Representantforslag om en tiltakspakke mot voldtekt

Voldtekt er et omfattende og vedvarende samfunnsproblem i Norge. Tall fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress viser at én av fem kvinner rapporterer å ha blitt voldtatt minst én gang i livet.Dale, M. T. G., Aakvaag, H. F., Strøm, I. F., Augusti, E. M., & Skauge, A. D. (2023). Omfang av vold og overgrep i den norske befolkningen. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Rapport 1) NOVA-rapporten «Vold og overgrep mot barn og unge» fra 2023 viser at 16 prosent av jenter mellom 16 og 19 år sier de har vært utsatt for voldtekt.Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007–2023. NOVA/OsloMet. NOVA Rapport 1/23. Å bli utsatt for voldtekt kan medføre alvorlige konsekvenser for livskvalitet, psykisk og fysisk helse, utdanning og tilknytning til arbeidslivet.

Voldtekt er en alvorlig straffbar handling som rammer alle kjønn, men som i all hovedsak utføres av gutter og menn mot jenter og kvinner. De fleste som utsettes for voldtekt, oppsøker ikke hjelp. De færreste voldtekter anmeldes, og av disse er det svært få som ender med domfellelse.

I 2022 fikk Sosialistisk Venstreparti gjennomslag for at det skulle nedsettes et voldtektsutvalg.Dokument 8:134 S (2021–2022), jf. Innst. 307 S (2021–2022) Den 8. mars 2024 la utvalget frem NOU 2024:4 «Voldtekt – et uløst samfunnsproblem». Utvalget slår fast at

«Til tross for at voldtekt og andre former for seksuell vold omtales som prioriterte områder for regjeringens politikk, har myndighetene ikke lykkes med å forebygge eller bekjempe voldtekt i Norge.»

Utvalget finner ikke tegn til at myndighetene tar tak i det store omfanget av voldtekt, verken gjennom forsøk på å avdekke hvorfor så mange jenter og kvinner i Norge utsettes for voldtekter, eller gjennom målrettede tiltak for å forebygge og bekjempe voldtekt.NOU 2024: 4, pkt. 1.2

Utredningen er en knusende dom over myndighetenes arbeid, og viser at det er behov for umiddelbar oppfølging av funnene i utredningen.

Et massivt forebyggingsløft

Samfunnet har et ansvar for å hindre at seksuelle overgrep skjer. Derfor er arbeidet med forebygging avgjørende. Til tross for mange ulike initiativer over flere år bærer forebyggingstiltakene mot voldtekt preg av å være fragmenterte og lite målrettede. Mangelen på systematiske, helhetlige forebyggingstiltak er alvorlig, all den tid voldtekt er et så utbredt samfunnsproblem som statistikken viser at det er.

Forslagsstillerne mener, i likhet med utvalget, at det er behov for et massivt løft for å forebygge voldtekt og annen seksuell vold. Målet med et slikt løft skal være å informere hele befolkningen om seksuell vold, de skadevirkningene seksuell vold medfører, og hvilke verktøy som finnes for å forebygge volden.

Det er behov for forebyggende tiltak rettet mot hele befolkningen, herunder styrket seksualundervisning og målrettede holdningskampanjer. Videre er det behov for forebyggende tiltak rettet mot personer som har blitt utsatt for voldtekt, gjennom økt kompetanse i tjenestene og økt tilgjengelighet av behandling og støttetjenester. Til sist er det nødvendig med forebyggende tiltak rettet mot dem som enten har begått eller står i fare for å utsette andre for seksuell vold, i form av kompetanseløft og tiltak for tidlig innsats i helse- og omsorgstjenestene, rettet mot utøvere og mulige utøvere av voldtekt og annen seksuell vold.

Inkorporering av Istanbul-konvensjonen

Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (Istanbul-konvensjonen) behandler voldtekt som en del av annen kjønnsbasert vold og krever en helhetlig tilnærming med konkrete tiltak innenfor forebygging, støttetjenester og straffeforfølgning. Innholdet i konvensjonen bygger i stor grad på blant annet Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) sin praksis og konkretiserer innholdet i forpliktelsene som følger av blant annet Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK). Norge har ratifisert Istanbul-konvensjonen, men har per i dag ikke inkorporert den, slik som er tilfelle med de fleste andre menneskerettighetskonvensjoner som Norge er bundet av. I forbindelse med ratifikasjonen ble det gjennomført enkelte lovendringer, og norsk lov anses å være i tråd med forpliktelsene som følger av konvensjonen.

Inkorporering av Istanbul-konvensjonen vil kunne ha en betydelig signaleffekt for norske myndigheters prioritering av arbeidet mot kjønnsbasert vold. Dette konkluderer også utvalget med.NOU 2024: 4, pkt. 22.2.1 Ved å inkorporere konvensjonen med forrang i norsk rett, gjennom inkorporering i menneskerettsloven, ville myndighetene tydeliggjort intensjonen om å sørge for at volds- og voldtektsutsattes rettigheter etter konvensjonen skal gjennomføres i praksis. Dette ville videre ført til økt bevissthet og kunnskap om konvensjonen, både i forvaltningen, blant jurister og i befolkningen for øvrig. Inkorporering er også et tiltak som kan gjennomføres forholdsvis raskt og innenfor dagens ressursbruk.NOU 2024: 4, pkt. 23.2

«Én dør inn» for voldtektsutsatte

Det finnes en rekke ulike helse- og støttetjenester for voldtektsutsatte. Likevel kan tjenestelandskapet være utfordrende å navigere i. En betydelig andel av befolkningen har utfordringer med å navigere i helsetjenestene og å finne frem til og ta i bruk informasjon om hvilke rettigheter man har, og hvilke tjenester som finnes. Ofte opplever voldtektsutsatte å selv måtte finne ut hvilke hjelpe- og støttetjenester som finnes. Dette kan, som utvalget også peker på, være en tilleggsbelastning i en allerede utfordrende situasjon.

For mange voldtektsutsatte blir overgrepsmottaket det første kontaktpunktet med hjelpe- og støtteapparatet. Det er nødvendig å styrke, standardisere og formalisere overgrepsmottakenes arbeid med å bistå voldtektsutsatte med å navigere videre i tjenestelandskapet. Derfor bør det etableres en støttekoordinatorordning tilknyttet alle overgrepsmottak og sørges for at denne tjenesten gjøres tilgjengelig for alle utsatte. Dette anbefaler også utvalget.NOU 2024: 4, pkt. 22.4.2 En slik koordinator vil blant annet bistå utsatte i å finne frem til tjenestene de har rett til og behov for.

Et eget statlig organ

Det er alvorlig at utvalget konkluderer med at det finnes få tegn til at myndighetene arbeider systematisk for å forebygge og bekjempe voldtekt og annen seksuell vold, selv om dette har vært omtalt som et prioritert område for flere regjeringer. For å rette opp i dette, og sikre at myndighetene lykkes i videre arbeid for å bekjempe voldtekt, er det nødvendig å sikre at myndighetene fører en helhetlig, langsiktig og systematisk innsats mot vold og overgrep, og at man får en styrket struktur på myndighetsnivå.

Det er derfor, slik også utvalget peker på, behov for et statlig organ med et tydelig tverrsektorielt ansvar, for å sikre samordning, langsiktighet og helhetsforståelse i arbeidet mot vold og overgrep.NOU 2024: 4, pkt. 22.2.2 Et slikt organ skal sikre at ny politikk og nye tiltak gjennomføres i praksis og samordnes på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer, og at effekten av politikken og tiltakene evalueres og legges til grunn for ny politikkutforming.

Ny handlingsplan og egen stortingsmelding om voldtekt

Regjeringens handlingsplan mot voldtekt utløp i 2022. Det har ennå ikke kommet på plass en ny handlingsplan mot voldtekt. Det er derfor behov for en ny handlingsplan mot voldtekt og annen seksuell vold. FNs kvinnekomité anbefalte i 2023 at norske myndigheter utarbeider en ny handlingsplan mot voldtekt.CEDAW/C/NOR/CO/10, FNs kvinnekomité (CEDAW) sine avsluttende merknader til den tiende høringen av Norge, pkt. 31 (b)

Samtidig, som utvalget også påpeker, har man hatt handlingsplaner mot voldtekt gjennom skiftende regjeringer uten at man har lykkes i arbeidet med å forebygge og bekjempe voldtekt.

I tillegg til en ny handlingsplan bør det utarbeides en egen tverrdepartemental stortingsmelding om voldtekt, slik utvalget også anbefaler.NOU 2024: 4, pkt. 22.2.4 En slik stortingsmelding skal legge føringer for det videre arbeidet mot voldtekt, sikre at arbeidet får en bred politisk forankring, og føre til jevnlige rapporteringer til Stortinget.

Styrke prioriteringen av voldtektssaker i politiet og påtalemyndigheten

En forutsetning for å sikre god etterforskning og straffeforfølgning av voldtekt er at de som jobber i politi og påtalemyndigheten, har den nødvendige kunnskapen og kompetansen om voldtekt og andre former for seksuell vold. I likhet med utvalget mener forslagsstillerne at det er et problem at voldtektssaker håndteres av etterforskere og påtalejurister uten spesialkompetanse om voldtekt og seksuallovbrudd.NOU 2024: 4, pkt. 22.2.5

I dag finnes det ikke lenger noen nasjonal instans med spisskompetanse i etterforskning av saker om voldtekt av voksne. Kripos la ned sin voldtektsgruppe i 2019. Utvikling av kunnskap om etterforskning av voldtektssaker og kompetanseheving i politiet løftes ikke frem av Politidirektoratet. Heller ikke styringsdialogen mellom Justis- og beredskapsdepartementet, Politidirektoratet og politidistriktene bærer preg av at etterforskning av voldtektssaker skal prioriteres.

Det er viktig at utsatte opplever at etterforskningen ivaretar dem på en tilfredsstillende måte. Tidligere var det krav til maksimal saksbehandlingstid i saker om voldtekt av voksne. Dette kravet stiller ikke lenger Riksadvokaten, men Politidirektoratet har opprettholdt fristkravene overfor politidistriktene.NOU 2024: 4, pkt. 22.5.6 Denne uklarheten vil kunne oppleves forvirrende.

Et løft for den fornærmede

Å stå i en rettsprosess kan være svært krevende. For voldtektsutsatte kan både etterforskning og iretteføring utgjøre en stor tilleggsbelastning. Den krevende prosessen utgjør en del av bakteppet for at få velger å anmelde en voldtekt. Det er derfor viktig, både for den utsattes rettssikkerhet og helse, at den utsatte blir ivaretatt på en god måte under prosessen, uavhengig av hvilke utfall prosessen får.

Det bør derfor, som også utvalget peker på, gjennomføres et større løft for å ivareta fornærmede på en bedre måte under etterforskningen og å sikre at de får den oppfølgingen de har behov for. Som en del av dette arbeidet skal man igangsette arbeidet med egne vente- og avhørsrom for fornærmede i voldtektssaker, sikre rutiner for å holde fornærmede bedre orientert under etterforskningen og utforme retningslinjer for ivaretakelse av fornærmede.NOU 2024: 4, pkt. 22.5.13

I tillegg til et slikt løft bør det iverksettes tiltak for å sørge for at alle fornærmede blir informert om retten til bistandsadvokat, og å tilrettelegge for at bistandsadvokaten kan være til stede under avhør av fornærmede.

Et kompetanseløft i tjenestene og likeverdige tjenester for alle voldtektsutsatte

Tilstrekkelig kunnskap og kompetanse om voldtekt er en forutsetning for både å forebygge og å bekjempe voldtekt. En rekke utredninger har vist at kunnskapen og kompetansen om vold og overgrep er mangelfull i det offentlige hjelpeapparatet. Både voldtektsutvalget og partnerdrapsutvalget har i sine respektive utredninger pekt på behovet for å øke kompetansen i tjenestene om voldsutsatthet og utsatte gruppers behov.NOU 2024: 4, pkt. 22.2.5; NOU 2020: 17 Varslede drap? – Partnerdrapsutvalgets utredning, pkt. 16.8, pkt. 17.2.1, pkt, 17.4.1 og pkt. 17.7.1

Voldtektsutvalget peker på et behov for å øke kompetansen i flere ulike deler av tjenesteapparatet. Blant dem er barnevernet og familievernet, barnehager og skoler, helsetjenestene, kriminalomsorgen, politiet, påtalemyndigheten og domstolene.NOU 2024: 4, pkt. 22.2.5 Det er viktig at disse tjenestene har tilstrekkelig kompetanse om seksuell vold, og at det arbeides kontinuerlig og langsiktig for å øke og sikre at denne kompetansen er til stede.

Det er også viktig at alle deler av tjenesteapparatet er rustet til å gi alle et likeverdig tilbud. Det er behov for å styrke utdanningstilbudet til helse- og omsorgspersonell, slik at det omfatter kunnskap om risiko, forekomst og konsekvenser av seksuell vold når det gjelder utsatte grupper i befolkningen. Dette anbefaler også utvalget.NOU 2024: 4, pkt. 22.4.8 Med utsatte grupper menes blant annet dem som tilhører ulike minoritetsgrupper, herunder også personer med funksjonsnedsettelser og lhbti+-personer, samt eldre, mennesker i aktiv rus og mennesker i prostitusjon.

I likhet med utvalget mener forslagsstillerne at det i tillegg er nødvendig med en langsiktig plan for et kompetanseløft om seksuell vold i det offentlige tjenesteapparatet. Kompetanseløftet må omfatte kunnskap om utsatthet og utsatte gruppers behov og rettigheter.

Likeverdig helsetjenestetilbud for overgrepsutsatte barn

I dag har barn som utsettes for seksuelle overgrep, et dårligere akuttilbud enn voksne. Disse manglene har, som utvalget peker på, vært godt kjent hos sentrale helsemyndigheter uten at det er utbedret.NOU 2024: 4, pkt. 22.4.6 Barneombudet har påpekt at Helsedirektoratet ikke har utarbeidet faglige retningslinjer for undersøkelser av barn under 16 år i akutte tilfeller, til tross for at oppdraget som ble gitt av Helse- og omsorgsdepartementet, var som følger: «Helsedirektoratet skal utarbeide et normerende dokument om tilbud til barn og voksne utsatt for seksuelle overgrep».Barneombudets høringssvar til nasjonal faglig retningslinje for overgrepsmottak (2020), vist til i NOU 2024: 4

Ifølge opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028) skal det utarbeides et normerende produkt for barn utsatt for overgrep.Prop. 36 S (2023–2024), s. 91 I likhet med utvalget mener forslagsstillerne at dette arbeidet må prioriteres høyt, slik at barn blir ivaretatt på en bedre måte.

Det er i dag barne- og ungdomsklinikkene som tilbyr akutte helsetjenester for barn utsatt for voldtekt. Det er imidlertid ingen barne- og ungdomsklinikker som har barneleger med tilstrekkelig erfaring og kompetanse tilgjengelig hele døgnet, alle dager i uken, for å undersøke barn og unge som har vært utsatt for seksuelle overgrep. For å sikre et likeverdig helsetjenestetilbud for overgrepsutsatte barn er det, slik utvalget også konkluderer med, nødvendig at alle barne- og ungdomsklinikker etablerer et godt fungerende akuttilbud for overgreps- og mishandlingssaker.

Satsing på forskning om seksuell vold

Å sørge for at alle relevante tjenester og instanser har den nødvendige kunnskapen og kompetansen om voldtekt, forutsetter at denne kunnskapen finnes. Det samme er tilfellet for å kunne drive forebyggende arbeid som treffer. Derfor er det bekymringsfullt at utvalget finner betydelige kunnskapshull når det gjelder voldtekt. Utvalget påpeker også at mye av dagens voldtektsforskning kommer fra Storbritannia og Nord-Amerika, og omtaler den norske voldtektsforskningen som alvorlig forsømt.NOU 2024: 4, pkt. 22.6

Det er nødvendig, slik også utvalget finner, at det bedrives forskning om voldtekt i Norge som gjenspeiler de særegne forholdene og utfordringene vi har i Norge. Det er viktig å sikre kontinuitet i forskningen, slik at man kan bygge videre på og følge opp eksisterende forskning for å kunne følge utviklingen over tid.

Forskningsbehovet er stort. Det er blant annet behov for mer forskning både på forebygging, de ulike konsekvensene av voldtekt på individ- og samfunnsnivå og hvordan man best kan støtte og gi hjelp til voldtektsutsatte. Videre er det nødvendig, slik utvalget også tydelig anbefaler, å gjennomføre en forskningsbasert evaluering av hvordan voldtektssaker behandles i rettsapparatet.NOU 2024: 4, pkt. 22.5.4

Voldserstatningsordningen

Stortinget vedtok en ny lov om erstatning fra staten til voldsutsatte i 2022 som trådte i kraft 1. januar 2023. I behandlingen av saken ønsket Sosialistisk Venstreparti å sende hele loven tilbake til departementet for ny behandling.Innst. 310 L (2021–2022), s. 6 Bakgrunnen var at lovforslaget ikke ivaretok voldsutsattes rettigheter og behov for bistand i søknadsprosessen i tilstrekkelig grad, og at forslaget var for preget av økonomiske hensyn og innsparing.

Selv om utvalget ikke var bedt spesifikt om å se på voldserstatningsordningen, valgte utvalget likevel å undersøke endringene og konsekvensene av dem. Utvalget mener at endringene som kom med den nye voldserstatningsloven, har innskrenket voldtektsutsattes rettigheter, og at voldtektsutsatte nå er langt dårligere stilt enn tidligere.NOU 2024: 4, pkt. 22.5.15

Utvalget anbefaler blant annet at tidsfristene for å søke erstatning etter voldtekt forlenges, og at voldtektsutsatte gis rett til gratis bistandsadvokat ved søknad om voldserstatning. Utvalget anbefaler også at påstått skadevolder ikke gis partsrettigheter i søknadsprosessen.

Styrke exit-tiltak for mennesker i prostitusjon og bedre bo- og helsetilbud til ofre for menneskehandel

Mennesker i prostitusjon lever i en særlig sårbar posisjon, også når det gjelder voldsutsatthet. I 2014 ble forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester evaluert. Evalueringen, utført av Vista Analyse på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet, konkluderer med at forbudet mot salg av seksuelle tjenester har bidratt til å dempe etterspørselen og bidrar til å redusere omfanget av kjøp og salg av sex i Norge.Rasmussen, I. m.fl., «Evaluering av forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester», Vista Analyse 2014, Rapport nummer 2014/30 Evalueringen fant at antallet prostituerte var redusert med 20–25 prosent sammenlignet med 2008. I den samme evalueringen ble det vist til at unge menns holdninger til sexkjøp ble endret etter at loven ble innført.

Det er viktig at mennesker som trenger det, får hjelp til å komme seg ut av prostitusjon. Forslagsstillerne mener det er behov for å styrke exit-tiltakene for mennesker i prostitusjon.

Mennesker i prostitusjon kan være ofre for menneskehandel. Mange ofre for utnyttelse og menneskehandel har hatt opplevelser eller er i en situasjon som gjør dem utsatt for alvorlige psykiske lidelser, rusbruk eller ulike alvorlige, sammensatte helseproblemer. Personer som har vært utsatt for menneskehandel, kan derfor få innvilget refleksjonsperiode.Refleksjonsperioden er en form for midlertidig oppholdstillatelse. Formålet med tillatelsen er at ofre skal bli i stand til å bryte med miljøet som står bak, ved å komme til hektene og unnslippe bakpersonenes innflytelse. De skal også settes i stand til å ta et informert valg om hvorvidt de vil samarbeide med myndighetene ved å anmelde bakpersonen.

Nasjonalt nettverk for arbeid mot menneskehandel i helse- og omsorgstjenestene har påpekt at for enkelte ofre for menneskehandel har både fysiske og psykiske lidelser kunnet utvikle seg over tid, uten at de har hatt en reell tilgang til behandling. Dette fører for noen til behov for tilpassede botilbud. Flere av nettverkets medlemmer erfarer likevel at det er liten tilgang til slike tilpassede botilbud.Nasjonalt nettverk for arbeid mot menneskehandel i helse- og omsorgstjenestene 2021–2023. Kap 4.7, Nettverkets refleksjoner og anbefalinger knyttet til mulige ofre for menneskehandel uten tilpasset og egnet oppholdssted. helsedirektoratet.no

Forslagsstillerne mener det er behov for, slik nettverket også anbefaler, at alle ofre for menneskehandel og personer i refleksjonsperiode sikres et godt, verdig og tilpasset botilbud, med rett kompetanse hos personalet og en tydelig plan for koordinert samarbeid på tvers av aktuelle tjenester.

Behovet for en voldtektsbestemmelse som bygger på en ja-betyr-ja-modell

De siste årene har voldtektsbestemmelsen i straffeloven vært gjenstand for debatt. Straffelovrådet leverte i 2022 sin utredning om vern av den seksuelle selvbestemmelsesretten. Utvalget konkluderte med at dagens straffebestemmelse om voldtekt ikke går langt nok i å verne retten til seksuell selvbestemmelse.NOU 2022: 21, pkt. 23.3.1 På bakgrunn av dette foreslo straffelovrådet å utvide dagens voldtektsbestemmelse ved å innta en ny bokstav b, som pålegger en person som ikke ønsker å ha seksuell omgang, å vise sin manglende vilje i ord eller handling. Forslaget bygger altså på en nei-betyr-nei-modell: personen som den seksuelle handlingen retter seg mot, har ansvar for å gi beskjed om at den seksuelle omgangen er uønsket.

I høringsrunden av utredningen ga en rekke sentrale aktører på feltet uttrykk for at dette ikke er tilstrekkelig for å verne om den seksuelle selvbestemmelsesretten.Se. f.eks høringssvaret fra Samtykkealliansen til NOU 2022: 21 Gjennomgangstonen fra disse aktørene er at en ja-betyr-ja-modell vil synliggjøre at en person ikke er seksuelt tilgjengelig inntil personen sier nei, men seksuelt utilgjengelig inntil det er gitt et samtykke eller uttrykk for frivillighet.

At dette utgjør et grunnleggende premiss når voldtekt skal reguleres i strafferettslig kontekst, er særlig av betydning i forbindelse med tilfeller hvor den utsatte «fryser til».En svensk studie fra 2017 viser at å «fryse til» er en svært vanlig reaksjon ved voldtekt. Av 298 kvinner rapporterte hele 70 prosent av voldtektsofrene at deres reaksjon ved voldtekt var en «frysreaksjon» – også kalt tonisk immobilitet. Se Möller, Söndergaard, Helstöm (2017). Tonic immobility during sexual assault – a common reaction predicting post-traumatic stress disorder and severe depression En slik tilstand vil ofte være til hinder for at utsatte eksplisitt klarer å protestere mot den seksuelle omgangen. Siden denne reaksjonen er svært vanlig i praksis, er det viktig at disse tilfellene også tydelig omfattes av voldtektsbestemmelsen. Også tilfeller hvor situasjonen er såpass truende at den utsatte ikke reelt sett har noe annet valg enn å forholde seg passiv, kan risikere å falle utenfor bestemmelsens virkeområde dersom man velger en nei-betyr-nei-modell. Andre eksempler er personforveksling og ruspåvirkning.

Skadefølgeprinsippet er og skal være utgangspunkt for strafferettslig kriminalisering. Prinsippet går ut på at atferd bør gjøres straffbar dersom den fører til skade eller fare for skade på interesser som bør vernes av samfunnet. De psykiske ettervirkningene av å bli utsatt for voldtekt er ofte like alvorlige som tilfeller hvor det er brukt vold eller trusler. Nettopp derfor må tilfellene over omfattes av den nye voldtektsbestemmelsen.For flere eksempler på tilfeller som vil falle utenfor voldtekstsbestemmelsen ved en nei-betyr-nei-modell, vises det til juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sitt høringssvar til NOU 2022:21, pkt. 3.1.

Til tross for at vurderingen av en såkalt «samtykkelov» lå utenfor voldtektsutvalgets mandat, valgte utvalget likevel å poengtere at flere av referansegruppas medlemmer var uenige i straffelovrådets forslag til NOU 2022:21, fordi den foreslåtte bestemmelsen ikke setter manglende samtykke som definerende for hva voldtekt er.NOU 2024: 4, pkt. 7.6.2, s. 57–58 Alle nordiske land som har endret sin voldtektslovgivning de senere årene (Island, Sverige, Danmark, Finland), har lagt en «bare ja er ja»-modell til grunn. Evalueringer av den svenske samtykkeloven viser at samtykkeloven fungerer etter sin hensikt, og at flere saker om voldtekt nå ender med dom.Se bl.a. rapport fra Brå – kunskapscentrum för rättsväsendet med evaluering av den svenske loven fra 2020: «Den nya samtyckelseslagen i praktiken. Brottsförebyggande rådet 2020.» Rapport 2020:6. Nyere tall fra Sverige viser at det har vært en femdobling av fellende voldtektsdommer etter at loven ble vedtatt, jf. SVT Nyheter 5. juni 2023.

Det er viktig å understreke at et samtykke og frivillighet kan komme til uttrykk på mange ulike måter. Det kan eksempelvis være uttrykt verbalt, gjennom handling eller på andre måter. I våre naboland er det i lovforarbeidene beskrevet hvordan et samtykke kan uttrykkes.

Internasjonale menneskerettighetsstandarder som Norge er forpliktet av, som Istanbul-konvensjonen, fastslår at voldtekt skal defineres som seksuell omgang uten fritt samtykke. Med dette menes det at samtykke ikke kan forutsettes, men at det må gis frivillig og som et uttrykk for personens frie vilje.

Norge har tidligere fått sterk kritikk for den nåværende straffebestemmelsen om voldtekt, blant annet av FNs kvinnekomité og Europarådets overvåkningsorgan for Norges etterlevelse av Istanbul-konvensjonen (GREVIO). De kom med en sterk og tydelig oppfordring til norske myndigheter om å revidere lovverket angående seksuell vold og sikre at lovverket legger vekt på nødvendigheten av et frivillig gitt samtykke.FNs kvinnekomite (CEDAW) sine avsluttende merknader til den tiende høringen av Norge, pkt. 30 (b); GREVIO Baseline Evaluation Report Norway (2022), pkt. 190 En «ja betyr ja»-modell vil bringe straffelovens bestemmelse tettere opp mot standardene som følger av Istanbul-konvensjonen.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. «1. Stortinget ber regjeringen igangsette arbeidet med et massivt forebyggingsløft i tråd med anbefalingene fra voldtektsutvalget i NOU 2024:4.

2. 2

   Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om å inkorporere Istanbul-konvensjonen i menneskerettsloven.

3. 3

   Stortinget ber regjeringen etablere en støttekoordinatorordning tilknyttet alle overgrepsmottak etter modell fra NOU 2024:4.

4. 4

   Stortinget ber regjeringen igangsette arbeidet med å få på plass et eget statlig organ med et tydelig tverrsektorielt ansvar for å sikre samordning, langsiktighet og helhetsforståelse i arbeidet mot vold og overgrep.

5. 5

   Stortinget ber regjeringen sikre at alle politidistriktene har egne seksjoner for etterforskning og påtale av voldtektssaker.

6. 6

   Stortinget ber regjeringen etablere en permanent voldtektsseksjon ved Kripos.

7. 7

   Stortinget ber regjeringen igangsette et løft for å ivareta fornærmede i voldtektssaker basert på kunnskap om fornærmedes opplevelser og behov. Som en del av dette arbeidet skal man igangsette arbeidet med egne vente- og avhørsrom for fornærmede i voldtektssaker, sikre rutiner for å holde fornærmede bedre orientert under etterforskningen og utforme retningslinjer for ivaretakelse av fornærmede.

8. 8

   Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak for å sikre at alle fornærmede i voldtektssaker blir informert om retten til å benytte seg av bistandsadvokat, og for å tilrettelegge for at bistandsadvokaten kan være til stede under avhør av fornærmede.

9. 9

   Stortinget ber regjeringen utforme en tverrdepartemental stortingsmelding om voldtekt. Meldingen skal legge føringer for det videre arbeidet mot voldtekt og sikre at arbeidet får en bred politisk forankring.

10. 10

    Stortinget ber regjeringen etablere et styrket utdanningstilbud til helse- og omsorgspersonell som omfatter forskningsbasert kunnskap om risiko, forekomst og konsekvenser av seksuell vold blant ulike utsatte grupper.

11. 11

    Stortinget ber regjeringen utarbeide en langsiktig plan for et kompetanseløft om seksuell vold i det offentlige tjenesteapparatet, som omfatter kunnskap om utsatthet og utsatte gruppers rettigheter og behov, i tråd med forslagene i NOU 2024:4.

12. 12

    Stortinget ber regjeringen etablere krav til maksimal saksbehandlingstid i saker om voldtekt. Disse fristene skal utarbeides i samarbeid mellom Riksadvokaten og Politidirektoratet.

13. 13

    Stortinget ber regjeringen etablere et eget forskningsprogram for kjønnsbasert vold, herunder voldtekt.

14. 14

    Stortinget ber regjeringen gjennomføre en større undersøkelse i samarbeid med forskere av hvordan voldtektssaker behandles i rettsapparatet.

15. 15

    Stortinget ber regjeringen etablere frister for påbegynnelse av hoved- og ankeforhandling i saker som gjelder voldtekt av barn og voksne.

16. 16

    Stortinget ber regjeringen etablere et akuttilbud for overgreps- og mishandlingssaker ved alle barne- og ungdomsklinikkene, herunder et døgnåpent tilbud innen klinisk rettsmedisin.

17. 17

    Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer av voldserstatningsloven i tråd med forslagene til endringer i NOU 2024:4.

18. 18

    Stortinget ber regjeringen styrke exit-tiltak for mennesker i prostitusjon.

19. 19

    Stortinget ber regjeringen evaluere og forbedre refleksjonsperioden for ofre for menneskehandel og iverksette tiltak for å sikre ofre for menneskehandel et bedre bo- og helsetilbud.

20. 20

    Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer i straffelovens bestemmelse om voldtekt som bygger på en «ja betyr ja»-modell for samtykke.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen har forelagt forslaget for statsråd Astri Aas-Hansen, som har uttalt seg i brev av 11. mars 2025. Brevet følger vedlagt denne innstillingen.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ragnhild Male Hartviksen, Odd Harald Hovland og Marte Eide Klovning, fra Høyre, Ingunn Foss og Guro Angell Gimse, fra Senterpartiet, Sandra Borch og Kari Mette Prestrud, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen og lederen Helge André Njåstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser til representantforslaget og til statsrådens vurdering av forslaget i brev av 11. mars 2025.

Komiteen deler forslagsstillernes beskrivelse av voldtekt som et omfattende og vedvarende samfunnsproblem i Norge. Komiteen mener voldtekt er en alvorlig straffbar handling som kan ramme alle. Voldtekt må både forebygges og bekjempes, ettersom det utgjør både en samfunnsutfordring og et helseproblem.

Komiteen viser til NOU 2024:4 «Voldtekt – et uløst samfunnsproblem», og de tiltak som utvalget anbefaler. Tiltakene omhandler fem oppfølgningsspor: en helhetlig og samordnet politikk, forebygging, støttetjenester, straffeforfølgning og forskning.

Komiteen viser til brevet fra statsråden og merker seg at mange av utfordringene vil bli fulgt opp gjennom tiltak i opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner, som ble behandlet i Stortinget i mai 2024.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil understreke at arbeidet for å forebygge og bekjempe seksuallovbrudd er prioritert høyt av Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering. Disse medlemmer viser blant annet til at det er lansert flere tiltak i opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn, at regjeringen har økt driftsbudsjettet til politiet med om lag 5,4 mrd. kroner, og at man har gitt tydelige styringssignaler gjennom tildelingsbrev til Politidirektoratet om at innsatsen mot vold og seksuelle overgrep skal prioriteres.

Disse medlemmer viser også til at regjeringen i Prop. 132 L (2024–2025) har fremmet flere forslag til endringer i straffelovens kapittel 26 om seksuallovbrudd. Forslagene tar særlig sikte på å styrke det strafferettslige vernet mot ufrivillig seksuell omgang, legge til rette for en mer nyansert og forholdsmessig straffutmåling i saker om seksuallovbrudd og styrke barns vern mot seksuell utnyttelse. I proposisjonen foreslår departementet blant annet at det inntas en ny straffebestemmelse om seksuell omgang uten samtykke i voldtektsparagrafen.

Disse medlemmer viser ellers til statsrådens brev av 11. mars 2025 og støtter begrunnelsene som gis der.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det er gode grunner for å foreta en gjennomgang av lovverket for seksuallovbrudd, for å vurdere behovet for revidering av gjeldende lovverk.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen har fremmet et slikt lovforslag for behandling i Stortinget inneværende sesjon. Slik disse medlemmer ser det, vil det være et naturlig tidspunkt for å behandle denne tematikken.

Disse medlemmer vil følgelig ikke støtte det foreliggende representantforslaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre deler bekymringen med Sosialistisk Venstreparti rundt at mange kvinner blir utsatt for vold, overgrep og voldtekt og viser til voldtektsutvalgets rapport som fant at det er få tegn til et systematisk arbeid på myndighetsnivå for å forebygge og bekjempe voldtekt. Det er blant annet behov for bedre samordning, bedre informasjon og økt kunnskap i hjelpetjenestene og sikring av tilgang til bolig. Disse medlemmer viser til justiskomiteens møte med Norges Institusjon for Menneskerettigheter (NIM) 1. april 2025 og deres årsrapport, som også påpeker dette. Det påpekes også at NIM mener opptrappingsplanen som ble lagt fram av regjeringen i 2023, og som er vedtatt av Stortinget, gir gode og dekkende vurderinger av voldssituasjonen i Norge med noen unntak: utsatte grupper bør få flere tiltak, flere konkrete mål og styrking av krisesentertilbud. Disse medlemmer viser også til at NIM mener finansiering av planen ikke er sikret.

Disse medlemmer viser til forslaget fra Sosialistisk Venstreparti om å etablere en støttekoordinatorordning tilknyttet alle overgrepsmottak, og peker på etableringen av støttesenter for kriminalitetsofre som finnes i alle politidistrikt, en ordning som ble kraftig styrket under Solberg-regjeringen. Disse medlemmer viser også til at konfliktråd finnes i alle politidistrikt og håndterer også saker som handler om vold og overgrep. Disse medlemmer peker på at det er viktig å se tiltakene i sammenheng og viser til brev fra justisministeren som påpeker at en slik ordning må utredes nærmere før den tas i bruk.

Disse medlemmer viser videre til Sosialistisk Venstrepartis forslag om å få på plass et eget statlig organ med et tverrsektorielt ansvar. Det vises til at det foregår mye godt tverretatlig samarbeid på området, og at også ordningene med familievoldskoordinator ofte omfatter samarbeid blant annet i tverrfaglige team.

Disse medlemmer viser til forslaget om etablering av en permanent voldtektsseksjon ved Kripos og er av den oppfatning at dette er en sentralisering av etterforskningen som vil kunne tappe ressurser fra politidistriktene hvor etterforskningen primært foregår.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at voldtekt er et omfattende og vedvarende samfunnsproblem. Disse medlemmer viser til at tall fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) viser at én av fem kvinner rapporterer å ha blitt voldtatt minst én gang i livet, og at NOVA-rapporten «Vold og overgrep mot barn og unge» fra 2023 viser at 16 pst. av jenter mellom 16 og 19 år sier de har vært utsatt for voldtekt. Å bli utsatt for voldtekt kan medføre alvorlige konsekvenser for livskvalitet, psykisk og fysisk helse, utdanning og tilknytning til arbeidslivet.

Disse medlemmer viser til at voldtekt er en alvorlig straffbar handling som rammer alle kjønn, men som i all hovedsak utføres av gutter og menn mot jenter og kvinner. De fleste som utsettes for voldtekt, oppsøker ikke hjelp. De færreste voldtekter anmeldes, og av disse er det svært få som ender med domfellelse.

Disse medlemmer viser også til at voldtektsutvalget den 8. mars 2024 la frem NOU 2024:4 Voldtekt – et uløst samfunnsproblem. Utvalget slo fast at:

«Til tross for at voldtekt og andre former for seksuell vold omtales som prioriterte områder for regjeringens politikk, har myndighetene ikke lykkes med å forebygge eller bekjempe voldtekt i Norge.»

Disse medlemmer viser videre til at utvalget fant få tegn til et systematisk arbeid på myndighetsnivå for å forebygge og bekjempe voldtekt. Utredningen viser store mangler i alle ledd i systemet for å forebygge og bekjempe voldtekt, fra forebygging til etterforskning og straffeforfølgning, så vel som i utsattes hjelpetilbud.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre mener at utredningen er en knusende dom over myndighetenes arbeid.

Disse medlemmer mener en helhetlig oppfølging av utvalgets anbefalinger er nødvendig for å sikre at Norge i praksis oppfyller sin menneskerettslige plikt til å forebygge og bekjempe voldtekt, og å ivareta utsatte for voldtekt. Disse medlemmer viser til Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) sin årsmelding for 2024, lagt frem den 26. mars 2024, der de skriver at:

«utvalgets funn er en tydelig tilbakemelding på at myndighetene svikter i ivaretakelsen av voldtektsutsattes rettigheter. NIM mener at en helhetlig tilnærming der utfordringene og løsningene sees i sammenheng, er helt nødvendig for at Norge skal kunne ivareta sin sikringsplikt mot voldtekt.»

Disse medlemmer viser også til at NIM i årsmeldingen fremmer følgende anbefaling:

«Stortinget bør be regjeringen følge opp Voldtektsutvalgets utredning ved å iverksette konkrete og forpliktende tiltak for å bekjempe voldtekt. Tiltakene bør inkludere et omfattende forebyggingsløft, sikre et tilstrekkelig og tilgjengelig helsetilbud for ofre og styrke prioriteringen av volds- og voldtektssaker i politiet og påtalemyndigheten.»

Disse medlemmer mener det er et stort og åpenbart behov for en grundig og umiddelbar oppfølging av funnene og anbefalingene i utredningen for å lykkes i å forebygge og bekjempe voldtekt, og å ivareta utsatte for voldtekt.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen igangsette arbeidet med et massivt forebyggingsløft i tråd med anbefalingene fra voldtektsutvalget i NOU 2024:4.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om å inkorporere Istanbulkonvensjonen i menneskerettsloven.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle politidistriktene har egne seksjoner for etterforskning og påtale av voldtektssaker.»

«Stortinget ber regjeringen etablere et styrket utdanningstilbud til helse- og omsorgspersonell som omfatter forskningsbasert kunnskap om risiko, forekomst og konsekvenser av seksuell vold blant ulike utsatte grupper.»

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en langsiktig plan for et kompetanseløft om seksuell vold i det offentlige tjenesteapparatet, som omfatter kunnskap om utsatthet og utsatte gruppers rettigheter og behov, i tråd med forslagene i NOU 2024:4.»

«Stortinget ber regjeringen styrke exit-tiltak for mennesker i prostitusjon.»

«Stortinget ber regjeringen evaluere og forbedre refleksjonsperioden for ofre for menneskehandel og iverksette tiltak for å sikre ofre for menneskehandel et bedre bo- og helsetilbud.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere en støttekoordinatorordning tilknyttet alle overgrepsmottak etter modell fra NOU 2024:4.»

«Stortinget ber regjeringen igangsette arbeidet med å få på plass et eget statlig organ med et tydelig tverrsektorielt ansvar for å sikre samordning, langsiktighet og helhetsforståelse i arbeidet mot vold og overgrep.»

«Stortinget ber regjeringen etablere en permanent voldtektsseksjon ved Kripos.»

«Stortinget ber regjeringen igangsette et løft for å ivareta fornærmede i voldtektssaker basert på kunnskap om fornærmedes opplevelser og behov. Som en del av dette arbeidet skal man igangsette arbeidet med egne vente- og avhørsrom for fornærmede i voldtektssaker, sikre rutiner for å holde fornærmede bedre orientert under etterforskningen og utforme retningslinjer for ivaretakelse av fornærmede.»

«Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak for å sikre at alle fornærmede i voldtektssaker blir informert om retten til å benytte seg av bistandsadvokat, og for å tilrettelegge for at bistandsadvokaten kan være til stede under avhør av fornærmede.»

«Stortinget ber regjeringen utforme en tverrdepartemental stortingsmelding om voldtekt. Meldingen skal legge føringer for det videre arbeidet mot voldtekt og sikre at arbeidet får en bred politisk forankring.»

«Stortinget ber regjeringen etablere krav til maksimal saksbehandlingstid i saker om voldtekt. Disse fristene skal utarbeides i samarbeid mellom Riksadvokaten og Politidirektoratet.»

«Stortinget ber regjeringen etablere et eget forskningsprogram for kjønnsbasert vold, herunder voldtekt.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en større undersøkelse i samarbeid med forskere av hvordan voldtektssaker behandles i rettsapparatet.»

«Stortinget ber regjeringen etablere frister for påbegynnelse av hoved- og ankeforhandling i saker som gjelder voldtekt av barn og voksne.»

«Stortinget ber regjeringen etablere et akuttilbud for overgreps- og mishandlingssaker ved alle barne- og ungdomsklinikkene, herunder et døgnåpent tilbud innen klinisk rettsmedisin.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer av voldserstatningsloven i tråd med forslagene til endringer i NOU 2024:4.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer i straffelovens bestemmelse om voldtekt som bygger på en ‘ja betyr ja’-modell for samtykke.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at voldtekt og seksuelle overgrep er noe av det mest alvorlige et menneske kan bli utsatt for, og at det er et utbredt samfunnsproblem. Så mange som en av fem kvinner har blitt voldtatt i løpet av livet. Disse medlemmer mener at dette er dypt alarmerende tall. Allikevel er det slik at de færreste voldtekter blir anmeldt. Voldtektsutvalget feller en knusende dom over jobben vi som samfunn har gjort, eller snarere ikke har gjort, for å få ned voldtektstallene. Oppklaringsprosenten synker. Så samtidig som voldtektstallene øker, blir altså stadig færre dømt for å ha voldtatt. Nå er frifinnelsesprosenten i voldtektssaker så skyhøy at Riksadvokaten vil granske påtalepraksis.

Dedikerte etterforskere og påtalejurister

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Voldtektsutvalget også peker på at voldtektssaker håndteres av etterforskere og påtalejurister uten spesialkompetanse på området, og på at mange saker blir liggende uten at noe skjer. Dette medlem mener at dette er uholdbart. Dette medlem viser til at Venstre mener at det må rettes en særlig innsats i politiet mot å etterforske voldtektssaker og føre dem for retten. Det vises videre til at Venstre i sitt alternative budsjett for 2025 derfor øremerket 50 mill. kroner til etterforskere og påtalejurister som kan jobbe dedikert med volds- og seksuallovbrudd. Dette medlem viser til at det ofte er et krevende bevisbilde i voldtektssaker, og at det derfor er behov for spesialkompetanse hos de som etterforsker sakene, og behov for å sikre bevis raskt. Derfor mener dette medlem at det er så viktig at voldtektsofre får den oppmerksomheten de har krav på fra politiet og fra eksperter på feltet.

På denne bakgrunn støtter dette medlem forslag 5.

Hva Kripos’ rolle angår, viser dette medlem til Kripos’ høringssvar til NOU 2024:4. Her står det at Kripos deler utvalgets bekymring for enkelte sider av politiets og påtalemyndighetens håndtering av voldtektssaker. Kripos er uenig i at dette bør løses ved opprettelse av en ny seksjon ved Kripos, og begrunner dette med at Kripos’ bidrag til å styrke arbeidet på dette feltet gjøres best gjennom dets sentrale rolle i fagutviklingsapparatet, dets etterretningsproduksjon og dets bistand til politidistriktene i enkeltsaker. Videre skriver Kripos:

«Kripos mener heving av (grunn)kompetansen til etterforskere, og heving av kvaliteten i enkeltsaker, må skje i politidistriktene hvor handlingen er begått eller de involverte har tilhold. Vi viser i denne forbindelse til Riksadvokatens kvalitetsundersøkelser i 2016 og 2020, hvor betydningen av sporsikring i initialfasen er understreket. Ved fysiske overgrep kan biologiske spor gå tapt innen få timer, og elektroniske spor etter få dager. Sporsikring må nødvendigvis skje på stedet, og de involverte bør avhøres raskt. Hvert distrikt må rigges for å ivareta dette.

Kripos vil fortsatt være en viktig bidragsyter på fagområdet gjennom det betydelige arbeidet vi nedlegger i fagutviklingsapparatet og gjennom vår bistand i enkeltsaker. Eksempelvis kan vi gjennom faggruppene bidra til å heve kompetansen på kriminalteknisk og elektronisk sporsikring, avhør og etterforskningsledelse. I enkeltsaker kan vi bistå med de samme metodene, gitt at distriktet mangler den nødvendige kompetansen.

Kripos anbefaler derfor at ressurser tiltenkt en egen voldtektsseksjon i stedet øremerkes for å styrke lokal kompetanse og kapasitet for behandling av denne type straffesaker i politidistriktene.»

Dette medlem slutter seg til Kripos’ syn og støtter derfor ikke forslag 6.

Støttesentre for kriminalitetsutsatte

Komiteens medlem fra Venstre viser videre til at det i 2016 ble besluttet å bevilge midler til opprettelse av støttesentre for kriminalitetsutsatte i alle politidistriktene for å «gi en bedre oppfølging av ofre og pårørendes stilling gjennom straffesakskjeden». Støttesentrene er et tilbud til utsatte for integritetskrenkende kriminalitet, blant annet voldtekt. Sentrene kan hjelpe fornærmede med informasjon og veiledning om det å anmelde, støtte hele veien fra politianmeldelse til saken er avgjort, vitnestøtte før, under og etter en eventuell rettssak og hjelp til å søke voldserstatning.

Dette medlem viser til at det fremkommer av NOU 2024:4 punkt 19.3.5.2 at støttesentrene i innspill til Voldtektsutvalget oppgir at de har svært lite kontakt med sårbare grupper av utsatte. Med sårbare grupper sikter støttesentrene blant annet til personer i aktiv rus, skeive, eldre personer, personer med psykisk utviklingshemning og utsatte for mishandling i nære relasjoner.

På denne bakgrunn støtter dette medlem forslag 11.

Voldserstatningsloven

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Voldtektsutvalget i NOU 2024:4 langt fra deler regjeringens oppfatning om at den nye voldserstatningsloven har styrket voldsutsattes stilling. I punkt 21.6 tegner utvalget et ganske annet bilde:

«Utvalget mener at endringene som kom med den nye voldserstatningsloven, har innskrenket voldtektsutsattes rettigheter. Innføringen av frister, partstatus til utøver og svekkelse av retten til bistandsadvokat innebærer til sammen at voldtektsutsatte er langt dårligere stilt enn tidligere, når det gjelder muligheten til å søke erstatning fra staten.»

Dette medlem viser til at Voldtektsutvalget videre skriver at utvalget mener at fristene for å søke om erstatning er for korte. Dette medlem deler utvalgets syn om at fristene for å søke erstatning fra staten bør være minst like lange som de alminnelige foreldelsesreglene, og at det ikke foreligger gode grunner til at fristene skal være kortere overfor staten. Dertil kommer det at voldtektsutsatte ofte bruker tid på å anmelde saken, og at mange befinner seg i krevende situasjoner hvor det kan være vanskelig å overholde knappe tidsfrister.

Dette medlem viser videre til at Voldtektsutvalget mener at den påståtte skadevolder ikke bør være part i saken når staten ikke skal søke regress. Partstatus ble i utgangspunktet innført under forutsetning av at staten skulle kreve regress i disse sakene. Etter utvalgets syn burde partstatusen vært fjernet da adgangen til å kreve regress ble endret. I slike tilfeller er erstatningskravet en sak mellom den utsatte og staten, ikke mellom den utsatte og den påståtte skadevolder. I punkt 21.3 uttaler utvalget følgende:

«Utvalget kan ikke se at det finnes menneskerettslige forpliktelser til å gi skadevolder partsrettigheter i saker hvor staten ikke skal søke regress fra skadevolder.»

Dette medlem mener på denne bakgrunn at regjeringen snarest mulig bør ta en ny menneskerettslig vurdering av om det er nødvendig å gi skadevolder partsrettigheter i saker hvor staten ikke skal søke regress.

Dette medlem deler Voldtektsutvalgets syn om at utsatte bør ha rett til bistand fra advokat betalt av staten når de søker erstatning. Dette medlem viser til at utvalget i punkt 21.6 skriver følgende:

«Selv om myndighetene anser prosessen for å søke om voldserstatning som enkel, vil den ikke nødvendigvis oppleves slik av utsatte. Å få bistand fra en advokat kan være avgjørende for at vedkommende velger å søke og klarer å fylle ut søknaden på en god måte.»

Dette medlem er helt enig i at den nye voldserstatningsloven svekker rettighetene til volds- og overgrepsutsatte og viser til at Venstre i Innst. 415 S (2023–2024) fikk støtte fra et flertall for å evaluere voldserstatningsloven to år etter ikrafttredelse. Loven trådte i kraft 1. januar 2023. Dette medlem legger derfor til grunn at regjeringen er i gang med evalueringen, som Stortinget har vedtatt at skal gjøres. Dette medlem mener derfor at det er naturlig å vente til resultatene av evalueringen foreligger med å gjøre endringer i loven.

Dette medlem støtter derfor ikke forslag 17.

Dette medlem viser til at Voldtektsutvalget i NOU 2024:4 anbefaler at det etableres et akuttilbud for overgreps- og mishandlingssaker ved alle barne- og ungdomsklinikkene, herunder et døgnåpent tilbud innen klinisk rettsmedisin. Dette medlem deler intensjonen til forslagsstiller, men mener at det per nå er vanskelig å overskue de økonomiske konsekvensene av forslaget, og mener at det bør vurderes i forbindelse med statsbudsjettet.

Menneskehandel

Komiteens medlem fra Venstre viser til at et utviklingstrekk de siste årene er at det er større variasjon i utnyttelsesform og bakgrunn til de utsatte for menneskehandel. Fram til 2016 kom en stor andel av ofre for menneskehandel til Norge fra land utenfor EØS-området. Fra 2016 kom det nye grupper med ofre for menneskehandel til Norge, hovedsakelig fra Øst-Europa.

Dette medlem viser til at straffesporet, som legger opp til en refleksjonsperiode hvor ofrene for menneskehandel skal reflektere over om de ønsker å anmelde forholdet, fremstår som lite relevant for mange EU- og EØS-borgere. Flere av ofrene for menneskehandel som kommer fra Øst-Europa, er i et symbiotisk forhold med sine bakpersoner. Bakpersonen kan for eksempel være en kjæreste eller ektefelle. Det gjør at det kan være svært vanskelig for offeret å anmelde forholdet. En del velger å ikke anmelde, fordi konsekvensene av å bryte med familien er for store.

Dette medlem viser videre til at blant annet ROSA har ytret et ønske om en dreining vekk fra politisporet med en refleksjonsperiode og påfølgende anmeldelse, og over til et nytt spor med andre og mer treffsikre virkemidler for å få mennesker ut av menneskehandel.

Dette medlem viser til at de fleste som utsettes for menneskehandel, er i en desperat økonomisk situasjon, ofte med forsørgeransvar. Etter dette medlems syn er et av de absolutt viktigste tiltakene for å hjelpe mennesker ut av menneskehandel og forhindre kriminalitet muligheten for en anstendig jobb i det regulære arbeidsmarkedet. Per i dag eksisterer det imidlertid ingen landsdekkende tiltak som tar sikte på å oppnå dette. Dette medlem viser til ROSA-rapporter som beskriver at mange derfor står i fare for å havne i nye utnyttelsesforhold etter å ha vært i kontakt med bistandsapparatet.

Dette medlem er av den formening at implementering av landsdekkende arbeidsrettede tiltak, er et mer naturlig sted å begynne for å bekjempe menneskehandel. Det vil også være i tråd med internasjonale forpliktelser, noe GRETA har understreket i sin tredje landrapport om Norges implementering av menneskehandelskonvensjonen.

Dette medlem støtter på denne bakgrunn forslag 19.

Oppsummeringsvis støtter dette medlem følgende forslag i representantforslaget: 1, 2, 5, 10, 11, 18 og 19.