Innst. 177 L (2024–2025)
Innstilling fra finanskomiteen om Lov om innkreving av statlige krav mv. (innkrevingsloven) og endringer i tvangsfullbyrdelsesloven mv.
Komiteens tilråding
Fremmet av en samlet komité
Dette er vedtaket komiteen ber Stortinget gjøre.
Vedtak til lov
om innkreving av statlige krav mv. (innkrevingsloven)
Kapittel 1. Innledende bestemmelser
§ 1 Formålet med loven
Loven skal legge til rette for en effektiv innkreving, som ivaretar hensynet til skyldneren.
§ 2 Virkeområde og innkrevingsmyndighet
(1) Innkrevingsmyndigheten utøver myndighet etter denne loven i første instans. Den krever inn krav som den i lov eller i medhold av denne loven er pålagt å innkreve.
(2) Loven gjelder i Norge, herunder Svalbard og Jan Mayen.
(3) Departementet kan i forskrift fastsette hvilke krav Innkrevingsmyndigheten skal kreve inn.
(4) Loven gjelder med de begrensninger som er anerkjent i folkeretten eller følger av overenskomst med fremmed stat.
§ 3 Utøvelse av kreditorposisjon
(1) Innkrevingsmyndigheten ivaretar rollen som kreditor for de krav den har til innkreving.
(2) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om innholdet i første ledd, herunder fastsette begrensninger for utøvelsen av kreditorrollen.
(3) Innkrevingsmyndigheten kan fastsette betalingsfrist for underholdsbidrag som kreves inn etter denne loven.
(4) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om når innkrevingen av krav kan avsluttes. Beslutning om å avslutte innkrevingen av krav kan ikke påklages.
§ 4 Forholdet til forvaltningsloven og inkassoloven
(1) Forvaltningsloven gjelder med mindre annet følger av denne loven.
(2) Inkassoloven gjelder ikke for Innkrevingsmyndighetens virksomhet etter denne loven.
§ 5 Fullmektig
(1) Enhver som har rettigheter eller plikter overfor Innkrevingsmyndigheten, har rett til å la seg bistå eller representere av en fullmektig på alle trinn av saksbehandlingen.
(2) Fullmektig skal legge frem fullmakt når Innkrevingsmyndigheten ber om det.
(3) Meldinger og henvendelser fra Innkrevingsmyndigheten skal rettes til fullmektigen når forholdet klart dekkes av fullmakten. Når hensynet til fullmaktsgiveren tilsier det, kan meldinger og henvendelser rettes til denne direkte. Fullmektigen skal gjøres kjent med slike henvendelser når det kan ha betydning for vedkommende.
(4) Tredje ledd er ikke til hinder for at masseutsendelser sendes direkte til en som har fullmektig.
(5) Tvisteloven § 3-3 og tvangsfullbyrdelsesloven § 6-2 gjelder for hvem som kan opptre som prosessfullmektig ved klage til tingretten.
Kapittel 2. Sakskostnader, tilbakebetaling og utbetaling
§ 6 Sakskostnader
(1) Når Innkrevingsmyndigheten ved klagebehandling endrer en avgjørelse til gunst for parten på grunn av feil som Innkrevingsmyndigheten kan bebreides for, kan parten kreve å få erstattet kostnader som var nødvendige for å få endret avgjørelsen.
(2) Krav etter første ledd må settes frem for Innkrevingsmyndigheten senest tre uker etter at melding om endret avgjørelse ble gitt parten. Kravet avgjøres av Innkrevingsmyndigheten. Avgjørelsen kan påklages etter reglene i forvaltningsloven §§ 28 til 34.
(3) Første og andre ledd gjelder ikke ved klage til tingretten. Ved behandling av slike klager kan Innkrevingsmyndigheten erstatte partens sakskostnader når det er klart at parten har rett til dekning etter tvangsfullbyrdelsesloven § 3-3.
§ 7 Tilbakebetaling
(1) Utbetaling fra Innkrevingsmyndigheten til noen som ikke hadde krav på utbetalingen, kan kreves tilbake dersom den som har fått utbetalingen, forsto eller burde ha forstått at den skyldtes en feil.
(2) Vedtak om tilbakebetaling etter første ledd er tvangsgrunnlag for utlegg.
(3) Innkreving kan ikke iverksettes før eventuell klage er avgjort, likevel slik at motregning etter § 21 første ledd kan gjennomføres.
§ 8 Utbetaling
(1) Der ikke annet følger av lov eller forskrift, skal utbetaling som foretas av Innkrevingsmyndigheten, skje til betalingsmottakerens konto.
(2) Dersom mottakeren ikke har bankkonto her i landet, velges utbetalingsmåten under hensyn til mottakerens ønske. Ved utbetaling til utlandet kan Innkrevingsmyndigheten kreve at mottakeren dekker merkostnaden i forhold til overføring til bankkonto i Norge. Merkostnaden avregnes i utbetalingen.
Kapittel 3. Taushetsplikt, opplysningsplikt og informasjonsbehandling
§ 9 Taushetsplikt
Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for Innkrevingsmyndigheten, skal hindre at uvedkommende får adgang eller kjennskap til det vedkommende i sitt arbeid har fått vite om noens formues- eller inntektsforhold eller andre økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold.
§ 10 Skyldnerens opplysningsplikt
Etter krav fra Innkrevingsmyndigheten plikter skyldneren å gi opplysninger som kan ha betydning for innkrevingen. Innkrevingsmyndigheten kan kreve at skyldneren dokumenterer opplysningene ved for eksempel å gi innsyn i, legge frem, sammenstille, utlevere eller sende inn erklæringer, regnskapsmateriale med bilag, kontrakter, korrespondanse, styreprotokoller, elektroniske programmer og programsystemer.
§ 11 Tredjeparters opplysningsplikt
(1) Enhver tredjepart plikter etter krav fra Innkrevingsmyndigheten å gi opplysninger som kan ha betydning for innkrevingen. I den utstrekning opplysningene ikke knytter seg til deres næringsvirksomhet, plikter fysiske personer bare å gi opplysninger om
- a
krav som skyldneren har eller har hatt mot dem, og om hvordan kravet har falt bort
- b
formuesgoder som skyldneren eier, og som de har eller har hatt i sin besittelse, og om hvordan besittelsen opphørte.
(2) Departementet kan gi forskrift om at tredjeparter ukrevet skal gi opplysninger som kan ha betydning for innkrevingen, til Innkrevingsmyndigheten. Dette gjelder ikke fysiske personer i den utstrekning opplysningene ikke knytter seg til deres næringsvirksomhet.
(3) Departementet kan gi forskrift om at offentlige myndigheter, offentlige innretninger mv. og deres ansatte skal gi opplysninger som kan ha betydning for innkrevingen, uten hinder av taushetsplikt. Departementet kan også gi forskrift om at opplysninger etter første punktum skal gis ukrevet.
(4) Advokater og andre tredjeparter plikter, uten hinder av lovbestemt taushetsplikt, etter krav fra Innkrevingsmyndigheten å gi opplysninger om pengeoverføringer, innskudd og hvem som er parter i pengeoverføringene, på deres konti tilhørende skyldneren.
(5) Innkrevingsmyndigheten kan kreve at folkeregistermyndigheten, uten hinder av taushetsplikt, skal gi opplysninger som kan ha betydning for Innkrevingsmyndighetens arbeid etter denne loven.
(6) Innkrevingsmyndigheten kan kreve at tredjeparten dokumenterer opplysningene ved for eksempel å gi innsyn i, legge frem, sammenstille, utlevere eller sende inn erklæringer, regnskapsmateriale med bilag, kontrakter, korrespondanse, styreprotokoller, elektroniske programmer og programsystemer, eller i nødvendig utstrekning gi utskrift av protokoll, kopi av dokumenter mv.
(7) Innkrevingsmyndigheten kan uten hinder av taushetsplikt innhente og utlevere opplysninger om skyldnerens inntekts- og formuesforhold og om besluttet utlegg og avregning til bruk for andre namsmyndigheters tvangsfullbyrdelse.
(8) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om hvordan opplysninger skal gis, signatur, leveringsfrist og leveringssted.
§ 12 Sammenstilling, profilering og automatiserte avgjørelser
(1) Innkrevingsmyndigheten kan sammenstille innhentede personopplysninger når det er nødvendig for sitt arbeid, herunder til kontroll-, veilednings-, analyse- og statistikkformål. Innkrevingsmyndigheten kan benytte innhentede personopplysninger til profilering til samme formål når profileringen er nødvendig for å målrette tiltak som fremmer etterlevelse av loven. Graden av personidentifikasjon skal ikke være større enn det som er nødvendig for formålet.
(2) Innkrevingsmyndigheten kan treffe avgjørelser som utelukkende er basert på automatisert behandling. Behandlingen må sikre forsvarlig saksbehandling og være forenlig med retten til vern av personopplysninger. Avgjørelsen kan ikke bygge på skjønnsmessige vilkår i lov eller forskrift, med mindre avgjørelsen er utvilsom. Den registrerte har rett til manuell overprøving av avgjørelsen.
(3) Innkrevingsmyndigheten kan benytte særlige kategorier av personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10 ved sammenstilling, profilering og automatiserte avgjørelser.
(4) Departementet kan gi forskrift om sammenstilling, profilering og automatiserte avgjørelser, blant annet om formålet med behandlingen, hvilke personopplysninger som kan behandles, og hvem det kan behandles opplysninger om.
§ 13 Bruk av personopplysninger ved utvikling og testing av IT-systemer
(1) Innkrevingsmyndigheten kan behandle innhentede personopplysninger for å utvikle og teste IT-systemer dersom det vil være umulig eller uforholdsmessig vanskelig å oppnå formålet ved å bruke anonyme eller fiktive opplysninger.
(2) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om behandling etter første ledd.
§ 14 Forskrift om adgangen til utlevering av opplysninger og annen behandling av taushetsbelagte opplysninger
Departementet kan gi forskrift som nevnt i forvaltningsloven § 13 g om utlevering og annen behandling av opplysninger som er underlagt taushetsplikt etter § 9.
Kapittel 4. Renter og dekningsrekkefølge
§ 15 Renter og gebyr mv. ved forsinket betaling
(1) For krav hvor det ikke er fastsatt forsinkelsesreaksjon ved forsinket betaling i lov eller forskrift, påløper det forsinkelsesrente lik den til enhver tid gjeldende rente fastsatt i forskrift med hjemmel i forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum.
(2) Rente etter første ledd løper fra 30 dager etter at det er gitt varsel om at rente vil påløpe ved forsinket betaling.
(3) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av første og andre ledd. Det kan blant annet fastsettes at det for enkelte kravstyper ikke skal løpe rente, at rente skal løpe etter lavere sats enn det som følger av første ledd, og at rente skal løpe i tillegg til annen forsinkelsesreaksjon i annen lov eller forskrift. For krav med løpende forfall kan det også bestemmes at renten løper fra et tidligere tidspunkt enn nevnt i andre ledd.
(4) Dersom særlige hensyn gjør seg gjeldende for enkelte kravstyper, kan departementet i forskrift bestemme at det i stedet for eller i tillegg til renter, påløper gebyr ved forsinket betaling. Gebyr som påløper med hjemmel i første punktum, er tvangsgrunnlag for utlegg når hovedkravet har tvangsgrunnlag.
(5) Det skal ikke svares forsinkelsesrente eller påløpe gebyr dersom forsinkelsen er fremkalt ved forhold på kreditors side.
§ 16 Innkrevingsmyndighetens dekningsrekkefølge
Departementet kan i forskrift bestemme hvilken dekningsrekkefølge som skal gjelde når Innkrevingsmyndigheten selv kan velge hvilke krav som skal dekkes.
Kapittel 5. Betalingsavtale og ettergivelse
§ 17 Betalingsavtale
(1) Innkrevingsmyndigheten kan tilby skyldneren en betalingsavtale når den finner det hensiktsmessig.
(2) Innkrevingsmyndigheten kan sette vilkår for å innvilge en betalingsavtale etter første ledd.
(3) Beslutninger etter denne paragraf regnes ikke som enkeltvedtak etter forvaltningsloven.
(4) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.
§ 18 Ettergivelse av hensyn til kreditor
(1) Innkrevingsmyndigheten kan helt eller delvis ettergi et krav dersom det antas å gi like god eller bedre dekning enn fortsatt innkreving, og det ikke vil virke støtende eller være egnet til å svekke den alminnelige betalingsmoral.
(2) Innkrevingsmyndigheten kan helt eller delvis ettergi krav med forfall mer enn ti år tilbake i tid dersom fortsatt innkreving ikke antas å gi dekning av betydning. Ettergivelsen må ikke virke støtende eller være egnet til å svekke den alminnelige betalingsmoral.
(3) Krav som Innkrevingsmyndigheten krever inn for private kreditorer, kan bare ettergis etter denne paragraf når den private kreditoren samtykker.
(4) Beslutning om ettergivelse etter denne paragraf kan ikke påklages. Forvaltningsloven § 25 andre og tredje ledd gjelder ikke for begrunnelse av vedtak om ettergivelse etter denne paragraf dersom slik begrunnelse antas å kunne svekke muligheten for fremtidig dekning av kravet.
§ 19 Ettergivelse og betalingsavtale av hensyn til skyldneren
(1) Innkrevingsmyndigheten kan helt eller delvis ettergi et krav når skyldneren er varig ute av stand til å betale kravet. Det er et vilkår at den svekkede betalingsevnen skyldes særlig alvorlig sykdom eller lignende årsaker, og at det er uforholdsmessig tyngende å fortsette innkrevingen. Avgjørelsen må ikke virke støtende eller være egnet til å svekke den alminnelige betalingsmoral.
(2) Er betalingsevnen bare midlertidig svekket, kan Innkrevingsmyndigheten på samme vilkår som i første ledd innvilge en betalingsavtale.
(3) Innkrevingsmyndigheten kan ikke ettergi krav etter første ledd som tilhører private kreditorer.
§ 20 Ettergivelse av forsinkelsesrente, gebyr ved forsinket betaling mv.
(1) Innkrevingsmyndigheten kan ettergi forsinkelsesrente og gebyr ved forsinket betaling, samt omkostninger ved innkrevingen, der det foreligger særlige forhold.
(2) Beslutninger etter denne paragraf regnes ikke som enkeltvedtak etter forvaltningsloven.
(3) Innkrevingsmyndigheten kan ikke ettergi forsinkelsesrente eller gebyr som tilfaller private kreditorer.
(4) Departementet kan i forskrift bestemme hva som er særlige forhold etter denne paragraf.
Kapittel 6. Motregning, avregning, utlegg samt tvangsdekning i enkle pengekrav
§ 21 Motregning
(1) Krav som kreves inn etter denne loven, kan motregnes i skyldnerens krav på tilgodebeløp på skatt og avgift. Innkrevingsmyndigheten skal ved motregning etter første punktum ta hensyn til reglene om beslagsfrihet i dekningsloven kapittel 2 dersom skyldneren krever det.
(2) Krav som fordeles etter skattebetalingsloven kapittel 8, kan uoppdelt motregnes i andre krav enn skatt og avgift som skyldneren har på det offentlige. Tilsvarende gjelder for krav som nevnt i dekningsloven § 2-8 første ledd bokstav a og b, men for krav som nevnt i bokstav b bare utenfor konkurs. Reglene om beslagsfrihet i dekningsloven kapittel 2 gjelder ved motregning etter første og andre punktum.
(3) Etter krav fra Innkrevingsmyndigheten skal offentlige utbetalere overføre hovedkravet til Innkrevingsmyndigheten. Departementet kan i forskrift gi utfyllende regler til første punktum.
(4) Beslutning om motregning etter denne paragrafen regnes ikke som enkeltvedtak etter forvaltningsloven.
(5) Innkrevingsmyndigheten skal så snart som mulig underrette skyldneren om beslutning om motregning. Det skal i underretningen opplyses om hvilke krav det motregnes med og om skyldnerens rettigheter etter denne paragrafen. Der beslagsfrihet er vurdert, bør det fremgå hvilke faktiske forhold vurderingen bygger på.
(6) Motregning foretatt av Innkrevingsmyndigheten kan påklages etter tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16. Klagefristen og frist for krav om beslagsfrihet er en måned etter at skyldneren ble underrettet om motregningen. Tvangsfullbyrdelsesloven § 2-7 gjelder tilsvarende.
(7) En kommune kan dekke krav som nevnt i tvangsfullbyrdelsesloven § 2-14 ved motregning etter reglene i første og sjette ledd. Departementet kan gi forskrift om Innkrevingsmyndighetens gjennomføring av motregning på vegne av annen offentlig myndighet, herunder hvilken dekningsrekkefølge som skal gjelde, og saksbehandlingen i saker om beslagsfrihet.
§ 22 Avregning
(1) Når Innkrevingsmyndigheten beslutter avregning, gjelder dekningsloven § 2-7 første ledd første punktum tilsvarende. Avregning har prioritet foran utleggstrekk.
(2) Beslutning om avregning kan endres etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-21 første ledd.
(3) Beslutning om avregning kan påklages etter tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16. Klagen kan settes frem fra varsel er gitt etter § 25 og så lenge avregningen løper. Tvangsfullbyrdelsesloven § 2-7 gjelder tilsvarende.
(4) Foreldelsesloven § 17 nr. 3 og § 21 nr. 1, nr. 4 og nr. 5 gjelder tilsvarende for avregning.
(5) Forvaltningsloven § 17 andre og tredje ledd og § 35 andre til fjerde ledd gjelder ikke ved behandling av saker om avregning.
§ 23 Utlegg
(1) Innkrevingsmyndigheten kan beslutte utlegg for krav som den har til innkreving, og som det foreligger tvangsgrunnlag for. Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 første ledd bokstav f gjelder ikke. Innkrevingsmyndigheten kan ta med flere krav mot skyldneren i samme beslutning.
(2) Beslutning om utlegg kan gå ut på at det etableres utleggspant, at krav skal dekkes ved utleggstrekk, eller at innkrevingsforsøket avsluttes med en beslutning om intet til utlegg. En beslutning om at et krav skal dekkes ved utleggstrekk, skjer ved at det etableres utleggstrekk for kravet, eller, dersom det allerede foreligger utleggstrekk mot skyldneren, ved at kravet meldes inn i trekket, jf. dekningsloven § 2-8.
(3) Tvangsfullbyrdelsesloven §§ 1-5 til 1-10, kapittel 4, § 5-9, § 5-10, § 5-15, § 7-9 fjerde til sjette ledd, §§ 7-11 til 7-19, § 7-23, § 7-25, § 7-26 første ledd, § 7-27 og § 7-28 gjelder ved Innkrevingsmyndighetens behandling av saker om utlegg. Ved klage gjelder også tvangsfullbyrdelsesloven § 2-7, § 5-15 og § 7-24. Klagen kan settes frem fra varsel er gitt etter § 25.
(4) Forvaltningsloven § 17 andre og tredje ledd gjelder ikke ved behandling av saker om utlegg.
(5) Departementet kan i forskrift fastsette gebyr som Innkrevingsmyndigheten kan kreve av skyldneren når den sender varsel om utlegg eller treffer beslutning om utlegg. Gebyret er tvangsgrunnlag for utlegg og legges til kravet ved innkrevingen. Skyldnerens plikt til å betale gebyret bortfaller dersom utlegget kjennes ugyldig eller tvangsgrunnlaget oppheves.
§ 24 Tvangsdekning i enkle pengekrav
(1) Dersom Innkrevingsmyndigheten har tatt utleggspant i enkle pengekrav, kan den selv gjennomføre tvangsdekning i kravet når det foreligger tvangsgrunnlag for det.
(2) Tvangsdekningen skjer ved at Innkrevingsmyndigheten beslutter at kravet skal betales til Innkrevingsmyndigheten. Innbetalingen skal skje når Innkrevingsmyndigheten krever det, men ikke tidligere enn forfall for det kravet som det er tatt utlegg i. Krav om innbetaling er tvangsgrunnlag for utlegg.
(3) Er kravet større enn Innkrevingsmyndighetens krav, eller er det begrensede rettigheter i kravet med bedre prioritet enn Innkrevingsmyndighetens panterett, skal Innkrevingsmyndigheten utbetale den delen av kravet som tilkommer skyldneren eller bedre prioriterte rettighetshavere. Tillater rettsforholdet mellom skyldneren og den forpliktede at kravet deles opp, kan Innkrevingsmyndigheten bestemme at bare en del av kravet skal betales til Innkrevingsmyndigheten.
(4) Innkrevingsmyndigheten skal underrette skyldneren og den som utad fremstår som eier av fordringen, om beslutning etter andre ledd.
(5) Skyldneren plikter å utlevere til Innkrevingsmyndigheten alle dokumenter som trengs for å gjøre gjeldende det kravet som det er tatt utlegg i, og som skyldneren etter pålegg har plikt til å utlevere etter § 10. Er kravet avhengig av at skyldneren som motytelse utleverer et formuesgode, plikter skyldneren å utlevere dette til Innkrevingsmyndigheten eller skyldnerens debitor, hvis ikke formuesgodet er unntatt fra utlegg eller en bedre rett er til hinder. Krav fra Innkrevingsmyndigheten om utlevering etter første og andre punktum er tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13. Det betales ikke gebyr etter rettsgebyrloven for slik tvangsfullbyrdelse.
(6) Tvangsdekningen anses for avsluttet først når Innkrevingsmyndigheten har mottatt innbetalingen.
(7) Tvangsfullbyrdelsesloven § 1-10, kapittel 4, § 5-10 andre ledd, § 5-14 andre ledd og § 5-15 gjelder ved Innkrevingsmyndighetens behandling av saker om tvangsdekning i enkle pengekrav. Ved klage gjelder også tvangsfullbyrdelsesloven §§ 2-7 og 5-16. Klagen kan settes frem fra varsel er gitt etter § 25.
§ 25 Varsel før avregning, utlegg og tvangsdekning i enkle pengekrav
(1) Før Innkrevingsmyndigheten treffer beslutning etter §§ 22, 23 og 24, skal skyldneren eller skyldnerens fullmektig varsles med oppfordring om å uttale seg om saken innen en dato som ligger minst tre uker fra varsel ble sendt. Ved tvangsdekning i enkle pengekrav kan varsel tidligst gis tre uker etter at utlegg er besluttet, og varsel skal også gis til den som utad fremstår som eier av fordringen, eller dennes fullmektig.
(2) Varselet skal inneholde det som er nødvendig for at skyldneren skal kunne ivareta sine interesser. Departementet kan gi forskrift om det nærmere innholdet i varselet.
(3) Varsel etter denne paragrafen kan unnlates dersom skyldneren ikke har kjent adresse eller kjent fullmektig med kjent adresse. Varsel kan også unnlates dersom gjennomføringen av utlegg ville bli vesentlig vanskeliggjort om slikt varsel ble gitt.
§ 26 Beslutning og underretning mv.
(1) Innkrevingsmyndigheten kan treffe beslutning som nevnt i §§ 22, 23 og 24 når fristen for å uttale seg etter § 25 er løpt ut. Beslutningen kan treffes tidligere dersom skyldneren ber om det. Dersom beslutning ikke er truffet innen fristen i tvangsfullbyrdelsesloven § 7-10 første ledd, må det varsles på nytt etter reglene i § 25. Skyldneren skal informeres hvis det ikke treffes beslutning om avregning eller utlegg.
(2) Vesentlige opplysninger av betydning for beslutningen skal nedtegnes, og beslutningen skal grunngis. En beslutning om utleggstrekk skal inneholde en nøyaktig beregning av krav med eventuelle sakskostnader og renter frem til utleggsdagen og nøyaktige opplysninger om beregningen av renter fra utleggsdagen. Prioritet etter dekningsloven § 2-8 skal fastsettes. Dersom det ikke allerede løper utleggstrekk mot skyldneren, skal trekkets størrelse og hvem som er trekkpliktig, fastsettes. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om hva som skal nedtegnes, og krav til begrunnelse.
Tilrådingen er lang. Resten står i originaldokumentet.
Hele dokumentet 3 kapitler
Innledning Regjeringen legger i proposisjonen frem forslag til lov om innkreving av statlige krav mv. (innkrevingsloven). Forslaget omfatter også endringer i tvangsfullbyrdelsesloven og …
Regjeringen legger i proposisjonen frem forslag til lov om innkreving av statlige krav mv. (innkrevingsloven). Forslaget omfatter også endringer i tvangsfullbyrdelsesloven og andre lover for å modernisere saksbehandlingen hos alminnelig namsmann. Departementet foreslår også å etablere en bedre og mer helhetlig prosess for utleggstrekk på tvers av ulike namsmyndigheter. Forslagene gir et enklere og mer brukervennlig regelverk som legger til rette for å digitalisere innkrevingsprosessene. Samtidig ivaretar forslagene på en god måte interessene og rettssikkerheten til de som skylder penger, og andre berørte. Proposisjonen fremmes av Finansdepartementet i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet.
I statsbudsjettet for 2022 ble det vedtatt å modernisere innkrevingsområdet i Skatteetaten og hos alminnelig namsmann, som er en del av politiet. Tiltaket er organisert i programmet Fremtidens innkreving. Det er et stort moderniseringsprogram som gjennomfører betydelige investeringer, spesielt i IT. Programmet vil gi betydelige gevinster.
En koordinert utvikling av IT-systemer, arbeidsprosesser og regelverk på tvers av etater legger til rette for en vellykket modernisering av innkrevingen både hos Skatteetaten og alminnelig namsmann. Det er nødvendig med omfattende endringer i regelverket for å hente ut de forventede gevinstene av programmet Fremtidens innkreving.
Skatteetaten har over tid fått utvidet sin innkrevingsportefølje. Den omfatter en rekke ulike krav i tillegg til skatter og avgifter. Skatteetaten har ikke ansvar for alle statlige krav, men krever inn svært mange og ulike typer krav for en rekke statlige oppdragsgivere. Etaten har også ansvaret for innkrevingen av enkelte private krav, som underholdsbidrag og erstatning til voldsofre. Skatteetatens innkreving reguleres i dag av flere lover. Det gjelder til dels ulike regler for ulike typer krav. I tillegg er det fastsatt i regelverket at skattekontoret, Statens innkrevingssentral og Innkrevingssentralen for bidrag og tilbakebetalingskrav er ulike innkrevingsmyndigheter. Reglene er vanskelig tilgjengelige for skyldnere og andre brukere og er utfordrende å anvende for etaten. Dagens ulike regler hindrer utvikling av felles arbeidsprosesser med tilhørende systemstøtte for innkrevingen.
I proposisjonen foreslås det en ny lov om innkreving av statlige krav mv. (innkrevingsloven), som samler reglene for Skatteetatens innkrevingsoppgaver i én lov. Et felles regelverk for alle kravstyper som kreves inn av Skatteetaten, bidrar til en helhetlig forvaltning av innkrevingen og legger til rette for de digitale prosessene som utvikles i programmet Fremtidens innkreving. Loven er også en del av den langsiktige oppgaven med å utvikle et moderne og godt systematisert regelverk på Skatteetatens ansvarsområder.
Departementet foreslår også endringer i regelverket for utleggstrekk. Utleggstrekk innebærer at en arbeidsgiver pålegges å trekke en del av lønnen til dekning av et krav noen har mot arbeidstakeren. Både alminnelig namsmann og Skatteetaten gir slike pålegg, men påleggene er i dag i liten grad samordnet. Også kommunene kan pålegge utleggstrekk for enkelte typer krav.
Programmet Fremtidens innkreving utvikler en bedre og mer helhetlig prosess for utleggstrekk på tvers av namsmyndighetene. I proposisjonen foreslås det regler i innkrevingsloven og endringer i tvangsfullbyrdelsesloven og andre lover som er nødvendige for å utvikle den nye trekkordningen. I denne skal det bare løpe ett samordnet trekk mot en skyldner, som kan gå til dekning av flere krav. Utleggstrekket skal bli enklere for arbeidsgiverne, skyldnerne, kreditorene og etatene.
Departementet foreslår også lovendringer som legger til rette for en bedre og mer effektiv saksbehandling hos alminnelig namsmann. Denne saksbehandlingen skal også moderniseres som en del av programmet Fremtidens innkreving. Det foreslås ikke endringer i organiseringen av alminnelig namsmann.
I proposisjonen kapittel 2 oppsummeres i et sammendrag de ulike delene videre i proposisjonen med tilhørende kapitler; innkrevingsloven (del II), modernisering av utleggsprosessen i tvangsfullbyrdelsesloven mv. (del III), ett utleggstrekk (del IV) og felles temaer (del V). Høringen omtales i kapittel 3 i proposisjonen.
Komiteens behandling Komiteen har under sakens behandling mottatt skriftlige innspill som er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.
Komiteen har under sakens behandling mottatt skriftlige innspill som er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.
Komiteens merknader Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eigil Knutsen, lederen Tuva Moflag, Tellef Inge Mørland, Bjørnar Skjæran, Maria Aasen-Svensrud og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Tina Bru …
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eigil Knutsen, lederen Tuva Moflag, Tellef Inge Mørland, Bjørnar Skjæran, Maria Aasen-Svensrud og Rigmor Aasrud, fra Høyre, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Emilie Mehl, Ole André Myhrvold og Geir Pollestad, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Sigrid Zurbuchen Heiberg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, ønsker en modernisering av innkrevingsområdet velkommen og ser behovet for en helhetlig prosess for utlegstrekk på tvers av ulike namsmyndigheter.
Komiteen viser til at tilliten i økonomien avhenger av at både private og offentlige aktører mottar betaling for varer og tjenester. Effektiv innkreving av ubetalte krav er avgjørende for å opprettholde denne tilliten, samtidig som hensynet til skyldneren må ivaretas.
Komiteen mener det er positivt at innkrevingssystemene i staten samkjøres og effektiviseres, og legger til grunn at dette kan bidra til en mer hensynsfull behandling av skyldner. Ved å unngå at flere utleggstrekk kan løpe samtidig, reduseres risikoen for at skyldneren trekkes for mye.
Komiteen er kjent med at det i fremtiden kan komme flere regelverksendringer på inkassoområdet, og vil påpeke viktigheten av at de nye systemene som etableres gjennom denne loven, er fleksible nok til å kunne ivareta slike endringer.
Komiteen viser til at etablering av ordningen med ett utleggstrekk og modernisering av utleggsprosessen i tvangsfullbyrdelsesloven er sentralt i prosjektet Fremtidens innkreving. Prosjektet skal gi lavere kostnader for både staten og næringslivet. Komiteen mener myndigheter og inkassoselskaper etter hvert, med god samhandling, bør kunne undersøke digitalt om det finnes dekning for krav. En slik løsning vil kunne øke samfunnsnytten av prosjektet og være en forenkling for næringslivet.
Komiteen legger vekt på at forslagene i proposisjonen ikke skal svekke mulighetene til utenomrettslig innkreving. Endringene er ment å legge til rette for at skyldner får gjort opp for seg, helst før kravet går til namsmyndighetene.
Komiteen viser til at effektiv systemsamhandling er viktig for å unngå unødvendig oversendelse av saker til innkrevingsmyndigheten, noe som vil være til fordel for både skyldner, kreditor og inkassator.
Komiteen viser til at når ordningen med ett utleggstrekk etableres, vil midlene som er tilgjengelige for å dekke krav, fordeles mellom kreditorene etter kravenes relative størrelse (dividendeprinsippet). Fordelingen vil justeres dersom nye krav kommer til.
Komiteen vil påpeke at konsekvensen av ett utleggstrekk blir at vinduet for utenomrettslig innkreving snevres inn. Finans Norge har uttrykt bekymring for at kreditorer vil fremskynde sine krav til namsmyndighetene for å sikre seg noe innkreving før andre krav registreres. Komiteen understreker at det er avgjørende at omleggingen ikke svekker muligheten til å finne minnelige løsninger.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag til ny lov om innkreving av statlige krav mv. (innkrevingsloven) og endringer i tvangsfullbyrdelsesloven mv.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet og Venstre mener det er viktig å gjøre de endringene som det legges opp til i den nye innkrevingsloven, samt endringene som foreslås i tvangsfullbyrdelsesloven. Spesielt er det positivt at endringene legger til rette for å kunne digitalisere innkrevingsprosessen, slik det beskrives i proposisjonen.
Disse medlemmer vil presisere viktigheten av at loven skal legge til rette for en effektiv innkreving samtidig som den ivaretar hensynet til skyldneren. De nye reglene vil ivareta sistnevnte både når det gjelder personvern og ved at prosessen med innkreving vil kunne bli mer oversiktlig. I denne sammenheng er disse medlemmer imidlertid også opptatt av at skyldneren må ha mulighet til å kunne rådføre seg med noen om den situasjonen vedkommende står i, og kunne få hjelp og støtte til å navigere situasjonen. Disse medlemmer forutsetter at dette hensynet også ivaretas for de som av ulike årsaker ikke har mulighet til å kunne benytte seg av digitale løsninger for å få svar og rådgivning.
Disse medlemmer er videre enige med Finans Norge, som i sitt høringsinnspill skriver om etableringen av løsningen med ett lønnstrekk for alle krav at de er bekymret for at
«vinduet for utenrettslig innkreving lukkes og muligheten til å finne løsninger før skyldner havner i tvangsløsninger hos Namsmannen undergraves. Da fjernes grunnlaget for å drive utenrettslig innkreving i Norge, samtidig som antall saker hos namsfogden vil øke be[t]ydelig».
Disse medlemmer mener det er avgjørende viktig at man har systemer som sørger for at folk gjør opp for seg. Samtidig har utenomrettslig innkreving en viktig funksjon, og mener det er viktig at man ikke lager et system som gjør at man velger å gå utenom dette steget.
Disse medlemmer viser til at Justis- og beredskapsdepartementet i november 2024 sendte på høring forslag til endringer i inkassoloven for å gjennomføre regler om inndriving i direktiv (EU) 2021/2167. Disse medlemmer legger til grunn at de endringene som nå gjøres på innkrevingsområdet, ivaretas i arbeidet med endringer i inkassolovgivningen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter regjeringens forslag i Prop. 37 L (2024–2025) om å etablere en ny og helhetlig lov for innkreving av statlige krav samt de foreslåtte endringene i tvangsfullbyrdelsesloven mv. Disse medlemmer anser dette som nødvendige tiltak for å modernisere og effektivisere innkrevingsprosessen, noe som vil bidra til en mer rettferdig og transparent håndtering av statlige krav.
Disse medlemmer viser til at et mer oversiktlig regelverk bidrar til ensartet praksis, reduserer administrativt arbeid og sikrer at både forvaltningen og innbyggerne forstår sine rettigheter og plikter. Å utnytte digitale løsninger vil gjøre prosessen mer transparent, brukervennlig og rask.
Disse medlemmer viser til at regjeringen i sine anbefalinger har lagt vekt på modernisering, digitalisering og styrking av rettssikkerheten. De nye digitale løsningene skal forenkle innkrevingsprosessen og gjøre systemet mer brukervennlig. Det samsvarer med målet om å forbedre effektiviteten i offentlig forvaltning.
Disse medlemmer viser videre til at et forenklet regelverk med tydelig ansvarsfordeling vil bidra til større forutsigbarhet for alle parter. De nye bestemmelsene sikrer at skyldnere får bedre informasjon, samtidig som statens rett til å håndheve krav ivaretas på en rettferdig måte. Et tettere samarbeid mellom statlige etater og kommuner er viktig for en smidig implementering av de nye reglene, noe som vil bidra til en helhetlig og effektiv innkrevingsprosess.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at proposisjonen ble lagt frem mens Senterpartiet satt i regjering.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne er opptatt av at personer som havner i ulike former for gjeldsproblemer, må bli behandlet på en mest mulig rettferdig og human måte.
Disse medlemmer støtter målsettingen med regjeringas forslag, men mener likevel at det er viktig å lytte til innvendingene fra Datatilsynet, som i sitt høringssvar skriver:
«Departementet forsøker å etablere et regelverk som tilpasses behovet for digitalisering og automatisering, på bekostning av grunnleggende personvernhensyn og -prinsipper.»
Disse medlemmer er videre enig med Jussbuss, som i sitt høringssvar peker på at
«hensynet til skyldner må veie tyngre enn hensynet til forenklet saksbehandling».
Disse medlemmer peker på at Jussbuss mener hensynet til skyldner blir bedre ivaretatt blant annet dersom fristene som foreslås for skyldneres mulighet til å reagere på flere ledd i saksbehandlingen, utvides fra tre til fire uker, og at fristen i hovedsak bør begynne å løpe når et varsel er mottatt av skyldner, og ikke når det blir sendt. Dette fordi det er viktig at skyldnere får tilstrekkelig tid til å innhente informasjon, og at også rettshjelpsinstanser som blir kontaktet for å bistå skyldneren, får tilstrekkelig med tid til å vurdere saken før frister løper ut.
Disse medlemmer mener derfor det er viktig at departementet jevnlig gjør vurderinger av om de foreslåtte fristene viser seg å være tilstrekkelige til å ivareta skyldneres rettigheter, eller om de bør utvides.
Disse medlemmer viser videre til at flere høringsinstanser advarer mot at skyldnere skal måtte leve med betalingsavtaler som i prinsippet er evigvarende. Gjeldsofferalliansen peker for eksempel i sitt høringssvar på at høye forsinkelsesrenter kan bidra til at skyldnere bare vil oppleve at restgjelda øker, på tross av at de gjør det de kan for å nedbetale et krav.
Disse medlemmer viser til at Inkassoregisteret AS i sitt innspill til komiteen skriver:
«Det bør tas høyde for faren ved at trekk kan løpe i det ‘uendelige’, eksempelvis når det gjelder usikret gjeld. Skyldnere risikerer å betale hovedstolen flere ganger uten å redusere gjelden betydelig, da rentene fortsetter å akkumuleres. Denne situasjonen kan føre til at pengekrav blir enda sterkere og vanskeligere å håndtere for den enkelte. […] Vi må vurdere tiltak som hindrer denne utviklingen, slik at enkeltpersoner ikke blir låst fast i en ond sirkel av gjeld.»
Inkassoregisteret AS viser videre til at man i Sverige med virkning fra mars 2025 både har redusert den maksimale renta det er tillatt å kreve for usikret gjeld, og at man innfører et kostnadstak som begrenser muligheten til å kreve inn mer enn det dobbelte av det opprinnelige lånebeløpet.
Disse medlemmer er enig i at myndighetene må gjøre mer for å hindre at personer havner i dype gjeldskriser. Det trengs derfor også strengere regulering av markedet for usikret gjeld, noe disse medlemmer vil komme tilbake til ved behandlingen av Finansmarkedsmeldingen 2025.