Representantforslag om å ta i bruk Rushåndhevingsutvalgets anbefaling

Den 11. mai 2023 oppnevnte regjeringen Rushåndhevingsutvalget for å utrede strafferettslige og straffeprosessuelle spørsmål knyttet til regjeringens planlagte forebyggings- og behandlingsreform på rusfeltet. Dette skjedde i lys av rusreformen som ble fremmet av Solberg-regjeringen i Prop. 92 L (2020–2021), der det ble foreslått en avkriminalisering av bruk og besittelse av mindre mengder narkotika til egen bruk. Til tross for at forslaget ikke fikk flertall i Stortinget, har Høyesterett og Riksadvokaten i etterkant lagt føringer for straffutmålingsfrafall for rusavhengige ved mindre narkotikalovbrudd. Dette har ført til stor uklarhet om politiets praksis og reist spørsmål om forholdsmessigheten av politiets tvangsmiddelbruk.

Rushåndhevingsutvalget fikk derfor i oppdrag å avklare en rekke sentrale problemstillinger, herunder den rettslige avgrensningen av begrepet rusavhengighet, beviskrav for fastsettelse av avhengighet, terskelverdier for mindre narkotikaovertredelser og hvilke straffeprosessuelle tvangsmidler politiet kan benytte. Målet var å sikre forutsigbarhet og klare rammer for både rettshåndhevelse og rettssikkerhet. Litt over et år senere, i juni 2024, leverte utvalget sin omfattende NOU 2024: 12 Håndheving av mindre narkotikaovertredelser.

Forslagsstillerne har i flere år vært tydelige på at det haster å gi politiet nødvendige virkemidler for å avdekke og forebygge rusbruk. Men til tross for det omfattende arbeidet til Rushåndhevingsutvalget har regjeringen fremdeles valgt å utsette å innføre noe som helst fra deres rapport. Da Støre-regjeringen la frem sin egen reform på rusfeltet, var Rushåndhevingsutvalgets forslag totalt utelatt. Daværende justisminister Emilie Mehl uttalte at forslagene vil komme i en egen proposisjon rundt påsken 2025.

Regjeringen fikk en gjennomarbeidet løsning servert på sølvfat, men valgte likevel å vente. Konsekvensene av denne nølingen rammer de unge for hver uke som går. Narkotikabruken blir stadig mer normalisert, og mange opplever det fortsatt som om narkotika de facto er avkriminalisert, nesten en hel regjeringsperiode senere.

Spesielt har bruken av kokain blant unge i Norge økt de siste årene, noe som gir grunn til bekymring. Ifølge Blå Kors opplever én av fire unge mellom 16 og 19 år at kokain er like vanlig på fest som alkohol.Ungdoms drivere, barrierer og holdninger til bruk av cannabis og andre narkotiske rusmidler. (Blå Kors, april 2024) Utviklingen bekreftes også av statistikk fra både KriposPolitiet/Kripos: Narkotika- og dopingstatistikk 2024 og folkehelsemyndigheteneNarkotikabruk blant ungdom - fhi.no, som peker på økt tilgjengelighet av stoffet samt en drastisk økning i bruk blant unge. NOVAs Ung i Oslo-rapport for 2023NOVA-Rapport-6-2023 viser at åtte pst. av elever på videregående skole i Oslo har brukt kokain det siste året – nesten tre ganger så mange som i 2018. Blant gutter på Vg3 er tallet hele 17 pst. Forslagsstillerne er tydelige på at noe må gjøres for å få bukt med denne trenden.

Et viktig spørsmål i den pågående rusdebatten har vært politiets adgang til å bruke kroppslige undersøkelser for å påvise rusmiddelbruk. Riksadvokaten har tidligere uttalt at slike inngrep stort sett er uforholdsmessige, men Rushåndhevingsutvalget mener dette er for kategorisk. De argumenterer for at slike undersøkelser i noen tilfeller er nødvendige for effektiv håndheving av narkotikalovgivningen, særlig for unge brukere der tidlig intervensjon kan hindre videre rusbruk. Som et mindre inngripende alternativ foreslår utvalget å gi politiet hjemmel til å ta spyttprøver ved mistanke om bruk av narkotika.

Et av de mest sentrale grepene utvalget foreslår, er å innføre en ny § 232 a i straffeloven, som vil regulere mindre narkotikaovertredelser. Bestemmelsen vil gjelde for alle. Den omfatter bruk av narkotika samt erverv og innehav av mindre mengder narkotika til egen bruk, der mengdebegrensningene fastsettes gjennom terskelverdier i forskrift. Utvalget legger vekt på at straffereaksjonene bør reflektere gjerningspersonens alder og eventuelle rusmiddelavhengighet, og at reaksjonen for rusmiddelavhengige normalt skal være påtaleunnlatelse eller straffutmålingsfrafall.

Forslagsstillerne mener at regjeringen må handle raskt og implementere Rushåndhevingsutvalgets anbefalinger for å styrke både forebygging og håndheving av narkotikalovgivningen. Politiets muligheter til å gripe inn tidlig er avgjørende for å motvirke den økende normaliseringen av narkotikabruk blant unge. Samtidig må rettssikkerheten ivaretas gjennom tydelige rammer for tvangsmiddelbruk. Det haster med en oppdatert og helhetlig politikk på rusfeltet, og Stortinget bør derfor snarest sikre at de nødvendige lovendringene kommer på plass.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. «1. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en ny bestemmelse i straffeloven § 232 a om ‘mindre narkotikaovertredelser’, som regulerer bruk, erverv og innehav av mindre mengder narkotika til egen bruk, i samsvar med Rushåndhevingsutvalgets forslag. Denne bestemmelsen skal erstatte dagens regulering i legemiddelloven § 31 andre ledd og delvis straffeloven § 231.

2. 2

   Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å lovfeste at kroppslig undersøkelse i form av spyttprøve kan benyttes ved mistanke om overtredelse av en ny § 232 a i straffeloven, og at dette reguleres i en ny bestemmelse i straffeprosessloven § 157 b etter Rushåndhevingsutvalgets vurderinger.

3. 3

   Stortinget ber regjeringen sikre at politiet kan benytte metoden ‘tegn og symptomer’ som grunnlag for mistanke ved vurdering av bruk av narkotika, og ber regjeringen fremme forslag slik at dette kan reguleres i en ny § 157 b i straffeprosessloven.

4. 4

   Stortinget ber regjeringen fastsette i forskrift terskelverdier for hva som skal anses som en ‘mindre mengde’ narkotika til egen bruk basert på Rushåndhevingsutvalgets forslag, med verdier som er lavere enn dagens praksis for heroin og kokain.

5. 5

   Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring i straffeprosessloven § 170 a annet punktum, i tråd med Rushåndhevingsutvalgets anbefalinger, slik at lovteksten uttrykkelig nevner ‘sakens art, inngrepets art, hensynet til rettshåndhevelse, hensynet til den inngrepet rettes mot, og forholdene ellers’ som relevante momenter i forholdsmessighetsvurderingen ved bruk av tvangsmidler.

6. 6

   Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fastsette i lov at vurderingen av rusmiddelavhengighet skal utgjøre en rettslig standard og bero på en skjønnsmessig helhetsvurdering. Denne vurderingen skal baseres på relevante momenter, herunder eventuell medisinsk diagnose, rushistorikk, bruksmønster, kontroll over rusmiddelbruken, funksjonsevne, tidligere reaksjoner for rusrelaterte forhold og generell livssituasjon.

7. 7

   Stortinget ber regjeringen innføre en ordning der politiet og påtalemyndigheten kan henvise personer til rådgivende enhet for russaker utenfor straffesak eller ved henleggelse av straffesak.

8. 8

   Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endring av straffeloven § 37 første ledd bokstav k, slik at påtalemyndigheten gis hjemmel til å øke antall møter ved rådgivende enhet fra ett til inntil tre møter, som normalt bør gjennomføres i løpet av seks uker, men senest innen tre måneder. Enhetene skal ha fullmakt til å gi fritak fra ytterligere møter dersom disse etter en faglig vurdering ikke anses nødvendige.

9. 9

   Stortinget ber regjeringen sikre at brudd på møteplikten ved rådgivende enhet for russaker normalt skal føre til at straffeforfølgning gjenopptas etter straffeprosessloven § 74.

10. 10

    Stortinget ber regjeringen sikre at påtaleunnlatelse med vilkår om oppmøte ved rådgivende enhet for russaker som hovedregel skal være reaksjonen for personer under 18 år i saker som gjelder bruk og innehav av narkotika til egen bruk, med mindre særlige forhold tilsier noe annet.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen har forelagt forslaget for statsråd Astri Aas-Hansen, som har uttalt seg i brev av 19. februar 2025. Brevet følger vedlagt denne innstillingen.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ragnhild Male Hartviksen, Odd Harald Hovland og Marte Eide Klovning, fra Høyre, Ingunn Foss og Guro Angell Gimse, fra Senterpartiet, Toralf Heimdal og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen og lederen Helge André Njåstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser til representantforslaget fra representanter fra Kristelig Folkeparti om å ta i bruk Rushåndhevingsutvalgets anbefalinger.

Komiteen viser også til Prop. 112 L (2024–2025) Endringer i straffeloven og legemiddelloven mv. (befatning med mindre mengder narkotika til egen bruk). Proposisjonen omhandler de fleste av de problemstillinger som representantforslaget tar opp.

Komiteen viser derfor til sin behandling av proposisjonen jf. Innst. 518 L (2024–2025).