Representantforslag om å splitte opp og selge NRK

NRK hadde i mange år monopol på kringkasting av TV og radio. Monopolet var begrunnet med at kun et lisensfinansiert monopol ville kunne gi riksdekkende allmennkringkasting av god kvalitet, og på like vilkår. Dette monopolet har gradvis blitt brutt opp som følge av teknologiske muligheter og et sterkt ønske i befolkningen om større valgfrihet i programtilbudet. En flora av lokale og nasjonale radiostasjoner, sammen med flere riksdekkende kommersielle TV-kanaler, har vist seg levedyktige. Ved konsesjonstildelinger har det ofte blitt stilt krav til innhold, og i noen slike tilfeller har kravene i realiteten medført nye allmennkringkastingskanaler. Den store økningen i radio- og fjernsynstilbud har gitt forbrukerne en stor frihet til å velge. Utviklingen viser også at frihet i eteren stimulerer til mangfold og kvalitet. De andre aktørene har for eksempel produsert kvalitetsserier som Lilyhammer, Beforeigners og Hjem til jul.

De senere år har også vist at en stadig større andel seere/lyttere/lesere forbruker NRKs tilbud gjennom ulike mediekanaler. Det er derfor ikke lenger hensiktsmessig å snakke om TV og radio på samme måte som inntil for få år siden. NRKs innhold formidles på mange måter, og ofte på de samme plattformer som ulike ideelle, kommersielle og private enkeltaktører bruker for å formidle sitt innhold. Smalt innhold innen naturvitenskap, historie eller kultur er tilgjengelig for spesielt interesserte på en flora av strømmeplattformer, eller på YouTube. Den som er interessert, velger selv hva som er spennende å se på.

Konkurransen innen mediebransjen hemmes likevel av at markedet i stor grad domineres av det tidligere statsmonopolet. Dette skyldes særlig de investeringer fellesskapet har gjort i denne virksomheten, og den finansieringsordning man har for NRKs virksomhet. Med en inntektsside som i det store og hele er skjermet fra svingninger, og en særstilling i forholdet til de politiske miljøer (kultur- og likestillingsministeren er NRKs generalforsamling), har NRK flere store konkurransefortrinn fremfor sine rent kommersielle konkurrenter. Uten disse konkurransefortrinnene til NRK vil NRKs konkurrenter trolig bli i stand til å betjene også de smale seergrupper i større grad.

Forslagsstillerne mener at en fri og uavhengig presse er en forutsetning for demokratiet, ytringsfriheten og rettsstaten. For å sikre konkurranse og mangfold i mediene vil forslagsstillerne arbeide for størst mulig etableringsfrihet i medienæringen.

Det ble vedtatt i statsbudsjettet for 2025 at NRK skal motta hele 7,5 mrd. kroner. Denne posisjonen kan brukes til å finansiere satsinger som kommersielle aktører ikke kan bære, noe som er sterkt konkurransevridende. NRK bruker i dag sin posisjon i direkte konkurranse med en rekke andre aktører, og presser i en del segmenter andre aktører ut.

Systemet med statstilskudd som finansieringsgrunnlag gir NRK et klart konkurransefortrinn. Samtidig oppleves dette sterkt urimelig av mange skattebetalere som ikke benytter seg av NRKs produkter.

I et moderne samfunn kan det vanskelig sees å være behov for at det offentlige skal engasjere seg i medievirksomheten. Det offentlige bør derfor selge seg ut av mediekonsern, slik som NRK. Dette kan for eksempel gjøres ved at man splitter opp NRK i flere aksjeselskap og selger virksomheten til private interessenter. En oppsplitting vil forhindre at et marked som blir dominert av en sterk statlig aktør, blir erstattet av et marked dominert av én sterk privat aktør.

Noen mindre deler av NRKs virksomhet oppfyller ulike samfunnsnyttige funksjoner. Det vil være fullt mulig å legge slike mindre oppdrag ut på konkurranseutsatte kontrakter. For eksempel kan man se for seg at uavhengig nyhetsformidling, innhold rettet mot barn, eller ulike smale grupper kan legges ut i slike mindre tidsavgrensede kontrakter.

Det bør være opp til storting og regjering å avgjøre hvilke slike samfunnsnyttige oppdrag som bør finansieres av det offentlige, og hvorvidt de må være fullfinansiert offentlig. Slike konkurranseutsatte kontrakter kan for eksempel finansieres over en egen post på statsbudsjettet. For det første vil en åpen debatt kunne avgrense hva som faktisk bør belastes offentlige budsjett. Mange av de åpenbare underholdningstilbud vil med fordel overlates til leverandører som ikke lever av offentlige penger. Det vil også være leverandører som kan tilby både like godt innhold, like gode seertall og lavere pris enn dagens mastodont. NRK har i dag fireårige «styringssignal» fra statsbudsjettene, noe som på ingen måte stimulerer til god budsjettstyring.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. «1. Stortinget ber regjeringen legge frem sak om oppsplitting og nedsalg av NRK på en slik måte at virksom konkurranse oppnås, kulturpolitiske mål ivaretas og offentlig finansiering reduseres mest mulig.

2. 2

   Stortinget ber regjeringen ordne det slik at de samfunnsnyttige funksjoner som i dag ivaretas av NRK og som ikke kan oppfylles på annen måte enn med offentlig finansiering, organiseres med konkurranseutsetting.

3. 3

   Stortinget ber regjeringen forhandle frem avtaler med kringkastingsselskapene som gir myndighetene råderett til å bruke etermediene i spesielle krisesituasjoner.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Mona Nilsen og Torstein Tvedt Solberg, fra Høyre, Turid Kristensen og Tage Pettersen, fra Senterpartiet, Åslaug Sem-Jacobsen og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Silje Hjemdal, fra Sosialistisk Venstreparti, Kathy Lie, og fra Venstre, lederen Grunde Almeland, viser til Representantforslag 42 S (2024–2025) fra stortingsrepresentantene Silje Hjemdal, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen om å splitte opp og selge NRK. Forslaget ble sendt til Kultur- og likestillingsministeren for uttalelse, og statsrådens svarbrev datert 31. januar 2025 ligger som vedlegg til innstillingen.

Komiteen besluttet videre å invitere til skriftlig høring, og det kom inn ti skriftlige høringssvar. Det var i all hovedsak ulike medieorganisasjoner som deltok i høringen, men også tre enkeltpersoner sendte sine innspill. Alle høringssvarene var negative til forslaget.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, er enige med forslagsstillerne i at en uavhengig presse er en forutsetning for ytringsfrihet, demokrati og rettsstaten, men er uenige i at dette sikres gjennom å avvikle ordningen med en offentlig finansiert allmennkringkaster, og at offentlig finansiering av medier bør reduseres mest mulig, slik Fremskrittspartiet tar til orde for.

Flertallet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2025 foreslår å nær halvere tilskuddet til NRK og å samtidig redusere mediestøtten med om lag 60 pst. Dette vil ramme produksjonstilskuddet til nyhets- og aktualitetsmedier, innovasjons- og utviklingstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier og tilskudd til samiske aviser.

Flertallet mener i motsetning til forslagsstillerne at mediepolitikken er et avgjørende verktøy for å sikre en åpen og opplyst samtale, slik det også er nedfelt i Grunnloven. Skal demokratiet fungere, er vi avhengige av informasjon. Gjennom å legge til rette for god nyhetsproduksjon og redaktørstyrte medier over hele landet sikrer man at alle grupper i samfunnet har et godt medietilbud. Dette gir oss mulighet til å orientere oss, ta valg og ytre oss. Samtidig ivaretas hensynet til opplysning, nyhetsformidling, tilbud til barn og unge og bevaring av vårt språk og historie.

Flertallet viser videre til at norske medier i dag er i sterk internasjonal konkurranse om folks tid og oppmerksomhet. Flertallet mener derfor at det norske mediemangfoldet trenger en bredt forankret og stabilt finansiert allmennkringkaster med et tydelig oppdrag og mandat, og med samme forankring i Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og medieansvarsloven som andre norske redaksjoner.

Flertallet vil fremheve at NRKs oppdrag som allmennkringkaster blant annet er å oppfylle demokratiske, sosiale og kulturelle behov i samfunnet (NRK-plakaten § 12) og å ivareta ytringsfrihet og ytringsvilkår for borgerne og være redaksjonelt uavhengig og balansert over tid (NRK-plakaten § 13).

Flertallet viser til at NRK i tillegg har en rekke andre oppgaver, både som formidler av norsk språk og kultur, og med et særlig ansvar for å sikre og styrke det norske mediemangfoldet. Flertallet mener at NRK løser dette oppdraget på en god måte i dag.

Flertallet mener forslagene som fremmes i representantforslaget, er alvorlige og vil føre til en svekkelse av redaktørstyrte medier i en tid der medienes rolle er viktigere enn på lenge. Flertallet vil advare mot forslagene.

Flertallet vil for øvrig vise til at det i dag er etableringsfrihet i medienæringen, tross påstander om det motsatte i forslaget.

NRK og mediemangfold

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, er uenig med forslagsstillerne i at konkurransen og mangfoldet i mediebransjen hemmes av NRKs posisjon som bred allmennkringkaster. Dette flertallet viser til at Medietilsynets rapport fra 2021 «NRKs bidrag til mediemangfoldet» tydelig tilbakeviser dette, og heller peker i motsatt retning. I rapporten pekes det på flere områder der NRKs sterke rolle er helt avgjørende for mediemangfoldet, eksempelvis deres geografiske og redaksjonelle bredde. Rapporten viser også hvordan folk bruker NRK i kombinasjon med andre medier, altså ikke som et substitutt.

Dette flertallet viser til at rapporten også særskilt omtaler NRKs påvirkning på konkurransen i mediebransjen. Her konkluderes det med at NRK bidrar positivt til mediemangfoldet, og at «per i dag vurderes det ikke å være noen risiko på kort eller mellomlang sikt for at tilbudet fra NRK skal ha negative effekter på tilbudet fra kommersielle aktører og dermed heller ikke på det totale publikumstilbudet».

Dette flertallet viser videre til at Kultur- og kirkedepartementet i 2009 utredet konsekvenser av markedsfinansiering og privatisering av NRK. Utredningen viser blant annet at:

• Markedsfinansiering av NRK Radio vil medføre en kraftig nedskjæring av det norske radiotilbudet og det er ikke usannsynlig at det bare vil være rom for en eneste nasjonal radiokanal med allmennkringkastingspreg.

• Ved reklamefinansiering av NRK vil TV 2 få konkurranse fra NRK også i reklamemarkedet. Dette setter TV 2 i en usikker situasjon.

• Et salg av NRK vil få store og uforutsigbare konsekvenser for norske programprodusenter, og distributørene vil få færre og dyrere fjernsynskanaler å formidle, samtidig som et svekket NRK i publikumsmarkedet vil kunne svekke fjernsyn som medium.

• Store deler av NRKs programtilbud i dag vil bli borte eller sterkt redusert i omfang. Det vil særlig gå ut over kostbar virksomhet som nyhets- og aktualitetsprogram. I tillegg blir det vanskelig å finansiere barneprogram, programmer på samisk, programmer for minoriteter, tegnspråktolking, Kringkastingsorkesteret og regionale sendinger.

Dette flertallet mener at utredningen viser at konsekvensene av forslagene som er fremmet, er alvorlige og omfattende, og reagerer på at forslagsstillerne ikke vil utrede konsekvensene ytterligere før vedtak fattes.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at NRK er en viktig institusjon som sikrer et bredt allmennkringkastingstilbud til hele befolkningen. En oppsplitting vil kunne true viktige samfunnsoppdrag som lokaljournalistikk, norskspråklig innhold og beredskap. Samtidig anerkjenner disse medlemmer behovet for effektiv drift og sunn konkurranse i mediemarkedet. Svaret på dette er å modernisere NRK innenfor dagens struktur, ikke å splitte opp og selge selskapet som har tjent oss godt i snart 100 år. NRK bør fortsatt være et offentlig eid allmennkringkastingsselskap med et tydelig samfunnsoppdrag.

Disse medlemmer viser videre til at NRK som en viktig allmennkringkaster har en dominerende rolle i medielandskapet. Derfor mener disse medlemmer at det samtidig er viktig å videreføre ordningen med en kommersiell allmennkringkaster som et supplement til NRK, samtidig som at man må påse at NRK ikke svekker aktivitetsgrunnlaget til medier som henter inntekter i markedet.

Disse medlemmer mener ytringsfriheten er fundamental for demokratiet og må beskyttes kontinuerlig. Derfor er det viktigere enn noen gang å opprettholde mediemangfoldet og sørge for gode og forutsigbare rammevilkår for mediene. Ytringsfrihetskommisjonen ga oss verdifull innsikt i hvor friheten er truet i dag, og disse medlemmer vil alltid være med på å sikre målrettede tiltak for å styrke ytringsfrihetens plass og utvidelse av ytringsrommet.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Framstegspartiet, vil understreke den avgjerande rolla NRKs distriktskontor spelar for mediemangfaldet, den offentlege samtalen og eit sterkt demokrati. Desse kontora sikrar ei brei og desentralisert dekning av nyhende, der røyster frå heile Noreg blir høyrd. Distriktskontora bidreg til å styrke lokal journalistikk, dekning av regionale saker og at heile Noreg får tilgang på lokalt forankra nyhendeformidling.

Fleirtalet meiner ei oppsplitting og sal av NRK tilsvarande vil svekke journalistikken, nyhendedekninga og mediemangfaldet i store delar av landet, og vil vere eit stort steg i feil retning.

Befolkningens motstandskraft

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, understreker medienes viktige rolle for å styrke befolkningens motstandskraft mot desinformasjon og bidrag til at befolkningen kan ta informerte valg.

Flertallet viser til Ytringsfrihetskommisjonen, som mener at jo flere som forholder seg til redaksjonelle medier, desto mindre er kampen mot desinformasjon. Kommisjonen peker også på at en sterk allmennkringkaster er avgjørende for demokratiet gjennom å sikre et motstandsdyktig samfunn i møte med desinformasjon, noe som innebærer at NRK må ha ressurser til å gi folk grunnlag for bred tilknytning til det offentlige ordskiftet og for å kunne dekke tematiske og geografiske blindsoner, slik NRK er pålagt i sine vedtekter.

Flertallet viser til Meld. St. 9 (2024–2025) Totalberedskapsmeldingen, der økt beredskap mot desinformasjon er et sentralt tema, og der de redaktørstyrte medienes demokratiske funksjon fremheves som viktige for å bygge motstandskraft. NRKs sterke omdømme i befolkningen er i denne sammenheng helt avgjørende.

Flertallet viser også til Norsk Journalistlag (NJ), som i sitt skriftlige høringsinnspill til komiteen påpeker:

«Demokratiet er på tilbakegang i verden og den gjennomsnittlige globale poengsummen på demokrati-indeksen til The Economist falt i 2023 til sitt laveste nivå siden indeksen ble etablert i 2006. Norge topper fortsatt indeksen, der ytringsfrihet og pressefrihet er blant indikatorene. Felles for landene som topper indeksen er at de har en sterk allmennkringkaster.»

Flertallet understreker derfor betydningen av at mediene kan levere på dette samfunnsoppdraget også under kriser og krig. Statsråden viser i sitt svarbrev til at NRKs særskilte ansvar i krig og konflikt er forankret i kringkastingsloven § 2-4 og forskrift om virksomheten i Norsk rikskringkasting under beredskap og i krig. Flertallet støtter statsrådens vurdering om at det kan være krevende å pålegge private kommersielle aktører slike krav.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet merker seg at flertallet er lite villig til å se at dagens modell med et, i norsk målestokk, gedigent mediehus som er offentlig finansiert, ikke er den beste måten å nå de medie- og kulturpolitiske målene. NRK er i en særstilling, hvor den offentlige finansieringen skjermer fra enhver økonomisk konkurranse med andre mediehus.

Mange mediepolitiske mål nås allerede i dag via andre mediehus enn NRK. Det er en kjensgjerning at det er et stort og bredt mediemangfold i Norge. Ingenting tyder på at mangfoldet vil bli mindre eller smalere. Snarere vil fraværet av en meget stor offentlig subsidiert aktør kunne gi mulighet for flere smale medier.

Dette medlem viser til at Mediebedriftenes landsforening (MBL) i sitt høringsinnspill har en egen merknad med overskriften «NRK bør pålegges å vurdere de konkurransemessige effektene av sitt tilbud». Under dette ligger det tydelig at NRK har en påvirkning på øvrige medietilbydere og på konkurransesituasjonen. MBL foreslår blant annet at NRKs innhold skal deles med andre mediehus. Dette medlem mener at MBL med dette anerkjenner at NRK er en altfor dominerende aktør i det norske medielandskapet.

Dette medlem er skuffet over at flertallet ikke ser at de oppgaver som NRK skal og bør levere, ikke kan leveres bedre, billigere, potensielt nå et bredere publikum, og kanskje endatil med høyere kvalitet. Det finnes en rekke toppkompetente miljø utenfor NRKs vegger, som har vist gjennom mange år at de leverer godt. Selv internasjonale aktører ser verdien av å levere godt lokalt innhold som er tilpasset et norsk publikum.

Dette medlem viser til at NRK allerede i dag kjøper inn en andel eksternt produsert innhold. Det er veldig positivt og viser at deler av NRK godt kan stykkes opp og selges ut. På den måten vil innholdet kunne kjøpes inn fra den til enhver tid beste innholdsprodusenten.

Dette medlem merker seg at flertallet påstår at forslaget vil føre til en svekkelse av redaktørstyrte medier. Det er en ganske grov påstand, som fullstendig underslår styrken i alle de mange andre redaktørstyrte mediene. Medietilsynet skriver på sine nettsider at «Både på nasjonalt og lokalt nivå er det et mangfold av redaktørstyrte journalistiske medier».

Dette medlem viser til at Amedia, Schibsted og Polaris Media er de tre største eierne i det norske avismarkedet, som kontrollerte 73,1 pst. av det totale avisopplaget i 2023. I tillegg kontrollerte noen mellomstore konsern og en rekke mindre uavhengige eiere én eller noen få aviser. Det er spesielt verdt å merke seg at redaktørene i alle mediene er redaksjonelt uavhengig av sine eiere. At det skal forsvinne én redaktør (NRK), er ikke det samme som at det er en generell svekkelse av redaktørstyrte medier. Spesielt ikke siden det sannsynligvis vil dukke opp en rekke nye redaktører, som dekker ulike deler av dagens NRK-virksomhet. Dette medlem mener at en oppsplitting av NRK derfor vil styrke det redaktørstyrte mangfoldet.

Dette medlem viser til at det allerede i dag er slik at alle de andre redaktørstyrte mediene utenom NRK også er en del av den demokratiske funksjon som bygger motstandskraft og understøtter beredskap i samfunnet. De direkte behovene for eksempel for spredning av informasjon i krisesituasjoner er det forholdsvis enkelt å gjøre avtale med private leverandører om. Dette medlem merker seg at flertallet argumenterer med at private skal pålegges beredskapsfunksjoner. Det ligger ikke i representantforslaget, men forslag 3 er helt klart på at det skal fremforhandles avtaler. Altså fremforhandle, ikke pålegge.

Dette medlem viser til at det er to hovedhensikter med forslaget. For det første er det langt på overtid å diskutere om NRKs oppdrag har overlevd for lenge, til tross for at det norske medielandskapet er mer enn kapabelt til å dekke det aller meste av det som finansieres med offentlige midler for at NRK skal produsere. Det har liten hensikt å la NRK lage «sin versjon» av enkle underholdningsprogrammer i konkurranse med andre aktører som allerede klarer å dekke slikt innhold. Det andre er å organisere hvordan (med et forhåpentligvis redusert samfunnsoppdrag) NRKs innhold kan og bør produseres. Det kan åpenbart gjøres bedre, billigere og mer rasjonelt.