Representantforslag om å utrede jaktfrie områder i nasjonalparker

Formålet med dette forslaget er å gi nordmenn mulighet til å oppleve et mest mulig urørt og opprinnelig norsk dyreliv i Fastlands-Norge. Forslaget innebærer å utrede og foreslå opprettelse av et lite antall faglig baserte områder i eksisterende nasjonalparker, der jakt ikke tillates. Jaktfrie områder vil gi mulighet for en annen type naturopplevelse enn i områder hvor det jaktes. Forslaget vil styrke de valgte nasjonalparkenes funksjon som verktøy for bevaring av opprinnelig norsk natur og gi norsk naturforskning bedre tilgang på referanseområder som man har lite av i dag.

Hensikten med jaktfrie områder i nasjonalparker er at de skal kunne oppleves og studeres, ikke at de skal stenges.

Mange nasjonalparker vil ikke egne seg som jaktfrie områder blant annet på grunn av beite og eiendomsrett, eller fordi fravær av rovdyr eller andre forhold gjør jakt nødvendig. Det finnes likevel nasjonalparker hvor jaktfrihet kan fungere. Valg av områder forutsettes å skje på vanlig måte med faglig baserte forslag, høringer og politiske vedtak.

I dag skjer det jakt og fiske stort sett overalt utenom byene i Norge, inklusive i alle nasjonalparker. Unntaket er et lite område i Pasvik nasjonalpark. Konsekvensen er at bestander, struktur og atferd i omtrent alle dyrebestander er påvirket av jakt. Dyrene er sannsynligvis mer sky og redde for mennesker, og faunaen kan være annerledes sammensatt og forekomme i andre mengder enn den ville gjort uten jakt. Man velger dermed aktivt at ingen nasjonalparker i Norge skal ha et mest mulig naturlig og opprinnelig dyreliv. Mange nasjonalparker har tradisjon/bruk/høsting som del av formålet, men norske nasjonalparkers grunnleggende formål er å bevare opprinnelig natur. Det vil være rimelig at det finnes områder i hvert fall i noen parker der bevaring av mest mulig urørt natur er formålet.

Dyrelivet i Norge har vært påvirket av jakt og fangst i tusenvis av år. Men den samlede menneskelige påvirkningen på dyrelivet er nå mye større enn noen gang før. Kraftlinjer, bilveier, hyttebyer, skogsdrift, vindparker og mye annet deler opp leveområdene. Jakt, utstyr og infrastruktur gir menneskene en ny type overtak. Forurensing, klimaendringer, lys og støy påvirker. Det kan derfor argumenteres for at upåvirket natur er noe nær en umulighet i Norge, men nettopp derfor bør en gjøre det som er mulig for å bevare noen egnede naturområder som holdes så upåvirket som mulig.

Jaktfrie områder er ikke en ny idé i norsk naturforvaltning. I de store naturreservatene på Svalbard er det ikke jakt eller annen høsting, og flere steder er det også ferdselsforbud. Der er tanken at naturen bevares for naturens egen skyld og for forskning. De fleste er enige om at det har en verdi i seg selv å vite at Norge har slike områder. I andre land, som Sverige, er mange store områder i nasjonalparker helt uten jakt. Slike jaktfrie områder er veletablerte, følges nøye opp faglig, er populære og i mange tilfeller av stor verdi for lokalt reiseliv. Dyrebestander som trives i jaktfrie områder, kan i noen tilfeller produsere overskudd til fordel for jakt i omkringliggende områder.

Oppsummert mener forslagsstillerne at sterke argumenter taler for å utrede og etablere jaktfrie områder:

• Den grunnleggende hensikten med nasjonalparker er å bevare store naturområder med deres økosystemer i en mest mulig opprinnelig tilstand. Jaktfrie områder kan bidra til at naturen i deler av egnede nasjonalparker bevares mest mulig urørte.

• Jaktfrie områder kan styrke allemannsretten ved å tilby en rikere naturopplevelse for det store flertallet som ikke driver med jakt. Dette gir en bedre balanse mellom ulike brukergrupper.

• Jaktfrie områder vil bli verdifulle referanser for forskning og forvaltning, som i dag har liten tilgang på slike områder i Fastlands-Norge. Det vil styrke kunnskapen om både urørt natur og effekter av jakt.

• Selv i Norge, det vil si på Svalbard, er det godt etablert praksis med jaktfrie områder der bevaring av natur med minst mulig påvirkning er formålet. Det er bred enighet både lokalt og nasjonalt om at det har stor verdi i seg selv for folk å vite at slike naturområder fortsatt finnes.

• Mer opprinnelige naturopplevelser kan gi større inntekter og flere arbeidsplasser i lokalsamfunnene rundt jaktfrie områder. Erfaringer fra Sverige, som i Sarek og Fulufjället, viser at jaktfrie områder kan bli en lokal økonomisk ressurs. Større bestander av noen arter i jaktfrie områder kan i noen tilfeller gi et overskudd av dyr til fordel for jakt i områdene rundt.

• Jaktfrie områder er et nødvendig bidrag til naturavtalens mål om restaurering av 30 prosent av ødelagte økosystemer innen 2030, og til avtalens mål om å styrke naturforvaltning, forskning og naturforståelse.

Det grunnleggende formålet med Norges nasjonalparker er å bevare Norges mest verdifulle natur mest mulig upåvirket. Med dette forslaget kan man sikre at deler av denne naturen forblir mest mulig urørt, til glede for fremtidige generasjoner og for et bredt lag av befolkningen som ønsker å oppleve natur uten jakt.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede opprettelse av et lite antall faglig baserte jaktfrie områder i eksisterende nasjonalparker, der formålet er å etablere referanseområder for forskning og forvaltning og gi allmennheten mulighet til å oppleve mest mulig urørt og opprinnelig dyreliv.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteen har i brev av 4. februar 2025 til Klima- og miljødepartementet ved statsråd Andreas Bjelland Eriksen bedt om en vurdering av forslaget. Statsrådens uttalelse følger av vedlagte brev av 10. februar 2025. Komiteen har invitert til og mottatt to skriftlige høringsinnspill i saken. Sakens dokumenter, inkludert høringsinnspill, er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, lederen Ingvild Kjerkol, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal og Sigurd Kvammen Rafaelsen, fra Høyre, Jan Tore Sanner, Michael Tetzschner, Bård Ludvig Thorheim og Ove Trellevik, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, Lisa Marie Ness Klungland og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Kristoffer Robin Haug, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til Dokument 8:56 S (2024–2025) fra representanter fra Miljøpartiet De Grønne om å utrede jaktfrie områder i nasjonalparker. Forslagsstillerne ønsker å etablere et begrenset antall jaktfrie områder i eksisterende nasjonalparker for å styrke bevaringen av urørt norsk natur, bidra til forskning og gi allmennheten mulighet til å oppleve dyrelivet uten påvirkning fra jakt.

Komiteen viser til klima- og miljøministerens svar fra 10. februar 2025, hvor det pekes på at jakt allerede er regulert i enkelte nasjonalparker, samt at jaktutøvelse kan ha effekter på viltets atferd. Videre påpeker statsråden at storviltjakt kan være nødvendig for å holde bestandene på et bærekraftig nivå, mens jaktfrie områder kan ha en positiv effekt for enkelte arter.

Komiteen anerkjenner at nasjonalparker har som formål å bevare natur i en mest mulig opprinnelig tilstand, samtidig som flere av dem også ivaretar hensynet til tradisjonell bruk, herunder jakt og annen høsting.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil understreke at man i Norge har en tradisjon for å legge til rette for både jakt og andre friluftslivinteresser. Flertallet fremhever at allemannsretten står sterkt i Norge, og at den gir alle mulighet til å benytte naturen. Flertallet mener ikke at jaktfrie områder i nasjonalparker styrker allemannsretten, og er negative til å sette andre friluftslivsinteresser foran jaktinteresse.

Flertallet understreker at jakt er en viktig del av en bærekraftig forvaltning av hjorteviltbestander. Gjennom fastsatte kvoter kan jegere høste av det naturlige overskuddet og sørge for tilgjengelig beitegrunnlag, slik at man opprettholder sunne og robuste bestander av hjortevilt. Å redusere tilgangen til jakt kan medføre en uønsket økning i hjorteviltbestanden og at flere dyr må dele på beitegrunnlaget. Dette kan føre til vekttap hos dyrene, samt økt forekomst av sykdom.

Flertallet mener at jakt er en viktig tradisjon i Norge som representerer en vesentlig ressurs både økonomisk og kulturelt. Jakt er en viktig del av forvaltningen og en begrensning av dette kan ha utilsiktede konsekvenser.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre støtter forslaget om å utrede jaktfrie områder i nasjonalparkene og mener at dette kan bli viktige referanseområder for forskning, samt at det kan bidra til økte populasjoner av fugler og dyr både innenfor og utenfor nasjonalparkene, jamfør det vi har sett i forbindelse med opprettelsen av fredningsområder for hummer.

Komiteens medlemmer fra Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne er enig i at jakt og høsting av naturlige overskudd i mange områder er viktig for bærekraftig forvaltning av både hjortevilt og andre dyr, blant annet av de ovennevnte årsakene. Disse medlemmer vil understreke at representantforslaget tar høyde for dette ved å peke på at mange nasjonalparker

«ikke vil egne seg som jaktfrie områder blant annet på grunn av beite og eiendomsrett, eller fordi fravær av rovdyr eller andre forhold gjør jakt nødvendig.» samt at «valg av områder forutsettes å skje (…) med faglig baserte forslag, høringer og politiske vedtak.»

Behovet for bærekraftig forvaltning av blant annet hjortevilt er derfor ikke en relevant innvending mot forslaget.

Disse medlemmer viser til at det pågår jakt og fiske stort sett overalt i Norge, inklusive i alle nasjonalparker. Unntaket er et små områder i nasjonalparkene i Pasvik og Dividalen. Konsekvensen er at bestander, struktur og atferd i omtrent alle dyrebestander er påvirket av jakt. Dyrene er sannsynligvis mer sky og redde for mennesker, og faunaen kan være annerledes sammensatt og forekomme i andre mengder enn den ville gjort uten jakt. Disse medlemmer viser til brevet fra statsråden til komiteen som inneholder en nærmere gjennomgang av ulike effekter jakten har på dyrelivet.

Disse medlemmer merker seg at statsråden i sitt brev til komiteen om denne saken skriver at han er åpen for at det kan være nyttig med mer kunnskap om avveiningene mellom fordeler og ulemper ved jaktfrie soner, og at departementet legger til rette for nærmere utredninger dersom det tas lokale initiativer. Disse medlemmer er positive til dette.

Disse medlemmer mener samtidig at det bør tas initiativ fra regjeringen til å kartlegge mulige jaktfrie områder. Dagens praksis innebærer at man aktivt velger bort at nasjonalparker i Norge skal ha et mest mulig naturlig og opprinnelig dyreliv. Norske nasjonalparkers grunnleggende formål er å bevare opprinnelig natur. Disse medlemmer mener derfor at det vil være rimelig at det finnes områder i hvert fall i noen parker der bevaring av mest mulig urørt natur er formålet.

Disse medlemmer understreker at dyrelivet i Norge har vært påvirket av jakt og fangst i tusenvis av år. Samtidig er den samlede menneskelige påvirkningen på dyrelivet nå mye større enn noen gang før. Kraftlinjer, bilveier, hyttebyer, skogsdrift, vindparker og mye annet deler opp leveområdene. Jakt, utstyr og infrastruktur gir menneskene en ny type overtak. Forurensing, klimaendringer, lys og støy påvirker. Det kan derfor argumenteres for at upåvirket natur har blitt noe nær en umulighet i Norge. Derfor bør vi vi gjøre mer for å bevare noen egnede naturområder så upåvirket som mulig.

Disse medlemmer vil peke på at jaktfrie områder ikke er en ny idé i norsk naturforvaltning. I de store naturreservatene på Svalbard er det ikke jakt eller annen høsting. Der er tanken at naturen bevares for naturens egen skyld og for forskning. De fleste er enige om at det har en verdi i seg selv å vite at Norge har slike områder. I andre land, som Sverige, er mange store områder i nasjonalparker helt uten jakt. Slike jaktfrie områder er veletablerte, følges nøye opp faglig, er populære og i mange tilfeller av stor verdi for lokalt reiseliv. Dyrebestander som trives i jaktfrie områder, kan i noen tilfeller produsere overskudd til fordel for jakt i omkringliggende områder.

Disse medlemmer mener det grunnleggende formålet med Norges nasjonalparker er å bevare Norges mest verdifulle natur mest mulig upåvirket. Med dette forslaget kan man sikre at deler av denne naturen forblir mest mulig urørt, til glede for fremtidige generasjoner og for et bredt lag av befolkningen. Disse medlemmer vil peke på at mange nasjonalparker ikke vil egne seg som jaktfrie områder, blant annet på grunn av beite og eiendomsrett, eller fordi fravær av rovdyr eller andre forhold gjør jakt nødvendig. Det finnes likevel nasjonalparker hvor jaktfrihet kan fungere. Valg av områder forutsettes å skje på vanlig måte med faglig baserte forslag, høringer og politiske vedtak.

Disse medlemmer mener etablering av jaktfrie områder vil ha en rekke fordeler:

• Den grunnleggende hensikten med nasjonalparker er å bevare store naturområder med deres økosystemer i en mest mulig opprinnelig tilstand. Jaktfrie områder kan bidra til at naturen i deler av egnede nasjonalparker bevares mest mulig urørte.

• Jaktfrie områder kan styrke allemannsretten ved å tilby en rikere naturopplevelse for det store flertallet som ikke driver med jakt. Dette gir en bedre balanse mellom ulike brukergrupper.

• Jaktfrie områder vil bli verdifulle referanser for forskning og forvaltning, som i dag har liten tilgang på slike områder i Fastlands-Norge. Det vil styrke kunnskapen om både urørt natur og effekter av jakt.

• Det er bred enighet både lokalt og nasjonalt om at det har stor verdi i seg selv for folk å vite at slike naturområder fortsatt finnes.

• Rikere og mer intakt natur kan gi større inntekter og flere arbeidsplasser i lokalsamfunnene rundt jaktfrie områder. Erfaringer fra Sverige, som i Sarek og Fulufjället, viser at jaktfrie områder kan bli en lokal økonomisk ressurs. Større bestander av noen arter i jaktfrie områder kan i noen tilfeller gi et overskudd av dyr til fordel for jakt i områdene rundt.

• Jaktfrie områder er et nødvendig bidrag til naturavtalens mål om restaurering av 30 pst. av ødelagte økosystemer innen 2030, og til avtalens mål om å styrke naturforvaltning, forskning og naturforståelse.

Disse medlemmer understreker at hensikten med jaktfrie områder i nasjonalparker er at de skal kunne oppleves og studeres, ikke at de skal stenges.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede opprettelse av et lite antall faglig baserte jaktfrie områder i eksisterende nasjonalparker, der formålet er å etablere referanseområder for forskning og forvaltning og gi allmennheten mulighet til å oppleve mest mulig urørt og opprinnelig dyreliv.»