Representantforslag om et kriminalomsorgsløft til det beste for både innsatte og ansatte

Lenge var norsk kriminalomsorg noe andre land i verden ønsket å lære av. Modellen man har hatt i Norge, med særlig søkelys på å rehabilitere straffedømte slik at de etter endt soning kan vende tilbake til et normalt liv i samfunnet, har vært svært vellykket. Dessverre har denne «gullstandarden» man har hatt i Norge har over de siste årene, slått sprekker.

Kriminalomsorgen er underfinansiert og har vært det over lang tid. Etter flere år med kutt og underfinansiering av budsjettene har man kommet til en situasjon som er uholdbar, både for de ansatte og de innsatte. Særlig hardt går det ut over kvinner som sitter i norske fengsler, som utgjør en minimal prosentandel av den totale populasjonen.

Hele samfunnet taper på at kriminalomsorgen blir forsømt, og det er fellesskapet som vil bære kostnadene dersom kriminalomsorgen ikke får et nødvendig løft slik at de ansatte kan utføre sitt viktige samfunnsoppdrag.

De ansatte i kriminalomsorgen får ikke utført sitt viktige samfunnsoppdrag på en god måte

Stadig vekk kommer det historier fra innsiden i norsk kriminalomsorg og norske fengsler. Historier om innsatte som blir syke av å sitte i isolasjon, om dårlige tilbud i soningen og om ansatte som opplever vold og trusler, både på og utenfor jobb. Kriminalomsorgen skal være et sted som er trygt for både innsatte og ansatte. Her foregår det viktige samfunnsoppdraget kriminalomsorgen har, nemlig rehabiliteringen av innsatte som skal gjøre dem i stand til å returnere til et liv uten kriminalitet når de har gjennomført sin soning. Som andre arbeidsplasser skal det være et trygt og forsvarlig sted å jobbe for de ansatte.

Av de siste 1 000 studentene som er tatt inn på Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS, har 400 sluttet i jobben i kriminalomsorgen. Denne nedgangen tilsvarer 400 mill. kroner. Gjennomgående årsaker til at så mange slutter, skyldes blant annet at grunnlønnen er for dårlig og arbeidshverdagen for tøff. Flere opplever at den krevende jobben sliter dem ut både fysisk og psykisk. I 2023 hadde kriminalomsorgen et samlet sykefravær på over 10 pst. Bruken av vikarer og overtidsbruk i førstelinja er stor.

Det er også mange som jobber ufrivillig deltid, som heller ser seg om etter mulige faste stillinger andre steder. De ansatte i kriminalomsorgens førstelinje, fengselsbetjentene, sitter på en verdifull kompetanse som er ettersøkt i andre bransjer, både i det offentlige og det private. Dersom man ikke klarer å beholde flere av de ansatte samtidig som det legges en strategi for rekruttering av nye ansatte, vil man om kort tid stå i en katastrofal ansattkrise i kriminalomsorgen.

Sentralt er også arbeidet for å ha nok faglærte ansatte og kompetente ledere på alle nivåer. For at de innsatte skal være i stand til å returnere til samfunnet og et liv fritt for kriminalitet, er det også sentralt at de får den oppfølgingen de trenger under soningen.

I august 2024 la Actis og Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) frem rapporten «Rus- og helseutfordringer i fengsel – de ansattes erfaringer». Rapporten bygde på en undersøkelse blant over 1 000 NFF-medlemmer og ansatte i kriminalomsorgen og hadde til hensikt å kartlegge erfaringer med rus innenfor fengselsmurene og hvordan dette påvirker arbeidshverdagen til de fengselsansatte. Undersøkelsen viste at 50 prosent av de spurte mener at kvaliteten på klargjøringsarbeidet har blitt dårligere de siste årene, og av årsaker til dette trekkes dårlig bemanning og kompetanse, mer tid til papirarbeid, mindre tid til innhold og en mer krevende fengselshverdag frem. De siste års satsinger på kriminalomsorg har i stor grad handlet om vedlikehold, bygg, effektivisering og soningskø, mens utviklingen har gått motsatt vei når det gjelder bemanning og tjenestetilbud. I undersøkelsen mener 90 pst. at økt bemanning må til for å gjøre arbeidshverdagen tryggere, og 50 pst. mener at kvaliteten på arbeidet som gjøres for å klargjøre den innsatte til et liv utenfor fengselsmurene, har blitt dårligere.

Fysisk og teknisk infrastruktur

Kvaliteten på bygningsmassen i norske fengsler er mildt sagt varierende, noe som i sin tur også har en tydelig innvirkning på sonings- og arbeidsforhold.

Flere av byggene holder ikke forsvarlig stand, noe som ble tydelig da avdelingen med høy sikkerhet ved Bredtveit kvinnefengsel måtte stenge midlertidig i slutten av november 2023 av brannvernhensyn. Det er et betydelig etterslep på bygningsmessig vedlikehold, og noen steder er det et stort behov for å erstatte eksisterende bygg med nye bygg. Samtidig er husleieordningen i staten utfordrende også for kriminalomsorgen. Staten legger én prisvekst til grunn, mens Statsbygg legger til grunn den reelle prisveksten når de skal beregne leie. Husleien til Statsbygg skal dekke kostnadene for vedlikehold og utbedring av bygningsmassen, men den strekker ikke til. Kriminalomsorgen har store utgifter til bygningsmasse. På toppen av dette har høye strømregninger de siste årene spist betydelig av budsjettene. Derfor er det på tide at husleieordningen i staten evalueres, med sikte på en bedre ordning der statlige etater og foretak ikke kommer like skeivt ut som de gjør i dag.

Et løft av kriminalomsorgen må også inkludere en forbedring av bygningsmassen til fengslene. Det må prioriteres å vedlikeholde eksisterende bygg, og der nye bygg skal oppføres, må man tenke fremtidsrettet. De seneste årene har nye fengselsbygg blitt satt opp etter M2015-modellen. Denne modellen er ennå ikke evaluert, noe den burde bli før fremtidige kapasitetsutvidelser vedtas. Det er også et etterslep i investeringer i den tekniske og digitale infrastrukturen i fengslene. Dette påvirker sikkerheten til både de ansatte og de innsatte.

De innsatte betaler prisen for den manglende satsingen på kriminalomsorgen

Riksrevisjonens undersøkelse av helse-, opplærings- og velferdstjenester til innsatte i fengsel kom med en nedslående kritikk av den kartleggingen og oppfølgingen kriminalomsorgen har ansvar for. Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund, som organiserer de fleste av de ansatte i kriminalomsorgen, har lenge ropt varsku om at flere år med ABE-reformen under regjeringen Solberg har gått på bekostning av innholdet i soningen. Dessverre har ikke regjeringen Støres budsjetter siden de kom til makten, gjort nok for å løfte kriminalomsorgen. Det satses ikke nok på kriminalomsorgen eller tilbudene til de innsatte. Kriminalomsorgen har rett og slett ikke midler eller folk nok til å følge opp det samfunnsoppdraget de har, på tilstrekkelig vis.

Riksrevisjonen har også pekt på at innsatte i fengslene ikke har den samme tilgangen på nødvendige helsetjenester, både somatiske og psykiske helsetjenester samt rusmestringstjenester, som den øvrige befolkningen. Selv om innsatte har krav på likeverdige helsetjenester som alle andre i befolkningen, så ser man at denne retten ikke oppfylles. 40 pst. av fengslene i landet står uten helsepersonell fra spesialisthelsetjenesten til stede, og særlig går dette ut over innsatte med rusmiddelproblemer og psykiske lidelser. Forekomsten av psykiske lidelser blant domfelte er høyere enn i befolkningen ellers, og det er ikke uvanlig at det er snakk om flere psykiske lidelser samtidig. Dersom man ønsker en kriminalomsorg som er i stand til å følge opp de innsatte på en god måte, og som er i stand til å tilby dem de helsetjenestene de har krav på, må det tas grep.

Flere opplever å bli sykere mens de soner, og den generelle helsen til innsatte er dårligere enn for den øvrige befolkningen. Det er eksempler på innsatte som blir avhengige av medikamenter mens de soner, og som kommer ut av fengslene med flere plager enn de hadde før soningen startet.

Kvinnelige innsatte får ikke sine behov og rettigheter ivaretatt

Det er dessverre slik at innsattepopulasjonen i norske fengsler i stor grad preges av sykere og mer sammensatt syke mennesker enn i befolkningen for øvrig. Særlig gjelder dette for de kvinnene som er innsatte i norske fengsler. Mange kvinnelige innsatte har dessuten en historikk med vold, rus, overgrep og omsorgssvikt, som preger deres psykiske og somatiske helse. Kvinnelige innsattes behov og rettigheter blir ikke ivaretatt på en god nok måte i norske fengsler i dag.

Kvinner i norske fengsler har et dårligere soningsforhold enn menn, noe både FN og Sivilombudet her hjemme har slått fast. Allerede i 2016 viste en rapport fra Sivilombudet at kvinner ofte har andre sammensatte helseplager enn menn og derfor har behov for andre helsetjenester og annen tilrettelegging. I mars 2023 publiserte Kvinnehelseutvalget NOU 2023:5 «Den store forskjellen – Om kvinners helse og betydning av kjønn for helse». Kvinnehelseutvalget undersøkte blant annet hvordan soningsforholdene i norske fengsler påvirker kvinnelige innsattes fysiske og psykiske helse. Her ble det poengtert at psykiske lidelser, utagerende adferd og selvskading øker i omfang hos kvinner i norske fengsler. På grunn av mangelen på egnede sikkerhetsceller i kvinnefengsler har man også sett eksempler på at kvinnelige innsatte overføres til fengsler for menn.

Det er behov for et kriminalomsorgsløft i Norge som sikrer at norsk kriminalomsorg er rustet for fremtiden. Det burde vært et overordnet mål for både Stortinget og regjeringen å ha en kriminalomsorg som er i stand til å løse det samfunnsoppdraget de er pålagt. Dette er hele samfunnet tjent med.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. «1. Stortinget ber regjeringen utarbeide en konkret handlingsplan for forebygging av vold mot ansatte i kriminalomsorgen og komme tilbake til Stortinget innen rimelig tid.

2. 2

   Stortinget ber regjeringen utarbeide en opptrappingsplan for å bedre bemanningssituasjonen i kriminalomsorgen.

3. 3

   Stortinget ber regjeringen iverksette en opptrappingsplan for investeringer i fysisk og teknisk infrastruktur i fengslene.

4. 4

   Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg som skal evaluere M2015-modellen for fengselsbygg.

5. 5

   Stortinget ber regjeringen evaluere husleieordningen i staten med sikte på at statlig eide bygg skal kunne driftes og vedlikeholdes forsvarlig.

6. 6

   Stortinget ber regjeringen innen rimelig tid komme tilbake til Stortinget med en forpliktende plan for oppfølging av anbefalingene i Rambøll-rapporten ‘Kartlegging av psykiske belastningsreaksjoner blant ansatte i kriminalomsorgen’.

7. 7

   Stortinget ber regjeringen legge frem en opptrappingsplan for bedring av helsetilbudet i norske fengsler samt en styrking rusmestring og psykisk helsevern, særlig for langtidsdømte.

8. 8

   Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å lovfeste innsattes rett til daglig medisinsk tilsyn under isolasjon.

9. 9

   Stortinget ber regjeringen sikre et likeverdig helsetilbud for kvinner som soner i fengsel.

10. 10

    Stortinget ber regjeringen snarest fremme et lovforslag som sikrer at tilfeller av selvmordsforsøk eller selvmord i fengsel alltid skal undersøkes av Tilsynsrådet for kriminalomsorgen.

11. 11

    Stortinget ber regjeringen påse at Tilsynsrådet for kriminalomsorgen har kompetansen som trengs for å undersøke og følge opp tilfeller av selvmord i fengsel.

12. 12

    Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer at det skal være tre ukers klagefrist på vedtak etter straffegjennomføringsloven, slik det er ellers innenfor forvaltningsretten.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse av forslagene.

Daværende justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl har uttalt seg om forslaget i brev av 30. januar 2025. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.

Komiteen har invitert til å gi skriftlige høringsinnspill i saken. Det er mottatt fem høringsinnspill. Disse er tilgjengelige på sakens side på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ragnhild Male Hartviksen, Benjamin Jakobsen og Hadia Tajik, fra Høyre, Ingunn Foss og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Sandra Borch og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen Helge André Njåstad og Johan Aas, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser til representantforslaget og til statsrådens vurdering av forslaget i brev av 30. januar 2025. Komiteen viser også til at det er avholdt skriftlig høring i saken.

Komiteen deler forslagsstillernes bekymring for situasjonen i kriminalomsorgen og behovet for vesentlige tiltak for å sette kriminalomsorgen i stand til å ivareta sitt samfunnsoppdrag. Komiteen understreker at de ansatte i kriminalomsorgen er nøkkelen til god straffegjennomføring og godt samfunnsvern, og at de ansattes kompetanse og kapasitet er avgjørende for at straffegjennomføringen skal ha godt innhold som virker kriminalitetsforebyggende.

Komiteen er kjent med at flere fengsler har en uegnet bygningsmasse med stort vedlikeholdsetterslep. Komiteen viser til brevet fra statsråden og merker seg at departementet arbeider med å få på plass en langsiktig og helhetlig plan for fremtidig fengselskapasitet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet deler forslagsstillernes bekymring for situasjonen i kriminalomsorgen. Det er nødvendig å sikre gode soningsforhold for de innsatte og best mulig arbeidsforhold for de ansatte i hele landet. Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering har foreslått en styrking av kriminalomsorgen hvert år i denne stortingsperioden − senest i statsbudsjettet for 2025 − for å lette presset på de ansatte og gjøre arbeidshverdagen mindre belastende. Dette har vært en nødvendig kursendring etter at regjeringen Solberg i åtte år påførte sektoren flate ostehøvelkutt gjennom avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen. I tillegg har høy inflasjon og kostnadsvekst de siste årene vært økonomisk belastende for kriminalomsorgen. Disse medlemmer viser for øvrig til at det i budsjettet for 2025 er lagt opp til å bygge flere plasser i ungdomsenhetene for å øke kapasiteten og dempe presset. Det er også vedtatt utredning av flere nye fengsler som vil kunne bedre arbeidshverdagen for ansatte og soningsforholdene for innsatte, blant annet et kvinnefengsel på Østlandet og nye fengsler i Ålesund og Mosjøen, samt økt kapasitet i Vadsø.

Disse medlemmer viser til at tidligere statsråd Emilie Enger Mehl i regjeringen Støre derfor igangsatte arbeidet med en stortingsmelding om straffegjennomføring. I den forbindelse ble det invitert til en åpen innspillsrunde med både fysiske innspillsmøter og mulighet til å komme med skriftlige innspill til meldingsarbeidet, våren 2024. Disse medlemmer forstår det slik at regjeringen Støre har til hensikt å ferdigstille meldingen og legge den fram for Stortinget i løpet av stortingsperioden.

Disse medlemmer viser til at representantforslaget omhandler en rekke temaer som det er naturlig å behandle helhetlig i forbindelse med den kommende meldingen. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn avvente en realitetsbehandling av forslagene til meldingen foreligger til behandling i Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen Solberg 18. juni 2021 la frem Meld. St. 39 (2020–2021) Kriminalomsorgsmeldingen, og at regjeringen Støre la denne i skuffen og bebudet en egen melding som nå snart 4 år etter enda ikke er lagt frem.

Disse medlemmer støtter ikke forslagene 1–11 i saken, og mener det er naturlig at forslagene behandles i en stortingsmelding.

Disse medlemmer er positive til en eventuell utredning av forslag 12 om at det skal være tre ukers klagefrist på vedtak etter straffegjennomføringsloven.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil fremheve at det er viktig at Stortinget får adressert forholdene i kriminalomsorgen, og da særlig arbeidsforholdene til de ansatte i kriminalomsorgen. Disse medlemmer viser til at det har blitt varslet en stortingsmelding om kriminalomsorgen, men denne har ikke vært å se på de siste oversiktene over hvilke saker regjeringen vil legge frem for Stortinget i løpet av våren. På denne bakgrunn har disse medlemmer etterspurt fremdriften i arbeidet med denne stortingsmeldingen.

Disse medlemmer viser herunder til skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Helge André Njåstad, jf. Dokument nr. 15:1126 (2024–2025). Som det fremgår av statsrådens besvarelse av dette spørsmålet, vil stortingsmeldingen om kriminalomsorgen bli ferdigstilt i løpet av denne stortingsperioden. Disse medlemmer imøteser ferdigstillelsen og fremleggelsen av denne stortingsmeldingen for Stortinget.

Slik disse medlemmer ser det, vil det være naturlig å adressere kriminalomsorgen i den varslede stortingsmeldingen, og ikke i det foreliggende representantforslaget fra Rødt. Disse medlemmer vil følgelig ikke støtte representantforslaget.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre mener kriminalomsorgen spiller en avgjørende rolle i å rehabilitere og med det forhindre ny kriminalitet. Det er et krevende samfunnsoppdrag når de ansatte har for lav bemanning, noe som igjen rammer tilbudet og soningsforholdene til de innsatte.

Disse medlemmer uttrykker bekymring når det stadig kommer historier fra innsiden av norsk kriminalomsorg og norske fengsler - fortellinger om innsatte som blir syke av isolasjon, om mangelfulle soningstilbud og om ansatte som utsettes for vold og trusler, både på jobb og i privatlivet. Kriminalomsorgen skal være et trygt sted for både innsatte og ansatte, der hovedoppgaven er å rehabilitere domfelte slik at de kan vende tilbake til samfunnet uten kriminalitet etter endt soning. Som enhver annen arbeidsplass må det også være et sikkert og forsvarlig sted å jobbe.

Disse medlemmer viser til at blant de siste 1 000 studentene ved Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS har 400 valgt å forlate kriminalomsorgen. Dette tilsvarer en investering på 400 mill. kroner som har gått tapt. Hovedårsakene til den høye avgangen er lav grunnlønn og en utfordrende arbeidshverdag. Mange opplever at jobben er så krevende at den tærer på både fysisk og psykisk helse. I 2023 hadde kriminalomsorgen et samlet sykefravær på over 10 pst., og behovet for vikarer og overtid i førstelinja er stort.

Disse medlemmer viser til at i august 2024 presenterte Actis og Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) rapporten «Rus- og helseutfordringer i fengsel – de ansattes erfaringer». Rapporten var basert på en undersøkelse blant over 1 000 NFF-medlemmer og ansatte i kriminalomsorgen, med mål om å kartlegge deres erfaringer med rusproblematikk i fengslene og hvordan dette påvirker arbeidshverdagen.

Disse medlemmer merker seg at undersøkelsen avdekket at halvparten av de spurte mener kvaliteten på klargjøringsarbeidet for innsatte har forverret seg de siste årene. Blant årsakene som trekkes frem, er lav bemanning, manglende kompetanse, økt byråkrati, mindre tid til rehabiliterende innhold og en stadig mer krevende arbeidshverdag. De siste års satsinger i kriminalomsorgen har primært dreid seg om vedlikehold, bygg, effektivisering og reduksjon av soningskøer, mens bemanning og tjenestetilbud har blitt nedprioritert.

Disse medlemmer merker seg at hele 90 pst. av respondentene mener økt bemanning er nødvendig for å skape en tryggere arbeidshverdag, og 50 pst. opplever at kvaliteten på arbeidet med å forberede innsatte til livet utenfor fengselet har blitt dårligere.

Disse medlemmer viser til at innsatte i norske fengsler har generelt dårligere helse enn befolkningen ellers, særlig kvinnelige innsatte. Mange sliter med rus, voldstraumer, overgrep og omsorgssvikt, noe som påvirker både psykisk og fysisk helse. Likevel ivaretas ikke deres behov og rettigheter godt nok.

Disse medlemmer vil peke på at kvinner soner under dårligere forhold enn menn, ifølge både FN og Sivilombudet. Allerede i 2016 påpekte Sivilombudet at kvinner har andre helseutfordringer og derfor trenger tilpassede helsetjenester. Kvinnehelseutvalgets rapport fra 2023 bekrefter at soningsforholdene forverrer kvinners psykiske helse, med økt forekomst av psykiske lidelser, utagering og selvskading. Mangelen på egnede sikkerhetsceller i kvinnefengsler har også ført til at enkelte kvinner overføres til mannsfengsel.

Disse medlemmer viser til at regjeringen tidligere har varslet at det skal legges frem en kriminalomsorgsmelding. Disse medlemmer mener det ikke står i motstrid til å vedta ambisiøs politikk som sikrer at kriminalomsorgen bygges opp og får bedre forutsetninger til å løse sitt samfunnsoppdrag.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en konkret handlingsplan for forebygging av vold mot ansatte i kriminalomsorgen og komme tilbake til Stortinget innen rimelig tid.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en opptrappingsplan for å bedre bemanningssituasjonen i kriminalomsorgen og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.»

«Stortinget ber regjeringen innen rimelig tid komme tilbake til Stortinget med en forpliktende plan for oppfølging av anbefalingene i Rambøll-rapporten ‘Kartlegging av psykiske belastningsreaksjoner blant ansatte i kriminalomsorgen’.»

«Stortinget ber regjeringen legge frem en opptrappingsplan for bedring av helsetilbudet i norske fengsler samt en styrking av rusmestring og psykisk helsevern, særlig for langtidsdømte.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å lovfeste innsattes rett til daglig medisinsk tilsyn under isolasjon.»

«Stortinget ber regjeringen sikre et likeverdig helsetilbud for kvinner som soner i fengsel.»

«Stortinget ber regjeringen snarest fremme et lovforslag som sikrer at tilfeller av selvmordsforsøk eller selvmord i fengsel alltid skal undersøkes av Tilsynsrådet for kriminalomsorgen.»

«Stortinget ber regjeringen påse at Tilsynsrådet for kriminalomsorgen har kompetansen som trengs for å undersøke og følge opp tilfeller av selvmord i fengsel.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer at det skal være tre ukers klagefrist på vedtak etter straffegjennomføringsloven, slik det er ellers innenfor forvaltningsretten.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at norsk kriminalomsorg lenge har stått i en krevende situasjon. For dette medlem har det vært viktig å bidra til gjenoppbyggingen av kriminalomsorgen etter de stadige kuttene som ble gjennomført av regjeringen Solberg. Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti gjennom budsjettenigheten med regjeringen har forhandlet om flere løft for å styrke bemanningen, senest 100 mill. kroner til økt bemanning i løpet av 2025, og partiet har også over flere år sikret økte tilskudd for frivillige organisasjoner innen kriminalomsorgen. I tillegg har det vært viktig for Sosialistisk Venstreparti å prioritere særskilte bevilgninger til kvinner som soner. Selv med disse økningene mener dette medlem at vi er langt fra i mål med å styrke kriminalomsorgen.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen iverksette en opptrappingsplan for investeringer i fysisk og teknisk infrastruktur i fengslene og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.»

«Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg som skal evaluere M2015-modellen for fengselsbygg.»

«Stortinget ber regjeringen evaluere husleieordningen i staten med sikte på at statlig eide bygg skal kunne driftes og vedlikeholdes forsvarlig.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i Representantforslag 226 S (2022–2023) fremmet en rekke forslag som tok sikte på å bedre helsetilbudet til psykisk syke innsatte i norske fengsler. Dette medlem mener fortsatt at dette psykiske helsetilbudet i fengslene per i dag ikke er en rettsstat verdig og må bedres.

Dette medlem viser til at personer som sitter i fengsel, i likhet med resten av befolkningen har krav på helsetjenester når de trenger det. Dette medlem viser til at pasient- og brukerrettighetsloven sier at alle pasienter har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Allikevel opplever mange mennesker som soner å ikke få det helsetilbudet som de har krav på.

Dette medlem viser til at flere organisasjoner som jobber med innsatte, forteller at mange innsatte likevel har begrenset tilgang på spesialisthelsetjenester, særlig psykisk helsehjelp. Innsatte må derfor ut av fengselet for å få tilgang på tjenester fra spesialisthelsetjenesten og er dermed helt avhengige av å få innvilget fremstilling fra fengselet. Ofte mangler imidlertid fengslene ressursene til å innvilge dette.

Dette medlem viser videre til at Senter for omsorgsforskning i sin undersøkelse «Kartlegging av helse- og omsorgsbehov blant innsatte i fengsel» fra 2022 skriver at det er en økning i antall innsatte med omfattende helse- og omsorgsbehov. Dette medlem mener at flere helsetjenester må kunne tilbys inne i fengselet, særlig spesialisthelsetjenester som behandling av psykiske lidelser.

Dette medlem viser i den forbindelse til høringsinnspill fra Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) i forbindelse med Venstres representantforslag, hvor de skriver følgende:

«Det er også en utfordring at helsetjenesten ikke alltid er tilgjengelig i fengslene når innsatte har behov for helsehjelp. Et tilbud om spesialisthelsetjenester i fengselet må derfor være mer tilgjengelig enn det helsetilbudet i fengselet er i dag. Det er ikke nok at det er tilgjengelig helsehjelp på dagtid i hverdagene. Spesialisthelsetjenester må også kunne tilbys på kveldstid og i helgene.»

Dette medlem mener i likhet med JURK at spesialisthelsetjenesten må være tilgjengelig i fengslene når innsatte har behov for helsehjelp, og at dette innebærer at tilbudet ikke bare kan være tilgjengelig på dagtid.