Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar, Mímir Kristjánsson og Hege Bae Nyholt om gratis helsehjelp for barn

Egenandeler i helsetjenesten svekker tilgangen til helsetjenester for folk med dårlig økonomi, særlig for barn og ungdom. Når sykehusene krever egenandel for behandling av barn under 16 år, kan det bidra til at økonomi blir en barriere for helsehjelp. Familiene med dårligst økonomi vil rammes hardest, og i ytterste konsekvens kan barn bli frarøvet muligheten til smertelindring på grunn av familiens økonomi. Norge har tilsluttet seg FNs barnekonvensjon, som forplikter landet til å sikre barns rett til den beste mulige medisinske behandlingen og hjelp til å komme seg etter sykdom.

Hva som kan kreves av betaling, framgår av forskrift om betaling frå pasientar for poliklinisk helsehjelp i spesialisthelsetenesta § 8, som lyder:

«[p]asienten [kan] verta kravd for 75 kroner som betaling for bandasjemateriell og/eller bedøvingsmiddel, men berre i lag med godkjent eigendel etter § 4 andre ledd.»

Utgangspunktet i gjeldende rett er at pasientbetaling kan kreves av alle pasienter, også av pasienter som er fritatt fra å betale egenandel. Forslagsstillerne mener det er usosialt at det kan kreves egenandel av pasienter som er fritatt fra å betale egenandel, som barn under 16 år.

Egenandel for bedøvelseskrem og -plaster strider mot gratisprinsippet om at helsetjenestene for barn skal være gratis, samt prinsippet om at behandling av barn skal være smertefri så langt som overhodet mulig. Medlemmer i Barnesykepleierforbundet, Norsk barnelegeforening og andre fagpersoner er nå alvorlig bekymret for at enkelte helseforetak, deriblant Oslo universitetssykehus, har begynt å ta egenandel for bedøvelsesplaster og bedøvelseskrem til barn under 16 år. Samtidig er både norske og internasjonale retningslinjer klare angående smertelindring. Det er ikke et valg, men en rettighet, og for barn skal standarden være smertefri behandling.

Forskning viser at to av tre barn har sprøyteskrekk. Dette fører til vegring, frykt og unngåelse for nødvendige medisinske prosedyrer. Det er ressurskrevende for helsevesenet og en stor byrde for den enkelte pasient. Forebygging av sprøyteskrekk er et viktig folkehelsearbeid, og bedøvelseskrem og -plaster er et ledd i forebygging og behandling av sprøyteskrekk. Å holde et barn fast eller på annen måte bruke tvang skal ikke skje under for eksempel blodprøver eller vaksiner, fordi det kan forverre barns angst, fortalte overlege Tor Thomas Vatsgar til TV 2 15. januar 2025.

Forslagsstillerne viser til at Rødt i utgangspunktet ønsker å utvide ordninga med gratis helsetjenester fra 16 til 18 år, og senke egenandelstaket betydelig for alle voksne. Samtidig er det viktig å sikre gratisprinsippet for barn, også når det gjelder bedøvelseskrem eller -plaster.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. «1. Stortinget ber regjeringen sikre barns tilgang til helsetjenester og sørge for at barn ikke blir nødt til å betale for bedøvelse i forbindelse med behandling på sykehus.

2. 2

   Stortinget ber regjeringen gjøre endringer i forskrift slik at sykehusene ikke kan kreve penger fra barn som har unntak fra egenandeler i helsetjenesten.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen har bedt om uttalelse fra helse- og omsorgsministeren og viser til at statsråden har uttalt seg om forslagene i brev til komiteen av 13. februar 2025. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen. Det er også avholdt skriftlig høring i saken, hvor det innen fristen kom inn fem høringssvar. Disse kan leses på sakens side på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Camilla Maria Brekke, Kamzy Gunaratnam, Marte Eide Klovning og Even A. Røed, fra Høyre, Kari Sofie Bjørnsen, Sandra Bruflot og Erlend Svardal Bøe, fra Senterpartiet, Siv Mossleth og Kjersti Toppe, fra Fremskrittspartiet, fung. leder Bård Hoksrud, fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og fra Pasientfokus, Irene Ojala, viser til Representantforslag 46 S (2024–2025) om gratis helsehjelp for barn.

Komiteen viser til at forslaget omhandler egenandeler for bedøvelseskrem og -plaster for barn. Komiteen viser videre til svarbrevet fra statsråd Jan Christian Vestre hvor statsråden skriver:

«Barn under 16 år er fritatt for betaling av egenandel i sykehusene. Det er likevel slik at overnevnte betaling for bedøvelsesmidler og bandasjer kan kreves i forbindelse med behandling av disse barna.»

Og videre:

«Min vurdering er at den aktuelle forskriftsbestemmelsen kan endres slik at pasientbetalingen for bedøvelsesmidler og bandasjer ikke lenger skal kunne kreves av barn under 16 år, og jeg vil sette i gang et arbeid på dette med sikte på at det kommer en endring i forskriften. Dette gjør vi så raskt vi får til.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til norske og internasjonale retningslinjer om at barn har rett på smertefri behandling. Flertallet er kjent med at det i dag kan kreves egenandeler for barn under 16 år for bedøvelseskrem og –plaster, og mener at denne muligheten må oppheves. I påvente av en forskriftsendring forventer flertallet at statsråden straks gir styringssignal til de regionale helseforetakene om den nye praksisen, og at det ikke lenger skal være mulig å kreve egenandeler for bedøvelseskrem og -plaster for barn under 16 år på sykehus.

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen straks gi styringssignal til de regionale helseforetakene om å sikre barns tilgang til helsetjenester og sørge for at barn under 16 år ikke blir nødt til å betale for bedøvelse i forbindelse med behandling på sykehus.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Senterpartiet og Pasientfokus er tilfreds med at statsråden varsler at han vil sette i gang et arbeid med sikte på å endre forskriften, og at det vil gjøres så fort det er mulig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at statsråden har sendt styringssignaler til de regionale helseforetakene, og at praksisen allerede er endret i alle helseforetak. Det betyr at det ikke lenger er noen som betaler egenandeler for smertelindring i forbindelse med andre behandlinger eller undersøkelser. Disse medlemmer viser til at en umiddelbar forskriftsendring dermed ikke vil gi noen effekt. Videre viser disse medlemmer til at statsråden, som varslet i svarbrevet, har satt i gang arbeidet med forskriftsendringen. Departementet har som mål at forskriftsendringen vil tre i kraft 1. juli 2025.

Komiteen viser til høringsinnspillene til komiteen fra Barnesykepleierforbundet, Løvemammaene, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Norsk barnelegeforening og overlege Tor Thomas Vatsgar, som alle støtter forslaget om å sikre gratis helsehjelp for barn. Praksisen med å kreve egenbetaling for behandling av barn under 16 år kan medføre at økonomi blir en barriere for helsehjelp, og familiene med dårligst økonomi vil rammes hardest.

Barnesykepleierforbundet skriver i sitt høringsinnspill at:

«Forskning viser at to av tre barn har sprøyteskrekk, noe som kan føre til vegring for nødvendig behandling. Tvang og unødig smerte kan gi langvarige psykiske og sosiale konsekvenser. Å gjøre smertelindring til en økonomisk byrde for familier rammer de mest sårbare barna hardest og skaper unødvendige barrierer for trygg helsehjelp.»

Komiteen viser videre til høringsinnspillet fra Løvemammaene, der de blant annet skriver:

«I 2023 rapporterte 90 % av sykepleiere om at de har vært med på å utøve tvangsbruk mot barn. 45 % rapporterte om ukentlig bruk av tvang. Tvangsbruken mot barn og unge må ned, og et helt nødvendig og essensielt tiltak i den forbindelse er god smertelindring, herunder bedøvelse. Smertelindring er helsehjelp, og helsehjelp til barn og unge skal og må være gratis for alle. Den kan ikke være prisgitt foreldres økonomi. Vi støtter derfor forslaget.»

Komiteen vil takke fagpersonellet som har løftet denne saken og gjort oss oppmerksomme på en problemstilling som ikke er allment kjent, samt Løvemammaene og barna deres, som har fortalt sine historier om hvordan det oppleves å måtte betale for helt nødvendig helsehjelp.