Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tobias Hangaard Linge, Runar Sjåstad, Rune Støstad og Solveig Vitanza, fra Høyre, Nikolai Astrup, Olve Grotle, Sveinung Stensland og Lene Westgaard-Halle, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, Jenny Klinge og lederen Erling Sande, fra Fremskrittspartiet, Sivert Bjørnstad og Bengt Rune Strifeldt, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Geir Jørgensen, fra Venstre, Alfred Jens Bjørlo, og fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 8:49 S (2024–2025) Representantforslag om bedre regulering av turistfisket. Komiteen viser til fiskeri- og havministerens brev av 17. februar 2025, der det blant annet opplyses om at det er en pågående offentlig høring knyttet til en ny forskrift for regulering av turistfisket.
Komiteen viser videre til at turistfisket har hatt vekst i flere år og bidrar til viktige arbeidsplasser og verdiskaping langs kysten. Komiteen mener brudd på dagens regler knyttet til utførsel av fisk fra utenlandske turister er uakseptabelt, og at fiskesmugling må slås hardt ned på. Komiteen mener denne typen lovbrudd svekker tilliten til den seriøse delen av turistfiskenæringen, som er med på å skape arbeidsplasser og verdier i kyst- og distriktskommuner.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at turistfiske er en næring i vekst, som har blitt en viktig del av flere lokalsamfunn langs norskekysten. Flertallet anerkjenner samtidig en rekke utfordringer i og rundt næringen, blant annet knyttet til utførsel av fisk og manglende oversikt over uttaket av fisk.
Flertallet viser til at Fiskeridirektoratet, parallelt med komiteens behandling av denne saken, gjennomfører en offentlig høring om forslag til forvaltningstiltak i turistfisket. Flertallet mener det er uhensiktsmessig av Stortinget å foreslå endringer i bestemmelser om reguleringen av turistfisket samtidig som Fiskeridirektoratet har en pågående prosess for utforming av tiltak for forvaltning av nevnte næring.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ser det som viktig å slå hardt ned på fiskesmugling, samtidig som at disse medlemmer ønsker å legge til rette for en bærekraftig turistfiskenæring der selve opplevelsen settes i sentrum.
Disse medlemmer viser til at en arbeidsgruppe i Fiskeridirektoratet har levert en grundig rapport, Gjennomgang av turistfiske i sjø og forslag til forvaltningstiltak (30. august 2024). Rapporten inneholder forslag til hvordan turistfisket kan reguleres bedre fremover, og Fiskeridirektoratet har sendt flere forslag til tiltak på offentlig høring. Disse medlemmer viser til at Norge har et nasjonalt regelverk for turistfiske, og at tiltakene som er sendt på høring, blant annet skal gi kontrollmyndighetene bedre muligheter til effektivt å kunne kontrollere regelverket for turistfiske.
Disse medlemmer merker seg at Fiskeridirektoratet blant annet også har foreslått å redusere utførselskvoten fra 18 til 10 kilo fisk, og at fisken må være fanget i regi av en turisfiskevirksomhet som er registrert i Fiskeridirektoratets register over turistfiskevirksomheter. Det foreslås også et generelt innfrysingsforbud for turistfiskere, med begrenset unntak for gjester ved turistfiskevirksomhet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker seg at fiskeri- og havministeren i sitt svarbrev av 17. februar 2025 til komiteen viser til at fristen for Fiskeridirektoratets høring var 28. februar 2025, og at departementet vil jobbe videre med å vurdere tiltakene etter å ha mottatt Fiskeridirektoratets anbefaling i etterkant av høringen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet merker seg videre at målet er å kunne innføre tiltak i løpet av våren, som kan være gjeldende allerede fra kommende turistfiskesesong.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ser dette som viktig, og merker seg at Fiskeridirektoratet også jobber videre med å følge opp andre forslag fra Fiskeridirektoratets arbeidsgruppe, som vil kreve mer utredning før de kan sendes på høring.
Disse medlemmer viser til at det i representantforslaget fremmes forslag om å gi kommuner hjemmel til å regulere turistfiskevirksomhet i sine kystnære områder samt å gi kommunene verktøy og bistand til å gjennomføre dette. Disse medlemmer ser det som viktig at Norges felles fiskeressurser fortsatt skal forvaltes av staten, i tråd med deltakerloven og havressurslova, der det fastslås at staten har både rett til, og ansvar for, å forvalte fiskeressursene på fellesskapets vegne. Disse medlemmer støtter derfor ikke forslaget om at kommuner skal gis hjemmel til å forvalte fiskeressursene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at turistfisket har utviklet seg til å bli en omfattende næring med over 2 000 registrerte turistfiskebedrifter i Norge, med særlig konsentrasjon i Nord-Norge. Denne utviklingen skjer samtidig som fiskeriene, og særlig kystfisket, er under sterkt press på grunn av betydelig bestandsnedgang og dramatiske kutt i kvotene.
Disse medlemmer påpeker at dagens regelverk, som tillater utførsel av 18 kilo fisk eller fiskeprodukter inntil to ganger per år, systematisk blir brutt. Den reelle situasjonen er at når det hovedsakelig er filet og ryggstykker som tas med ut av landet, representerer utførselskvoten på 18 kilo i realiteten omkring 90 kilo rund fisk. Belastningen på fiskeressursene er derfor langt større enn hva utførselskvoten gir inntrykk av.
Disse medlemmer viser til Tolletatens rapporter, som viser en økning på 75 pst. i denne formen for økonomisk miljøkriminalitet siden 2018. Særlig alvorlig er det at 36 av 49 beslag gjort av Tollregion Nord-Norge sommeren 2024 kunne knyttes til registrerte turistfiskebedrifter i Troms og Finnmark. De omfattende beslagene viser med all tydelighet at registreringsordningen alene ikke er tilstrekkelig for å sikre ansvarlig drift.
Disse medlemmer ser med bekymring på at infrastrukturen ved turistfiskeanleggene, med omfattende tilrettelegging for filetering og fryselagring, i praksis tilrettelegger for systematisk overfiske og ulovlig utførsel av fisk. Slike fasiliteter står i direkte motsetning til intensjonen om bærekraftig turistfiske.
Disse medlemmer vil påpeke at et forbud mot utførsel av fisk fra turistfiske er nødvendig av flere grunner. Dagens utførselskvoter blir systematisk brutt, og kontrollressursene er ikke tilstrekkelige til å håndtere omfanget av ulovlig utførsel. De omfattende beslagene som er gjort, viser at problemet er særlig stort i Nord-Norge. Disse medlemmer mener at en innstramming av regelverket vil bidra til å redusere overfiske og sikre en mer bærekraftig forvaltning av fiskeressursene.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen innføre forbud mot utførsel av fisk fra turistfiske av hensyn til bærekraftig ressursforvaltning og for å bekjempe økonomisk miljøkriminalitet.»
Komiteens medlemmer fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener at kommunene må gis lovhjemmel til å regulere turistfiskevirksomhet i sine kystnære farvann. Den lokale kunnskapen om fiskeplasser, ressursgrunnlag og lokale forhold er avgjørende for en god forvaltning. Kommunene kjenner de lokale forholdene best og vil kunne tilpasse reguleringene til lokale behov og utfordringer. Erfaringene viser at dagens nasjonale regulering ikke er tilstrekkelig.
Disse medlemmer mener at en lokalt forankret forvaltning av turistfiskenæringen vil kunne gi betydelige positive ringvirkninger for kystsamfunnene, i tråd med havressurslovas formålsparagraf om å sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene. Samtidig forutsetter dette en strengere regulering av næringen, med særlig vekt på å sikre bærekraftig ressursforvaltning og bekjempe økonomisk miljøkriminalitet.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til lovendringer som gir kommunene hjemmel til å regulere turistfiskevirksomhet i sine kystnære farvann.»
Komiteens medlem fra Rødt viser til at arealkonflikter mellom turistfisket og yrkesfisket har blitt et økende problem. Det økte presset på tradisjonelle fiskefelt rammer både lokalbefolkningen, som benytter disse områdene til rekreasjon, og ikke minst kystfiskerne, som er avhengige av tilgang til disse områdene for sitt næringsgrunnlag.
Dette medlem vil understreke betydningen av å etablere klare rammer for havdeling og arealtildeling i kystnære farvann. Yrkesfiskernes behov for tilgang til tradisjonelle fiskefelt må sikres gjennom en fortrinnsrett til havområdene. Den økende konkurransen om arealer i kystsonen krever tydeligere prioriteringer, der hensynet til tradisjonelt fiske og lokal næringsvirksomhet må veie tyngst. En slik regulering vil bidra til å redusere konfliktnivået og sikre grunnlaget for en langsiktig og bærekraftig utnyttelse av fiskeressursene.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen etablere klare rammer for havdeling og arealtildeling i kystnære farvann, med vekt på å gi yrkesfiskere fortrinnsrett til havområdene.»
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at Norge besitter omfattende marine grunnkart og detaljert kunnskap om fiskeressursene gjennom Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratets kartverktøy. Disse verktøyene og ressursene må derfor gjøres tilgjengelig i formater som kommunene enkelt kan nyttiggjøre seg. En effektiv forvaltning forutsetter at kommunene har både ressurser og kompetanse til å implementere og håndheve reguleringene.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at kommunene får tilgang til nødvendige verktøy for å kunne forvalte turistfisket i sine farvann på en effektiv måte.»
Disse medlemmer mener Fiskeridirektoratet må få en tydelig rolle i å bistå kommunene med faglig støtte. Direktoratets kompetanse og erfaring er avgjørende for å sikre en kunnskapsbasert forvaltning av turistfisket. Disse medlemmer mener det må etableres gode systemer for kunnskapsdeling og faglig veiledning, slik at kommunene kan treffe beslutninger på et solid faglig grunnlag. Samarbeidet mellom direktoratet og kommunene må formaliseres og styrkes for å sikre en helhetlig og faglig forsvarlig forvaltning av turistfisket.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at Fiskeridirektoratet bistår kommunene med den nødvendige faglige støtten for å sikre en kunnskapsbasert forvaltning av turistfisket.»
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener at turistfiske bør sees som bruk av kystens og havets ressurser på linje med annen bruk. Havet og fisken er allmenninger, og fritidsfiske skal være tillatt innenfor allmenne reguleringer der ressurssituasjon og andre hensyn tillater det. Turistfiske bør forvaltes og reguleres aktivt som bidrag til bærekraft, gjenoppbygging av ressurser og habitater under press. Målet bør være maksimal samfunnsnytte i form av verdiskapning og lokale arbeidsplasser innenfor disse rammene.
Dette medlem mener at turistfiske må reguleres nøye for å holde dets påvirkning godt innenfor lokale arters og bestanders tåleevne, og med særlig vekt på å kontrollere troféfiske (store/sjeldne/verdifulle individer) og målrettet utnyttelse av lokale plasser. Der turistfiske kan gi klart bedre nytte for lokalsamfunn og ressursforvaltning enn kommersielt fiske, kan turistfiske prioriteres foran vanlig kommersielt fiske.
Dette medlem mener at turistfiske må ha natur- og kulturopplevelse som hovedprodukt, ikke matauk og fiskeeksport. Alt turistfiske må inkluderes i kontroll- og rapporteringssystemer som sikrer mot overfiske og smugling. Eksportkvoter for turistfiskere må spesifiseres for art/bestand og begrenses til å sikre samlet bærekraftig utnyttelse. Turistforetak må holdes ansvarlig for fiske og utførsel utført av sine kunder.
