Representantforslag fra stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde om å definere Hamas sitt angrep på Israel 7. oktober 2023 som folkemord

Den 7. oktober 2023 angrep ifølge det israelske forsvaret (IDF) 3 000 Hamas-terrorister Israel.The Times of Israel 1. november 2023. https://www.timesofisrael.com/idf-estimates-3000-hamas-terrorists-invaded-israel-in-oct-7-onslaught/ Mer enn 1 100 mennesker ble drept i terrorangrepet, inkludert kvinner og barn, og mange på svært brutalt vis. I flere tilfeller tok det uker før ofrene ble identifisert. Det har etter hvert blitt klart at mange av ofrene ble torturert og seksuelt misbrukt på bestialsk vis før de ble drept. The Association of Rape Crisis Centers in Israel har publisert en rapport der det er samlet bevis for at Hamas-krigere «systematisk og med hensikt» utførte grove seksuelle forbrytelser. Angrepet 7. oktober 2023 er karakterisert som det største og mest dødelige angrepet på jøder siden holocaust.

Definisjonen av «folkemord» er ifølge artikkel II i folkemordkonvensjonen fra 1948 «handlinger som er begått i den hensikt å ødelegge helt, eller delvis, en nasjonal, etnisk eller religiøs gruppe som sådan». Handlingene som listes opp i konvensjonen, er blant annet drap og alvorlig skade. For å avgjøre om noe er «folkemord», er det ifølge FNs Office on Genocide Prevention and the Responsibility to Protect avgjørende at det bevises at hensikten til de som utfører handlingene, er «fysisk å ødelegge en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe». Det er den særskilte intensjonen som gjør folkemord som forbrytelse unik. For å utgjøre et folkemord kan også handlingene rettes mot «bare en del av gruppen, så lenge delen kan identifiseres (inkludert innenfor et geografisk begrenset område) og er ’substansiell’».

Hamas-massakrene 7. oktober 2023 oppfyller folkemordkonvensjonens kriterier om både handling og hensikt. Drapene rettet seg spesifikt mot jøder som gruppe (selv om også medlemmer av andre nasjonaliteter ble rammet). Årsaken til at massakrene opphørte, var at israelske sikkerhetsstyrker etter flere timer fikk kontroll over situasjonen og klarte å slå Hamas-krigerne tilbake. Det er ikke noe som tyder på at Hamas ville ha stoppet om de ikke hadde møtt motstand. At det forholder seg slik, konkluderte også utenriksminister Espen Barth Eide med i en replikkveksling med forslagsstilleren i Stortinget våren 2024. Det er videre også åpenbart at handlingene var rettet mot det israelsk-jødiske fellesskapet, uten å skille mellom militære og sivile, menn og kvinner, voksne, eldre eller barn. De samme brutaliteter fant sted både på militære poster, i landsbyer og på musikkfestivalen Nova. Det er tydelig at Hamas-krigere bevisst oppsøkte sivile områder med formål om å drepe, voldta, ødelegge og kidnappe.

Det er normalt utfordrende å bevise at hensikten bak handlinger oppfyller kravene til «folkemord». I dette tilfellet er det klare utsagn, både skriftlig og muntlig, fra sentrale kilder som peker på at intensjonen til Hamas er å utslette og å ødelegge Israel som et jødisk samfunn. I Hamas’ grunnleggende dokument, charteret fra 1988, er det klare prinsipper og målsettinger om islamsk kontroll over hele dagens Israel, der ødeleggelse av det jødiske samfunn og mord på jøder er et virkemiddel. I innledningen slås det fast at «Israel vil eksistere (…) til islam utsletter det», og «vår kamp mot jødene er veldig stor og veldig alvorlig». Flere av artiklene har utsagn som peker frem mot ødeleggelse av det jødiske samfunn i Israel, der noe av det mest direkte finnes i artikkel 7.Hamas Covenant 1988. https://avalon.law.yale.edu/20th_century/hamas.asp I Hamas’ prinsipprogram fra 2017 er mye av det åpenbart antisemittiske innholdet fjernet, men levner heller ingen tvil om at Hamas’ mål er fullstendig kontroll over dagens Israel uten rom for jødiske samfunn, og at vold er et middel. Artikkel 20 sier at «Hamas avviser ethvert alternativ til en fullstendig og total frigjøring av Palestina, fra elven til havet», og artikkel 25 sier: «Motstand mot okkupasjonen med alle midler og metoder er en legitim rettighet (…). I hjertet av disse ligger væpnet motstand (…).»Hamas 2017. A Document of General Principles & Policies. https://irp.fas.org/world/para/docs/hamas-2017.pdf

I tråd med Hamas’ grunnlagsdokumenter uttalte Ghazi Hamad, en av lederne av Hamas på Gaza, i et intervju med libanesiske LBC 24. oktober 2023 følgende:

«Vi må fjerne det landet [Israel] (…) Vi må lære Israel en lekse og vi vil gjøre dette igjen og igjen. Al-Aqsa flodbølgen [7. oktober-massakrene] er bare første gangen, og det vil bli en annen, en tredje, en fjerde (…) [på spørsmål om dette betyr utslettelse av Israel svarer Hamad:] Ja, selvfølgelig. Israels eksistens er ulogisk.»The Times of Israel 1. november 2023. https://www.timesofisrael.com/hamas-official-says-group-aims-to-repeat-oct-7-onslaught-many-times-to-destroy-israel/

At jøder fra øverste hold portretteres som fiender som må drepes, er det mange eksempler på. For eksempel holdt Hamas’ tjenestemann Sheikh Dr. Hamad Al-Regeb en fredagspreken fredag 7. april 2023 der han kalte jøder «skitne dyr» og «brødre av aper og griser». Han ba Allah om å utslette dem og gjøre muslimer «i stand til å komme til jødenes hals» («Oh Allah, enable us to get to the neck of the Jews»).Memri TV 7. april 2023. https://www.memri.org/tv/rafah-gaza-friday-sermon-hamas-official-regeb-allah-necks-jews-annihilate-them

Det er også flere eksempler på hvordan mord på jøder som folk formidles helt ned til barn i barnehagealder. I et program for barn på Hamas’ TV-stasjon fra 2014 spørres en liten jente i studio hva hun vil bli når hun blir stor. Hun vil bli politi som onkelen sin. «De skyter jøder, ikke sant?» sier verten. «Riktig», sier jenta. «Du vil bli som ham, hvis Allah vil, når du blir stor?» «Jeg vil skyte jøder», svarer jenta. «Alle?» spør verten. «Ja», svarer jenta. «Bra», sier verten.Memri TV 2. mai 2014. https://www.memri.org/tv/hamas-tv-childrens-show-encourages-killing-jews

Disse få eksemplene viser tydelig at massakrene i Israel 7. oktober 2023 ikke kan forstås utelukkende som krigsforbrytelser, men som folkemord der hensikten er å utslette Israel som et jødisk samfunn og å drepe så mange jøder som mulig for å oppnå dette målet. Massakrene 7. oktober 2023 er i tråd med Hamas’ grunnlagsdokumenter og utsagn fra Hamas-topper og inngår i et ideologisk univers der jødene som gruppe må opphøre å eksistere i dagens Israel, og der vold inngår som et middel for å oppnå dette.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. «1. Stortinget definerer Hamas’ terrorangrep 7. oktober 2023 som et folkemord.

2. 2

   Stortinget ber regjeringen stanse all finansiering av organisasjoner som har tilknytning til Hamas, og som var involvert i angrepet 7. oktober 2023.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Nils-Ole Foshaug, Eva Kristin Hansen, Trine Lise Sundnes og Bente Irene Aaland, fra Høyre, Hårek Elvenes, Ingjerd Schie Schou, Erna Solberg og lederen Ine Eriksen Søreide, fra Senterpartiet, Bengt Fasteraune, Ola Borten Moe og Trygve Slagsvold Vedum, fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingrid Fiskaa, fra Rødt, Bjørnar Moxnes, fra Venstre, Guri Melby, fra Kristelig Folkeparti, Dag-Inge Ulstein, og uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde, viser til det i representantforslaget fra stortingsrepresentant Christian Tybring- Gjedde. Komiteen merker seg at det i representantforslaget fremmes to forslag hvor Stortinget bes definere Hamas’ terrorangrep 7. oktober 2023 som et folkemord, og hvor regjeringen bes stanse all finansiering av organisasjoner som har tilknytning til Hamas, og som var involvert i angrepet 7. oktober 2023.

Komiteen viser til at Norge i flere tiår har hatt et sterkt engasjement for å bidra til en løsning på Israel–Palestina-konflikten, og driver et aktivt diplomati for å bidra til å få slutt på den pågående krigen. Formålet med Norges arbeid har vært å bidra til fred og stabilitet – og oppbygging av en palestinsk stat.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at Norge ikke har tradisjon for å fastslå alvorlige internasjonale forbrytelser gjennom politiske vedtak verken i regjeringen eller Stortinget. Flertallet viser til at begrepet folkemord er definert i FNs folkemordkonvensjon av 1984 og Roma-vedtektene om Den internasjonale straffedomstol av 1998. Flertallet viser til utenriksministerens svarbrev til komiteen datert 28. februar 2025, der han påpeker at folkemord er et rettslig begrep med en bestemt definisjon i folkeretten, og at vurderingen av hvorvidt det foreligger et folkemord, bør overlates til domstoler, ikke til politiske myndigheter.

Norsk bistand går etter flertallets oppfatning ikke til terrororganisasjoner eller Hamas, men til palestinere gjennom FN, inkludert FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) og norske og internasjonale organisasjoner. Flertallet viser til den alvorlige situasjonen på Gaza og Vestbredden og påpeker at den norske støtten går til livreddende nødhjelp, matsikkerhet, beskyttelse, helse, utdanning og tiltak for kvinner og menneskerettigheter. Norge gir også budsjettstøtte til palestinske selvstyremyndigheter på Vestbredden for å kunne opprettholde palestinske institusjoner og evne til å levere tjenester. Flertallet merker seg av utenriksministeren i sitt svarbrev understreker at den såkalte Colonna-rapporten om Israels anklager mot UNRWA konkluderte med at UNRWA har gode rutiner som sikrer nøytralitet, og at organisasjonen arbeider i tråd med de humanitære prinsippene. FNs interne gjennomgang konkluderte med at ni ansatte kan ha vært involvert i angrepene 7. oktober 2023. Flertallet merker seg at disse ansatte er avskjediget av UNRWA.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er enig med forslagsstilleren i at angrepet på Israel den 7. oktober 2023 var et svært grotesk og alvorlig angrep på Israel og det jødiske folk. Hamas og andre terrororganisasjoner gjennomførte det verste angrepet mot jøder siden andre verdenskrig. De bestialske drapene, voldtektene og kidnappingene av barn, kvinner og menn er et traume som vil påvirke Israel i generasjoner. Dette er bakgrunnen for kamphandlingene i Gaza, der Israels mål er å stanse Hamas både militært og økonomisk. Konflikten mellom Israel og Hamas har medført store tap og ødeleggelser, og det rammer også mange uskyldige sivile. Israel krever at de gjenværende gisler frigis umiddelbart, noe Hamas nekter å gjøre. Resultatet er at Israel fortsetter kampene og flere blir rammet, deriblant uskyldige barn. Det er bekymringsfullt at kampene igjen har startet opp igjen for fullt etter at den midlertidige våpenhvilen er avsluttet. Disse medlemmer mener det er viktig å finne en løsning på konflikten for å forhindre at uskyldige mennesker blir skadet, lider og dør.

Israel var tidlig ute og påpekte at ansatte i UNRWA tok aktivt del i angrepet på Israel. UNRWA har sparket 7 ansatte som følge av deres deltakelse i aksjonen. Disse medlemmer ser mer dyptgripende utfordringer knyttet til UNRWAs arbeid. UNRWA er med på å spre anti-israelsk propaganda gjennom blant annet skolebøker som benyttes i skoler drevet av FN og andre. Disse medlemmer kan heller ikke se at UNRWA har vært konstruktive i arbeidet for å trygge toleranse og fred mellom partene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, hvor all støtte til palestinske selvstyremyndigheter og UNRWA er foreslått strøket. Disse medlemmer mener at all direkte og indirekte bistand, samt annen støtte, til Hamas og andre terrororganisasjoner må stanses, og at støtten til det palestinske folket heller må gå gjennom andre humanitære organisasjoner og UNHCR. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) hjelper og håndterer alle andre flyktningspørsmål i verden. Disse medlemmer mener det er unaturlig å ha en egen FN-organisasjon bare for palestinske flyktninger, og mener UNHCR skal håndtere også disse på vegne av FN.

Komiteens medlem, uavhengig representant Christian Tybring-Gjedde, viser til utenriksministerens uttalelse til saken, hvor det innledningsvis hevdes at regjeringen har fordømt terrorangrepet utført av Hamas 7. oktober 2023 på det sterkeste. Dette medlem registrerer at en slik kategorisk påstand står i sterk kontrast til den reaksjonen som Utenriksdepartementet uttrykte i mediene rett etter at angrepet hadde funnet sted. Den gangen ville ikke regjeringen definere angrepet som terror, og noen få dager senere frarådet regjeringen kong Harald å sende et kondolansetelegram til Israel, hvorpå kong Harald kommenterte på lakonisk vis at det er «de som bestemmer». Dagens erkjennelse og innrømmelse kan i beste fall beskrives som moralsk inkubasjon og i verste fall moralsk panikk.

Dette medlem viser til utenriksministerens påpeking av at Norge ikke har tradisjon for å fastslå konkrete internasjonale forbrytelser gjennom politiske vedtak verken i regjering eller storting. Med andre ord at å opprettholde en tradisjon er viktigere enn å gjøre egne vurderinger av hvorvidt en handling bryter med FNs folkemordkonvensjon og Roma-vedtektene for Den internasjonale straffedomstol. Dette medlem viser til at dette står i kontrast til Europaparlamentet og andre vestlige land som på eget moralsk grunnlag har definert både Russlands utsulting av ukrainere på 30-tallet (holodomor) og Kinas overgrep mot uigurene som folkemord. Dette medlem konstaterer at disse landene ikke mener at strafferettslig hensikt forutsetter en bevismessig vurdering.

Dette medlem mener at politiske tradisjoner og sedvane som opprettholdes og forsvares uten andre prinsipper enn at det alltid er vært sånn, bør gjennomgås på nytt.

Dette medlem registrerer at utenriksministeren i sin uttalelse til saken hevder at norsk bistand ikke går til terrororganisasjoner eller Hamas. Dette medlem mener imidlertid at det er ikke tilstrekkelig å vise til FNs organer som en garantist for at dette ikke finner sted. FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) har 32 000 ansatte, og det er konstatert at mange deltok både i planleggingen og utføringen av terrorangrepet 7. oktober 2023. UN Watch fremla i desember 2024 en rapport som dokumenterer hvordan UNRWA er infiltrert i Hamas (The Unholy Alliance: UNRWA, Hamas, and Islamic Jihad). Direktøren for UN Watch, Hillel Neuer, presenterte rapporten for Europas ambassadører 9. januar. Dette medlem konstaterer at rapporten avslører at UNRWA er en tilrettelegger (enabler) for terror, og at UNRWA har ansatt krigere fra Hamas i sitt daglige virke. Rapporten presenterer sågar med bilder at ledelsen i Hamas over flere år har hatt møter med ledende aktører i UNRWA, blant andre UNRWAs ledende kommisær Philippe Lazzarini.

Utenriksministeren og norske medier har tidligere vist til konklusjonene i FN-rapporten fra granskningsgruppen ledet av Italias tidligere utenriksminister Catherine Colonna. Dette medlem har observert at medier og andre har hevdet at Colonnas konklusjon var at ansatte i UNRWA ikke deltok i terrorangrepet 7. oktober 2023. Dette medlem vil understreke at det er feil. Under fremleggelsen av rapporten 24. august 2024 presiserte Colonna allerede innledningsvis på pressekonferansen at hennes mandat ikke var å undersøke hvorvidt UNRWAs ansatte deltok i terrorangrepet 7. oktober. Dette medlem konstaterer imidlertid at utenriksministeren i sitt svarbrev til komiteen hevder at Colonna i sin rapport konkluderer med at UNRWA har på plass gode rutiner som sikrer nøytralitet, og at organisasjonen arbeider i tråd med de humanitære prinsipper. Dette medlem viser til at dette ikke er korrekt. Rapporten viser tvert imot at UNRWA har et stort forbedringspotensial innenfor 8 definerte områder. Det gjelder blant annet med hensyn til engasjement med giverne, styringsmekanismer, strukturer, nøytralitet, utdanning og partnerskap med FN.