Representantforslag om å forsterke arbeidet mot økonomisk kriminalitet

Økonomisk kriminalitet er svært samfunnsskadelig. Enkeltpersoner blir utnyttet gjennom for eksempel identitetstyveri og svindel på internett. Bedrifter blir utsatt for digitale innbrudd og svindel. For mange bedrifter utgjør svindel og bedrageri en risiko for både stort økonomisk tap, og for et alvorlig omdømmetap.

Svart økonomi truer dessuten indirekte det seriøse næringslivet. Offentlig sektor mister skatteinntekter og velferdsordninger blir utnyttet. Derfor må pengestrømmene og inntektskildene til de kriminelle nettverkene strupes. Det er derfor behov for en kraftigere satsing på bekjempelse av økonomisk kriminalitet.

Ifølge Økokrims trusselvurdering for 2024 er alvorlig økonomisk kriminalitet ansett å være en av de største sikkerhetstruslene for Norge og europeiske land.

Kriminalitetsbildet er under stadig utvikling. Ny teknologi gir nye muligheter til å utnytte smutthull til kriminelles vinning. Både enkeltpersoner, bedrifter og offentlig sektor er sårbare for utnyttelse. Kunstig intelligens gir flere nye metoder for å drive utpressing, bedrageri og svindel. Kriminelle utnytter personers sensitive innloggingsinformasjon til å tømme bankkonti. Falske nettbutikker og svindel gjennom sosiale medier er det stadig flere eksempler på. Stråpersoner, registermanipulasjon og identitetstyveri muliggjør mye økonomisk kriminalitet. Trusselen fra kriminelle nettverk er nå på sitt høyeste og er økende, ifølge Kripos.

Kriminelle nettverk har tradisjonelt fokusert på narkotikahandel og voldskriminalitet, men ser nå nye muligheter innenfor digital svindel. Mange av de kriminelle nettverkene har et stort voldspotensial. Flere av de kriminelle nettverkene har utenlandsk tilknytning og flere av dem er svenske.

De siste fem årene har politiet henlagt i snitt 62 pst. av alle saker om økonomisk kriminalitet. Ifølge Politijuristene blir åtte av ti bedragerisaker henlagt. I 2023 mottok politiet 26 000 bedragerianmeldelser. Året før var tallet 23 000. 70 pst. av bedragerianmeldelsene gjelder svindel på nett. Ifølge statistikk har antall henleggelser for økonomilovbrudd økt for perioden 2021–2024.

I tillegg til økende antall henleggelser og en synkende oppklaringsprosent er det store mørketall på hvor mye økonomisk kriminalitet som blir begått. Forslagsstillerne mener det trengs en forsterket innsats mot økonomisk kriminalitet. Særlig bør innsatsen rettes inn mot å forebygge bedre, avdekke flere forbrytelser og gi raske og kontante reaksjoner.

Forebygge bedre

Det er et grunnleggende mål å forebygge at kriminalitet blir begått. Det er bedre for privatpersoner, bedrifter og offentlig sektor å forhindre et mulig lovbrudd før det blir begått, fremfor å sette i gang ressurskrevende prosesser med å reparere i ettertid. Forebygging krever både mer bevisstgjøring i befolkningen og at smutthull i lovverket tettes. Mye av forebyggingen må gjøres ved et tett samarbeid mellom det offentlige og privat næringsliv. Banker og teleoperatører spiller en nøkkelrolle i å opplyse brukere av deres tjenester.

Det bør legges til rette for å begrense misbruket av andres elektroniske identitet (eID), som det i Norge er seks like typer av. BankID og BankID-appen er eksempler på to av disse. Der det tidligere ble begått innbrudd i fysiske bankhvelv eller hjemme hos enkeltpersoner, er nå innbrudd i personers BankID den enkleste veien inn i det digitale bankhvelvet. Sånn kan kriminelle skaffe seg tilgang til enkeltpersoners og bedrifters penger. Misbruk av BankID er et stort faremoment for bedrageri og svindel. Tilgang til BankID kan også gjøre det mulig å for eksempel opprette selskaper eller ta opp lån i en annen persons navn. Brukerne har liten kontroll over egne persondata og informasjon knyttet til egen eID. Det er mulig å få utstedt mange eID-er på samme person, og det finnes ikke noe sted der en bruker enkelt kan få en oversikt over hvor mange eID-er som er utstedt i vedkommendes navn. Det finnes heller ingen mulighet for brukerne til å se hvor, når og til hva en eID i vedkommendes navn er brukt.

Enkelte er mer sårbare for utnyttelse gjennom misbruk av BankID enn andre, for eksempel personer med demens. Mange blir også ekskludert fra å ha BankID, for eksempel fordi de ikke oppfyller kravene til å inneha BankID på dagens sikkerhetsnivå. Dette gjelder for eksempel personer med demens eller personer som av ulike årsaker har begrenset økonomisk handlefrihet.

En måte å løse disse utfordringene på er å opprette flere ulike sikkerhetsnivå for bruk av BankID. Dette vil både kunne inkludere flere som i dag lever i et digitalt finansielt utenforskap, men også forebygge svindelforsøk. Ved for eksempel å sette begrensninger på hvor store betalinger som kan gjennomføres for enkelte, vil det potensielle utbyttet være lavere og dermed mindre lukrativt for kriminelle. BankID har selv vist interesse for en slik ordning i høringssvar til NOU 2024:21 Trygge og enkle betalinger for alle. Eventuelle regulatoriske hindringer for å lykkes med dette må avklares.

I tillegg må offentlige registre være korrekte og oppdaterte, og det må iverksettes tiltak for å hindre registermanipulasjon. Oslo politidistrikt har for eksempel observert at selskaper som brukes til lånebedragerier, har innrapportert regnskapsteknisk umulige regnskapsopplysninger til Regnskapsregisteret, og at disse opplysningene brukes til å søke om lån på falske premisser. Regnskapsregisteret har imidlertid ikke som en del av sitt mandat hverken å kontrollere innrapporterte opplysninger eller å fjerne åpenbart uriktige opplysninger.

Offentlige velferdsordninger blir også misbrukt og store beløp feilaktig utbetalt.

Fortgang i arbeidet med å erstatte gjeldende aksjonærregister med et hendelsesbasert aksjeeierregister og etablering et hendelsesbasert eierskapsregister over fast eiendom er viktige tiltak som er under utarbeidelse. Forslagsstillerne merker seg at regjeringen har startet arbeidet med obligatorisk registrering av eiendom. Kartverket har fått i oppgave å utrede spørsmålet gjennom en konsekvensutredning. Denne konsekvensutredningen vil ikke være klar før juni 2025. Arbeidet må gis høy prioritet.

Avdekke flere

Det trengs mer politi og bedre etterforskning for å møte forsøkene på bedrageri og svindel. Den nye kriminaliteten er mer profesjonell, digital og organisert. Det krever et moderne politi med kompetanse og kapasitet til å etterforske mer kompleks kriminalitet. Det er mangel på stabil etterforskerkompetanse i politiet, noe som gjør etterforskningen mindre effektiv.

Mer kriminalitet skjer digitalt, og de kriminelle jobber aktivt for å skjule sine digitale spor. Med mer komplekse metoder for å begå kriminalitet trenger politiet mer kompleks kompetanse. Regnskaps- og økonomikompetanse er også viktig for å avdekke kriminalitet. Politiet har ansatt såkalte spesialetterforskere, som er for eksempel økonomer, revisorer eller teknologer. Det trengs flere spesialetterforskere i politiet fremover for å gjøre politiet i stand til å håndtere morgendagens kriminalitet.

Et styrket politi krever også en tilsvarende styrking av påtalemyndigheten for å sørge for at saker om økonomisk kriminalitet blir ført for retten. Påtalemyndigheten i de respektive politidistriktene, statsadvokatembetene og Økokrim bør styrkes.

Høyre foreslo i sitt alternative statsbudsjett for 2024 å øke antall spesialetterforskere og styrke bemanningen i politiet. Forslagsstillerne mener det er nødvendig med en styrking av påtalemyndighetens kapasitet for å avdekke økonomisk kriminalitet, bidra til økt inndragning og sørge for at flere blir dømt.

En annen måte å gjøre politiet mer egnet på er å sørge for at det finnes mulighet til en spisset politiutdanning innen økonomisk kriminalitet. Dagens politiutdanning er en generalistutdanning. Med bruk av mer spesialistutdanninger i politiet kan man utdanne politi som er i stand til å reagere raskere på den økonomiske kriminaliteten og etterforske og ettergå kriminaliteten grundigere.

Det bør også vurderes om dagens etterforskningshjemler er tilstrekkelige. For eksempel er det ikke anledning til å benytte kommunikasjonskontroll for «alminnelig» økonomisk kriminalitet. Utgangspunktet er at kommunikasjonskontroll og skjult ransaking kun kan benyttes i saker med en strafferamme over ti år eller dersom det fremgår særskilt av straffeprosessloven. Blant annet er det anledning til ekstensiv bruk av skjulte etterforskningsmetoder ved narkotikakriminalitet. Stadig mer organisert kriminalitet dreies over mot økonomisk kriminalitet, da dette har et stort profittpotensial. Denne kriminaliteten er svært samfunnsskadelig, og politiet må ha tilstrekkelige virkemidler for å stoppe kriminaliteten.

Ifølge Europol bruker 60 pst. av de største kriminelle nettverkene profesjonelle tilretteleggere når de begår kriminelle handlinger. Økokrim skrev i sin temarapport om profesjonelle aktører at:

«Tilgang eller evne til å påvirke profesjonelle aktører er ofte en forutsetning for at enkelte typer kriminalitet lykkes og ikke avdekkes av politi og kontrolletater.»

Blant disse profesjonelle aktørene finner man advokater, regnskapsførere, revisorer, eiendomsmeglere, personer innen bank og finans samt ansatte i helsesektoren. Menneskene i disse yrkene har det til felles at de har god forståelse av regelverket. Økokrim påpeker videre at aktørene kjennetegnes av «høy grad av tillit og med liten grad av ekstern kontroll». I tillegg er det en utfordring knyttet til korrupsjon, for eksempel i forbindelse med offentlige innkjøp.

Personer som driver økonomisk kriminalitet, bruker ofte flere plattformer for å lykkes. Dette betyr at det er mange aktører som hver for seg har kunnskap om kriminaliteten som blir begått. Pengene føres inn på en bankkonto, bedrageri gjennomføres gjennom internett og registreres av en teleoperatør. For privatpersoner og bedrifter besitter særlig teleoperatører og banker mye informasjon, også om brukernes normaladferd og betalingsmønstre. Ved plutselige endringer i adferd kan aktører som banker og teleoperatører oppdage at enkeltpersoner er utsatt for svindel eller forsøk på svindel. Informasjon om personer eller selskaper må ofte registreres i offentlige registre, og opplysninger om skatt innrapporteres til Skatteetaten.

Samlet sett kan flere aktører ha observert kriminell virksomhet uten at de har anledning til å varsle hverandre. Bedre informasjonsutveksling vil både kunne forebygge kriminalitet, men også avdekke kriminalitet som er begått. Regelverket er et hinder. I tillegg er det mangel på en god delingskultur. Ny teknologi kan gjøre det enklere å dele informasjon på tvers av aktører. Ved informasjonsdeling er det viktig at personvernhensyn ivaretas.

Raske og kontante reaksjoner

En kriminell løpebane skal ikke lønne seg. Kriminalitet skal få reaksjoner. Med mange henleggelser kan kriminelle spekulere i at deres virksomhet ikke får konsekvenser.

Det er viktig at straffereaksjonen står i forhold til kriminalitetens alvorlighetsgrad. Økonomisk kriminalitet er svært samfunnsskadelig kriminalitet og svært inngripende for enkeltpersoner. Det er også viktig at straffeverdige handlinger faktisk er rammet inn av bestemmelsene i straffeloven eller i aktuell særlovgivning.

I dag opplever kriminelle i for stor grad at de får beholde utbyttet fra sin kriminelle virksomhet. De kriminelle bruker avkastningen aktivt til å begå ny kriminalitet og til å rekruttere andre til kriminalitet. Dyre biler, klær, penger og statussymboler brukes til å rekruttere unge. Det må bli enklere for myndighetene å inndra verdier som er frembrakt ved kriminelle handlinger.

Økt inndragning er viktig både for å forebygge ny kriminalitet og for å sikre at samfunnets og enkeltpersoners penger ikke blir misbrukt. Hvis arbeidet med inndragning skal styrkes, trengs det prioritering, kompetanse og kapasitet. Særlig er det avgjørende med økt prioritering av inndragningsarbeidet i politi og påtalemyndighet. I tillegg bør det vurderes andre former for tiltak for å få opp antall inndragninger og omfanget av beslag.

Regelverket må oppdateres for å i størst mulig grad få inndratt kriminelt utbytte. Et regelverk som tilrettelegger for sivilrettslig inndragning, vil senke terskelen for å inndra kriminelt utbytte. Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av Dokument 8:7 S (2024–2025) om en forsterket kamp mot ungdomskriminalitet, fremsatt av flere representanter fra Høyre, og Dokument 8:10 S (2024–2025) om å bekjempe ungdoms- og gjengkriminalitet og ta tryggheten tilbake, fremsatt av flere representanter fra Fremskrittspartiet, at regjeringen skulle fremme de nødvendige lovendringsforslag for å gjøre det enklere for påtalemyndigheten å inndra verdier som er frembragt ved kriminelle handlinger (vedtak 473 (2024–2025)). Forslag om å bedre regelverket for inndragning har vært på høring, og forslagsstillerne mener regjeringen raskt må følge opp Stortingets vedtak for å sørge for økt inndragning.

Blant de viktigste tiltakene for økt strafferettslig inndragning er det å bidra til at politiet benytter seg av eksisterende hjemler . Dette krever også tilstrekkelig etterforsknings- og påtalekapasitet.

Alvorligheten av økonomisk kriminalitet må gjenspeiles i straffen. Dette er særlig viktig i saker hvor det benyttes vold. De som bryter loven, må få raske og kontante reaksjoner.

Bruk av stråpersoner er ikke i seg selv straffbart. Å være en stråperson kan innebære at en medvirker til kriminalitet. Andre ganger kan stråpersonen selv være i en situasjon hvor en blir utnyttet. Det kan for eksempel være ved at arbeidsgiver utnytter en arbeidstaker, ved at en kriminell bruker en annens identitet til å opprette selskap og ta opp forpliktelser, eller ved at en person tilknyttet et kriminelt miljø bruker en person som skylder penger, som stråperson.

ID-tyveri skjer ved urettmessig bruk eller besittelse av en annen persons navn eller identitet. Misbruk av identitetsbevis har etter dagens straffelov § 366 en lav strafferamme på inntil 6 måneder.

Profesjonelle tilretteleggere som revisorer, regnskapsførere, eiendomsmeglere og advokater muliggjør økonomisk kriminalitet. Det bør vurderes hvordan avskiltede eiendomsmeglere ikke uten videre skal kunne jobbe som eiendomsmeglerfullmektige. Videre bør det gjennomføres en gjennomgang av reaksjonsformene mot advokatfirmaer, herunder om det skal være mulig å nedlegge forbud mot et advokatforetak i sin helhet dersom det drives tilrettelegging for økonomisk kriminalitet.

Dokument 8:129 S (2024–2025)

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. «1. Stortinget ber regjeringen utrede tiltak som kan forbedre registerkvaliteten, herunder om det i større grad skal gjennomføres kontroll av opplysninger som blir endret, og om registerenhetene skal kunne avvise offentliggjorte opplysninger når det er berettiget mistanke om feil.

2. 2

   Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket og sikre at eiendomsmeglere har tilgang til informasjon fra Folkeregisteret for å forebygge økonomisk kriminalitet.

3. 3

   Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for hvordan offentlige etater kan samordne og utnytte sine ressurser bedre i arbeidet mot økonomisk kriminalitet. Aktuelle etater kan være Skatteetaten, Arbeidstilsynet og Brønnøysundregistrene.

4. 4

   Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige lovendringsforslag og utarbeide forskrifter som gjør det mulig for politiet, Skatteetaten, registerenhetene, finansinstitusjoner, teleoperatører og Nav å dele informasjon ved berettiget mistanke om økonomisk kriminalitet, hvor hensynet til personvern også ivaretas.

5. 5

   Stortinget ber regjeringen gjennomgå politiutdanningen og vurdere hvordan etterforskningskompetansen innen økonomisk kriminalitet kan styrkes og spesialiseres.

6. 6

   Stortinget ber regjeringen utrede hvordan politiet kan sikres muligheten til å drive kommunikasjonskontroll i saker om alvorlig økonomisk kriminalitet.

7. 7

   Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2026 fremme forslag om at alle politidistrikt skal etablere et eget inndragningsteam.

8. 8

   Stortinget ber regjeringen utrede et selvstendig straffebud om bruk av stråpersoner, herunder vurdere om medvirkning til økonomisk kriminalitet gjennom å opptre som stråperson, er godt nok rammet inn av dagens regelverk.

9. 9

   Stortinget ber regjeringen utrede om strafferammene for identitetsmisbruk bør skjerpes.

10. 10

    Stortinget ber regjeringen vurdere og iverksette flere tiltak for å gi tydelige reaksjoner mot profesjonelle tilretteleggere for økonomisk kriminalitet.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Dokument 8:140 S (2024–2025)

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. «1. Stortinget ber regjeringen foreta en utredning av hjemmelsgrunnlagene for aktørene i a-krimsentersamarbeidet og fremme nødvendige lovendringsforslag for å sikre et mest mulig felles hjemmelsgrunnlag og et felles register for informasjonsbehandling i saker som behandles av a-krimsentrene.

2. 2

   Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovendringsforslag for å sikre en kraftig straffeskjerpelse for misbruk av offentlige økonomiske ordninger for arbeidstakere og næringsdrivende.

3. 3

   Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovendringsforslag for å sikre økt bruk av identitetsverifisering ved biometri ved bruk av offentlige informasjonsregistre.

4. 4

   Stortinget ber regjeringen utrede og fremme nødvendige lovendringsforslag for å sikre innføring av et offentlig tilgjengelig register over personer som er domfelt for gjentatte bedragerier.

5. 5

   Stortinget ber regjeringen sikre at anmeldelser fra bostyrere i konkursbo inntas som et eget tema i arbeidet med flerårige planer for politiet.

6. 6

   Stortinget ber regjeringen sikre at en gjennomgang av særorganstrukturen i politiet inntas som et eget tema i arbeidet med flerårige planer for politiet.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen har valgt å behandle de to representantforslagene om økonomisk kriminalitet, Dokument 8:129 S (2024–2025) og Dokument 8:140 S (2024–2025), i samme innstilling.

Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen har uttalt seg om forslagene i brev av 27. mars 2025 og 22. april 2025. Brevene følger vedlagt denne innstillingen.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ragnhild Male Hartviksen, Odd Harald Hovland og Marte Eide Klovning, fra Høyre, Ingunn Foss og Guro Angell Gimse, fra Senterpartiet, Sandra Borch og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen og lederen Helge André Njåstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser til representantforslagene Dokument 8:129 S (2024–2025) og Dokument 8:140 S (2024–2025) som behandles i én innstilling.

Komiteen deler forslagsstillernes vurdering av økonomisk kriminalitet som svært skadelig for samfunnet, og noe som bidrar til å undergrave den norske samfunnsstrukturen. Økonomisk kriminalitet omfatter en rekke ulike former for lovbrudd, deriblant bedrageri, korrupsjon, arbeidslivskriminalitet, hvitvasking og skattesvik. Komiteen viser til politiets trusselvurdering for 2025, som viser at økonomilovbrudd stod for den største økningen i antall anmeldelser fra 2023 til 2024. Den samme trusselvurderingen viser at bedrageri står for 85 pst. av økonomilovbruddene i 2024.

Komiteen ser med bekymring på utviklingen der stadig mer økonomisk kriminalitet skjer digitalt. I 2024 handlet tre av fire bedragerianmeldelser om lovbrudd begått digitalt. Komiteen bemerker at økt globalisering og digitalisering fører til mer økonomisk kriminalitet på tvers av landegrenser. Dette gjør politiets og kontrolletatenes arbeid med å avdekke og forhindre økonomisk kriminalitet, krevende.

Komiteen viser til forslagene i Dokument 8:129 S (2024–2025) og Dokument 8:140 S (2024–2025). Totalt fremmes det 16 forslag, som inneholder et bredt spekter av virkemidler til avdekking og bekjempelse av økonomisk kriminalitet, som straffeskjerpende tiltak, politiets virkemidler og bedre samhandling og informasjonsdeling mellom offentlige etater.

Komiteen viser til statsrådens vurdering av forslagene i Dokument 8:129 S (2024–2025) i brev av 27. mars 2025 og vurdering av forslagene i Dokument 8:140 S (2024–2025) i brev av 22. april 2025.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil påpeke at økonomisk kriminalitet er et alvorlig samfunnsproblem med betydelig skadepotensiale, både for samfunnet og den enkelte. Økonomisk kriminalitet henger dessuten ofte tett sammen med andre former for alvorlig, og gjerne organisert, kriminalitet. Kriminalitet skal aldri lønne seg.

Disse medlemmer er enige i behovet for tiltak som sørger for at kriminelle ikke får mulighet til å infiltrere den legale økonomien, og at bakmenn og profesjonelle tilretteleggere må straffeforfølges i vesentlig større grad enn i dag.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering derfor la frem en egen stortingsmelding i mars 2024, Meld. St. 15 (2023–2024) Felles verdier – felles ansvar. Styrket innsats for forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Meldingen inneholder konkrete tiltak for å styrke innsatsen på dette feltet − på bred front. Disse medlemmer viser til at flere at forslagene i representantforslagene allerede er omfattet av tiltak i stortingsmeldingen, og viser i den forbindelse til statsrådens redegjørelse om dette i svarbrevene til komiteen.

Disse medlemmer viser til at bedragerier utgjør en stadig større del av den registrerte økonomiske kriminaliteten og at antallet grove bedragerier har økt.

Ut over en generell og solid styrking av politiet er det derfor gjennom perioden initiert og gjennomført flere tiltak for å trappe opp kampen mot at de kriminelle nettverkene får fotfeste i Norge.

Disse medlemmer mener drivkraften i kriminalitet er penger. Disse medlemmer deler forslagsstillernes bekymring over at mange saker om økonomisk kriminalitet henlegges. Disse medlemmer ser også at den informasjonen som kommer fra de rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven til Økokrim, kunne vært håndtert og benyttet på en mer effektiv måte.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet i de årlige statsbudsjettene i perioden har prioritert store ressurser for å styrke kapasiteten og kompetansen til å bekjempe økonomisk kriminalitet og forsterket innsats for å kunne inndra mer penger fra kriminelle. Derfor har Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering sendt på høring forslag til nye regler om sivilrettslig inndragning for å gjøre det enklere å inndra utbytte fra kriminalitet. I tillegg har Stortinget bevilget øremerkede midler til å styrke økoteamene i politidistriktene, etablert en egen bedragerienhet i Økokrim på Gjøvik samt foreslått en egen tilsynsenhet i Finanstilsynet på Hamar for å styrke tilsynsvirksomheten knyttet til antihvitvaskingsregelverket.

Disse medlemmer vil samtidig understreke at økonomisk kriminalitet ikke kan bekjempes av politiet alene. Både kontrolletater, næringsliv, sivilt samfunn, media og privatpersoner har viktige roller både i forebygging, avdekking og bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Dette inkluderer også å se på muligheter for økt informasjonsdeling.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre påpeker at økonomisk kriminalitet er svært samfunnsskadelig. Enkeltpersoner blir utnyttet gjennom for eksempel identitetstyveri og svindel på internett. Bedrifter blir utsatt for digitale innbrudd og svindel. For mange bedrifter utgjør svindel og bedrageri en risiko for både stort økonomisk tap, og for et alvorlig omdømmetap.

Disse medlemmer viser til at svart økonomi truer det seriøse næringslivet og virker konkurransevridende. Offentlig sektor mister skatteinntekter og velferdsordninger blir utnyttet. Disse medlemmer mener derfor at det er behov for en kraftigere satsing på bekjempelse av økonomisk kriminalitet.

Disse medlemmer viser til at alvorlig økonomisk kriminalitet er ansett for å være en av de største sikkerhetstruslene for Norge og europeiske land ifølge Økokrims trusselvurdering for 2024.

Disse medlemmer er tydelige på at kriminalitetsbildet er under stadig utvikling, og det krever bedre forebygging, bedre etterforsking for å etterforske flere og raske og kontante reaksjoner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Dokument 8:129 S (2024–2025), representantforslag fra stortingsrepresentantene Mari Holm Lønseth, Mahmoud Farahmand, Aleksander Stokkebø og Ingunn Foss om å forsterke arbeidet mot økonomisk kriminalitet. Forslagene er utformet av Høyres egen ekspertgruppe om økonomisk kriminalitet, der medlemmer fra Regnskap Norge, Politihøgskolen og DNB har gitt faglige råd.

Bedre samhandling og informasjonsdeling

Komiteen viser til Meld. St. 15 (2023–2024) Felles verdier – felles ansvar. I innspill til stortingsmeldingen har politidistriktene gitt uttrykk for at det er behov for bedre samhandling mellom miljøer som etterforsker økonomisk kriminalitet.

Komiteen viser til at det finnes flere arenaer for samordning av innsats mot økonomisk kriminalitet, herunder Kontaktforum for bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering, Det sentrale samarbeidsforum og Offentlig Privat Samarbeid – økonomisk kriminalitet (OPS ØK).

Komiteen understreker at det i dagens lovgivning åpnes for at informasjon kan deles mellom ulike offentlige etater og andre aktører, men at denne informasjonsdelingen er underlagt begrensinger, som taushetsplikt og personvern.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener forslag 1 og 2 fra Fremskrittspartiet og Høyres forslag utfyller hverandre godt. Det er behov for bedre informasjonsflyt mellom aktørene i a-krimsentrene. Det er også formålstjenlig å øke strafferammene for misbruk av offentlige støtteordninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener økonomisk kriminalitet er en kriminalitetstype hvor samarbeid på tvers av etater og sektorer, og mellom offentlige instanser og det private næringsliv, er av særlig stor betydning for en effektiv kriminalitetsbekjempelse. På denne bakgrunn støtter disse medlemmer forslag nummer 1, 2, 3 og 4 i Dokument 8:129 S (2024–2025).

Registerkvalitet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til statsrådens svarbrev med utfyllende kommentarer til forslag 1 i Dokument 8:129 S (2024–2025). Disse medlemmer er enige med statsråden i at gjennomføringen av dette forslaget fra representantene allerede er ivaretatt.

Komiteens medlem fra Venstre er enig med forslagsstillerne i at det er behov for å iverksette tiltak for å hindre registermanipulasjon. Dette medlem er bekymret over at svakheter ved offentlige registre kan utnyttes til misbruk og bedrageri og andre former for økonomisk kriminalitet. Registermanipulasjon utgjør en trussel mot velferdsstaten og kan ha store økonomiske konsekvenser.

Dette medlem vil på denne bakgrunn støtte forslag 1 i Dokument 8:129 S (2024–2025).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede tiltak som kan forbedre registerkvaliteten, herunder om det i større grad skal gjennomføres kontroll av opplysninger som blir endret, og om registerenhetene skal kunne avvise offentliggjorte opplysninger når det er berettiget mistanke om feil.»

Eiendomsmegleres tilgang på informasjon

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til forslag 2 i Dokument 8:129 S (2024–2025) og til statsrådens svarbrev hvor det fremgår:

«Ved behandlingen av stortingsmeldingen om økonomisk kriminalitet (Meld. St. 15 (2023–2024), Innst. 412 S (2023–2024)) ble det vedtatt et anmodningsvedtak om eiendomsmegleres tilgang til offentlige databaser, herunder Folkeregisteret, se vedtak nr. 759 12. juni 2024. Regjeringen er derfor allerede i gang med å vurdere dette spørsmålet, og 17. januar i år fikk Finanstilsynet i oppdrag å vurdere blant annet eiendomsmegleres tilgang til Folkeregisteret (i tillegg til andre rapporteringspliktige etter hvitvaskingsregelverket). Fristen for oppdraget er 1. oktober 2025.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen om økonomisk kriminalitet i Innst. 412 S (2023–2024) problematiserte at eiendomsmeklere verken har full folkeregistertilgang eller rett til å utveksle informasjon med banker om mistenkelige forhold. Dette medlem viser videre til at Venstre fikk en samlet justiskomité til å stille seg bak et forslag om å utrede om eiendomsmeklere bør gis tilgang til offentlige databaser, herunder Folkeregisteret, jf. vedtak nr. 759 12. juni 2024.

Dette medlem mener at eiendomsmeglerbransjen mangler virkemidler for å avdekke kriminalitet og hvitvasking, og støtter på denne bakgrunn forslag 2 i Dokument 8:129 S (2024–2025).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket og sikre at eiendomsmeglere har tilgang til informasjon fra Folkeregisteret for å forebygge økonomisk kriminalitet.»

Samordningsarenaer og deling av informasjon

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre, viser til at det allerede eksisterer flere samordningsarenaer på feltet, og at det nylig er etablert et forsterket myndighetssamarbeid for å styrke innsatsen for forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet.

Flertallet vil på denne bakgrunn ikke støtte forslag 3 i Dokument 8:129 S (2024–2025).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser videre til forslag 4 i Dokument 8:129 S (2024–2025). Disse medlemmer viser også til Meld. St. 15 (2023–2024) samt statsrådens svarbrev, hvor det fremgår at det i tråd med pkt. 8.6 i nevnte stortingsmelding pågår arbeid med kartlegging av regelverksutfordringer.

Disse medlemmer deler statsrådens oppfatning om at forslag 4 i stor grad sammenfaller med hensikten bak dette pågående arbeidet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at spørsmålet om økt adgang til informasjonsutveksling må balanseres opp mot hensynet til personvern. Samtidig mener dette medlem at det er et åpenbart behov for et tettere samarbeid mellom offentlige myndigheter og privat sektor på dette området.

Dette medlem støtter derfor forslag 4 i Dokument 8:129 S (2024–2025).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige lovendringsforslag og utarbeide forskrifter som gjør det mulig for politiet, Skatteetaten, registerenhetene, finansinstitusjoner, teleoperatører og Nav å dele informasjon ved berettiget mistanke om økonomisk kriminalitet, hvor hensynet til personvern også ivaretas.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for hvordan offentlige etater kan samordne og utnytte sine ressurser bedre i arbeidet mot økonomisk kriminalitet. Aktuelle etater kan være Skatteetaten, Arbeidstilsynet og Brønnøysundregistrene.»

Arbeidslivskriminalitet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til forslag 1 i Dokument 8:140 S (2024–2025) og til statsrådens svarbrev. Det fremgår blant annet der at Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Finansdepartementet har gitt et felles oppdrag til etatene om å videreutvikle a-krimsamarbeidet, som det arbeides løpende med å følge opp.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det må gjennomføres en gjennomgang av de ulike aktørenes hjemmelsgrunnlag, med mål om at det i så vid utstrekning som mulig utarbeides et felles hjemmelsgrunnlag i saker der a-krimsentrene er involvert. Disse medlemmer mener videre at siktemålet med en slik gjennomgang av lovgrunnlaget, bør være å få etablert et felles register for informasjonsbehandling i saker som behandles ved a-krimsentrene. Slik disse medlemmer ser det, vil dette sikre god informasjonsflyt mellom de ulike aktørene, og dermed effektivisere saksbehandlingen ved a-krimsentrene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en utredning av hjemmelsgrunnlagene for aktørene i a-krimsentersamarbeidet og fremme nødvendige lovendringsforslag for å sikre et mest mulig felles hjemmelsgrunnlag og et felles register for informasjonsbehandling i saker som behandles av a-krimsentrene.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at Venstre sammen med Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti i Dokument 8:198 S (2022–2023) fremmet en rekke forslag om å styrke a-krimsentrene, deriblant forslag om en følgeevaluering av de nye hjemlene for informasjonsdeling og -bruk mellom etatene i a-krimsamarbeidet samt vurdering av behovet for felles hjemler i forbindelse med felles virksomhet.

Disse medlemmer viser til at arbeidslivskriminaliteten blir stadig mer organisert, og at den i økende grad går på tvers av bransjer. Disse medlemmer er i likhet med forslagsstillerne opptatt av at man så langt som mulig unngår separate prosesser tilknyttet a-krimfeltet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg i 2015 la frem norgeshistoriens første strategi mot arbeidslivskriminalitet. Den ble utarbeidet i samarbeid med partene i arbeidslivet og på tvers av relevante departementer og er oppdatert flere ganger. Da regjeringen Støre tiltrådte, valgte man å gå bort fra en samlet a-krimstrategi og over til mer sektorvise handlingsplaner.

Disse medlemmer viser til at både KPMG-rapporten «Evaluering av etatssamarbeid mot arbeidslivskriminalitet» fra 2022 og sentrale aktører på feltet har uttrykt bekymring for at dette kan føre til mer fragmentering og dårligere effektivitet i innsatsen mot de sentrale trussel aktørene.

Komiteens medlem fra Venstre viser videre til at det i 2022 ble fastsatt en forskrift om deling og behandling av taushetsbelagte opplysninger i det etablerte samarbeidet mellom offentlige myndigheter om forebygging og bekjempelse av arbeidslivskriminalitet, som gir adgang til slik deling, og at etatene har utviklet en felles IKT-løsning til støtte for aktivitetene i a-krimsentrene som er under videreutvikling.

Dette medlem merker seg at statsråden i sitt svarbrev gjør rede for at Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Finansdepartementet har gitt et felles oppdrag til etatene om å videreutvikle a-krimsamarbeidet.

Dette medlem mener at det er grunn til å utrede om hjemmelsgrunnlaget for aktørene i a-krimsentersamarbeidet fungerer etter intensjonen, og om det er rom for forbedringer og eventuelt nye hjemler.

Dette medlem støtter forslagsstillernes intensjon om å styrke a-krimsamarbeidet, men mener at man ikke på forhånd bør konkludere hva en slik utredning skal munne ut i av konkrete tiltak.

På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en utredning av hjemmelsgrunnlagene for aktørene i a-krimsentersamarbeidet og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Politiets virkemidler for å bekjempe økonomisk kriminalitet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til forslag 5 i Dokument 8:129 S (2024–2025). Det fremgår av statsrådens svarbrev at dette arbeidet allerede er igangsatt og at det i Meld. St. 15 (2023-2024) punkt 7.6 er to konkrete tiltak knyttet til kompetanseheving i politiet, som begge er under oppfølging.

Anmeldelser fra bostyrere

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Venstre viser til at områdegjennomgangen av politiet pekte på at kortsiktig politisk styring og for stor oppmerksomhet rettet mot innsatsfaktorer og aktiviteter innenfor politiets virksomhet får negative konsekvenser for politiets evne til å løse samfunnsoppdraget. Disse medlemmer mener derfor at det ikke er hensiktsmessig å gå så spesifikt til verks som å sikre at anmeldelser fra bostyrere i konkursbo inntas som et eget tema i arbeidet med flerårige planer for politiet.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer ikke støtte forslag 5 i Dokument 8:140 S (2024–2025).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig at anmeldelser fra bostyrere følges opp av politi og påtalemyndighet. Disse medlemmer vil peke på at dette er saker hvor det allerede er brukt offentlige ressurser, gjennom bostyrers arbeid med saken. Disse medlemmer viser herunder til at Justis- og beredskapsdepartementet har en egen garantiordning som gir konkursbo anledning til å søke om midler for å undersøke mulige straffbare forhold nærmere. Ved bobehandlingen skal bostyrer rapportere mistanke om mulige straffbare forhold til politiet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at anmeldelser fra bostyrere i konkursbo inntas som et eget tema i arbeidet med flerårige planer for politiet.»

Etterforskningskompetansen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er enige med forslagsstillerne i at kompetansen i etterforskning av økonomisk kriminalitet bør styrkes og spesialiseres i politiutdanningen. Disse medlemmer viser herunder til at økonomisk kriminalitet er en kompleks og mangeartet type av kriminalitet som det kreves særlig kompetanse for å bekjempe. Disse medlemmer vil derfor støtte forslag nummer 5 i Dokument 8:129 S (2024–2025).

Komiteens medlem fra Venstre deler forslagsstillernes syn på at etterforskningskompetansen innen økonomisk kriminalitet må styrkes og spesialiseres. Dette medlem viser i den forbindelse til at Venstre i sitt alternative budsjett for 2025 satte av 10 mill. kroner til å opprette et ettårig studium i etterforskning for økonomer og revisorer ved Politihøyskolen.

På denne bakgrunn støtter dette medlem forslag 5 i Dokument 8:129 S (2024–2025).

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå politiutdanningen og vurdere hvordan etterforskningskompetansen innen økonomisk kriminalitet kan styrkes og spesialiseres.»

Kommunikasjonskontroll

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Venstre viser til at det allerede er adgang til å benytte kommunikasjonskontroll ved lovbrudd med en strafferamme på seks år. Dersom handlingen er utøvd som ledd i aktivitetene til en organisert kriminell gruppe, forhøyes strafferammen inntil det dobbelte, slik at det også vil være adgang til å benytte kommunikasjonsavlytting. Disse medlemmer mener at dagens regler, som bygger på at jo mer alvorlig kriminalitet det er tale om, jo mer inngripende metoder kan benyttes i etterforskningen, er tilstrekkelige.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn ikke støtte forslag 6 i Dokument 8:129 S (2024–2025).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener økt bruk av kommunikasjonskontroll er et virkemiddel som vil være effektivt ved bekjempelsen av alvorlig økonomisk kriminalitet. Disse medlemmer viser herunder til at dette har vist seg som et velegnet virkemiddel ved bekjempelse av annen type organisert kriminalitet. På denne bakgrunn vil disse medlemmer støtte forslag 6 i Dokument 8:129 S (2024–2025).

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan politiet kan sikres muligheten til å drive kommunikasjonskontroll i saker om alvorlig økonomisk kriminalitet.»

Inndragningsteam

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til forslag 7 i Dokument 8:129 S (2024–2025) og til statsrådens svarbrev. Disse medlemmer mener at det gjennom flere tiltak de siste årene allerede er lagt godt til rette for opprettelse av inndragningsteam i politidistriktene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Venstre viser til at vi vet at profitt er et sentralt motiv for den organiserte kriminaliteten og at inndragning er et viktig verktøy mot den grove, profittmotiverte kriminaliteten. Når man samtidig vet at inndragningstallene i Norge er på omtrent samme lave nivå i dag som de var for 25 år siden, er det på tide å agere. Disse medlemmer viser til at regjeringen i Meld. St. 15 (2023–2024) om bekjempelse av økonomisk kriminalitet viser til at inndragningstallene i politidistriktene er vedvarende lave.

Disse medlemmer viser videre til rapporten «Inndragning: en satsing uten resultater? Hva fungerer og hva fungerer ikke?» fra Politihøgskolen fra juli 2023, som det også vises til i stortingsmeldingen. Et av hovedfunnene er at man heller ikke ser statistisk forbedring for ilagte inndragningskrav fra 2014 og frem til i dag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig at politi og påtalemyndighet har fokus på å inndra verdier som er frembrakt ved kriminell virksomhet, og at Fremskrittspartiet har fremmet forslag om styrking og utvidelse av lovverket for inndragning ved gjentatte anledninger. Det å inndra verdiene som frembringes ved kriminalitet, er slik disse medlemmer ser det, en svært viktig del av kriminalitetsbekjempelsen. Disse medlemmer mener likevel at det syvende forslaget i Høyres representantforslag representerer en for stor grad av politisk detaljstyring av hvordan det enkelte politidistrikt benytter sine ressurser, jf. Dokument 8:129 S (2024–2025).

Slik disse medlemmer ser det, bør det enkelte politidistrikts ressursutnyttelse i størst mulig utstrekning avgjøres av den stedlige politimester. Disse medlemmer støtter på denne bakgrunn ikke dette forslaget. Foranlediget av komiteens medlem fra Venstre sin merknad om at et tilsvarende forslag fra Venstre tidligere har blitt nedstemt uten nærmere begrunnelse, jf. Dokument 8:13 S (2023–2024), vil disse medlemmer påpeke at Fremskrittspartiet stemte mot med tilsvarende begrunnelse den gangen. Det hitsettes fra Fremskrittspartiets merknader på dette punkt i Innst. 86 L (2023–2024):

«Disse medlemmer deler intensjonen bak det fjerde punktet i representantforslaget og viser herunder til argumentasjonen for eget forslag om inndragning jf. merknadene til Dokument 8:7 S (2023–2024). Disse medlemmer viker likevel tilbake fra å detaljstyre politidistriktene i så stor grad som dette forslaget legger opp til, da det i et overordnet perspektiv er svært viktig at politidistriktene gis en stor grad av autonomi. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn ikke støtte det fjerde forslagspunktet.»

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i Dokument 8:13 S (2023–2024) foreslo å opprette dedikerte inndragningsteam i hvert politidistrikt, bestående av en jurist, en etterforsker og en revisor. Dette forslaget ble beklageligvis stemt ned av blant andre forslagsstillerne, uten nærmere begrunnelse. Dette medlem viser til at Venstre på nytt foreslo inndragningsteam i sitt alternative statsbudsjett for 2024 og 2025.

Dette medlem vil på denne bakgrunn støtte forslag 7 i Dokument 8:129 S (2024–2025).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2026 fremme forslag om at alle politidistrikt skal etablere et eget inndragningsteam.»

Særorganstrukturen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er grunn til å se på strukturen for særorganene i politiet, særlig med henblikk på om Økokrim bør innlemmes i Kripos. Disse medlemmer mener videre det også bør vurderes om det er hensiktsmessig at Økokrim har tilstedeværelse med mannskaper i politidistriktene, etter modell av hvordan PST er organisert. Slik disse medlemmer ser det, er det naturlig at disse vurderingene gjøres gjennom arbeidet med flerårige planer for politiet.

Komiteens medlem fra Venstre mener i likhet med forslagsstillerne at det er god grunn til å se nærmere på strukturen for særorganene i politiet, med særlig henblikk på om Økokrim bør innlemmes i Kripos for å optimalisere arbeidet med økonomisk kriminalitet. Dette medlem mener at strukturelle grep som kan gi en mer effektiv og bedre oppgaveløsning, er et spørsmål av en slik størrelsesorden at det er naturlig å behandle det i forbindelse med utarbeidelsen av flerårige planer for politiet.

Dette medlem støtter derfor forslag 6 i Dokument 8:140 S (2024–2025).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at en gjennomgang av særorganstrukturen i politiet inntas som et eget tema i arbeidet med flerårige planer for politiet.»

Straffeskjerpende tiltak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at økonomisk kriminalitet er en kriminalitetstype hvor skjerpede straffetrusler fremstår som et særlig egnet virkemiddel. Disse medlemmer viser herunder til at denne typen kriminalitet ofte er profesjonell og kalkulert. På denne bakgrunn vil disse medlemmer støtte forslagene 8, 9 og 10 i Dokument 8:129 S (2024–2025).

Bruk av stråpersoner

Komiteens medlem fra Venstre mener at det ikke er behov for et selvstendig straffebud om bruk av stråpersoner, ettersom denne type handlinger allerede vil kunne straffes i medhold av andre straffebestemmelser, som straffelovens bestemmer om bedrageri, falsk forklaring og dokumentfalsk. Dette medlem mener videre at det vil være krevende å utforme et slikt straffebud på en god måte, da begrepet «stråpersoner» er en fellesbetegnelse på svært ulikartede handlinger med varierende grad av straffverdighet.

Dette medlem vil på denne bakgrunn ikke støtte forslag 8 i Dokument 8:129 S (2024–2025).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede et selvstendig straffebud om bruk av stråpersoner, herunder vurdere om medvirkning til økonomisk kriminalitet gjennom å opptre som stråperson, er godt nok rammet inn av dagens regelverk.»

Identitetsmisbruk

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Venstre mener at det ikke er behov for å utrede om strafferammene for identitetsmisbruk bør skjerpes, da dagens strafferammer er tilstrekkelige. Disse medlemmer viser til at misbruk av identitetsbevis etter dagens lovverk kan straffes med fengsel inntil seks måneder, mens identitetskrenkelse kan straffes med fengsel inntil to år. Disse medlemmer viser videre til at de groveste tilfellene av ID-tyveri kan falle inn under straffelovens bestemmelser om bedrageri, og dermed en strafferamme på fengsel i inntil seks år.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn ikke støtte forslag 9 i Dokument 8:129 S (2024–2025).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede om strafferammene for identitetsmisbruk bør skjerpes.»

Profesjonelle tilretteleggere

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre, er enig med forslagsstillerne i at det er svært alvorlig at profesjonelle tilretteleggere misbruker den kunnskapen og tilliten de har i kraft av sine stillinger til å muliggjøre økonomisk kriminalitet.

Flertallet viser til at det allerede følger av straffeloven at det vil kunne tillegges vesentlig vekt i straffeskjerpende retning at den straffbare handlingen er utøvd ved misbruk av tillit. Videre følger det av straffeloven at den som har begått et lovbrudd som viser at hen er uskikket til eller kan misbruke sin stilling, kan fratas denne.

Flertallet støtter de allerede igangsatte og planlagte tiltakene utenfor straffesporet, eksempelvis styrket tilsynsvirksomhet med antihvitvaskingsregelverket og styrket tilsyn med revisorer og regnskapsførere.

Flertallet vil på denne bakgrunn ikke støtte forslag 10 i Dokument 8:129 S (2024–2025).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere og iverksette flere tiltak for å gi tydelige reaksjoner mot profesjonelle tilretteleggere for økonomisk kriminalitet.»

Misbruk av offentlige ordninger

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre, deler forslagsstillernes syn på at misbruk av offentlige økonomiske ordninger er alvorlig. Ikke bare kan slikt misbruk påføre det offentlige store tap, det kan også virke konkurransevridende og true det tillitbaserte systemet man har i Norge for offentlige støtteordning.

Flertallet viser til at straffelovens bestemmelser om bedrageri allerede har høye strafferammer, og til at grovt bedrageri kan straffes med fengsel inntil seks år, og at strafferammen ved flere bedragerier kan forhøyes til det dobbelte. Flertallet mener derfor at det ikke er behov for en ytterligere straffeskjerpelse.

På denne bakgrunn vil flertallet ikke støtte forslag 2 i Dokument 8:140 S (2024–2025).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet mener det bør foretas en kraftig skjerpelse av straffenivået for misbruk av offentlige økonomiske ordninger. Dette gjelder både ordninger for arbeidstakere, og ordninger for næringsdrivende. Disse medlemmer mener misbruk av denne typen ordninger er svært samfunnsskadelig, og at ordningene derfor må beskyttes med en klar og streng straffetrussel.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovendringsforslag for å sikre en kraftig straffeskjerpelse for misbruk av offentlige økonomiske ordninger for arbeidstakere og næringsdrivende.»

Tiltak for å forebygge økonomisk kriminalitet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Venstre viser til at mange av utfordringene knyttet til ID-misbruk og ID-tyverier henger sammen med manglende mulighet til å bevise én unik identitet i Norge. Disse medlemmer deler forslagsstillernes bekymringer knyttet til ID-misbruk, men mener at regjeringen langt på vei er i ferd med å svare ut disse utfordringene ved etablering av status UNIK i Folkeregisteret og utstedelse av sterke ID-dokumenter, også til utenlandske statsborgere med norsk fødselsnummer. Disse medlemmer viser videre til at folkeregisterloven allerede gir hjemmel for å registrere en kvalitetsindikator knyttet til hvert fødsels- eller d-nummer.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer ikke støtte forslag 3 i Dokument 8:140 S (2024–2025).

Disse medlemmer er også svært skeptiske til forslaget om et offentlig tilgjengelig register over personer som er domfelt for gjentatte bedragerier, da opplysninger om at en person er ilagt strafferettslige reaksjoner i utgangspunktet er taushetsbelagte opplysninger. Et offentlig register vil bryte med retten til personvern og vern mot unødvendig stigmatisering, og kunne få dramatiske og uoverskuelige konsekvenser for enkeltindivider. Videre vil et slikt register bryte med den grunnleggende tanken om at en person skal kunne gå videre i livet sitt etter å ha sont ferdig straffen sin, og kunne motvirke hensynet til rehabilitering av domfelte.

Disse medlemmer peker videre på at politiet allerede har en relativt vid adgang til å utlevere opplysninger fra reaksjonsregisteret, blant annet dersom det er nødvendig for å forebygge eller avverge lovbrudd, både til private og offentlige aktører.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer ikke støtte forslag 4 i Dokument 8:140 S (2024–2025).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det de siste årene har det blitt avdekket at kriminelle begår svindel mot både private og offentlige aktører ved å misbruke offentlige registre og systemer. De kriminelle utnytter svakheter i a-ordningen for innrapportering av skattegrunnlag og opplysninger om inntekt samt ved samtykkebasert lånesøknad der bank- og finansnæringen innhenter kundenes inntektsdata fra Skatteetaten. Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig å styrke beskyttelsen av offentlige informasjonsregistre, og at økt bruk av biometri for identitetsverifisering er en hensiktsmessig måte å gjøre dette på. Disse medlemmer mener bruk av biometri for identifisering når det tilføres opplysninger i offentlige registre som eksempelvis Aa-registeret, er et velegnet grep for å styrke registrenes informasjonsverdi og redusere muligheten for at registrene misbrukes til å begå kriminalitet. Slik disse medlemmer ser det, er det at den praktiske siden av dette ikke p.t. er utredet fullt ut ikke noe argument mot at forslaget vedtas, jf. merknadene i statsrådens svarbrev av 22. april 2025. Disse medlemmer mener at dette vil være en naturlig del av regjeringens oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovendringsforslag for å sikre økt bruk av identitetsverifisering ved biometri ved bruk av offentlige informasjonsregistre.»

Disse medlemmer viser til at det over tid har vist seg gjennom medienes dekning av økonomisk kriminalitet, at det er et kriminalitetsområde som virker å ha et relativt sett høyt antall serieforbrytere. Disse medlemmer mener derfor et register med navn og bilde er et godt preventivt grep, for å beskytte både næringsliv og privatpersoner mot seriebedragere. Den som blir forsøkt forledet av en som tidligere er domfelt for gjentatte bedragerier, vil med et slikt register kunne avdekke at vedkommende tidligere er domfelt for bedragerier. Disse medlemmer mener den nærmere avgrensningen av hva som skal kvalifisere til registrering og hvilke opplysninger som registreres, bør behandles inngående i utredningen til lovforslaget.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme nødvendige lovendringsforslag for å sikre innføring av et offentlig tilgjengelig register over personer som er domfelt for gjentatte bedragerier.»