Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, lederen Ingvild Kjerkol, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal og Sigurd Kvammen Rafaelsen, fra Høyre, Jan Tore Sanner, Michael Tetzschner, Bård Ludvig Thorheim og Ove Trellevik, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, Lisa Marie Ness Klungland og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til at Melkøya er en øy utenfor Hammerfest, hvor store deler av øya er dekket av et LNG-anlegg som tar imot naturgass fra petroleumsfeltet Snøhvit. Anlegget har vært i drift siden 2007. Anlegget på Melkøya leverer årlig rundt 6,5 milliarder kubikkmeter gass, som tilsvarer om lag 5 pst. av norsk gasseksport.
Komiteen viser til at Equinor Energy AS har den største eierandelen blant rettighetshaverne til feltet, og er operatør. Andre rettighetshavere er Petoro AS, TotalEnergies EP Norge AS, Vår Energi ASA og Harbour Energy Norge AS.
Komiteen viser til at Snøhvitfeltet er Norges nest største gassfelt. Hammerfest LNG (Melkøya) er Nord-Norges største industrianlegg og sysselsetter nær 700 personer, inkludert leverandører og lærlinger.
Komiteen viser for øvrig til Dokument 8:90 S (2022–2023), jf. Innst. 276 S (2022–2023) og vedtak nr. 596 (2022–2023), samt Dokument 8:21 S (2023–2024), jf. Innst. 155 S (2023–2024).
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at Snøhvit Future-prosjektet består av både landkompresjon og elektrifisering, og skal sikre framtiden til Hammerfest LNG.
Landkompresjon er nødvendig dersom man ønsker økt utvinning av gass fra Snøhvitfeltet. Etter hvert som trykket faller i reservoarene, trenger man kompresjon for å føre gass fram til anlegget.
Elektrifisering vil redusere klimagassutslippene til anlegget. Det krever omlegging av energiforsyningen fra gassturbindrevne generatorer til full drift med kraft fra utslippsfrie kilder.
Flertallet viser til at de forventede investeringene i Snøhvit Future-prosjektet nå er antatt å bli 16,3 mrd. i 2024-kroner, og at prosjektet er under utbygging. Flertallet viser videre til at operatøren Equinor opplyser om at om lag 30 pst. av prosjektet allerede er gjennomført. Alle store kontrakter er tildelt, og byggearbeidene har startet på alle steder som omfattes av prosjektet. Flertallet viser også til at rettighetshaverne allerede har brukt 5 mrd. kroner på utbyggingen og forpliktet seg til kostnader på mer enn 13 mrd. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre avviser alle forslag om å omgjøre eller trekke regjeringens lovlige vedtak om Melkøya og Hammerfest LNG av 8. august 2023.
Disse medlemmer mener stabile og forutsigbare rammevilkår er en bærebjelke i norsk petroleumspolitikk og er helt avgjørende for å videreutvikle petroleumssektoren. Disse medlemmer mener det ville vært helt uakseptabelt dersom staten plutselig skulle trekke tilbake godkjenninger av milliardprosjekter uten dekning i regelverket. Dette ville hatt store næringspolitiske implikasjoner, og investeringsklimaet i Norge vil bli svært negativt påvirket. Tilliten til beslutningsprosesser og politisk stabilitet har vært nøkkelfaktorer for investeringsvilje på norsk sokkel. Disse medlemmer opplever at forslagene om å trekke en lovlig gitt konsesjon i seg selv har vært med på å skape uro og usikkerhet den siste tiden.
Disse medlemmer merker seg at spørsmål knyttet til elektrifiseringen av Melkøya med strøm fra land ofte handler om hvordan dette påvirker kraftsituasjonen i Finnmark og Nord-Norge, dersom det ikke kommer ny strømproduksjon. Mange er bekymret for at strømprisene kan bli høye for både husholdninger og næringsliv. Regjeringen har presentert et «Kraft- og industriløft for Finnmark», som tar sikte på å møte disse utfordringene. Disse medlemmer mener det er viktig å styrke og bredde ut dette kraftløftet, slik at befolkningen kan føle seg trygg på at kraft- og nettsituasjonen i Finnmark og Nord-Norge blir robust nok til å støtte både dagens behov og fremtidig vekst.
Disse medlemmer mener derfor regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2026 i Prop. 1 S (2025–2026) må gi en statusrapport om kraftløftet som presenterer hvor langt man er kommet på ulike fronter, og hva som gjenstår før løftet kan bli realisert. Denne statusrapporten bør oppdateres og presenteres igjen årlig deretter.
Disse medlemmer ber også om at regjeringen snarest må legge frem en konkret tidslinje som sannsynliggjør realiseringen av «Kraft- og industriløft for Finnmark». Tidslinjen bør være detaljert nok til å inneholde tentative datoer for alle de viktigste prosesstegene og beslutningene, herunder konsultering med samiske interesser og tidspunkt for når myndighetsbeslutninger om f.eks. konsesjonsprogram eller konsesjonsvedtak senest bør skje.
Disse medlemmer viser til at «Kraft- og industriløft for Finnmark» er viktig å levere på for å opprettholde en god kraftsituasjon i hele Nord-Norge. Disse medlemmer viser til at flere regioner utenfor Finnmark har lignende utfordringer med at det kommer for lite ny kraft i produksjon, og at nettutbyggingen ikke er tilstrekkelig. Disse medlemmer viser i den forbindelse til LO og NHOs initiativ for et trepartssamarbeid om kraftløftet som regjeringen sluttet seg til. Arbeidet synliggjør behovene som er betydelige i de fleste regioner i landet og foreslår noen mulige tiltak. Disse medlemmer vil presisere at videre henvisning i denne saken til kraftløftet dreier seg om regjeringens «Kraft- og industriløft for Finnmark», og ikke LO og NHOs arbeid. Disse medlemmer viser videre til at det i godkjenningene av Snøhvit Future ble lagt til grunn at dersom hensynet til kraftsituasjonen tilsier det, vil departementet før 1. januar 2030 gå i dialog med rettighetshaverne for å finne avtalebaserte løsninger for å sikre periodevis drift ved det eksisterende energianlegget ved Hammerfest LNG fram til utløpet av konsesjonen på anlegget i 2033. Disse medlemmer påpeker at det er satt vilkår om at rettighetshaverne skal medvirke til en slik avtalebasert løsning. En avtalebasert løsning kan for eksempel være at rettighetshaverne driver anlegget i særlige perioder eller at staten overtar anlegget. Disse medlemmer viser til at Energidepartementet allerede har initiert dialog med rettighetshaverne om oppfølgingen av dette vilkåret og sagt at en vurdering av behov for en slik løsning vil skje senest i 2028.
Disse medlemmer ber regjeringen sikre rask fremdrift i arbeidet med å utvikle alternative løsninger for å ivareta kraftberedskap og ny kraft tilsvarende behovet til Melkøya, dersom «Kraft- og industriløft for Finnmark» ikke blir realisert. Regjeringen bes sørge for at dette arbeidet holder stø kurs mot fristen i 2028 for ferdigstillelse og presentasjon, og dersom nødvendig inkluderer avtalebaserte løsninger med rettighetshaverne for periodevis drift av det eksisterende energianlegget ved Hammerfest LNG fram til konsesjonens utløp i 2033, i tråd med vilkårene i godkjenningene. Dette skal legge grunnlag for en vurdering i dialog med rettighetshaverne senest i 2028, slik at nødvendige tiltak kan iverksettes før 1. januar 2030.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2026 i Prop. 1 S (2025–2026) legge frem en konkret tidslinje med de viktigste prosesstegene, herunder konsultering med samiske interesser og tidspunkt for myndighetsbeslutninger, som sannsynliggjør realiseringen av et ‘Kraft- og industriløft for Finnmark’.»
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2026 i Prop. 1 S (2025–2026) gi en statusrapport om ‘Kraft- og industriløft for Finnmark’, samt presentere en oppdatert statusrapport årlig deretter frem til det er realisert.»
Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen starte utredningen av en plan B for å sikre ny kraft i NO4 tilsvarende behovet til Melkøya, dersom det fremkommer i regjeringens årlige statusrapport for ‘Kraft og industriløft for Finnmark’ at ny fornybar kraft ikke er tilkoblet nettet innen 2030, og sørge for at denne planen ferdigstilles og presenteres senest i 2028.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre viser til at komplekset av representantforslagene – Dokument 8:61 S (2024–2025), Dokument 8:62 S (2024–2025), Dokument 8:67 S (2024–2025) og Dokument 8:70 S (2024–2025) – som gjelder elektrifisering m.m. av Melkøya, reiser en rekke forfatningsmessige og forvaltningsmessige spørsmål som ikke har vært drøftet nærmere, og som senere kan innby til uklarhet om forslagene, i den utstrekning de blir vedtatt, lar seg gjennomføre uten videre.
Disse medlemmer vil vise til at forslagene hver for seg og samlet er fremsatt med potensielt vidtrekkende konsekvenser uten forutgående saksutredning, og i den grad vedtakenes intensjon er å instruere regjeringen til å treffe forvaltningsvedtak, også vil være i strid med prinsippet om helhetlig sluttført saksbehandling og ulovfestede normer for forsvarlig saksforberedelse.
Disse medlemmer vil understreke at vår styringsordning bygger på prinsippet om funksjonsfordeling mellom den utøvende, den lovgivende og kontrollerende, og den dømmende makt, og at dette blant annet kommer til uttrykk i Grunnloven § 3.
Disse medlemmer viser til at anmodningsvedtak i utgangspunktet kan omhandle hva som helst, dog med den vesentlige og absolutte begrensning at Stortingets instruks må holdes innenfor rammen av regjeringens konstitusjonelle og lovbestemte oppgaver og kompetanse. Disse medlemmer konstaterer at anmodningsvedtak som en følge av de nevnte begrensningene ikke kan være i strid med lovvedtak, og forslag som strider mot grunnlov eller lov, kan avvises eller ikke tas til behandling. Disse medlemmer vil varsle at de vil gå imot forslag som etter allment juridisk skjønn bryter med de her nevnte prinsipper.
Disse medlemmer understreker at selv om anmodningsvedtakene vil være rettet mot regjeringen, skal instruksen av regjeringen ikke være i strid med lov eller grunnlov. Det er sikker forfatningsrett at et anmodningsvedtak ikke er rettslig bindende for regjeringen, men at det kan få parlamentariske konsekvenser å ikke følge opp.
Disse medlemmer viser til innspill fra blant annet Artic Energy Partners, Bodø Næringsforum, Forbundet Styrke, Konkraft, Norsk Industri, Næringsforeningen i Stavanger-regionen og Offshore Norge, der det fremkommer at ca. 30 pst. av prosjektet med elektrifisering er gjennomført. Disse medlemmer merker seg at ingen av forslagsstillerne har etterspurt hjemmelsgrunnlaget for eventuelt å omgjøre gyldige konsesjoner som allerede er gitt innenfor lov og forskrift, eller hvor mange konsesjoner som vil berøre private parter, og de økonomiske konsekvenser for disse dersom konsesjonene blir omgjort.
Disse medlemmer fremhever at konsesjoner alltid er enkeltvedtak som etter forvaltningsloven utløser konkrete partsrettigheter som, gitt at eventuelle konsesjonsvilkår er oppfylt, nyter rettsvern mot vilkårlige og uforutsigbare endringer. Disse medlemmer understreker at Stortinget ikke kan instruere regjeringen til å utøve forvaltningsmyndighet i strid med lovgivningen; det følger av sikker forvaltningsrett og regelhierarkiet: et representantforslag er ikke rettslig bindende for regjeringen, mens forvaltningens myndighetsutøvelse er lovbundet.
Disse medlemmer mener det vil være oppsiktsvekkende hvis et stortingsflertall går foran i skadeverket mot sentrale styringsprinsipper med økonomiske skadevirkninger for private parter som har innrettet seg i tillit til gyldige forvaltningsvedtak. Disse medlemmer vil hevde at regjeringen vil være forpliktet til å respektere primær- og sekundærlovgivningen og forpliktet til å se bort fra stortingsinstrukser med rettsstridig innhold, hvoretter vedtaket skal være uten virkning for regjeringens myndighetsutøvelse. Under enhver omstendighet rettes et instruksvedtak utelukkende mot regjeringen, og vil ikke ha rettsvirkninger overfor utenforstående parter.
Disse medlemmer vil mer allment peke på rapporten fra utvalget satt ned for å utrede Stortingets kontrollfunksjon: Dokument 21 (2020–2021) Rapport fra utvalget til å utrede Stortingets kontrollfunksjon, kapittel 4.1:
«Anmodningsvedtak kan heller ikke være i strid med lovvedtak, og forslag som strider mot Grunnlov eller lov kan avvises eller ikke tas til behandling.»
Disse medlemmer vil, dersom noen av representantforslagene samler flertall, be om at Stortinget får opplyst hvor mange gyldige konsesjoner som må omgjøres eller tilbakekalles, og hvilket erstatningsrettslig omfang man i så fall påfører staten.
Disse medlemmer viser videre til høringsinnspillene som er kommet til representantforslagene:
Arctic Energy Partners, NHO, NITO og Norsk Industri viser til at et reverseringsvedtak i Stortinget ikke bare vil skape uforutsigbarhet for alle de som eventuelt mister jobben, men er alvorlig for forutsigbarheten og rammebetingelsene for næringslivet generelt. NHO mener en politisk omkamp er svært uheldig, mens Fornybar Norge, NITO og Norsk Industri mener det vil være uansvarlig av Stortinget å reversere prosessene. NITO presiserer at omkamper med tilbakevirkende kraft må unngås.
Bodø Næringsforum, Hammerfest Næringsforening, Næringsforeningen i Stavanger-regionen og Offshore Norge er sterkt bekymret for et mulig reverseringsvedtak om elektrifiseringen av Melkøya, og at slik uforutsigbarhet undergraver næringslivets tillit til politiske rammevilkår og svekker Norges omdømme som et trygt land å investere i.
Forbundet Styrke og KonKraft er sterkt bekymret for signalene som sendes i de ulike representantforslagene, som både truer arbeidsplassene på Melkøya og forutsigbarheten som næringen er avhengig av. De mener flere av forslagene fra representantforslagene innebærer brudd med den forutsigbarheten og langsiktigheten rundt stabile rammebetingelser som har preget norsk olje- og gasspolitikk. De mener at man må stå ved politiske vedtak, ellers skaper det voldsom usikkerhet.
Fornybar Norge, NHO, Norsk Industri og Offshore Norge påpeker at det er gitt lovlig tillatelse i saken. Offshore Norge mener en reversering vil være et alvorlig brudd med forvaltningspraksis.
Fornybar Norge, NHO og Norsk Industri påpeker at en reversering vil kunne få store rettslige og økonomiske konsekvenser for staten, i tillegg til negative konsekvenser for bedrifter og ansatte.
Fornybar Norge mener Stortinget må erkjenne at reversering av godkjente og pågående prosjekter svekker troverdigheten til norsk forvaltning. Sammen med Norsk Industri mener de dette skaper en uforutsigbarhet for investeringer og næringsliv som Norge ikke bør assosieres med. Norsk Industri mener næringslivet må kunne stole på at avgjørelser som dette blir stående, uavhengig av hva man mente om saken før vedtaket ble fattet. Fornybar Norge mener også at det er spesielt viktig med forutsigbarhet for klima-, energi- og industripolitikken. Dersom vi skal klare å øke omstillingstakten i norsk næringsliv, trenger vi forutsigbare og konkurransedyktige rammevilkår.
Hammerfest Næringsforening og Næringsforeningen i Stavanger-regionen mener forslagene setter hele kysten i alarmberedskap, at konsekvensene av en reversering vil være enorme.
Hammerfest Næringsforening mener en reversering vil sende sjokkbølger gjennom Hammerfest-samfunnet, og at angrep på hjørnesteinsbedriften og deres investeringer ikke bidrar til å snu befolkningsutviklingen i Finnmark.
NHO mener det er både legitimt og ønskelig med diskusjoner om utbyggingsprosjekter, men næringslivet må kunne stole på at avgjørelsene blir stående når beslutninger som påvirker langsiktige investeringer, er tatt. De mener at diskusjonen i seg selv om dette i Stortinget nå skaper uforutsigbarhet og økt politisk risiko rundt sentrale rammebetingelser for virksomhet i Norge, samt usikkerhet om gjennomføring av klimapolitikken. Med elektrifisering kan levetiden for gassproduksjonen bli så lang som mulig i en geopolitisk usikker verdenssituasjon.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at en forutsetning for at «Kraft- og industriløft for Finnmark» skal kunne realiseres, er at ny fornybar kraft er realisert innen 2030. Uten dette vil kraft til Melkøya gå på bekostning av eksisterende kraftressurser i Finnmark og bety en svekket krafttilgang for eksisterende næringsliv og etter alt å dømme høyere kraftpriser for folk i Finnmark. Disse medlemmer kan ikke se at det fra nå av og fram til 2030 vil være mulig å innfri forutsetningene i «Kraft- og industriløft for Finnmark».
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at utbygging burde ha vært startet i 2024 for å nå dette tidsvinduet, og denne forutsetningen for «Kraft- og industriløft for Finnmark» er derfor allerede brutt. Disse medlemmer vil understreke at dette er en av grunnene til at Senterpartiet har foreslått å videreføre driften ved gasskraftverket på Melkøya. Uten at det skjer, vil næringsliv og industri i Finnmark oppleve høyere og svingende kraftpriser på grunn av en svært anstrengt kraftsituasjon.
Komiteens medlemmer fra Venstre og Kristelig Folkeparti understreker at spørsmålet nå dreier seg om hva som må gjøres for å få til en løsning der det økte kraftbehovet som følger av elektrifiseringen av Hammerfest LNG, kan dekkes av gasskraft med karbonfangst og -lagring. Med en slik løsning vil også utbygging av ny fornybar energi i Troms og Finnmark kunne brukes til ytterligere utslippsreduksjoner i andre sektorer og/eller bidra til ny næringsutvikling.
Disse medlemmer viser til at både Venstre og Kristelig Folkeparti har vært tydelige på at bruk av karbonfangst og -lagring (CCS) er et mer hensiktsmessig virkemiddel for å sikre kraft og redusere klimagassutslipp sammenlignet med å elektrifisere Melkøya med kraft fra land med sårt tiltrengt kraft ifra Nord-Norge. Derfor har regjeringens beslutning om å benytte en vesentlig andel av den tilgjengelige kraften i Finnmark til elektrifisering av Melkøya etter disse medlemmers syn vært svært uheldig. Et slikt kraftuttak vil gå på bekostning av både befolkningens behov og muligheten for utvikling av annen industri i Nord-Norge.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, tar samtidig avstand fra forslag om å trekke tilbake lovlig gitte tillatelser om bruk av strøm fra kraftnettet, nå som det allerede er gjort og store investeringer er tatt. En slik avgjørelse vil representere et alvorlig brudd med hensynet til forutsigbarhet for næringslivet, som må kunne forholde seg til konsesjoner de er tildelt. Flertallet understreker videre at en politisk tilbaketrekning av tidligere vedtak vil kunne skade Norges omdømme som et land det er trygt å investere i. Dette kan i sin tur få langsiktige konsekvenser for tilliten til at norske myndigheter står ved inngåtte avtaler.
Elektrifisering av Melkøya
Komiteen viser til Dokument 8:61 S (2024–2025), Dokument 8:62 S (2024–2025), Dokument 8:67 S (2024–2025) og Dokument 8:70 S (2024–2025) som blant annet handler om behovet for å kutte utslipp fra Melkøya gjennom elektrifisering. Flere forslagsstillere viser til at anlegget på Melkøya har betydelige klimagassutslipp, men har ulike innganger til kutt av utslippene og om elektrifiseringsprosjektet bør fortsette.
Komiteen viser til at Melkøya står for et av de største enkeltutslippene i Norge med om lag 1 000 000 tonn CO2-ekvivalenter i utslipp per år. Omlegging til drift med utslippsfri kraft vil føre til at gassen fra Snøhvit produseres med svært lave klimagassutslipp.
Komiteen viser til at Energidepartementet 8. august 2023 godkjente planene knyttet til Snøhvit Future-prosjektet. Dette gjaldt endret plan for utbygging og drift (PUD) og endret plan for anlegg og drift (PAD) for Snøhvitfeltet og Hammerfest LNG, konsesjon til ny 420 kV-ledning fra Skaidi til Hyggevatn transformatorstasjon i Hammerfest og 132 kV-ledning fra Hyggevatn til Melkøya.
Komiteen viser til at Stortinget ikke ble forelagt prosjektet før godkjenning da prosjektet falt under investeringsgrensen, men at det ble behandlet et forslag om hvorvidt prosjektet trengte tilslutning fra Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre mener det å trekke tilbake lovlige gitte tillatelser, slik det er foreslått av flere partier, vil være et alvorlig brudd på norsk forvaltningspraksis og introduserer en helt ny dimensjon av politisk risiko som vil rokke ytterligere ved Norges omdømme som et trygt og pålitelig land å investere i.
Disse medlemmer viser videre til at det ble stilt som vilkår knyttet til godkjenningene av Snøhvit Future-prosjektet at «dersom hensynet til kraft- og/eller effektbalansen tilsier det», skal rettighetshaver medvirke til å finne en avtalebasert løsning som kan sikre periodevis drift ved det eksisterende energianlegget ved Hammerfest LNG fram til konsesjonen på anlegget utløper i 2033. Det fremkommer av vilkårene i konsesjonen at en avtalebasert løsning for eksempel kan være at rettighetshaverne driver anlegget i særlige perioder, eller at staten overtar anlegget. En vurdering av behov for en slik løsning vil skje senest i 2028.
Disse medlemmer viser videre til høringsinnspillene som er kommet til representantforslagene:
Arctic Energy Partners, Bodø Næringsforum, Fornybar Norge, Hammerfest Næringsforening, Konkraft, NHO og Norsk Industri viser til at elektrifiseringen av Melkøya kutter utslipp nær 850 000 tonn CO2e. Sammen med Offshore Norge mener de det er et tiltak som må gjøres for å kutte utslipp og nå våre klimaforpliktelser.
KonKraft og Offshore Norge reagerer på påstander om at et reverseringsvedtak ikke vil ha konsekvenser for arbeidet som er påbegynt, eller at arbeidet som er gjort, kan brukes selv om elektrifiseringen stoppes.
Norsk Industri sier de oppfattet vedtaket gjort av regjeringen bestående av Senterpartiet og Arbeiderpartiet som et kompromiss hvor elektrifiseringen ble skjøvet frem i tid mot en plan for økt kraftproduksjon i Finnmark før det nye forbruket ble iverksatt. De advarer sterkt mot konsekvensene av uforutsigbar politikk hvor vedtak reverseres etter at prosjekter er satt i gang.
Offshore Norge mener at elektrifiseringen av Melkøya ikke bare flytter utslipp ut av landet, men bidrar til globale utslippskutt på samme måte som når man bytter fra fossil til fornybar energi i landbasert industri. De viser til at alle utslippskutt innenfor EUs kvotemarked vil ha positiv effekt og kutte utslipp globalt. De viser til at elektrifisering med kraft fra land er et kostnadseffektivt klimatiltak. De viser til at EU har vedtatt at utslippskvotene skal til null rundt 2040, og at all industri må planlegge og gjennomføre klimatiltak for å redusere utslippene, hvis de skal være konkurransedyktige og kunne levere sine produkter til det europeiske markedet på lang sikt. Elektrifisering er dermed viktig for å kunne opprettholde aktiviteten på sokkelen, og har en betydelig alternativkostnad i form av kvotekjøp dersom det ikke gjennomføres. Offshore Norge anslår at alternativkostnaden for Melkøya kan bli på 2,4 mrd. kroner årlig fra 2030.
NHO viser til at anlegget på Melkøya er underlagt CO2-avgift og kvotepris slik at man kutter utslipp når det er lønnsomt. På denne måten er det de mest kostnadseffektive klimatiltakene som velges, og man unngår offentlig sløsing.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet mener at det i dagens sikkerhetspolitiske situasjon er svært viktig å sikre bosetting i Nord-Norge og spesielt Finnmark, som grenser mot Russland i øst. Tilgang på nok og rimelig kraft er en forutsetning for utvikling av næringsliv, arbeidsplasser og samfunnet og for å sikre bosetting i Nord-Norge.
I Nord-Norge opplever nå næringslivsaktører med både små og store prosjekter over hele landsdelen å få avslag på søknader om krafttildeling fordi elektrifiseringen av Melkøya vil kreve store mengder kraft.
Høye utslippskrav til petroleumssektoren og særnorske CO2-avgifter er bakgrunnen for ønsket om å elektrifisere gasskraftverket på Melkøya. Hovedproblemet er at dette elektrifiseringsprosjektet vil bruke mer enn 50 pst. av all kraften som produseres i de to nordligste fylkene, og det vil forhindre annen næringsutvikling i regionen i lang tid.
Finnmark er avhengig av å få tilført energi fra sør i vinterhalvåret, gjennom den nye 420 kV kraftledningen fra Balsfjord, og fra Finland. I Øst-Finnmark er det i dagens nett ikke ledig kapasitet til at nye kraftverk kan koble seg til. Disse medlemmer støtter derfor at det bygges ut nye 420 kV kraftledninger i Finnmark. Problemet med en elektrifisering av Melkøya er at den nye nettkapasiteten blir benyttet til å forsyne dette prosjektet, ikke til å utvikle nye bedrifter. Disse medlemmer har liten tro på at regjeringens «kraftløft» for Finnmark med storstilt vindkraftutbygging vil realiseres, da den folkelige motstanden virker å være betydelig mot å bygge ut slike prosjekter i Finnmark.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest stanse elektrifiseringen av Hammerfest LNG på Melkøya med kraft fra land og starte prosessen med å planlegge for utvidelse av gasskraftverket på Melkøya for å fremskaffe nok kraft til Snøhvit Future-prosjektet.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt har over lang tid vært skeptiske til elektrifiseringsprosjektet og har derfor fremmet flere forslag med formål om å stoppe elektrifiseringen med kraft fra land.
8. august 2023 lanserte regjeringen planer for en satsing på kraft og industri i Finnmark, «Kraft- og industriløft for Finnmark». Regjeringen viste til manglende nettkapasitet og en anstrengt kraftsituasjon, og planene har som mål å forbedre kraftsituasjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen redusere kravene til utslippskutt fra petroleumsvirksomhet på norsk sokkel.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre viser til forslaget fra Fremskrittspartiets representanter og vil minne om at norsk petroleumsvirksomhet er kvotepliktig under EUs kvotesystem. Denne typen virksomhet må derfor betale for sine klimautslipp uavhengig av hva som er norske krav om utslippskutt. Disse medlemmer påpeker også at EU har hatt et mål om å kutte 62 pst. av utslippene i 2030, i forhold til 2005, gjennom ETS-systemet med utslippskvoter for kvotepliktige sektorer, med videre målsetting om en opptrapping til 100 pst. innen 2040. Disse medlemmer viser til at norsk petroleumsvirksomhet i dag må forholde seg til dette rammeverket, og at kostnadene ved ikke å treffe tiltak antakelig vil øke betydelig de neste årene.
Disse medlemmer vil dermed påpeke at dersom representantene fra Fremskrittspartiet ønsker å lette betydelig på den økonomiske byrden i forbindelse med utslipp fra petroleumsvirksomhet, vil dette trolig ikke være forenlig med klimasamarbeidet med EU og EØS-avtalen.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til at elektrifiseringen av Melkøya vil innebære en betydelig økning i etterspørselen etter kraft fra det regionale strømnettet og utfordre kraftsituasjonen i Finnmark. I 2023 var kraftproduksjonen i Finnmark og Troms på 7,4 TWh, og Snøhvit Future-prosjektet vil legge beslag på opptil 3,6 TWh av denne kraften årlig. Et viktig premiss for elektrifiseringen har vært at den fornybare kraftproduksjonen i Finnmark innen 2030 skal øke tilsvarende den planlagte forbruksøkningen ved Hammerfest LNG. Dette synes ikke lenger realistisk, og per nå er ikke noe av den tiltenkte erstatningskraften i Finnmark gitt konsesjon.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet understreker at tilgang på tilstrekkelige mengder kraft er viktig for å sikre industri- og næringsutvikling, og for å holde strømprisene lave og stabile for folk og næringer i regionen. Petroleumssektorens kraftforbruk kan vanskeliggjøre situasjonen for andre industrier som vil ha behov for konkurransedyktige priser på kraft for å lykkes. For å sikre kraftbalansen i Finnmark fremover og motvirke de negative ringvirkningene må derfor gasskraftverket ved Melkøya fortsette driften lenger enn det som er planlagt.
Disse medlemmer mener derfor energimyndighetene må pålegge Equinor å drive gasskraftverket på Melkøya videre samt starte arbeidet med forlengelse av eksisterende konsesjon for gasskraftverket ut over 2033. Da må også konsesjonsbetingelsene for gasskraftverket tilpasses slik at det ved videre drift skal bidra til stabil kraftforsyning og strømpris. Dette vil sikre forutsigbarhet for regionens industriaktører, arbeidsplasser og den samlede kraftsituasjonen i Finnmark.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen pålegge Equinor å drive gasskraftverket på Melkøya videre samt starte arbeidet med forlengelse av eksisterende konsesjon.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre vil advare mot forslaget fra Senterpartiets representanter og de pålegg det medfører, da det i praksis være det samme som å trekke tilbake godkjenningen av Snøhvit Future-prosjektet. Det vil dermed introdusere tilsvarende usikkerhet rundt investeringer, rammevilkår og stabilitet for petroleumssektoren, og føre til økt politisk risiko generelt for næringslivet, investeringer og verdiskaping i Norge.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet anser det som grunnløst å påstå at en videreføring av gasskraftverket vil true realiseringen av Snøhvit Future, og viser i den sammenheng til at det allerede er forutsatt i konsesjonen at statlige myndigheter kan gå i dialog med tiltakshaver om en forlengelse av driften av gasskraftverket. Disse medlemmer viser til at denne dialogen bør omfatte muligheten for en videre drift ut over 2033, og at gasskraftverket skal ha som formål å bidra til stabile og rimelige priser i regionen.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ønsker ikke en fremtid for Finnmark der petroleumsnæringen legger beslag på stadig mer energi, areal og ressurser på fastlandet for å drive petroleumsvirksomhet i Barentshavet. Disse medlemmer mener videreutvikling av tradisjonelle næringer og ny fastlandsindustri bør prioriteres foran nye store investeringer i fossil energi. Disse medlemmer har merket seg at Aker BP og Equinor jobber å finne løsninger for å bygge ut Wisting-feltet, og at Equinor på sine nettsider omtaler et mål om investeringsbeslutning innen utgangen av 2026.
Utbygging av Wisting og andre petroleumsprosjekter i Barentshavet vil, sammen med elektrifisering av Melkøya, føre til et massivt press på strømforsyning og natur i Finnmark da nye petroleumsfelt sannsynligvis vil måtte bygges ut med kraft fra land for å unngå store klimagassutslipp. Disse medlemmer vil peke på at ny 420 kV kraftlinje Skaidi–Hyggevatn har blitt omtalt som en forutsetning for utbygging og elektrifisering av Wisting-feltet og andre utbygginger i regionen. Disse medlemmer vil peke på at elektrifiseringen av Melkøya, herunder utbyggingen av Skaidi-Hyggevatn, i praksis legger til rette for nye petroleumsutbygginger og ytterligere behov for kraft fra land.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at elektrifiseringen av Melkøya vil få enorme negative konsekvenser. Elektrifiseringen er anslått å kreve omtrent 3,6 terrawattimer (TWh) i året, hvilket tilsvarer produksjonen av fem Alta Kraftverk og 80 pst. av all vannkraftproduksjon i Troms og Finnmark. Å stanse elektrifiseringen og det tilhørende kraft- og industriløftet er helt avgjørende både for å holde strømprisene nede, sikre strøm til næringslivet og for å ta vare på natur og reinbeiteområder. Kraftsituasjonen vil bli svært utfordrende i Troms og Finnmark. Vindkraft vil kun hjelpe når det er gode vindforhold.
Disse medlemmer understreker at både regjeringen og Stortinget bør ta stort hensyn til den vesentlige lokale mostanden mot både elektrifiseringen av Melkøya og det såkalte industri- og kraftløftet. En meningsmåling fra Sentio Research Norge fra desember 2024 viser at 7 av 10 finnmarkinger sier blankt nei til elektrifisering (nrk.no, 7. desember 2024). Høringsprosessen har bekreftet styrken i motstanden. Fellesskapet i Finnmark skal ikke ta kostnadene for Equinors utslipp, og disse medlemmer mener at hele prosjektet bør skrinlegges.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til at Hammerfest LNG på Melkøya er Norges tredje største utslippspunkt for CO2. Å avvikle store punktutslipp som Melkøya er avgjørende for å innfri Norges klimamål.
Disse medlemmer mener elektrifisering av anlegget vil øke kraftunderskuddet i Nord-Norge og innebære betydelige naturinngrep. Disse medlemmer har merket seg at Sametinget har gått til sak mot regjeringen fordi Sametinget ikke opplever seg tilstrekkelig konsultert, noe som er i strid med både sameloven og ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater artikkel 6.
Disse medlemmer viser til at EU har som mål å redusere sin avhengighet av importert fossil energi. I henhold til EUs bygningsenergidirektiv skal fossil gass til oppvarming fases ut innen 2040. Forslagsstillerne viser også til rapporten On Thin Ice: Norway’s fossil ambitions and the EU’s green energy future (WWF m.fl. 2024), som konkluderer med at gassproduksjonen fra allerede produserende felt i EU, Norge og Algerie vil overstige den europeiske etterspørselen allerede i 2035. Det er med andre ord høyst usikkert om EU vil etterspørre norsk gass fram mot 2050, slik Equinor legger til grunn for sine planer.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne peker på at Equinor på sine nettsider opplyser om at mer kraft er nødvendig for å sikre gassproduksjon på Melkøya forbi 2030. Dette medlem mener det er en risikabel strategi, både for klimaet og for næringslivet i Finnmark å legge til grunn at Melkøya skal være i drift i flere tiår fremover, og gjennomføre store investeringer for å realisere dette. Det vil binde opp urimelig mye kraft, kapital og kompetanse. Dette medlem mener derfor at 2030 peker seg ut som en naturlig sluttdato for anlegget ettersom dagens drift ikke kan videreføres uten store nye investeringer.
Dette medlem mener derfor det bør legges en plan for utfasing av anlegget i 2030 der hovedtiltaket er at konsesjonen som utløper i 2033, ikke fornyes.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for stenging av Hammerfest LNG innen 2030.»
Regional påvirkning
Komiteen viser til Dokument 8:61 S (2024–2025), Dokument 8:62 S (2024–2025), Dokument 8:67 S (2024–2025) og Dokument 8:70 S (2024–2025), som blant annet handler om hvordan beslutningen om elektrifisering av Melkøya påvirker regionen, spesielt med tanke på kraftsituasjon, nett og næringsliv.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at det i dag arbeider om lag 1 100 personer med Snøhvit Future-prosjektet, i tillegg til vanlig bemanning på Hammerfest LNG. Prosjektet er i byggefasen ventet å gi nasjonale sysselsettingsvirkninger på 5 400 årsverk, hvorav 1 700 er regionale.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre understreker betydningen av Snøhvit Future-prosjektet, som gir store, positive ringvirkninger lokalt, regionalt og nasjonalt. Operatøren venter at 70 pst. av leveransene til prosjektet vil gå til bedrifter i Norge, og en tredjedel av disse til bedrifter i Nord-Norge.
Disse medlemmer peker på at regjeringen er i gang med å realisere kraft- og industriløftet for Finnmark. Disse medlemmer understreker betydningen av å oppruste og revitalisere kraftsystemet i regionen, og ber regjeringen holde framdrift og sikre fortsatt prioritet av dette arbeidet. Ny infrastruktur for kraft til Øst-Finnmark er en bærebjelke for framtidig verdiskaping og arbeidsplasser i landsdelen. Behandling av Statnetts konsesjonssøknad om ny 420 kV må fortsette uten unødig opphold.
Disse medlemmer vil også understreke betydningen av at regjeringen fortsetter å legge til rette for leting og utvinning av olje og gass i Barentshavet. Framtidige feltutbygginger som vurderer bruk av kraft fra land, må hensynta kraftsituasjonen på land når det vurderes konsept for energiforsyning av petroleumsinstallasjoner.
Disse medlemmer viser til at urfolk og samiske rettigheter står sentralt ved konsesjonsbehandling av både kraft og nett. Dersom et kraftprosjekt kan påvirke samiske interesser direkte, har Sametinget og andre representanter for berørte samiske interesser i henhold til sameloven rett til å bli konsultert. Disse medlemmer understreker betydningen av at konsultasjoner skal gjennomføres i god tro og med det formål å oppnå enighet om det foreslåtte tiltaket. For at konsultasjonsordningen skal fungere på en formålstjenlig måte er det viktig at konsultasjoner gjennomføres effektivt og innenfor de frister som en forsvarlig saksbehandling krever, jf. samelovens bestemmelser.
Disse medlemmer peker på at regjeringen i desember 2023 la fram en tiltakspakke for reindrift og energi med formål om bedre sameksistens. Flere av tiltakene retter seg mot problemstillinger som har stått sentralt i Fosen-saken, og at det generelle konfliktnivået mellom reindrift og kraftutbygging tidvis har vært høyt. Disse medlemmer viser til Energidepartementets Prop. 1 S (2024–2025), hvor tiltakspakken og status for oppfølging redegjøres nærmere for.
Disse medlemmer viser videre til høringsinnspillene som er kommet til representantforslagene:
Arctic Energy Partners, Forbundet Styrke, Hammerfest Næringsforening, KonKraft, NHO, Norsk Industri, Næringsforeningen i Stavanger-regionen og Offshore Norge viser til at 700 personer jobber ved Melkøya daglig i dag, og at ytterligere 1 700 personer bidrar i byggearbeidet lokalt. Sammen med Bodø Næringsforum viser de til at arbeidet allerede er 30 pst. gjennomført og har mange lokale underleverandører.
Arctic Energy Partners, Fornybar Norge og NITO mener kompetansen og arbeidsplassene dette bidrar med i nord, også er viktig i et sikkerhetspolitisk perspektiv.
Arctic Energy Partners, Forbundet Styrke og KonKraft mener elektrifisering av Hammerfest LNG er viktigst for langsiktig utvikling og bevaring av arbeidsplassene mot 2060.
Arctic Energy Partners mener dette ikke er tiden for politiske utsettelser, men at nett- og kraftutbygging bør ha all oppmerksomhet.
Bodø Næringsforum, Norsk Industri og Offshore Norge viser til at forslagene om å trekke eller omgjøre vedtaket om Melkøya kan true de 5 400 årsverk nasjonalt som jobber med elektrifiseringen. Sammen med Hammerfest Næringsforening og Næringsforeningen i Stavanger-regionen viser de også til at 5 av totalt 13 mrd. kroner alt er investert, og at en reversering ikke bare vil gi store økonomiske tap, men også gå ut over jobber i hele landet.
Bodø Næringsforum viser til regjeringens «Kraft- og industriløft for Finnmark» og mener det er avgjørende at disse løftene oppfylles for å legge til rette for ny industriutvikling og styrke Nord-Norges konkurransekraft.
Fornybar Norge og KonKraft viser til at det allerede er tildelt kontrakter til regionalt og lokalt næringsliv for 16 mrd. kroner. Sammen med NHO viser de til at bedriftene har rekruttert personell og investert i utstyr og igjen tegnet kontrakter med sine underleverandører.
KonKraft, Norsk Industri og Offshore Norge viser til at det bare i Nord-Norge er 50–60 lokale bedrifter som har kontrakter med Snøhvit Future-prosjektet.
KonKraft påpeker at Statens skatteinntekter fra Snøhvit er beregnet til å være på minst 80 mrd. kroner.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener effekten på arbeidsplasser av investeringer i byggefasen av Snøhvit Future ikke står i forhold til konsekvensene som elektrifiseringen av Melkøya kan ha for alt annet næringsliv. Disse medlemmer understreker at mangel på folk/ arbeidstakere er et større problem enn mangel på arbeidsplasser i Finnmark og i Nord-Norge generelt. Disse medlemmer understreker viktigheten av at annet næringsliv, som fiskerinæringen, må få lov å vokse og utvikle seg så den blir mer attraktiv for nye arbeidstakere. Disse medlemmer mener konsekvensen av å bruke 3,6 TWh på Melkøya-anlegget vil være store for annet næringsliv i Finnmark, uavhengig av om det bygges vindkraftindustrianlegg som produserer svært væravhengig og ustabil strøm. 3,6 TWh tilsvarer 80 pst. av all vannkraftproduksjon i Troms og Finnmark, eller fem Alta-kraftverk.
Kraftløftet og nettutbygging
Komiteen viser til at Statnett fra 2021 har reservert 350 MW kraft til en framtidig elektrifisering av Melkøya. Prosjektet fordrer forsterking av nettet i området.
Komiteen viser til at samme dag som regjeringen besluttet å godkjenne utbyggingsplanene for Snøhvit Future-prosjektet (endret PUD/PAD) og gi konsesjon til nye kraftledninger fra Skaidi til Hyggevatn og fra Hyggevatn til Melkøya, ble det presentert et «Kraft- og industriløft for Finnmark» (Kraftløftet). Et av målene regjeringen satte som del av Kraftløftet, var at ny infrastruktur for strøm i Finnmark skal være i drift innen 2030, forutsatt konsesjon.
Komiteen viser til at utbygging av kraftledningen mellom Skaidi og Hammerfest fikk konsesjon av Energidepartementet i 2023. Statnetts detaljplan for Hyggevatn transformatorstasjon ble godkjent av NVE den 18. september 2024.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre viser videre til høringsinnspillene som er kommet til representantforslagene:
Arctic Energy Partners mener elektrifiseringen av Melkøya er startskuddet og hoveddrivkraft bak en storstilt nettinfrastrukturutbygging i hele Finnmark, som spesielt Øst-Finnmark er avhengig av for industriutvikling.
Fornybar Norge og NHO viser til regjeringens «Kraft- og industriløft for Finnmark», som har som mål at ny nettinfrastruktur skal være på plass innen 2030. De viser til at 4 kraftledninger i Finnmark er sendt på høring og nylig hadde frist for innspill. Også de fremhever at prosjektet er en katalysator for nødvendig nettutbygging i Finnmark.
KonKraft og Offshore Norge viser til at Snøhvit Future-prosjektet også bidrar med 500–600 mill. kroner i anleggsbidrag for nettutbygging. Den nye kraftlinjen vil ha kapasitet til 760 MW, hvorav prosjektet trenger om lag halvparten. Slik bidrar prosjektet også til videre industriutvikling og arbeidsplasser både lokalt og i nord.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener det i liten grad vil være tilgjengelig kraft til noen annen industri om Melkøya får tilgang på kraften fra land. Elektrifiseringen krever så mye kraft at den hindrer annen industrietablering, som i større grad kunne tilbudt ny verdiskaping og flere arbeidsplasser. Som følge av elektrifiseringen av Melkøya planlegger regjeringen en storstilt utbygging av fornybar kraft i Nord-Norge, deriblant store mengder vindkraft. Med den folkelige motstanden man ser mot vindkraft, kan realisering av disse vindkraftverkene la vente på seg, og Troms og Finnmark risikerer å ikke ha kraft å tilby eksisterende og nytt næringsliv i lang tid.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at Statnett kan frigi kraften som er tildelt elektrifiseringsprosjektet på Melkøya, og legge til rette for at næringsaktører kan søke om nettilgang og tildeling av denne kraften.»
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at Stortinget aldri fikk utbyggingsplanene for Snøhvit Future-prosjektet (endret plan for utbygging og drift (PUD) og plan for anlegg og drift (PAD)) til behandling, ettersom prosjektet angivelig holdt seg under grensen for stortingsbehandling på 15 mrd. kroner. Som komiteen viser til tidligere i denne innstillingen, er denne grensen allerede overskredet. Disse medlemmer understreker videre at regjeringens mål for vedtaket (regjeringen.no, pressemelding 8. august 2023) er formulert som følger:
-
Ny infrastruktur for strøm i Finnmark skal være i drift innen 2030, forutsatt konsesjon.
-
Den fornybare kraftproduksjonen i Finnmark skal innen 2030 øke minst like mye som den planlagte forbruksøkningen ved Hammerfest LNG, forutsatt konsesjon.»
Disse medlemmer viser til tidligere finansminister Trygve Slagsvold Vedum, som var med på å fatte vedtaket om elektrifisering av Melkøya under de ovennevnte forutsetningene, og hans uttalelse (vg.no 5. februar 2025) om vedtaket og forutsetningen om at de skulle få på plass like mye ny produksjon av annen kraft i Finnmark som prosjektet ville kreve:
«Det er det ingenting som tyder på at skjer. Det har ikke blitt bygget noen ting til nå, og å bygge ut tre terrawattimer herfra til 2030 fremstår helt umulig.»
Disse medlemmer deler Vedums vurdering av regjeringens vedtak. Disse medlemmer viser til at en formell tillatelse til elektrifisering er gitt, og at det vil være vanskelig å trekke denne tilbake. Utfordringene med å bygge ut nok kraft fremstår uoverkommelig store, noe høringssvarene er tydelige på. Dette taler for at forutsetningene er endret siden tillatelsen ble gitt. Disse medlemmer mener at når en slik forutsetning er endret, er dette en omstendighet som kan tale for at det juridiske handlingsrommet for å endre tillatelsen er større.
Disse medlemmer understreker at regjeringen har ansvar for å ikke sette Finnmark i en kritisk kraftsituasjon, hvor forsyningssikkerheten er under press på grunn av mangel på stabil kraft.
Videre vil disse medlemmer peke på at en åpenbar grunn til å vurdere elektrifiseringen av Melkøya på nytt er at Norge står i fare for å bryte menneskerettsforpliktelser overfor samene (jf. ICCPR/SP-artikkel 27), herunder at det ikke er utredet i hvilken grad det er sannsynlig at det vil skje. Det er et pågående søksmål fra Sametinget med anførsler om mangelfulle (stykkevis) konsultasjoner. Linjebyggingssaken er kjørt i gang etter reglene om forhåndstiltredelse i oreigningslova § 25 – noe som betyr at lovligheten av linjeinngrepene ikke er prøvd før bygging ble igangsatt.
Disse medlemmer understreker at om et inngrep i urfolksrettigheter skal fylle de internasjonale rettskravene til proporsjonalitet, foreligger det et nødvendighetskrav. Det betyr at det kan være nødvendig å gjøre akkurat dette inngrepet, altså at alle alternativer må være vurdert, for eksempel karbonfangst og -lagring i dette tilfellet.
Disse medlemmer viser til at FNs menneskerettskomité nylig fant at ICCPR artikkel 27 var krenket i en annen sak (Jovsset Ánte Sara mot Norge (CCPR/C/141/D/3588/2019)), noe som tilsier stor varsomhet med på nytt å utfordre internasjonale menneskerettskonvensjoner.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen instruere Statnett om å frata Equinor reservert nytt forbruk til Snøhvit Future-prosjektet og elektrifiseringen av Hammerfest LNG på Melkøya.»
«Stortinget ber regjeringen legge frem en ny sak for Stortinget om fremtiden til Hammerfest LNG på Melkøya i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.»
Komiteens medlem fra Rødt fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge fram en ny sak for Stortinget om hvordan utslippene fra Hammerfest LNG på Melkøya kan kuttes uten store belastninger på dagens kraftsystem eller ved utbygging av vindkraft, i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.»
Alternativ for utslippsfrie kraftkilder
Komiteen viser til Dokument 8:61 S (2024–2025), Dokument 8:62 S (2024–2025), Dokument 8:67 S (2024–2025) og Dokument 8:70 S (2024–2025), som blant annet handler om behovet for alternativ til kraft utelukkende fra nettet, men har ulike innganger til hvordan det skal løses.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre vil påpeke at alle aktører som ønsker det, kan jobbe med prosjekter som innebærer etablering av ny kraftproduksjon i Norge. Dette gjelder også i Finnmark, og det gjelder etablering av gasskraftverk med og uten CO2-håndtering.
Disse medlemmer viser til at private aktører i dette tilfellet har vurdert etablering av gasskraftverk med CO2-håndtering i Finnmark i forbindelse med elektrifisering av Hammerfest LNG. Et slikt anlegg forutsetter bl.a. tilgang på gass og CO2-lager. CO2-fangst, -transport og -lagring må antas å innebære betydelige merkostnader, med flere store og usikre kostnadsposter. Ingen av disse faktorene er imidlertid til hinder i seg selv for etablering av et gasskraftverk i Finnmark, men i tilfellet for elektrifisering av Hammerfest LNG har rettighetshaver kommet frem til at karbonfangst og -lagring ikke er kommersielt forsvarlig.
Kraftløftet og vindkraft på land
Komiteen viser til at samme dag som regjeringen besluttet å godkjenne utbyggingsplanene for Snøhvit Future-prosjektet (endret PUD/PAD) og gi konsesjon til nye kraftledninger fra Skaidi til Hyggevatn og fra Hyggevatn til Melkøya, ble det presentert et «Kraft- og industriløft for Finnmark» (kraftløftet). Et av målene regjeringen satt som del av kraftløftet, var at den fornybare kraftproduksjonen i Finnmark innen 2030 skal øke minst like mye som den planlagte forbruksøkningen ved Hammerfest LNG, forutsatt konsesjon. Det ble vist til at det da var gitt, søkt eller meldt om nye vindkraftprosjekter på land på om lag 3 000 MW i Finnmark.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen har basert prosessen om ny kraftproduksjon i Finnmark i forbindelse med «Kraft- og industriløft for Finnmark» først og fremst på ny vindkraft på land i regionen. Flertallet viser i denne sammenheng til NVEs prosessuelle avgjørelse om å nedprioritere behandling av det mest modne prosjektet i Finnmark. Flertallet mener det er viktig at alle modne prosjekter som kan bidra til tilstrekkelig kraft til Melkøya, gis prioritet av myndighetene og sikres konsesjonsbehandling innen rimelig tid. Flertallet mener derfor at omsøkte prosjekter må sendes på høring så fort som mulig og få en realitetsbehandling av myndighetene så raskt som mulig deretter. Med gjennomføring av en eller flere av vindkraftprosjektene som i dag ligger hos NVE, vil «Kraft- og industriløft for Finnmark» kunne bli realisert.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at omsøkte prosjekter som kan gi tilstrekkelig kraft til Melkøya sikres fremdrift og deretter realitetsbehandling, slik at det potensielt kan være i drift innen 2030, og øke tempoet for realisering av kraftløftet.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre viser videre til høringsinnspillene som er kommet til representantforslagene:
Fornybar Norge og NHO viser til regjeringens «Kraft- og industriløft for Finnmark», som har som mål å sikre minst like mye ny fornybar kraftproduksjon som planlagt forbruk. Fornybar Norge viser til at NVE planlegger å tildele konsesjon for aktuelle vindkraftprosjekt i Finnmark i 2027 gjennom prioritert konsesjonsbehandling, og at elleve vindkraftverk i Finnmark er sendt på høring og hadde nylig frist for innspill. De viser til at flere kommuner i Finnmark er positive til videre konsesjonsbehandling av kraftprosjekter.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at konsesjonsmyndigheten for vindkraftsaker, NVE, er underlagt Energidepartementet. Disse medlemmer understreker at det dermed er regjeringen selv som har myndighet til å fastsette prioriteringer, instrukser og sikre nødvendige vilkår for å realisere kraftløftet for Finnmark. Etter disse medlemmers syn er dette i all hovedsak en beslutning som ligger til regjeringen, da Energidepartementet er overordnet myndighet i denne typen sak.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne peker på at regjeringen trosset egne fagmyndigheter med «Kraft- og industriløft for Finnmark». Disse medlemmer viser her til Norges vassdrags- og energidirektorats (NVEs) Bakgrunn for innstilling. Ny 420 kV Skaidi–Hammerfest (22. september 2022), der det står følgende:
«NVE understreker at vi mener at grensen er nær for hvor stor belastning reinbeitedistriktene som blir berørt av tiltaket tåler før de ikke kan drive reindrift på samme måte som før. Kraftledningen vil utgjøre enda en brikke i bit-for bit-utbyggingen i området, og NVE mener Olje- og energidepartementet må ta dette med i betraktningen når fordelene ved elektrifisering av Melkøya og Wisting skal veies opp mot ulempene dette vil medføre.»
Videre, i NVE-notatet «Om NVEs pågående arbeid med vindkraftkonsesjonssaker i Finnmark» fra sommeren 2023, omtalt av EnergiWatch 23. august 2023, er direktoratet enda tydeligere og uthever det første avsnittet:
«Det viktigste budskapet i notatet er dette: Samtlige av konsesjonssakene i Finnmark er krevende og har lav framdrift. Dette skyldes både at flere av sakene krever tilleggsutredninger fra tiltakshaver, omfattende vurderinger av miljø- og naturinngrep, og krevende prosesser mot reindriftsinteressene. Dette er det viktig å ta med i betraktningen, når man politisk skal vurdere ambisjonsnivået man vil uttrykke for framdrift i konsesjonssakene i Finnmark.
Konsultasjoner med reindriftsinteressene blir vanskeligere og mer tidkrevende, da det fra reindriftens side henvises til de pågående prosessene på Fosen. Dette gjør at en dialog med mål om å få til gode løsninger med gode avbøtende tiltak for reindriften blir krevende og er svært ressurskrevende. Det er svært ressurskrevende for NVE, men også for de berørte partene. For reindrifta er det nå flere driftsenheter som er involvert i mange ulike arealprosesser.»
Disse medlemmer finner det svært kritikkverdig at statsråden har trosset så tydelige advarsler fra NVE. Direktoratet er veldig klar på hvor utfordrende det såkalte kraftløftet vil være for reindriften, og hvor ressurskrevende utbyggingen er for de berørte partene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre viser til merknadene fra representantene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, og vil minne om at selv om Stortinget ikke ble forelagt prosjektet før godkjenning da prosjektet falt under investeringsgrensen, så behandlet likevel Stortinget et forslag om hvorvidt plan for utbygging og drift (PUD) og plan for anlegg og drift (PAD) for Snøhvitfeltet og Hammerfest LNG skulle legges frem for Stortinget, jf. Innst. 276 S (2022–2023). Disse medlemmer viser til at et bredt flertall da avviste at saken skulle legges frem for Stortinget før departementet fattet vedtak i saken.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne peker på at det såkalte industri- og kraftløftet innebærer massiv utbygging av både vindkraft og kraftlinjer i Finnmark. Stortinget fikk ikke saken til behandling, da endret plan for utbygging og drift (PUD) og plan for anlegg og drift (PAD) for Snøhvitfeltet og Hammerfest LNG så vidt falt under kostnadsgrensen for stortingsbehandling på 15 mrd. kroner. I regjeringens budsjett har kostnadsanslaget allerede passert grensen og er nå oppe i 16,3 mrd. kroner. Det er dermed avgjørende at Stortinget nå får mulighet å behandle dette prosjektet.
Disse medlemmer viser til at det har kommet en rekke negative høringsinnspill til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i denne saken, som både retter kritikk mot elektrifiseringen av Melkøya og raseringen av natur- og reinbeiteområder.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til høringsinnspillet til statsforvalteren i Troms og Finnmark:
«Vi vurderer at utbygging i de foreslåtte vindkraftområdene er i konflikt med nasjonale og vesentlige regionale miljøinteresser [...] Statsforvalteren vurderer at samtlige vindkraft- og kraftlinjeplaner kan komme i konflikt med nasjonale eller vesentlig regionale interesser for vannforvaltning. Vi mener ut fra dette at tema vannmiljø jf. vannforskriften er beslutningsrelevant, og må konsekvensutredes.»
Disse medlemmer viser også til Mattilsynets høringsinnspill, hvor de vurderer å komme med innsigelse til fornyelsen av Kjøllefjord vindkraftverk, og til deler av kraftledning Storvarden–Revnes.
Disse medlemmer viser også til Nesseby kommune sin høringsuttalelse, hvor de skriver:
«Nesseby kommune er imot bygging av 420 KV-linjen mellom Lebesby og Varangerbotn.
Nesseby kommune mener at de samlede konsekvensene av bygging av en 420 kV-linje ikke kommer godt nok fram i dokumentene som er utarbeidet.»
Komiteens medlem fra Rødt mener at grunnlaget for hele prosjektet faller bort dersom et flertall på Stortinget er mot regjeringens plan for elektrifiseringen av Melkøya. Dette innebærer at de elleve vindkraftutbyggingene og de fire kraftlinjeprosjektene bør stilles i bero.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:
Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.
