Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, lederen Ingvild Kjerkol, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal og Sigurd Kvammen Rafaelsen, fra Høyre, Jan Tore Sanner, Charlotte Spurkeland, Michael Tetzschner og Bård Ludvig Thorheim, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, Lisa Marie Ness Klungland og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, Terje Halleland og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til Prop. 148 L (2024–2025) Lov om Norgespris og strømstønad til husholdninger samt Representantforslag 82 S (2024–2025) fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Trygve Slagsvold Vedum og Gro-Anita Mykjåland om norgespris til næringsliv og organisasjonsliv, Representantforslag 136 S (2024–2025) fra stortingsrepresentantene Sigrid Zurbuchen Heiberg, Une Bastholm og Rasmus Hansson om rettferdig strømstøtte som stimulerer til strømsparing, og Representantforslag 166 S (2024–2025) fra stortingsrepresentantene Sofie Marhaug, Seher Aydar, Mímir Kristjánsson og Tobias Drevland Lund om makspris på strøm, avgiftskutt og mer rettferdig nettleie.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til at kraftprisene fra og med andre halvår 2021 i sørlige deler av Norge har vært på et høyere nivå enn noen gang tidligere. Kraftprisene avhenger av mange faktorer og kan variere mellom sesonger og år. Den viktigste forklaringen på de høye kraftprisene de senere årene er energisituasjonen som oppsto i Europa som følge av Russlands angrep på Ukraina, samtidig med pågående energiomlegging i Europa.
Flertallet viser til at dette har ført til høye strømpriser for husholdningene, men at strømstøtten regulert gjennom strømstønadsloven har bidratt til å begrense husholdningenes utgifter.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti, viser til at formålet med lov om Norgespris og strømstønad til husholdninger er å etablere ordninger for økonomisk stønad og forutsigbare strøm- og fjernvarmepriser til husholdnings- og fritidsboligkunder. Det foreslås etablering av Norgespris som en forutsigbar strøm- og fjernvarmepris for husholdningskunder og fritidsboligkunder.
Et tredje flertall, alle unntatt medlemmet fra Miljøpartiet De Grønne, merker seg at strømstønad til husholdninger videreføres, og at det foreslås at strømstønadsordningen for husholdninger utvides til også å omfatte fjernvarmekunder. Videre merker dette flertallet seg at bortsett fra at forbrukstaket reduseres fra 5 000 til 4 000 kWh per måned per målepunkt, foreslås innretningen for strømstønadsordningen opprettholdt.
Komiteen registrerer at Norgespris foreslås innrettet som en statlig finansiert ordning for sikring av strømpris og fjernvarmepris for husholdnings- og fritidsboligkunder. Norgespris for strøm innebærer at den enkelte nettkunde avregnes mot en fast pris per kWh (referansepris) time for time, med utgangspunkt i spotprisen for strøm i kundens prisområde. Norgespris for fjernvarme foreslås innrettet tilsvarende, men med utgangspunkt i gjennomsnittlig månedlig spotpris for strøm i kundens prisområde.
Komiteen understreker at regjeringen i Prop. 148 L (2024–2025) foreslår at Norgespris innføres som et valgfritt alternativ til dagens strømstønadsordning.
Komiteen viser til muntlig høring 28. mai 2025 med 22 organisasjoner. Høringen reflekterer høringssvarene departementet har mottatt til lovforslaget. Komiteen viser til at Longyearbyen lokalstyre i høringen tok opp de særskilte forholdene for energiforsyningen på Svalbard. Komiteen merker seg at lov om Norgespris og strømstønad for husholdninger har virkeområde i Fastlands-Norge. Komiteen viser til at Stortinget har vedtatt ekstraordinære bevilgninger grunnet økte energikostnader i Longyearbyen.
Komiteen presiserer at det er et mål at rimelig strøm skal være et konkurransefortrinn for industri og næringsliv i Norge og et gode for husholdningene.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne deler regjeringens intensjon om trygghet for strømregningen med forutsigbar og rimelig strømpris for folk. Disse medlemmer mener derimot at regjeringens forslag til Norgespris er en dårlig måte å ivareta denne intensjonen på. Norgespris vil gjøre kraftsystemet mindre effektivt og kan dermed innebære skjulte skatteøkninger, gi økte kostnader for forbrukere og næringslivet og virke mot andre mål i klima- og energipolitikken.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser til at Høyre og Venstre har fremmet egne forslag som vil sikre at folk som ønsker det, skal kunne kjøpe strøm til fastpris, og at folk skal få tilbake penger på strømregningen når staten tjener ekstra på høye strømpriser.
Disse medlemmer foretrekker velregulerte, men markedsbaserte løsninger. Det gir oftest bedre tjenester og mer effektiv ressursbruk for skattebetalerne og samfunnet som helhet. Disse medlemmer mener overordnet at kraftmarkedet fungerer godt og effektivt. Samtidig vil det nordiske og europeiske energisystemet de nærmeste årene preges av utfasingen av russisk gass og en omstilling til mer fornybar kraft som ikke følges raskt nok opp med mer nett, energilagringsløsninger og ny produksjon. Problemet tiltakene bør forsøke å løse, er fordelingsvirkningen mellom statlige inntekter og private kostnader i perioder med høye strømpriser og et kraftsystem med stadig større prisvariasjon, hvor norske husholdninger og bedrifter eksponeres direkte for svingningene i kraftmarkedet.
Disse medlemmer fremmer forslag til løsninger og tiltak med mål om å løse problemene med at husstander eksponeres direkte for tidvis høye, ustabile og ujevne priser, og samtidig bevare markedsprinsippene i stort og dermed effektiviteten i systemet. Det gir mindre sløsing av ressurser og dermed lavere priser over tid for alle. Samtidig reduserer det behovet for dyr utbygging og unødig nedbygging av natur, som et mindre effektivt system raskt vil kreve.
Disse medlemmer foreslår følgende tiltak:
-
Tryggpris, hvor strømselskapene skal tilby fastprisavtaler til hus- og hytteeiere og til bedrifter. Tilgangen på fastprisavtaler økes ved at skatterisikoen ved å selge kraft til fastpris tas bort. Kraftselskapene skal kunne betale skatt etter markedsmessig salgspris og ikke bare spotpris som i dag. Kundene velger selv om de vil binde prisen på hele eller deler av strømforbruket. Strømstøtten videreføres som i dag. Tilbudet av fastprisavtaler for bedrifter blir utvidet og gjort mer fleksibelt. Bedre tilgang på fastpris vil skjerme strømkunder som har behov for å sikre seg mot ustabile priser.
-
Folkeutbytte: I år hvor strømprisen er høyere enn normalt, skal staten tilbakeføre inntekter fra sitt ekstraordinære overskudd til personkunder i områder hvor strømmen er dyrest. Dette blir en utbetaling på strømregningen. Dette gjør at tidvis høye strømpriser ikke betyr en stor, indirekte innbetaling til staten. Dette kommer i tillegg til strømstøtten.
-
Kabelkompensasjon: Overskudd fra flaskehalsinntekter benyttes til å kutte nettleien for folk og bedrifter i områdene med høyest pris. For tiden er dette Sørvest-Norge (NO2). Dette vil bidra til å jevne ut priser mellom regioner.
-
Støtte energisparing og omstilling av bedrifter på Sørvest- Norge (NO2). Det vises til forslag fra disse medlemmer ved behandlingen av statsbudsjettet for 2025 om å sette av økte ENØK-midler til formålet.
Disse medlemmer påpeker at deres forslag dermed ikke griper direkte inn i markedet og fastsetter en politisk bestemt pris, men sørger for at strømutgiftene til bedrifter og folk ellers blir holdt nede, begrenser økinger i nettleien og har mindre kostnader generelt.
Disse medlemmer viser i denne sammenheng til merknader fra finanskomiteens medlemmer fra Høyre og Venstre i innstillingen om revidert nasjonalbudsjett 2025.
Disse medlemmer påpeker også at en rapport fra Thema (Kilde: «Folkebonus som alternativ til Norgespris», en rapport fra THEMA Consulting Group, publisert den 4. juni 2025) viser at folk kommer minst like bra ut med folkeutbytte, gitt lik bevilgning. Disse medlemmer understreker at ifølge Themas rapport vil de fleste husstander altså komme bedre ut økonomisk med disse medlemmers forslag enten de tegner Norgespris eller ikke, og at forskjellen blir særlig stor økonomisk dersom man gjør energisparingstiltak i boligen med disse medlemmers løsning. For næringslivet vil det for flere små og mellomstore bedrifter være store økonomiske besparelser ved at Norgespris ikke innføres, og at en annen løsning velges.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om en ordning kalt folkeutbytte, hvor statlige merinntekter fra høye strømpriser benyttes til å gi utbetaling til privatkunder basert på kriterier som er uavhengige av løpende strømforbruk.»
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om en ordning kalt tryggpris, som gjør det lettere å tilby gode fastprisavtaler på strøm til privatkunder og mindre bedrifter, herunder ved å la kraftprodusenter skatte basert på markedsmessig fastpris og gjøre nødvendige endringer i annen regulering.»
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om en ordning kalt kabelkompensasjon, der mer av flaskehalsinntektene benyttes til å redusere nettleien i områder med høy strømpris.»
Komiteens medlem fra Venstre støtter en ordning med folkeutbytte, og understreker at utbetalingen til privatkunder bør være uavhengig av strømforbruk og utbetales som en flat sum.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser videre til statsrådens svar på spørsmål fra komiteen den 30. mai og 2. juni 2025. Disse medlemmer viser også til svar på spørsmål i forbindelse med revidert statsbudsjett. Disse medlemmer mener at svarene for det første viser at forslaget om Norgespris er dårlig utredet og lite faglig forankret, og for det andre ikke klarer å tilbakevise viktige usikkerhetsmomenter ved forslaget.
Disse medlemmer viser til at statsråden ikke var i stand til å gi komiteen en uttalelse fra Finansdepartementet om hvorvidt Norgespris er utredet i tråd med utredningsinstruksen. Statsråden svarer at de ikke har gjort beregninger av fordelingsvirkningen av Norgespris, men bekrefter at det er de husholdningene som bruker mest strøm, som vil få mest støtte, og som også typisk har de høyeste inntektene. Statsråden vedgår også at de ikke har regnet på den samfunnsøkonomiske kostnaden ved Norgespris. Regjeringen har ikke gjort beregninger av mulig økning i forbruk ved ulik prisfølsomhet og hvilken påvirkning det i så fall kan ha. Regjeringen vil ikke presentere beregninger for andre mulige modeller som ikke påvirker energiforbruket. Disse medlemmer mener dette i sum godt illustrerer at ordningen Norgespris ikke er grundig utredet, og viser til at regjeringen hastig innfører en ordning uten å overskue konsekvensene.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre viser i denne sammenheng til regjeringens uheldige historikk når det kommer til kraftmarkedsfeltet, med innføringen av et høyprisbidrag som hadde betydelige negative konsekvenser for kraftmarkedet og satte store investeringer i kraft på vent. Disse medlemmer mener prisreguleringen er en inngripen i markedet og ikke et fornuftig tiltak.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at statsråden heller ikke kunne legge frem regnemetoden for hvordan regjeringen har kommet frem til referanseprisen på 40 øre før avgifter mv., og innrømmer at de først har tenkt å legge frem en endelig metode for hvordan referanseprisen skal justeres, ved fremleggelse av statsbudsjettet for 2027. Regjeringen skal tilsynelatende justere referanseprisen først og fremst basert på forventede priser fremover ved å se til terminkontrakter, men forklarer ikke hvorfor historiske kraftpriser ikke er like relevant ved en fremtidig justering som da de satte den første referanseprisen på 40 øre. Disse medlemmer vil med dette påpeke at regjeringen ikke har klargjort alle detaljene i sitt opplegg, til tross for betydelig tid til utredning og utarbeidelse i departementene siden forslaget først ble presentert i januar 2025.
Disse medlemmer viser til at regjeringen ikke vil klargjøre om den økte nettleien som følger av Norgespris, skal dekkes av alle kunder eller bare av kundene som tegner avtale om Norgespris. Regjeringen vedgår at de ikke har gjort konkrete beregninger av hva sluttbrukerprisen inkl. mva. vil være for folk som tegner en Norgespris-avtale. Regjeringen vil heller ikke love at ordningen faktisk blir innført den 1. oktober 2025, da det er risiko for at utvikling og integrasjon av systemene som skal håndtere ordningen, ikke er klare innen tiden. Disse medlemmer mener dette viser at det fortsatt er usikkerhet om hva innføringen av Norgespris vil bety, og merker seg at regjeringen ikke konkret kan si hva ordningen betyr for den totale strømkostnaden for den enkelte.
Disse medlemmer viser til at regjeringen ønsker å innføre en hjemmel til å kunne oppheve Norgespris på grunn av kraftsituasjonen, uten at folk som har tegnet avtalene, blir kompensert. Regjeringen svarer ikke på hvordan Norgespris vil påvirke disponering av magasinert vannkraft i en situasjon med kraftmangel og høye strømpriser. Disse medlemmer mener det er bekymringsfullt at regjeringen ikke har vurdert effekten Norgespris vil ha for kraftsystemet i en presset kraftsituasjon, og antar man ønsker en slik hjemmel fordi man mistenker at Norgespris vil ha en betydelig negativ påvirkning på kraftsystemet ved kraftmangel og høye priser. Disse medlemmer frykter at regjeringen kan bli tvunget til å oppheve hele ordningen i en situasjon med svært høye priser. Norgespris blir dermed en falsk trygghet for folks økonomi.
Disse medlemmer viser til at regjeringen ikke kan redegjøre for hvordan Norgespris vil påvirke tilgangen og prisen på andre typer fastpriskontrakter til industri og næringsliv. Regjeringen vil heller ikke beskrive hvilke mulige virkninger Norgespris kan ha for engrosmarkedet. Disse medlemmer er bekymret for om Norgespris vil drive opp prisene i de delene av strømmarkedet som ikke har tilgang til ordningen. Dette gjelder både næringslivet og sårbare husholdninger som ikke har sikret seg. Mange industribedrifter tegner i dag såkalte langsiktige kraftkjøpsavtaler (Power Purchase Agreement, PPA). Disse medlemmer frykter at innføringen av Norgespris ikke bare vil gi økte priser i engrosmarkedet for øvrig, men at den kan smitte over i høyere priser og mindre tilgjengelighet for slike kraftkjøpsavtaler som industrien er avhengig av. Det vises i denne sammenheng til advarsler om virkningen på konkurransekraften for norske industri i høringsinnspillene fra blant annet NHO og Yara.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at flere partier mener Norgespris burde ha blitt utredet mer. Samtidig foreslår de samme partiene egne alternative modeller til Norgespris. Disse medlemmer ser ikke at disse modellene er utredet, eller at partiene vurderer sine egne modeller opp mot EØS-avtalens bestemmelser.
Disse medlemmer viser til at alternative modeller med en flat kompensasjon slik medlemmene fra Høyre og Venstre foreslår, ikke hensyntar den faktiske strømregningen folk sitter igjen med på slutten av måneden. Slike modeller er dermed lite treffsikre sammenlignet med strømstønadsordningen og Norgespris, som tar utgangspunkt i den enkeltes husholdnings faktiske forbruk og strømutgifter. I komiteens behandling av lovforslaget mener disse medlemmer at folks trygghet i hverdagen og mulighet til å skjermes mot høye og ustabile strømpriser må veie tungt.
Disse medlemmer er opptatt av å gi strømkundene økt forutsigbarhet – det mener disse medlemmer at Norgespris vil gjøre.
Disse medlemmer deler ikke andre partiers bekymringer for at Norgespris vil bidra til økt forbruk, økte strømpriser og økt nettleie, og viser til at departementet i flere sammenhenger har gjort rede for dette.
Disse medlemmer viser til at Høyre i sin argumentasjon mot Norgespris legger til grunn at norske husholdninger vil øke sitt strømforbruk dramatisk dersom de gis mulighet til en fast pris på 40 øre/kWh pluss mva. (en Norgespris). Dette framstår som lite sannsynlig med tanke på at de faktiske kraftprisene i gjennomsnitt har vært under 40 øre/kWh i alle de norske prisområdene fra 2010 og fram til energikrisen høsten 2021. En innføring av Norgespris fra 1. oktober 2025 har som formål å gi folk forutsigbare og stabile strømpriser med utgangspunkt i den reelle historiske kraftprisutviklingen. Disse medlemmer viser til at gjennomsnittlig kraftpris i NO4 hittil i år er om lag 7 øre/kWh. Samtidig er forbruket i husholdningene i NO4 det laveste siden 2021. Dette illustrerer at forbruket i husholdningene i hovedsak drives av oppvarmingsbehov og annet nødvendighetsforbruk, til tross for lave strømpriser.
Disse medlemmer viser til forslaget fra Høyre og Venstre om å bruke flaskehalsinntekter fra mellomlandsforbindelser til å redusere nettleien i områder med høy strømpris. Disse medlemmer gjør oppmerksom på at regjeringen innførte en slik ordning allerede i 2022. Ordningen omfatter flaskehalsinntektene fra innenlandsk nett og forbindelsen til Storbritannia og har så langt bidratt med om lag 10 mrd. kroner i redusert nettleie for husholdninger og bedrifter i områder med høy strømpris.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at Norgespris også bør omfatte næringsliv og organisasjoner. Disse medlemmer har fremmet forslag om dette. Å inkludere næringslivet i en slik ordning kan være til fordel for bedriftene, særlig i de delene av landet hvor strømprisen allerede er en stor utfordring.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Senterpartiet viser til at en rekke forhold ved Norgespris er dårlig utredet og egnet til å skape usikkerhet. I proposisjonen tas det forbehold om at alle systemer for håndtering av Norgespris ikke vil være klare til 1. oktober 2025.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at reduksjon av elavgiften og fjerning av Enova-avgiften er budsjettmessige spørsmål. Det samme gjelder spørsmålet om å inkludere næringslivet i en ordning med Norgespris. Disse medlemmer kan vanskelig se at det er mulig å skille lovproposisjonen fra drøftinger om budsjettvirkninger. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn ikke kunne gi sin støtte til lovproposisjonen uten at budsjettspørsmålene er avklart.
Komiteens medlem fra Rødt viser til forslaget fra Høyre og Venstre om «tryggpris», det vil si fastprisavtaler på markedsmessige vilkår. Dette vil altså si avtaler kraftselskaper kan inngå for å sikre seg en fast inntjening. Høyre og Venstre foreslår at kraftprodusenter skal skatte basert på inngått fastpris. Dette medlem viser til at en slik ordning allerede eksisterer og ble innført 1. januar 2023. Prisene på disse fastprisavtalene har vist seg å være høye. Etter innspill fra kraftbransjen har regjeringen valgt å ikke åpne for at disse avtalene har variabelt volum, det må være et fast avtalt volum for angitte tidspunkter. Dette medlem fremmer forslag i denne innstillingen som ber regjeringen åpne for variabelt volum. Men så lenge avtalene er avtalt på markedsmessige vilkår, er det kraftbransjens mening at disse avtalene vil bli dyre og ikke konkurransedyktige. Dette medlem ser ikke hva som er substansielt nytt i forslaget fra Høyre og Venstre, annet enn at det åpner for dyre og lite attraktive avtaler. Dette medlem understreker at det vil være kraftbransjens mål å tjene mer på summen av fastprisavtalene de inngår over tid, enn de ville tjent på å selge samme mengde kraft til spotpris, og at kraftbransjens mål altså er at strømkundene i sum taper på slike avtaler.
Dette medlem viser også til forslaget fra Høyre og Venstre om «kabelkompensasjon». Det er fint at disse partiene endelig vil kompensere for de enorme ulempene som de to utenlandskablene de fikk bygd til Storbritannia og Tyskland, har medført. Dette medlem registrerer at forslaget er å bruke mer av flaskehalsinntektene til å redusere nettleien. Høyre har selv bidratt til å legge strenge begrensninger på hva Norge kan bruke flaskehalsinntektene til, gjennom at de dannet flertall med Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne for å slutte Norge til EUs tredje energimarkedspakke. I dag brukes flaskehalsinntekter fra alle utenlandskabler og innenlands handel på tvers av prisområder til å redusere Statnetts tariffer i hele landet. I tillegg har Norge en midlertidig forskrift om bruk av flaskehalsinntekter (FOR-2022-10-27-1806). Denne brukes til å kutte nettleien i prisområder med høye priser, det Høyre sier de vil gjøre mer av. Forskriften gjelder kun flaskehalsinntekter mellom budområder internt i Norge og fra mellomlandsforbindelsen til Storbritannia. Det gjør den ettersom Storbritannia er det eneste landet vi har utenlandskabler til, som ikke er medlem av EØS og ikke har tilsluttet seg EUs tredje energimarkedspakke. Det fremgår tydelig, blant annet fra Dokument nr. 15:589 (2022–2023), at det er grensehandelsforordningen i tredje energimarkedspakke som gjør at flere flaskehalsinntekter ikke inkluderes i ordningen.
Dette medlem tviler derfor på at forslaget fra Høyre og Venstre monner noe særlig om Norge ikke bryter med forordningen.
Dette medlem understreker at med EUs fjerde energimarkedspakke og den nye elektrisitetsforordningen, som Høyre ivrer for å innføre i Norge, blir reglene om bruk av flaskehalsinntekter enda strengere.
ACER skal få fastsette metodikken og kriteriene for hvordan inntektene skal anvendes til de «prioriterte formålene», som er tettere tilknytning av strømnettet på tvers av land, ikke å redusere nettleie. ACER skal drive strengere kontroll med landenes bruk av flaskehalsinntekter, og det er kun unntaksvis at de vil tillate bruk av flaskehalsinntekter til redusert nettleie. Dette medlem registrerer at medlemmene fra Høyre og Venstre ikke omtaler sitt eget forslags forhold til EØS-avtalen, samtidig som de tilslutter seg partsinnlegg fra andre aktører om at en ny strømstøtteordning som Norgespris bryter med EØS-avtalen.
Dette medlem registrerer at det eksisterer en særnorsk forestilling, hos Høyre og flere andre, om at vi er avhengige av at husholdninger er eksponert for spotprisene for at vi skal ha et velfungerende strømmarked for industrien og andre aktører.
Gjennomganger av sluttbrukermarkedet for strøm i Norge og europeiske land viser at husholdninger i Norge er mye mer eksponert for strømbørsen enn de er i andre land. I Tyskland er kundene nesten ikke eksponert for spotprisen derfra i det hele tatt.
Når EU og europeiske land diskuterer endringer i strømmarkedet, er det å beskytte strømkundene enda mer fra svingningene på strømbørsen et sentralt element. Der legges det ikke opp til at satsing på energieffektivisering avhenger av at strømkunder betaler spotprisen fra strømbørsen.
Draghi-rapporten, som er mye omtalt, tok til orde for bedre tilgang på fastprisavtaler for industrien, men anbefalte ikke å svekke denne tilgangen for forbrukerne.
Dette medlem mener også at det foregår en dobbeltkommunikasjon fra Høyre, når de både skriver at fastprisavtaler for husholdninger blokkerer tilgangen på slike for industrien, og påstår at de har forslag som vil gi bedre tilgang på fastprisavtaler selv.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener Norgespris er en løsning som vitner om hastverk, med uheldige konsekvenser, og det er flere bekymringsverdige elementer regjeringen ikke har utredet godt nok eller kjenner konsekvensene av.
Disse medlemmer vil påpeke at Norgespris-proposisjonen har kommet svært sent til Stortinget, nærmere 1,5 måned etter fristen, og vil kreve en svært rask og overfladisk behandling. Disse medlemmer stiller seg svært undrende til hvordan regjeringen kan mene at litt over to uker er tilstrekkelig tid til en forsvarlig behandling i Stortinget hvor alle uklarheter avklares.
På denne bakgrunn fremmer komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Miljøpartiet De Grønne følgende forslag:
«Prop. 148 L (2024–2025) sendes tilbake til regjeringen for grundigere bearbeidelse.»
«Stortinget ber regjeringen sørge for tilstrekkelig saksbehandlingstid av regjeringens proposisjoner og slik sikre forsvarlig saksbehandling på Stortinget.»
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener målet er å ta krafta tilbake til demokratisk kontroll. Fornybar kraft skal være et fellesgode og en strategisk ressurs for å bygge samfunn og industri, ikke en markedsvare som selges til høystbydende og gir superprofitt til børsmeklere og unyttige strømsalgselskaper. Staten må ta mye større kontroll over strømmarkedet. Det er på tide å få bukt med jungelen av strømselskaper. Det bør derfor opprettes et statlig foretak for kjøp og salg av strøm. Foretaket skal ha anledning til å kjøpe strøm direkte fra produsenter og spotmarkedet og tilby langsiktige og forutsigbare avtaler til husholdningene, industrien og øvrig næringsliv til en rimelig pris over hele landet. Dette foretaket skal erstatte dagens strømsalgselskaper.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen opprette et statlig foretak for kjøp og salg av strøm.»
Komiteens medlem fra Rødt mener at det ikke er en mangel på offentlig eide selskaper som kunne tilbudt strømkunder bedre fastprisavtaler om de fikk et annet formål en maksimal inntjening, og ser ikke at enda et nytt selskap er løsningen på problemet om man ikke tar tak i prisfastsettelsen.
Dette medlem mener at det bør gjennomføres tiltak i engrosmarkedet, og ikke bare sluttbrukermarkedet, som begrenser kraftselskapenes inntjening på fornybar strøm, som stort sett er offentlig eid og rimelig å produsere, i Norge. Det ville heller ikke ført til en pengekarusell, slik strømstøtte og Norgespris gjør.
Rødts egne forslag om makspris, flerprissystem på nettleien og kutt i moms og avgifter vil gi en enda rimeligere strømregning til både folk og bedrifter i Norge og faktisk få total strømkostnad ned mot 1 kr/kWh, som man var vant til før strømpriskrisen. Makspris utsetter ikke strømkundene for den samme risikoen som fastpris gjør.
Dette medlem vil likevel støtte ny lov om strømstøtte og Norgespris og forslag om å utvide Norgespris til flere, som kommuner, vanlig næringsliv og industri.
Dette medlem understreker likevel at en fastpris også er en minimumspris. Med en slik modell vil strømkundene ende opp med å betale ekstra til staten i timene prisen er lav og det er mye kraft tilgjengelig.
Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne har merket seg at et klart flertall av høringsinstansene er sterkt negative til innføring av Norgespris slik regjeringen skisserer den. Disse medlemmer har spesielt merket seg følgende avsnitt i WWF Verdens naturfonds høringsinnspill om Norgespris, som oppsummerer mange av innvendingene fra høringsrunden:
«Alt i alt mener WWF Verdens naturfond at Norgespris er et oppsiktsvekkende lite gjennomtenkt tiltak som hindrer en effektiv samfunnsøkonomisk utnyttelse av kraftsystemet og som vil medføre både økte klimautslipp og nedbygging av mer natur. Når man i tillegg inkluderer de negative konsekvensene for næringslivet og de negative fordelingseffektene for husholdninger, så er det ingen tvil om at forslaget om Norgespris burde vært lagt i skuffen og at man heller gjør en bedre og mindre forhastet gjennomgang av alternative muligheter for å begrense de negative effektene av høye strømpriser for husholdningene.»
Disse medlemmer slutter seg til WWFs vurdering. Ordningen vil mest sannsynlig presse markedsprisen på strøm opp, noe som vil ramme næringsliv og offentlig sektor, herunder skoler, barnehager og breddeidrettsanlegg. Norgespris svekker incentivene til å redusere strømforbruket kraftig og fjerner stimulansen til å fordele strømforbruket ut over døgnet (for eksempel ved å lade elbilen om natten når belastningen på strømnettet er mindre).
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne registrerer videre at fordelingseffekten av Norgespris er svært problematisk. Enhver strømstøtte som følger forbruk, enten det er makspris, Norgespris eller dagens strømstøtte, vil favorisere folk med god økonomi, siden strømforbruk korrelerer sterkt med inntekt. Siden Norgespris også inkluderer fritidsboliger, blir fordelingseffekten enda verre enn med dagens strømstøtte.
Dette medlem viser til at regjeringens uttalte mål med Norgespris er «å gi trygghet og skape forutsigbarhet for folks strømutgifter». Hvis det virkelig var hensikten, finner dette medlem det merkelig at regjeringen ikke har klart å utvikle en modell som er mer omfordelende – for eksempel en flat strømstøtte, slik representanter fra Miljøpartiet De Grønne foreslår i Representantforslag 136 S (2024–2025). En slik ordning vil hjelpe dem som trenger det, mens regjeringens Norgespris først og fremst hjelper husholdninger med god økonomi, som i liten grad trenger hjelp til å betale strømregningen.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at flere høringsinstanser påpeker at innføring av Norgespris svekker incentiver til energisparing, og at målet om 10 TWh energieffektivisering i bygg vil bli langt dyrere å nå hvis Norgespris innføres.
Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne mener primært at regjeringens forslag om Norgespris bør trekkes tilbake. Hvis ordningen likevel innføres, vil det være behov for å styrke statlige subsidier til energieffektivisering betydelig med mindre man skal gå bort fra 10 TWh-målet.
Komiteens medlemmer fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en strømstøtteordning som skjermer forbrukerne fra de verste pristoppene, og som samtidig stimulerer til å investere i viktige energisparingstiltak i egen bolig.»
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om årlig å bevilge minimum like mye midler til energitiltak som fremmer energieffektivisering og lokal energiproduksjon i husholdninger, som de samlede midlene som avsettes til Norgespris og strømstøtte.»
Komiteens medlem fra Rødt registrerer at både Høyre og Miljøpartiet De Grønne foreslår modeller hvor statens hovedinnsats for reduserte strømregninger er flate utbetalinger. Kraftbransjens lobbyorganisasjon Fornybar Norge har også tatt til orde for å erstatte strømstøtten med en slik ordning. Forslaget går ut på at strømkunder bare bør betale prisen som settes på den internasjonale børsen uansett, men at husholdningene skal få en større del av kraftselskapenes overskudd tilbake flatt.
Hvordan dette skal finansieres, virker uklart. Bransjen fikk panikk da de måtte betale ekstra skatt når prisen gikk over 70 øre. Miljøpartiet De Grønne, som ønsker en flat utbetalingsordning, var også mot en slik skatt. Så fra de som ønsker en slik modell, virker det ikke å være vilje til å kreve inn mer skatt når prisene er veldig høye, eller øke noen skatter generelt. De siste årene har også vist at økte skatter på kraftbransjen gir færre inntekter til staten enn forventet. Med andre ord må en slik ordning finansieres fra inntektene staten allerede tar inn. Det begrenser hvor mye høyere utbetalinger det kan gis.
I tillegg medfører modellen at en person som bor i et gammelt hus hun ikke har hatt råd til å pusse opp, skal måtte betale en spotpris som kan gå helt opp til 13 kroner. Men hun skal få like lite tilbake som en som bor i et nytt, oppusset hus som er veldig energieffektivt.
De som vil ha en flat utbetaling, påpeker gjerne at strømstøtten er usosial, ettersom de som bruker mest strøm, tjener mest og får mest strømstøtte tilbake. Men når Statistisk sentralbyrå har gjennomgått dette, viser det seg at sammenhengen ikke er så enkel. Det er en enorm variasjon i strømforbruket hos de som tjener mye, og hos de som tjener lite. En forutsigbar makspris treffer mye bedre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti finner det kritikkverdig at regjeringen har brukt tre og et halvt år, med vedvarende uro rundt strømprisen, og først nå fremmer forslaget om Norgespris.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti ved gjentatte anledninger har fremmet forslag om en støtteordning der staten kompenserer 100 pst. av strømprisen over 50 øre per kWt. Dette medlem mener en slik modell vil være mer hensiktsmessig og treffsikker enn den foreslåtte Norgesprisen. En slik strømstøttemodell vil fortsatt gi insentiv til å flytte forbruk, som lading av elbil, bort fra forbrukstopper, samtidig som husholdningene vil kunne dra nytte av lavere strømpriser i perioder med lavere etterspørsel, slik som om sommeren.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag om en nasjonal strømstøtteordning der husholdninger og fritidsboliger kompenseres fullt ut for strømpriser over 50 øre per kWt.»
Referansepris
Norgespris foreslås som en statlig finansiert ordning som innebærer at nettkunden avregnes mot en fast pris per kWh, referansepris. Komiteen merker seg at det for siste kvartal 2025 og for hele 2026 er foreslått en referansepris på 40 øre/kWh ekskl. mva., og at departementet i tiden fram til framleggelse av statsbudsjettet for 2027 vil arbeide med en metode for prisjustering. Komiteen viser til at departementet vil fastsette referanseprisen i forskrift.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at en styrking av dagens strømstøtteordning vil være en bedre løsning enn Norgespris. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre en strømstøtte på 100 pst. over 50 øre/kWh inkl. mva. for husholdninger og fritidsboliger med en begrensning på 5 000 kWh i måneden totalt.»
Komiteens medlem fra Rødt viser til at både Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti foreslår en slags makspris, som er en forsterket strømstøtte, til husholdningene. Fremskrittspartiet har tidligere tatt til orde for en makspris som også gjelder næringslivet og industrien, men dette medlem registrerer at partiet tilsynelatende har gått vekk fra dette. Dette er en form for strømstøtte hvor staten dekker alt over et visst beløp. Kraftselskapene får fortsatt betalt det samme som uten noen slik ordning, og på sett og vis blir det en subsidie til kraftselskapene som tillater at de tar seg veldig godt betalt. Det er en ordning som er politisk ustabil og gjør alle til klienter av staten.
Kraftselskapenes skyhøye inntjening på å selge kraft som er rimelig å produsere til norske husholdninger og bedrifter, har de brukt til imperiebygging. Dette medlem mener at dette er lett å observere: Antall ansatte har skutt i været, Europower rapporterte nylig at de fire største kraftselskapene i Norge har økt antall ansatte med 37 pst., tilsvarende 5 500 årsverk, i årene med strømpriskrise. Det foretas store investeringer i datasentre, telekom og batterifabrikker. Det gjøres risikable investeringer i havvind og andre kraftformer både i Norge og utlandet, og kraftbransjen har generøse bonusordninger. Dette medlem mener at det er denne utviklingen som velsignes ved å kun innføre «strømstøtte» som beskytter kraftselskapenes høye priser.
Dette medlem viser til at Rødt, i gjentatte representantforslag, har foreslått kraftfulle tiltak for lavere strømpriser, som regjeringen har gått mot. Strømpriskrisen, som ikke skyldes mangel på kraft i Norge, har satt et stort preg på denne stortingsperioden.
Dette medlem viser til at representanter fra Rødt dagen etter åpningen av det 166. storting den 11. oktober 2021 fremmet Representantforslag 3 S (2021–2022) om å bremse krafteksport, med tiltak mot den krisen som var i gang, med økende priser samtidig som vannmagasinene ble tappet ned for eksport fordi kraftselskapene ville tjene gode penger. Det ble også foreslått å utsette oppstarten av drift på kabelen North Sea Link til Storbritannia, som olje- og energiministre fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre sto bak. Samme dag foreslo representanter fra Rødt i Representantforslag 11 S (2021–2022) å kutte i strømregningen til dem med dårlig råd. Det var to måneder før regjeringen kom med en strømstøtteordning. I desember 2021 foreslo dette medlem i Representantforslag 44 S (2021–2022) også å stanse veksten i nettleien samt å tilbakebetale statens store strøminntekter i Representantforslag 49 S (2021–2022).
Dette medlem viser til at det ikke var før 11. desember 2021 at regjeringen lanserte sin strømstøtteordning, som innebar at husholdninger skulle dekke prisen opp til 70 øre selv, det dobbelte av gjennomsnittlig pris før strømpriskrisen. Så skulle staten dekke halvparten av prisen over dette. Ordningen var kun for husholdninger.
En måned senere, 11. januar 2022, fremmet dette medlem og andre representanter fra Rødt for første gang sitt forslag om en nasjonal makspris på 35 øre kWt for husholdninger, næringsliv og alle andre, med et toprissystem som gjør luksusforbruk dyrere, i Representantforslag 66 S (2021–2022).
Etter at energiministeren måtte holde en ekstraordinær redegjørelse for Stortinget om kraftsituasjonen i september 2022, og avbrøt Stortingets møtefrie periode for dette, fremmet dette medlem forslag i Innst. 25 S (2022–2023) om å tette hull i strømstøtten, regulere krafteksport, reforhandle avtaler om kraftutveksling og sette en makspris på strøm. Forslagene ble avvist, blant annet av Arbeiderpartiet og Senterpartiet.
I desember 2022 fremmet representanter fra Rødt en rekke forslag om å ta tilbake den demokratiske kontrollen over kraften i Representantforslag 78 S (2022–2023).
Da Stortinget åpnet igjen i oktober 2023, fremmet representanter fra Rødt forslag om tiltak mot strømpriskrisen, som fortsatt pågikk, i Representantforslag 3 S (2023–2024).
Forslag om bedre fastprisavtaler, som Arbeiderpartiet etter hvert skulle følge opp i 2025, ble nedstemt. Det ble også foreslått økt bruk av flaskehalsinntekter.
I inneværende sesjon har representanter fra Rødt fremmet foreslått å stanse nettleiesjokket i Representantforslag 24 S (2024–2025).
Da representanter fra Rødt først foreslo en makspris på 35 øre i Representantforslag 66 S (2021–2022), var dette basert på to ting, for det første den historiske prisen: «Til sammenlikning var den konsumprisjusterte spotprisen på kraft i perioden 2010–2020 33 øre per kWt eksklusiv merverdiavgift i gjennomsnitt», skrev Olje- og energidepartementet i forarbeidet til strømstønadsloven.
For det andre var produksjonskostnaden svært lav: Olje- og energidepartementet fastsatte konsesjonskraftprisen, basert på snittpris for stor vannkraft i Norge, for 2022 til 11,57 øre/kWt. I 2025 er den 12,89 øre.
Med andre ord var historisk strømprisnivå på ca. tre ganger produksjonskostnad, i underkant av 35 øre.
Regjeringens nivå på Norgespris, 40 øre, tilsvarer omtrent 35 øre i 2021, KPI-justert.
Dette medlem er glad for at regjeringen endelig delvis lytter til Rødts forslag for å få ned strømprisen til folk.
Dette medlem understreker viktigheten av at prisfastsettelsen etter 2026 tar utgangspunktet i den historiske kraftprisutviklingen og ikke bare hva prisbildet er framover.
Dette medlem viser til at om ordningen også i framtiden skal leve opp til navnet sitt om en «Norgespris», må man i prisfastsettelsen også ta hensyn til at prisfastsettelsen på strøm i Norge har blitt mer og mer frakoblet ressurssituasjonen. De siste årene har Norge hatt rekordhøye kraftoverskudd, samtidig som vi har hatt det høyeste prisnivået historisk. Prisen i de ulike prisområdene følger ikke skrivebordsteoriene. Prisområde NO2, som har et svært høyt kraftoverskudd, har hatt de høyeste prisene. Prisområdet NO1, med kraftunderskudd, har hatt lavere priser enn NO2. Prisområde NO3, i Midt-Norge, har hatt lavere priser enn NO5 på Vestlandet, selv om kraftbalansen er dårligere i Midt-Norge.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Rødt viser til LOs høringssvar, som påpeker at strømprisen med nettleie og avgifter vil bli rundt 127 øre med regjeringens forslag. Som de skriver, er det ingen grunn til å tro at det vil føre til sløsing i de brede lag av befolkningen. Prisen på 127 øre samlet er også høyere enn prisen før strømpriskrisen, hvor de fleste betalte ca. 100 øre totalt per kWh. Som LO skriver, er det heller ikke alle former for kutt i husholdningenes strømforbruk som er bra. Det kan gå på livskvaliteten løs. Disse medlemmer viser også til Huseiernes høringssvar:
«Norgespris vil ikke lønne seg over hele landet, og det er stor forskjell på hvilke timer og måneder i året det vil være lønnsomt. Noen måneder vil du spare, andre må du overbetale. Fastpris er ikke risikofritt.»
Forbrukstak
Komiteen merker seg at departementet foreslår et forbrukstak på 4 000 kWh per måned per målepunkt for husholdninger omfattet av Norgespris og strømstønadsordningen og 1 000 kWh per måned per målepunkt for fritidsboliger.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti, merker seg videre at departementet mener dette nivået balanserer insentivene til energieffektivisering, fordelingsvirkninger og formålet med ordningen, som er å sikre forutsigbare og stabile strømpriser med utgangspunkt i den reelle historiske kraftprisutviklingen.
Komiteen viser til at departementet fastsetter forbrukstak i forskrift.
Komiteens medlem fra Rødt viser til at forbrukstaket er satt ned fra dagens forbrukstak for strømstøtten. Dette medlem viser også til svar på brev fra finanskomiteen til Finansdepartementet, svart ut av Energidepartementet, i forbindelse med revidert nasjonal budsjett. Der kommer det fram at konsekvensene av å redusere forbrukstaket mye mer, til 2 500 kWh, har liten økonomisk virkning. Det ville kun spart 50 mill. kroner i 2025. Dette medlem mener at dette tyder på at det er få personer som har et svært høyt forbruk.
Dette medlem mener også at det reduserte forbrukstaket kan føre til høyere strømregninger for enkelte, og at noen kan komme særlig uheldig ut.
Dette medlem mener derfor at en annen modell enn et likt forbrukstak i hele landet for alle målepunkt ville vært mer rettferdig og effektivt. Det bør tas høyde for bygningens alder, størrelse, lokalt klima og tid på året. Dette medlem foretrekker en modell hvor forbruket, sammenlignet med gjennomsnittet for et slikt type bygg, avgjør prisen på nettleie og elavgift, mens det settes en nasjonal makspris på strøm.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Rødt viser igjen til LOs høringssvar, som helt riktig påpeker at det ikke finnes grunnlag for å tro at det vil komme noen stor vekst i husholdningenes forbruk. Det er godt dokumentert at det ikke er husholdningene som forventes å øke strømforbruket sitt framover.
Komiteens medlem fra Rødt viser også til at historien forteller noe annet enn det advarslene mot Norgespris tilsier. I perioden 2010–2020 var strømprisen i snitt 33 øre og nettleien lavere enn nå. Tallene til SSB viser at energiforbruket i husholdningene og fritidsboligene gikk ned med 18,5 pst. på nettopp disse ti årene, ifølge en artikkel fra desember 2023. I sin høringsuttalelse viser Huseierne til lignende statistikk og framskrivninger.
Dette medlem viser også til Forbrukerrådets høringsuttalelse, som sier at det er vanlig at strømkunder ikke kjenner til Norgespris, nivået på den eller strømprisnivået time for time i det hele tatt. Det er fristende å forholde seg til strømkunden som et perfekt informert og økonomisk rasjonelt individ, som de skriver, men det passer sjelden med realitetene. Dette medlem mener at det er en dårlig idé med flere prissignaler som svinger mye, med både store variasjoner i strømpris og nettleiepris, og mener det er nok at nettleien varierer en del.
Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at et forbrukstak på 4 000 kWh per måned er svært høyt. Regjeringen skriver i Prop. 148 L (2024–2025) at
«departementet mener dette nivået balanserer insentivene til energieffektivisering, fordelingsvirkninger og formålet med ordningen som er å sikre forutsigbare og stabile strømpriser med utgangspunkt i den reelle historiske kraftprisutviklingen».
På regjeringens egne nettsider med spørsmål og svar om Norgespris framgår det imidlertid at
«kun 9 prosent av alle norske husholdninger [hadde] et forbruk [i 2024] som oversteg 4 000 kWh i én eller flere måneder.»
Dette medlem har vanskelig for å se hvordan en ordning som svekker incentiver til energisparing for 91 pst. av alle husstander i Norge, på noen som helst måte «balanserer insentivene til energieffektivisering» mot andre viktige samfunnshensyn. Dette medlem mener at forbrukstaket, hvis Norgespris innføres, bør ligge i nærheten av gjennomsnittlig månedlig forbruk for husholdningene, som ifølge SSB er omtrent 1 300 kWh per måned.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sette forbrukstaket i Norgespris til 1 300 kWh per måned.»
«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at fritidsboliger ikke skal omfattes av Norgespris.»
Oppstart og bindingstid
Komiteen merker seg at regjeringen tar sikte på at ordningen med Norgespris skal tre i kraft fra 1. oktober 2025 og vare fram til 31. desember 2029. Det foreslås en bindingstid på inntil ett år av gangen, men at avtaler som inngås fra 1. oktober 2025, varer ut 2026. Komiteen noterer seg også at det foreslås at kundene kan avbestille Norgespris 14 dager etter inngått avtale. Komiteen konstaterer at departementet foreslår at Norgespris knyttes til målepunkt, ikke til strømkunden, og at dette i hovedsak begrunnes med administrative hensyn for nettselskapene.
Komiteens medlem fra Rødt viser til at regjeringen legger opp til en bindingstid på maksimalt ett år, og at målepunktet bindes, ikke kunden. Detaljer kan regjeringen fastsette i forskrift.
Dette medlem understreker viktigheten av at strømkunder må kunne bestille Norgespris i hele perioden hvor referanseprisen er gjeldende, det vil si hele året.
Dette medlem viser også til at bindingstiden for målepunkter kan bli en kilde til konflikt. En bolig som selges med Norgespris på målepunktet, er ett eksempel. Et annet eksempel er en leietaker som bestiller Norgespris, men på den måten binder utleier. Dette kan medføre at utleier vil kreve erstatning fra leietaker for å ha bundet utleier til en avtale. Dette medlem mener at slike problemstillinger må klargjøres, slik at leietakere som betaler for strøm, også sikres tilgang på Norgespris uten økt risiko.
Dette medlem fremmer følgende forslag.
«Stortinget ber regjeringen sikre gjennom forskrift at strømkunder kan bestille Norgespris hele året fram til referanseprisen løper ut.»
«Stortinget ber regjeringen sikre gjennom forskrift at leietakere har lik rett som andre til å bestille Norgespris uten å måtte avtale med eller være erstatningspliktige overfor utleier.»
Administrasjon og forvaltning
Komiteen merker seg at ansvaret for å forvalte ordningene for strømkundene foreslås lagt til Reguleringsmyndigheten for energi (RME), som også vil føre nødvendig tilsyn med ordningene. Ordningene skal administreres av nettselskapene og fjernvarmeselskapene. Disse skal sørge for at alle kunder får muligheter til å inngå avtale om Norgespris, og administrere innbetalinger fra og utbetalinger til sine kunder. For fjernvarme vil departementet utpeke en aktør til å forvalte ordningene, og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) vil ha ansvar for å føre tilsyn og andre myndighetsoppgaver.
Komiteen vil i likhet med departementet understreke at god informasjon til strømkundene om Norgespris og strømstønad er en forutsetning for kundenes forståelse for ordningene. Komiteen viser til at departementet vil ivareta disse hensynene i forskrift.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Norgespris vil øke kredittrisikoen for forvaltende selskaper. Dette er problematisert i flere høringsinnspill. Videre vil ordningen også medføre økte administrative kostnader både for myndighetene og for selskaper. Disse medlemmer mener dette kunne vært unngått med en forsterkning av dagens ordning.
Anstrengte kraftsituasjoner
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, viser til at Strømprisutvalget utredet tiltak i både sluttbrukermarkedet og engrosmarkedet. Utvalget pekte på at tiltak i engrosmarkedet krever større regulatorisk omlegging og kan ha negative konsekvenser for kraftsystemet og forsyningssikkerheten. Utvalget konkluderte derfor med at eventuelle tiltak for å sikre strømforbrukerne lavere og mer forutsigbare priser bør gjøres i sluttbrukermarkedet.
Norgespris er en ordning som vil inngå i sluttbrukermarkedet. Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Rødt og Venstre, merker seg at departementet mener virkningene på forsyningssikkerheten forventes å bli vesentlig mindre enn ved tiltak som griper inn i engrosmarkedet.
Komiteen tar til etterretning at lovforslaget inneholder en bestemmelse om at departementet kan fastsette forskrift som justerer eller opphever ordningene av hensyn til kraftsituasjonen.
Et tredje flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, har merket seg at departementet ikke forventer at Norgespris vil bidra til økt sannsynlighet for energiknapphet eller kraftrasjonering, og at det opplyses om at en svært anstrengt kraftsituasjon ikke har inntruffet i Norge siden etableringen av kraftmarkedet tidlig på 90-tallet. Dette flertallet merker seg også at departementet mener terskelen for at dette skal inntreffe, er høy gitt den store fleksibiliteten i det norske kraftsystemet.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Rødt mener det er svært kritikkverdig at regjeringen ikke tar tak i de underliggende utfordringene i strømmarkedet. Disse medlemmer mener at tilknytningen til Europa gjennom de nyeste kablene har ført til økt eksponering overfor et dysfunksjonelt europeisk marked.
EU har, slik komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det, ført en ukritisk og urealistisk klimapolitikk der det grønne skiftet i sin helhet har bidratt sterkt til de utfordringene man ser. Krigen i Ukraina har også vært en sterk bidragsyter. Disse medlemmer viser til Innst. 198 S (2024–2025) om å ta tilbake kontrollen i kraftpolitikken, og ivareta forsyningssikkerheten, der Fremskrittspartiet kom med en rekke forslag for å ta tak i de underliggende problemene i strømmarkedet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt viser til følgende forslag fra Innst. 198 S (2024–2025):
«Stortinget ber regjeringen snarest iverksette grep med formål om å sikre norsk nasjonal energiforsyningssikkerhet og redusere prissmitte fra europeiske mellomlandsforbindelser.
Stortinget ber regjeringen iverksette dialog og vurdere reforhandlinger om kraftutveksling med motpartsland som har ført og fører en nasjonal energipolitikk som resulterer i ensidig kraftflyt som reduserer norsk forsyningssikkerhet og øker norske strømpriser via mellomlandsforbindelsene.
Stortinget ber regjeringen igangsette en kartlegging og analyse av landets store regulerbare vannmagasiner, hvor minimum fyllingsgrad i henhold til gitte datoer fastsettes – et såkalt eksportminimum.
Stortinget ber regjeringen utarbeide en styringsmekanisme hvor netto krafteksport over en gitt tidsperiode, eksempelvis 7–14 dager, stanses når magasinfyllingsgraden er lavere enn eksportminimum. Balansert kraftutveksling eller import av kraft opererer som normalt over den gitte tidsperioden, mens netto krafteksport over den gitte tidsperioden, eksempelvis 7–14 dager, ikke muliggjøres når magasinfyllingsgraden i tilknyttede vannmagasiner er lavere enn definert eksportminimum.
Stortinget ber regjeringen innføre modeller der det opprettes egne prispunkter på egnede mellomlandsforbindelser for å separere og avlaste det sørnorske kraftmarkedet for prissmitte fra det europeiske kraftmarkedet.
Stortinget ber regjeringen gi Statnett mandat og ressurser til å operere mellomlandsforbindelser via nye prispunkter, der formålene er å oppnå normale strømpriser i Norge (sett i historisk kontekst), ivareta høy forsyningssikkerhet i Norge og håndtere import og eksport av kraft.»
Disse medlemmer mener de gjengitte forslag ville bidratt til reduksjon av prissmitten fra Europa og bedret situasjonen for norske strømkunder, både husholdninger og næringsliv.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at kraftforbruket i husholdningene i Norge ifølge SSB de siste 30 årene har holdt seg rimelig stabilt, med en variasjon på mellom 35 og 40 TWh. Forbruksvariasjoner har i stor grad sammenfalt med værvariasjoner, men gjennom mange ulike nivåer på kraftprisen, til tross for at antall husholdninger har økt med 600 000, og at det har vært en stor velferdsvekst i samme periode. I denne perioden ble også alternativ oppvarming som olje og parafinfyring utfaset.
Disse medlemmer viser til at utviklingen i kraftprisene framover er svært usikker, men at volatiliteten i kraftprisen er forventet å øke. Disse medlemmer mener usikkerhet knyttet til framtidig kraftpris understøtter behovet for videreføring av strømstønad for husholdninger og innføring av Norgespris. Det norske kraftsystemet er dominert av vannkraft, og derfor er værsituasjonen er stor usikkerhetsfaktor.
Disse medlemmer viser også til NVEs langsiktige kraftmarkedsanalyse mot 2050, som framskriver at kraftforbruket fra store næringsaktører innen industri, datasenter, hydrogenproduksjon og petroleum vil øke, mens samlet kraftforbruk i husholdninger og tjenesteyting vil gå ned til tross for en forventet prisnedgang på kraft i denne perioden. I NVEs rapport nr. 20:2024, «Norsk og nordisk effektbalanse mot 2035» og 20:2022 «Norsk og nordisk effektbalanse mot 2030» viser direktoratet til at det er den anslåtte veksten i strømforbruket til de store kraftbrukerne innen industri, petroleumssektoren, hydrogenproduksjon, batterifabrikker og datasentre som bidrar mest til oppgangen i effektbehov fremover. Elektrifisering av transport og maskiner er derimot ikke ventet å bidra vesentlig til å øke det maksimale effektforbruket, da NVE antar at de i hovedsak vil fortsette å lade om natten og muligens midt på dagen. Maksimalt effektbehov i husholdninger og tjenesteyting er ventet å gå ned som følge av bedre isolerte hus og bedre oppvarmingsutstyr. NVEs beregninger viser likevel at det maksimale effektforbruket vil oppstå om morgenen på kalde vinterdager frem mot 2030 og 2035. I NVEs effektstudie antas det at det er begrenset hvor mye husholdningene kan redusere sitt forbruk på kort sikt, siden mesteparten av strømbruken er knyttet til nødvendighetsbehov som oppvarming. For husholdningenes tilpasning kan det også virke inn at betalingen for strømbruken først skjer en måned i etterkant, hvor kraftprisen inngår som en delmengde av en sluttbrukerpris med andre utgifter som avgifter og nettleie. Disse medlemmer vektlegger at norske husholdninger skal ha mulighet til å velge en fast pris i møte med ustabile og tidvis svært høye kraftpriser.
Kapitlet fortsetter i originaldokumentet.
