 2024.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Kap. 45 Norges institusjon for menneskerettigheter
Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag
Etter godkjennelse fra Stortingets presidentskap foreslår Stortingets administrasjon at bevilgningen på posten økes med 0,8 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Kap. 51 Riksrevisjonen
Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag
Bevilgningen på posten foreslås økt med 12,2 mill. kroner som følge av et anslag på virkningen av lønnsoppgjøret i 2024.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Kap. 1600 Finansdepartementet
Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag
Det er forventet et mindreforbruk på posten, og det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 5 mill. kroner. Innsparingen foreslås omdisponert til andre formål på kap. 1619 Skatteklagenemnda, jf. nærmere omtale nedenfor.
Bevilgningen på posten foreslås videre økt med 9,4 mill. kroner som følge av et anslag på virkningen av lønnsoppgjøret i 2024.
Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 4,4 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Post 50 Forskning og allmennopplysning – Norges forskningsråd
Sammendrag
Det er forventet et mindreforbruk på posten, og det foreslås derfor å redusere bevilgningen med 1,3 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Kap. 1602 Finanstilsynet
Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag
Bevilgningen på posten foreslås økt med 9,9 mill. kroner som følge av et anslag på virkningen av lønnsoppgjøret i 2024.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Kap. 1605 Direktoratet for forvaltning og økonomistyring
Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag
DFØ har fått et betydelig merarbeid knyttet til lønnsoppgjøret for 2024, fordi avgjørelsen fra Rikslønnsnemnda først kommer sent på året. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 7,7 mill. kroner.
Bevilgningen på posten foreslås økt med 16,9 mill. kroner som følge av et anslag på virkningen av lønnsoppgjøret i 2024.
Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 24,6 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Kap. 1610 Tolletaten
Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag
Bevilgningen på posten foreslås økt med 33,8 mill. kroner som følge av et anslag på virkningen av lønnsoppgjøret i 2024.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Kap. 1618 Skatteetaten
Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag
I forbindelse med programmet «Fremtidens innkreving» er det behov for å rammeoverføre 3,6 mill. kroner fra Nav til Skatteetaten. Overføringen knytter seg til fordeling av kostnader mellom etatene. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 3,6 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon av kap. 605 post 45. Overføringen påvirker ikke det samlede kostnadsbildet eller kostnadsrammen for programmet.
Bevilgningen på posten foreslås videre økt med 140,1 mill. kroner som følge av et anslag på virkningen av lønnsoppgjøret i 2024.
Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 143,7 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Post 22 Større IT-prosjekter, kan overføres
Sammendrag
Det er behov for å rammeoverføre hhv. 15,9 mill. kroner fra Nav og 1,2 mill. kroner fra Lånekassen til Skatteetaten. Bakgrunnen er overestimering av kostnader til programmet «Fremtidens innkreving» i disse etatene. Programmet styres etter en «design to cost»-ramme, og estimatene viser et økt behov hos Skatteetaten. Midlene overføres derfor dit.
Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på posten med 17,1 mill. kroner, mot en reduksjon av kap. 605 post 45 med 15,9 mill. kroner og kap. 2410 post 1 med 1,2 mill. kroner. Overføringene påvirker ikke det samlede kostnadsbildet eller kostnadsrammen for programmet.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Kap. 1619 Skatteklagenemnda
Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag
Skatteklagenemnda har i 2024 arbeidet med å redusere antall restanser. Det har medført økte kostnader, blant annet knyttet til behov for flere nemndsmøter enn tidligere år. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 5 mill. kroner.
Bevilgningen på posten foreslås videre økt med 1,9 mill. kroner som følge av et anslag på virkningen av lønnsoppgjøret i 2024.
Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 6,9 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå
Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag
Bevilgningen på posten foreslås økt med 15,1 mill. kroner som følge av et anslag på virkningen av lønnsoppgjøret i 2024.
Korrigering av forskuddsinnbetalinger i regnskapet
Statistisk sentralbyrå har adgang til å påta seg oppdrag for andre iht. statistikkloven § 17 og inngår avtaler om oppdrag hvor prosjekter/oppdrag ofte pågår over flere år. Finansieringen skjer både ved forskuddsinnbetalinger før arbeidet utføres, og ved at SSB utfører arbeid før betaling mottas. Derfor skjer innbetalinger ikke alltid i samme år som arbeidet utføres. Riksrevisjonen har konkludert med at SSB i 2023-regnskapet har inntektsført 42,4 mill. kroner for mye i forskudd fra eksterne finansieringskilder. SSBs føringspraksis var tidligere i tråd med gjeldende regulering, men fra 1. januar 2020 skal slike forskuddsbetalinger iht. rundskriv R-101 føres som gjeld mot mellomværendet med statskassen.
Regjeringen foreslår at Finansdepartementet gis fullmakt til å kreditere SSBs mellomværende med statskassen i statsregnskapet for 2024 med 42,4 mill. kroner mot konto for forskyvning i balansen, jf. forslag til romertallsfullmakt. SSB vil ved avleggelsen av regnskapet for 2024 da følge retningslinjene i R-101. Forlaget innebærer ingen endringer i SSBs bevilgning.
Adgang for SSB til å igangsette oppdrag før innbetaling
SSB har iht. statistikkloven adgang til å inngå avtale hvor prosjekter/oppdrag pågår over flere år. Finansdepartementet foreslår at de økonomiske konsekvensene av denne adgangen formaliseres gjennom en romertallsfullmakt. Foreslått fullmaktsbeløp er fastsatt ut fra dialog med SSB og kan ev. justeres kommende år dersom erfaringen tilsier at det er hensiktsmessig.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak I, III og IV.
Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift
Post 61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning
Sammendrag
Basert på regnskapstall foreslås det å øke bevilgningen med 100 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Post 72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning
Sammendrag
På grunnlag av regnskapsutvikling foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 50 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift
Post 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning
Sammendrag
På grunnlag av regnskapsutvikling foreslås det å øke bevilgningen på posten med 500 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Kap. 1650 Statsgjeld, renter mv.
Post 89 Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning
Sammendrag
Basert på regnskapstall foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 403,2 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Kap. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning
Post 98 Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning
Sammendrag
Basert på regnskapstall foreslås det å øke bevilgningen på posten med 300 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Kap. 2309 Tilfeldige utgifter
Post 1 Driftsutgifter
Sammendrag
Bevilgningen er motpost til tilleggsbevilgninger til blant annet forhandlinger hvor staten er part, herunder lønnsoppgjøret for statsansatte, takstoppgjøret for privatpraktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer, og til uforutsette utgifter. Bevilgningen på posten settes ned i forbindelse med nysalderingen på høsten, og ikke etter hvert som merutgifter pådras gjennom året. I Saldert budsjett 2024 var bevilgningen på kap. 2309 post 1 i underkant av 7 mrd. kroner. Bevilgningen ble redusert til 5,7 mrd. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, som følge av at det var avsatt midler på posten til kommunenes og fylkeskommunenes andel av vederlag for tildelte oppdrettstillatelser samt proveny fra produksjonsavgiften.
Normalt blir kompensasjon til statlige, bruttobudsjetterte virksomheter innarbeidet av Finansdepartementet på fullmakt fra Stortinget, etter at de sentrale lønnsoppgjørene i staten er gjennomført og før nysalderingen. Rikslønnsnemnda har nylig avgjort tvistene i hovedoppgjøret for 2024 for tre av de fire hovedsammenslutningene i staten. Av hensyn til forutsigbarhet for virksomhetene og at budsjettene skal gi et realistisk anslag på lønnsutgifter i 2024, er det innarbeidet et anslag på virkningen av lønnsoppgjøret i forbindelse med nysalderingen av budsjettet. Virkningen av lønnsoppgjøret for den enkelte budsjettpost, som er foreslått i departementenes omgrupperingsproposisjoner, fremgår av vedlegg 4. Samlet anslås virkningen av lønnsoppgjøret i staten til 2,6 mrd. kroner i 2024. Se også nærmere omtale i kapittel 5.
Ved Stortingets behandling av Prop. 109 S (2023–2024) fikk regjeringen fullmakt til å gjøre endringer i bevilgninger over statsbudsjettet som følge av endrede tilskudd og takster for leger, psykologer og fysioterapeuter avtalt i takstforhandlingene med Den norske legeforening, Norsk Psykologforening, Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Manuellterapeutforening og Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund. Takstoppgjøret medfører økte utgifter i 2024 på 250 mill. kroner.
Bevilgningen dekker også enkelte mindre, uforutsette utgifter som regnskapsføres på kapittelet, samt merutgifter det er gitt tilsagn om gjennom samtykke fra Finansdepartementet eller ved kongelig resolusjon. Posteringene fremkommer ved fremleggelsen av statsregnskapet.
Det legges opp til at bevilgningen på posten skal utgjøre 50 mill. kroner etter nysalderingen, til å dekke mindre, uforutsette utgifter. Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn satt ned med 5,65 mrd. kroner i nysalderingen, hvorav lønnsoppgjør mv. utgjør 2,8 mrd. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Kap. 2800 Statens pensjonsfond utland
Post 50 Overføring til fondet
Sammendrag
I Saldert budsjett 2024 ble det på kap. 2800 post 50 bevilget 832,2 mrd. kroner.
Grunnlaget for overføringen til Statens pensjonsfond utland er statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten. Bevilgningen foreslås redusert med 131,1 mrd. kroner, slik at samlet bevilgning på kap. 2800 post 50 blir 701,1 mrd. kroner.
Overføringen til Statens pensjonsfond utland vil først bli fastsatt endelig i forbindelse med avleggelsen av statsregnskapet for 2024, basert på regnskapsført netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Post 96 (Ny) Finansposter overført til fondet
Sammendrag
Netto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten utgjør 42,8 mrd. kroner i 2024 som følge av at Equinor har gjennomført tilbakekjøp av aksjer, jf. kap. 3955 Equinor ASA, post 96 Salg av aksjer.
Ifølge lov om Statens pensjonsfond 21. desember 2005 nr. 123 § 4 inngår netto finanstransaksjoner som en inntekt i Statens pensjonsfond utland. Netto finanstransaksjoner fremkommer som summen av brutto inntekter ved statlig salg av aksjer i Equinor ASA, fratrukket statlig kjøp av aksjer i Equinor ASA definert som markedsprisen staten betaler for aksjene og fratrukket statlig kapitalinnskudd i Equinor ASA og selskap som ivaretar statens interesser i petroleumsvirksomheten, samt finanstransaksjoner knyttet til selskaper i petroleumsvirksomheten hvor staten har eierinteresser.
Overføringen til Statens pensjonsfond utland for statens salg av aksjer i Equinor ASA budsjetteres under kap. 2800 ny post 96. Det foreslås bevilget 42,8 mrd. kroner på posten.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Kap. 3045 (Nytt) Norges institusjon for menneskerettigheter
Post 1 (Ny) Inntekter fra offentlige foretak
Sammendrag
Etter godkjennelse fra Stortingets presidentskap foreslår Stortingets administrasjon at posten bevilges med 0,3 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Post 3 (Ny) Inntekter fra stiftelser
Sammendrag
Etter godkjennelse fra Stortingets presidentskap foreslår Stortingets administrasjon at posten bevilges med 0,5 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Kap. 4602 Finanstilsynet
Post 3 Saksbehandlingsgebyr
Sammendrag
Etter endring i forskrift om utlikning av utgifter ved tilsyn, er det fra 2024 flere foretak som betaler gebyr for behandling av søknader om konsesjon mv. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 2,0 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Post 86 Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr mv.
Sammendrag
På grunnlag av regnskapsførte inntekter på posten og anslag for utviklingen ut året foreslås det å øke bevilgningen på posten med 29,5 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Kap. 4610 Tolletaten
Post 4 Diverse refusjoner
Sammendrag
På grunnlag av regnskapsutvikling foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 0,4 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Kap. 4618 Skatteetaten
Post 1 Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr
Sammendrag
På grunnlag av regnskapstall foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 5 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Post 85 Inngått på tapsførte lån mv.
Sammendrag
På grunnlag av regnskapstall foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 40 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Post 87 Trafikantsanksjoner
Sammendrag
På grunnlag av regnskapstall foreslås det å øke bevilgningen på posten med 5,0 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Post 88 Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret
Sammendrag
Det har vært en økning i antall krav i 2024. Basert på inntektene i 2023 og regnskapstall foreslås det å øke bevilgningen på posten med 150 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Post 89 Overtredelsesgebyr
Sammendrag
På grunnlag av regnskapstall foreslås det å øke bevilgningen på posten med 10 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Kap. 4634 Kompensasjon for inntektssvikt som følge av virusutbruddet
Post 86 Lønnsstøtte til foretak rammet av smitteverntiltak – tilbakebetaling
Sammendrag
En har ikke kjennskap til at det vil komme noen tilbakebetalinger i år. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 1 mill. kroner til null.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Kap. 5309 Tilfeldige inntekter
Post 29 Ymse
Sammendrag
På dette kapittelet inntektsføres uforutsette inntekter det ikke er naturlig å føre under andre kapitler.
Norges forskningsråd blir bruttobudsjettert fra 2025. Det innebærer at bevilgningen på alle tilskuddsposter skal budsjetteres med det som forventes utbetalt i løpet av budsjettåret.
Midlene som Stortinget tidligere år har bevilget til Forskningsrådet, skal stilles til disposisjon for Forskningsrådet også i bruttomodellen. Forskningsrådet vil ved utgangen av 2024 ha tilskuddsmidler til forskning fra alle departementer på konsernkonto som er bevilget i tidligere år, men som kommer til utbetaling i 2025 eller senere.
Tilskuddsmidlene som står på konsernkonto ved utgangen av 2024, skal derfor tilbakeføres statskassen i 2024 og inntektsføres på kap. 5309 post 29. Det er estimert at tilskuddsmidlene på konsernkonto vil utgjøre 4,6 mrd. kroner ved utgangen av 2024. Siden beløpet vil komme til utbetaling igjen i senere budsjettår, og det er lagt til grunn at omleggingen skal virke budsjettnøytralt, er dette ikke medregnet i de strukturelle inntektene. Budsjettomleggingen vil ikke påvirke aktiviteten til Forskningsrådet over tid.
Basert på regnskapstall og forventet utvikling foreslås posten økt med ytterligere 150 mill. kroner.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen på posten med 4,8 mrd. kroner til 5,2 mrd. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer
Post 95 Avdrag på lån til andre stater
Sammendrag
Basert på regnskapstall foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 0,2 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Kap. 5506 (Nytt) Avgift av arv og gaver
Post 70 (Ny) Avgift
Sammendrag
Arveavgiften ble tidligere budsjettert under kap. 5506 post 70. Arveavgiften ble avviklet i forbindelse med budsjettet for 2014, og den tidligere posten er ikke oppført med bevilgning i Saldert budsjett 2024. Det blir imidlertid fortsatt innbetalt arveavgift. På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling foreslås det bevilget 22 mill. kroner under nytt kap. 5506 ny post 70 i 2024.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Kap. 5547 (Nytt) Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier
Post 70 (Ny) Trikloreten (TRI)
Sammendrag
Avgiften på trikloreten ble avviklet med virkning fra 1. januar 2024. Avgift for desember 2023 forfalt til betaling i januar 2024. På nytt kap. 5547 ny post 70 Trikloreten (TRI) foreslås det bevilget 1 000 kroner i 2024.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Post 71 (Ny) Tetrakloreten (PER)
Sammendrag
Avgiften på tetrakloreten ble avviklet med virkning fra 1. januar 2024. Avgift for desember 2023 forfalt til betaling i januar 2024. På nytt kap. 5547 ny post 71 Tetrakloreten (PER) foreslås det bevilget 186 000 kroner i 2024.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Kap. 5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet
Post 70 Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsetatene
Sammendrag
Før fakturering av tilsynsavgiften korrigeres grunnlaget for endringer etter fremleggelsen av budsjettforslaget for vedkommende år med bl.a. virkninger av lønnsoppgjøret for året før og avvik fra forutsatt belastning av kap. 1633 for utgifter til merverdiavgift. Ved utarbeidelse av anslag for endelige inntekter medregnes enkelte justeringer gjennom året av tilsynsavgiften og anslåtte betalingsforsinkelser. På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på posten med 23,2 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Kap. 5584 (Nytt) Diverse avgiftsinntekter mv.
Post 70 (Ny) Utgåtte avgifter, og renter og tvangsmulkt på særavgifter
Sammendrag
Posten benyttes til utgåtte avgifter, og renter og tvangsmulkt på særavgifter. Det er ikke budsjettert med betalinger på denne posten i Saldert budsjett 2024. På bakgrunn av regnskapstall og forventet utvikling foreslås det bevilget 75 mill. kroner under nytt kap. 5584 ny post 70 i 2024.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Kap. 5603 Renter av statens kapital i statlige forvaltningsbedrifter
Post 80 Renter av statens faste kapital
Sammendrag
På denne posten inntektsføres summen av renter på statens kapital som bevilges under underpost 4 i statens forvaltningsbedrifter (kap. 2445–2490) og byggelånsrenter i Statsbygg (kap. 2445 post 39). På bakgrunn av endringer på disse postene foreslås bevilgningen på kap. 5603 post 80 økt med 39,9 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer
Post 80 Av statskassens foliokonto i Norges Bank
Sammendrag
Basert på regnskapstall foreslås det å øke bevilgningen på posten med 1 198,1 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Post 82 Av innenlandske verdipapirer
Sammendrag
Basert på regnskapstall foreslås det å øke bevilgningen på posten med 23 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Post 84 Av driftskreditt til statsbedrifter
Sammendrag
Basert på regnskapstall foreslås det å øke bevilgningen på posten med 206,5 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Kap. 5800 Statens pensjonsfond utland
Post 50 Overføring fra fondet
Sammendrag
På kap. 5800 post 50 ble det i Saldert budsjett 2024 bevilget 336,5 mrd. kroner som overføring fra Statens pensjonsfond utland til å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Det anslås nå et oljekorrigert underskudd på 345,9 mill. kroner. Det foreslås at det overføres midler til å dekke det oljekorrigerte underskuddet i nysaldert budsjett 2024. Overføringen fra Statens pensjonsfond utland foreslås derfor økt med 9,4 mrd. kroner, til 345,9 mrd. kroner.
Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til forslag om endringer i ny saldering i innstillingene for energi- og miljøkomiteen, familie- og kulturkomiteen, helse- og omsorgskomiteen, og utenriks- og forsvarskomiteen. Flertallet foreslår derfor at kap. 5800 post 50 økes med 9 966 mill. kroner og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2024 gjøres følgende endringer:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|---|---|---|
| 5800 | Statens pensjonsfond utland | ||
| 50 | Overføring fra fondet, økes med | 9 966 471 000 | |
| fra kr 336 484 232 000 til kr 346 450 703 000» |
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne slutter seg til regjeringens forslag og fremmer derfor følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2024 gjøres følgende endringer:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|---|---|---|
| 5800 | Statens pensjonsfond utland | ||
| 50 | Overføring fra fondet, økes med | 9 366 471 000 | |
| fra kr 336 484 232 000 til kr 345 850 703 000» |
Komiteens medlemmer fra Rødt og Kristelig Folkeparti viser til egne forslag om 20 mill. kroner i økte bevilgninger til matutdelings- og juletiltak, samt til en ytterligere økning på 5 mrd. kroner til kommunesektoren, med endringer i statsbudsjettet for 2024 i innstillingene for familie- og kulturkomiteen, kommunal- og forvaltningskomiteen og næringskomiteen.
Disse medlemmer støtter også forslagene som stammer fra forliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti om økte bevilgninger på til sammen 600 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2024 gjøres følgende endringer:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|---|---|---|
| 5800 | Statens pensjonsfond utland | ||
| 50 | Overføring fra fondet, økes med | 14 986 471 000 | |
| fra kr 336 484 232 000 til kr 351 470 703 000» |
Kap. 5999 Statslånemidler
Post 90 Lån
Sammendrag
Bevilgningen knyttet til statslånemidler er en saldering av statsbudsjettets inntekter og utgifter inkludert lånetransaksjoner. Bevilgningen motsvarer dermed statsbudsjettets brutto finansieringsbehov. Siden nysaldert budsjett viser et samlet brutto finansieringsbehov på 120,4 mrd. kroner, foreslås bevilgningen på kap. 5999 post 90 økt med 18,5 mrd. kroner, fra 101,9 mrd. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Statsregnskapet for 2024
Sammendrag
Kapittelet gir en oversikt over statsregnskapet per 30. september 2024.
Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til orientering.
Lønnsoppgjøret 2024 – virkninger for 2024-budsjettet
Sammendrag
Normalt blir kompensasjon til statlige, bruttobudsjetterte virksomheter innarbeidet av Finansdepartementet på fullmakt fra Stortinget, etter at de sentrale lønnsoppgjørene i staten er gjennomført og før nysalderingen. Rikslønnsnemnda har nylig avgjort tvistene i hovedoppgjøret for 2024 for tre av de fire hovedsammenslutningene i staten. YS Stat kom til enighet med staten i vår, men også iverksettelsen av deres tariffavtale har avventet Rikslønnsnemndas kjennelser.
Som følge av at kjennelsene fra Rikslønnsnemnda foreligger så sent på året, vil store deler av etterbetalingen av lønnsoppgjøret for 2024 sannsynligvis ikke kunne utbetales innen utgangen av året. Dette skyldes blant annet at virksomhetene først må gjennomføre lokale forhandlinger.
Kompensasjonen for lønnsoppgjøret dekker også virkningen på virksomhetenes pensjonspremieutgifter. Denne vil bli hensyntatt gjennom Statens pensjonskasses premieberegning, som for 2024 faktureres i henhold til prognose og vil bli regnskapsført av virksomhetene i 2024.
Av hensyn til ovennevnte og forutsigbarhet for virksomhetene er det innarbeidet et anslag på virkningen av lønnsoppgjøret i forbindelse med nysalderingen av budsjettet. Det er brukt samme metode som tidligere år, og anslaget er basert på den avtalen staten har med YS Stat, i likhet med kompensasjonen som er gitt i 2025-budsjettet. Virkningen av lønnsoppgjøret for den enkelte budsjettpost, som er foreslått i departementenes omgrupperingsproposisjoner, fremgår av vedlegg 4. Samlet anslås virkningen av lønnsoppgjøret i staten til 2,6 mrd. kroner i 2024.
Det er uklart hvilke virksomheter som vil klare å gjennomføre lokale forhandlinger og utbetale lønnsoppgjøret i år. I de tilfeller etterbetalingen av lønnsoppgjøret skyves til 2025, vil virksomhetene få mindreutgifter i 2024 sammenlignet med tildelt budsjett.
Ubrukte mindreutgifter kan overføres til 2025, begrenset oppad til maksimalt 5 pst. av driftsbevilgningen, jf. bevilgningsreglementet § 5. Finansdepartementet varslet i forberedelsene til nysalderingen at en ville vurdere avbøtende tiltak for å sørge for at eventuell ubenyttet lønnskompensasjon for 2024 også er tilgjengelig i 2025. Det foreslås at maksimalgrensen for overføring av ubrukte driftsbevilgninger til 2025 økes utover 5 pst.-grensen for å unngå at overført beløp skal bli avkortet som følge av økte mindreutgifter knyttet til lønnsoppgjøret. Det foreslås også at virksomheter som ikke rekker å utbetale lønnsoppgjøret i 2024, som minimum får fastsatt en overføring som tilsvarer kompensasjonsbeløpet. Forslagene vil ivareta at alle virksomhetene har dekning for etterbetaling som skyves til 2025. Se forslag til romertallsvedtak.
I de tilfeller hvor etterbetalingen skyves til 2025, vil en konsekvens være at etterbetalingen vil inngå i skattepliktig inntekt i 2025. Det kan bety at enkelte kan få økt skatt dersom en kommer over trinnsatser. Det kan også oppstå ulemper i tilfeller der personer mottar ytelser som avkortes mot inntekt, og inntekten i 2025, som følge av forsinket lønnsoppgjør, blir høyere enn den ellers ville vært. Det kan for eksempel gjelde ulike typer pensjoner, trygder eller andre ytelser fra SPK eller Nav.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til romertallsvedtak I.