Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ragnhild Male Hartviksen, Odd Harald Hovland og Marte Eide Klovning, fra Høyre, Ingunn Foss og Guro Angell Gimse, fra Senterpartiet, Toralf Heimdal og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen og lederen Helge André Njåstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser til at Norge historisk sett har hatt et politi som ikke har vært generelt bevæpnet i den daglige tjeneste. Dette følger indirekte av politiloven § 29 annet ledd, der det er presisert at det i våpeninstruksen kan gis bestemmelser om bevæpning. Det kan i våpeninstruksen gis bestemmelser om bevæpning av polititjenestepersoner i daglig tjeneste for et begrenset tidsrom når det anses nødvendig for å håndtere en alvorlig trusselsituasjon (midlertidig generell bevæpning bokstav a). Det kan også gis bestemmelser om bevæpning for et ubegrenset tidsrom når det anses nødvendig for å gi tilstrekkelig beskyttelse av sårbare objekter (punktbevæpning bokstav b), som også kan omfatte patruljering mellom sårbare objekter i et avgrenset område (områdebevæpning).
Komiteen påpeker at det har vært praksis i mange år med fremskutt lagring av våpen i alle politiets patruljebiler, for å sikre rask responstid og god beredskap.
Komiteen kjenner til at spørsmålet om generell bevæpning av politiet har vært utredet og vurdert flere ganger, blant annet i NOU 2017:9 Politi og bevæpning –Legalitet, nødvendighet, forholdsmessighet og ansvarlighet, og i Maktmiddelutvalgets rapport fra 2022 – Politiets bruk av maktmidler. Utredningen har gitt ulike råd i spørsmålet om generell bevæpning.
Komiteen legger til at politiet siden september 2021 har hatt lov til å bruke elektrosjokkvåpen, noe som har gitt dem tilgang til ytterligger et verktøy i maktpyramiden.
Komiteen viser for øvrig til sine partiers respektive merknader i innstillingen til Prop. 140 L (2024–2025).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at regjeringen i Prop. 140 L (2024–2025) har fremmet forslag til lovendringer som gir Politidirektoratet hjemmel å beslutte bevæpning. Hjemmelen er ment å være midlertidig. En mer varig regulering skal følge ordinær lovprosedyre på et senere tidspunkt. Disse medlemmer støtter derfor ikke dette representantforslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet lenge har ment at det bør innføres en generell bevæpning av norsk politi, og har fremmet forslag om dette i Stortinget flere ganger. Det har bare vært Fremskrittspartiet som har stemt for disse forslagene.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet peker videre på at generell bevæpning av politiet også er et standpunkt Politiets Fellesforbund har støttet i over ti år. Slik disse medlemmer ser det, handler dette både om å utstyre politiet med de nødvendige virkemidler for å løse sitt samfunnsoppdrag, og om polititjenestepersonenes egensikkerhet i et kriminalitetsbilde hvor de kriminelle i økende grad er bevæpnet. Disse medlemmer mener utviklingen i kriminalitetsbildet styrker argumentene for en generell bevæpning av politiet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at flere partier nå har snudd i sitt syn på generell bevæpning av politiet, at de omsider har innsett at norsk politi bør ha en generell bevæpning, og at de dermed har inntatt det standpunkt som Fremskrittspartiet lenge har vært alene om. Disse medlemmer mener det er positivt at politiet med det vil få den utrustningen Fremskrittspartiet og Politiets Fellesforbund i mange år har ment at de skal ha.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige lovendringer for Stortinget for å innføre generell bevæpning av politiet.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen har oppfattet de politiske signalene om at det nå er et flertall på Stortinget som går inn for generell bevæpning av politiet, og at de etter påtrykk fra Fremskrittspartiet har påbegynt prosessen med å sikre en midlertidig fast bevæpning av politiet frem til lovverket som sikrer permanent generell bevæpning av politiet, er på plass, jf. det første forslagspunktet i Dokument 8:89 S (2024–2025).
Disse medlemmer viser herunder til spørsmål om dette fra justiskomiteens leder, Helge André Njåstad, til justis- og beredskapsministeren i Stortingets muntlige spørretime den 9. april 2025. Statsråden varslet da at regjeringen kunne fremlegge et lovforslag om dette innen sommeren. Disse medlemmer viser til at dette nå er gjennomført, og at saken om endringer i politiloven § 6 som åpner for at Politidirektoratet kan beslutte at politiet skal ha en generell bevæpning, nå er til behandling i justiskomiteen, jf. Prop. 140 L (2024–2025). Da regjeringen allerede har fulgt opp det første av de to anmodningsvedtakene i representantforslaget i Dokument 8:89 S (2024–2025), ser ikke disse medlemmer noe behov for å fremme dette forslaget på nytt.
