Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Agnete Masternes Hanssen, Mani Hussaini, lederen Ingvild Kjerkol, Stein Erik Lauvås og Linda Monsen Merkesdal, fra Høyre, Michael Tetzschner, Bård Ludvig Thorheim, Ove Trellevik og Tore Grobæk Vamraak, fra Senterpartiet, Gro-Anita Mykjåland, Hans Inge Myrvold og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til Representantforslag 24 S (2024–2025) fra Rødt om å stanse nettleiesjokket. Forslagsstillerne er bekymret for den forventede økningen i nettleien, og viser blant annet til Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) rapport «Framskriving av nettleie i lokalt distribusjonsnett 2024–2030», hvor det varsles en økning i nettleien i Trøndelag og på Østlandet, på henholdsvis 30 og 25 pst. På bakgrunn av dette fremmer forslagsstillerne fire forslag.
Komiteen deler forslagsstillernes bekymring om den forventede økningen i nettleien, og enes om målsettingen om at nettleien skal holdes på et så moderat nivå som mulig for å redusere belastningen på private husholdninger, samt skape gode rammevilkår for industri og næringsliv.
Komiteen viser til uttalelse fra Energidepartementet av 3. desember 2024, som er vedlagt innstillingen.
Energiministeren viser i uttalelsen til regjeringens ønske om en nettleie på et overkommelig nivå i en tid hvor etterspørselen etter nettkapasitet er betydelig og mange nettselskap varsler behov for investering i nettkapasitet. Energiministeren understreker at nettselskapenes inntekter er underlagt streng regulering, og at denne inntektsreguleringen skal sikre effektiv drift av nettselskapene. Han viser videre til at det er Reguleringsmyndigheten for energi (RME) som fastsetter en årlig tillatt inntekt for hvert enkelt nettselskap i tråd med kravene som følger av energiloven med forskrifter.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, mener det er viktig at nettleien er på et rettferdig nivå, selv om det er stor etterspørsel etter nettkapasitet og nettselskapene indikerer at behovet for investering er stort.
Flertallet viser til at RME er en uavhengig reguleringsmyndighet, og at nettselskapenes inntekter er underlagt strenge reguleringer. Inntektsreguleringen skal sikre at nettselskapene drives formålstjenlig, og at nettkapasiteten utnyttes mest mulig effektivt. Flertallet mener derfor at å innføre ytterligere begrensninger ikke vil være hensiktsmessig. Videre vil flertallet også trekke frem at energiloven ikke gir departementet adgang til å instruere RME om utøvelse av myndighet som er tillagt dem. Dette presiseres ytterligere i Prop. 5 L (2017–2018), hvor det ble foreslått en endring i energiloven § 2-3 annet ledd om at nasjonal reguleringsmyndighet skal kunne fatte selvstendige beslutninger uavhengig av politiske myndigheter, og derfor ikke skal motta direkte instrukser i enkeltsaker eller enkeltvedtak.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil poengtere at Statnett allerede prioriterer nettprosjekter strengt, og at forsyningssikkerhet skal prioriteres høyt. Disse medlemmer vil også fremheve at 1. januar 2025 trådte forskrift om endring i forskrift om nettregulering og energimarkedet i kraft. Endringene innebærer at nettselskapene skal vurdere om prosjekter er tilstrekkelig modne før de reserverer nettkapasitet eller tildeler plass i kapasitetskø. Formålet er å prioritere prosjekter som gjennomføres og dermed bidrar til verdiskaping og arbeidsplasser.
Disse medlemmer viser til at det i Hurdalsplattformen allerede er vedtatt at ingen nye mellomlandsforbindelser vil bli godkjent i denne stortingsperioden. Regjeringen Støre har sagt nei til NorthConnect og tydelig nei til nye utenlandskabler. Videre viser disse medlemmer til at flaskehalsinntektene som har oppstått på kablene til Nederland, Tyskland og Storbritannia etter at kabelen til Tyskland ble satt i drift (fra og med 2021), har blitt brukt til å redusere nettleie med 16 mrd. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til statsrådens vurdering av forslagene og understreker at flere av forslagene kan virke mot intensjonen og i realiteten gjøre nettleien dyrere for folk, ikke billigere.
Disse medlemmer mener at færre og større nettselskaper vil kunne drive mer effektivt, med mer avansert teknologi og fordele kostnadene på flere brukere. Disse medlemmer mener at nettleien på denne måten kan reduseres, og viser i den forbindelse til forslag i partienes alternative budsjetter som gir større insentiv for nettselskaper til å slå seg sammen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet deler forslagsstillernes bekymring over høy nettleie og den forventede økningen i nettleie. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) anslår i rapporten «Framskriving av nettleie i lokalt distribusjonsnett 2024–2030» at nettselskapene vil investere rundt 170 mrd. kroner i strømnettet i perioden 2024–2030. Dette vil medføre en stor økning i nettleien.
Disse medlemmer er negative til flere av prosjektene som krever mye kraft fra land, samt utbygging av nett, herunder elektrifiseringen av olje- og gass installasjoner. På bakgrunn av dette støtter disse medlemmer forslagsstillernes opprinnelige punkt 2 (forslag 5).
Disse medlemmer støtter intensjonen til forslagsstillerne om å holde nettleien på et moderat nivå, men mener at de resterende forslagene ikke vil ha denne effekten. Disse medlemmer holder på å utarbeide et eget representantforslag som adresserer problemene med nettleie, og vil fremme dette på et senere tidspunkt.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at nettleien allerede er høy relativt sett, og at det er forventet en betydelig økning i nettleien også de kommende årene. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viste at den gjennomsnittlige nettleien i tredje kvartal 2024 økte sammenlignet med fjoråret, slik at nettleien på dette tidspunktet utgjorde den dyreste delen av strømregningen. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har også varslet om en voldsom økning av nettleien fram mot 2030, i rapporten «Framskriving av nettleie i lokalt distribusjonsnett 2024–2030» (september 2024). I Trøndelag kan innbyggerne vente seg en prisøkning på rundt 30 pst., på Østlandet en økning på 25 pst., ifølge rapporten.
Disse medlemmer peker på at det har kommet en rekke skriftlige høringsinnspill fra privatpersoner som frykter nettleieøkning, og støtter representantforslaget.
Også Huseierne har levert skriftlig høringsinnspill. De peker, i likhet med forslagsstillerne, på at
«overskuddene, avkastningen og utbyttene er store, både for stat og kommune, og at disse automatisk vokser når det planlegges en betydelig økning i nettleieutbyggingen.»
Huseierne betviler ikke at særlig kommunene har behov for inntekter, men at det er uheldig at ikke nettleien går til oppgradering og investering i nettet:
«Dermed må forbrukerne betale en enda høyere nettleie for å holde ting ved like, enn hvis alle midlene hadde blitt værende og gått uavkortet til det de er tiltenkt.»
Videre har en av forfatterne av energiloven, Svein Roar Brunborg, levert et høringsinnspill. Han mener at forutsetningene for energiloven er brutt:
«Intensjonene for økt samarbeid med EU har de siste 20 årene ført til en økt utvikling av det norske kraftnettet, noe som påfører norske innbyggere høyere nettleie. Tilrettelegging av økt kraftproduksjon etter avtale med EU går utover det norske nasjonale behovet og har påført norsk natur økte miljøulemper. I tillegg har norske innbyggere også måtte subsidiere økt kraftutbygging fordi avtalen med EU har krevd kraftproduksjon utover det som vil være samfunnsmessig lønnsomt for norske innbyggere og næringsliv under den nasjonale kraftbalanse og prissystem som ligger i energilovens formålsparagraf. Som en følge av dette har nettkostnadene for norske strømbrukere økt langt utover det som var forutsetningen for den samfunnsmessig nasjonale norske kraftbalanse slik det ble vedtatt av Stortinget i 1990. De økonomiske merkostnadene er blitt belastet norske strømkunder langt utover det som lå til grunn for energilovens opprinnelige formål.»
Disse medlemmer merker seg at departementet er uenig i at man kan instruere reguleringsmyndighetene for å få ned nettleien, nettopp med energiloven som begrunnelse. Dette er i strid med lovforfatter Brunborgs tolkning av energiloven.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen instruere Norges vassdrags- og energidirektorat / Reguleringsmyndigheten for energi, som regulerer nettselskapene, om at det ikke skal være mulig å ta ut store overskudd på strømkunders nettleie.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer i energiloven med sikte på å redusere nettleien, dersom reguleringsmyndighetene motsetter seg en myndighetsinstruks om å begrense overskuddet på strømkundenes nettleie.»
Disse medlemmer peker på at strømkunder opplever at en del av nettleien øker i perioder der strømprisene er høye. Dette skyldes at det såkalte nettapet følger markedsprisen på strøm, uavhengig av den faktiske størrelsen på nettapet.
Disse medlemmer peker på at dette er enda en urimelig side ved dagens nettleiepolitikk. Også dette mener Sven Roar Brunborg er i strid med energilovens formålsparagraf, og skriver følgende i sitt høringsinnspill:
«Kraftselskapenes rolle er å bringe strømmens pris fram til forbrukerne i det nasjonale kraftmarkedet til en lavest mulig kostnad for deltakerne i kraftmarkedet og skal finansiere tap i nett og nettkostnad via nettogevinst fra strømsalg i sine regnskaper.»
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen instruere Norges vassdrags- og energidirektorat / Reguleringsmyndigheten for energi om å endre nettleien, slik at nettapet ikke følger markedsprisen på strøm.»
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer i energiloven med sikte på å redusere nettleien, dersom reguleringsmyndighetene motsetter seg en myndighetsinstruks om å endre inndekningen for nettapet.»
Disse medlemmer mener at det trengs en politisk diskusjon om prioritering av nettutbygging. Det kan være behov for å oppgradere og bygge ut nett flere steder, slik som for eksempel i Grenlandsområdet. Andre formål er mindre åpenbare. Avgjørelsen om hvilket nett man skal prioritere, må både ta hensyn til prisen kundene betaler, og skadene utbyggingen påfører naturen.
Komiteens medlem fra Rødt er for eksempel imot videre elektrifisering av norsk sokkel, som i praksis innebærer å flytte klimagassutslipp heller enn å kutte dem. Samtidig øker det presset på naturen med krav om utbygging av både kraft og nett.
Dette medlem er også negativ til å bygge flere utenlandskabler. Én eller flere store kabler til Danmark vil ikke erstatte Skagerrak 1 og 2, men komme i tillegg til den allerede eksisterende erstatningskabelen Skagerrak 4. Flere kabler til Danmark vil øke eksportkapasiteten, og prissmitten vil bli større. Dette medlem mener det er svært urimelig å belaste strømkundene for en slik utbygging. I praksis kan husholdningene ende opp med både høyere strømpriser og høyere nettleie som følge av nye kabler, slik man har sett med kabelen til Tyskland (NordLink) og kabelen til England (North Sea Link).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen instruere Statnett om å prioritere nettutbyggingen strengere, slik at infrastruktur for husholdninger og eksisterende fastlandsindustri prioriteres over elektrifisering av norske olje- og gassinstallasjoner og nye utenlandskabler, for å unngå økning i nettleien.»
Komiteens medlem fra Rødt merker seg at statsråden legger til grunn at det ikke skal bygges nye utenlandskabler. Dette medlem synes dette er gledelig, men er samtidig klar over at statsråden definerer «nye» kabler annerledes enn representanten. I interpellasjonsdebatt i Stortinget 12. desember 2023 om nye danmarkskabler har statsråd Aasland uttalt at han ikke anser fysisk nye kabler som «nye», men som en oppgradering av gamle kabler:
«Det er ingen tvil om at det er en erstatning av det som er, og en må vurdere det på det tidspunktet en eventuelt får en ny søknad på det.»
Derfor mener dette medlem at det er nødvendig å legge inn et premiss om at slike kabler ikke skal finansieres gjennom nettleien. Også Svein Roar Brunborg peker i sitt høringsinnspill på at en slik avgrensing er rimelig:
«Kablene kan finansieres via nettogevinster fra utveksling av strøm over utenlandskabler.»
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at utenlandskabler ikke finansieres gjennom nettleien.»
Siden representantforslaget ble levert, har statsministeren lansert et forslag om å kutte i moms på nettleien. Disse medlemmer er positive til et slikt forslag og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere momskutt på nettleien i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025.»
Ettersom NVE anslår en stor vekst i nettutbyggingen, og dermed nettleien, de neste årene, mener komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti at det også kreves en grunnleggende diskusjon om byrdefordelingen når dette skal finansieres. I dag har Norge et omfordelende skattesystem som tar hensyn til bedrifter og privatpersoners betalingsevne når fellesskapsløsninger skal finansieres. Nettleien tar på sin side ingen sosiale hensyn. Disse medlemmer mener derfor at det bør ses på hvordan deler av nettutbyggingen, som i dag finansieres over nettleien, kan betales over statsbudsjettet.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025 legge fram forslag om hvordan deler av nettutbyggingen kan finansieres over statsbudsjettet for å dempe den ventede økningen i nettleien.»
Disse medlemmer viser til at dagens utforming av nettleien har vesentlige svakheter, både når det gjelder fordelingsvirkninger og samfunnsøkonomisk effektivitet. Disse medlemmer mener det er bekymringsfullt at nettleien i dag er strukturert på en måte som rammer husholdninger med lav inntekt særlig hardt. Fastleddet i nettleien fungerer som en regressiv skatt, hvor de med lavest inntekt bærer en relativt større byrde enn de med høy inntekt. Disse medlemmer viser til at det norske skattesystemet ellers har få eksempler på slike skatter og i stedet søker å skjerme sårbare grupper gjennom progressiv beskatning.
Disse medlemmer peker også på at energileddet i nettleien, som er knyttet til forbruk, har lignende usosiale virkninger. Husholdninger med lav inntekt bruker en større andel av sine samlede midler på strøm, og dermed forsterkes de negative fordelingsvirkningene.
Disse medlemmer mener derfor at det er nødvendig med en reform av finansieringen av strømnettet. Som annen viktig infrastruktur bør utbygging og vedlikehold av strømnettet finansieres gjennom det offentlige, på en måte som ivaretar effektivitets- og fordelingshensyn. Dersom finansieringen skjer over statsbudsjettet, vil prioriteringer for nettinvesteringer underlegges en bredere politisk vurdering og bidra til en mer sosial løsning.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å frita husholdningene fra nettleie der strømnettet finansieres over statsbudsjettet.»
