Lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom Parat/YS og NHO Luftfart/NHO i forbindelse med tariffrevisjonen 2025 av Overenskomst for redningsmenn i Bristow Norway

Proposisjonens hovedinnhold

I proposisjonen fremmes forslag om at arbeidstvisten mellom Parat/YS og NHO Luftfart/NHO i forbindelse med tariffrevisjonen 2025 av Overenskomst for redningsmenn i Bristow Norway skal avgjøres av Rikslønnsnemnda. Det fremmes samtidig forslag om at det blir forbudt å iverksette eller opprettholde arbeidsstans for å løse tvisten.

Det vises til proposisjonens kapittel 3, der berørte tjenester: SAR-beredskap er nærmere beskrevet, og kapittel 5, der departementets vurderinger er redegjort for.

Forhandlinger og mekling

Tvisten har oppstått i forbindelse med tariffoppgjøret for Overenskomst for redningsmenn i Bristow Norway i 2025.

Etter brudd i forhandlingene varslet Parat 24. januar 2025 plassoppsigelse for 21 medlemmer.

Riksmekleren nedla forbud mot arbeidsstans og innkalte partene til mekling 18. februar 2025. Meklingen ble avsluttet 19. februar klokken 00.30 uten at partene kom til enighet.

Omfang og virkninger av konflikten

Parat/YS iverksatte streiken 19. februar 2025 med uttak av en redningsmann med base på Flesland. Den 3. mars 2025 ble det varslet opptrapping av streiken med uttak av ytterligere en redningsmann ved samme base med virkning fra 8. mars 2025.

Torsdag 6. mars 2025 vurderte Havindustritilsynet at streikeuttaket ikke fikk umiddelbare konsekvenser for brønnaktiviteter og beredskap. På bakgrunn av Havindustritilsynets vurdering konkluderte Energidepartementet med at «streiken p.t. ikke har alvorlige konsekvenser for petroleumsvirksomheten».

Natt til lørdag 8. mars 2025 opplyste Havindustritilsynet via Energidepartementet om at de hadde mottatt ny informasjon, og at konsekvensene av streikeuttaket var at Bristow ikke hadde gyldig tillatelse til å fly SAR-helikoptrene. Energidepartementet vurderte da at streiken ville få alvorlige konsekvenser for liv og helse fra midnatt 7. mars 2025.

Det vises til proposisjonens kapittel 4, der det er detaljert redegjort for omfanget og virkningen av streiken, samt Justis- og beredskapsdepartementets vurdering av situasjonen.

På bakgrunn av Energidepartementets/Havindustritilsynets og Justis- og beredskapsdepartementets vurderinger innkalte arbeids- og inkluderingsministeren partene til møte søndag 9. mars 2025 klokken 21.30.

Partene bekreftet at de ikke så noen mulighet for å komme til enighet i tvisten. Statsråden informerte da partene om at regjeringen ville gripe inn i konflikten med tvungen lønnsnemnd. På anmodning fra statsråden sa Parat/YS seg villig til å avslutte streiken umiddelbart og gjenoppta arbeidet så snart som mulig.

Konklusjon

Hensynet til liv og helse gjør det nødvendig å løse arbeidstvisten mellom Parat/YS og NHO Luftfart/NHO uten ytterligere arbeidskamp.

Det overlates til Rikslønnsnemnda å avgjøre tvisten. Det følger av lønnsnemndloven § 2 andre ledd at en avgjørelse av Rikslønnsnemnda har samme virkning som en tariffavtale.

Norge har ratifisert flere ILO-konvensjoner som verner organisasjonsfriheten og streikeretten (konvensjon nr. 87, 98 og 154). Slik konvensjonene har vært tolket av ILOs organer, stilles det strenge krav for inngrep i streikeretten, men det åpnes likevel for inngrep dersom streiken setter liv, helse eller personlig sikkerhet for hele eller store deler av befolkningen i fare. Sosialpakten under Europarådet har i artikkel 6 nr. 4 en tilsvarende bestemmelse som verner streikeretten. Artikkel 6 må imidlertid ses i sammenheng med artikkel G, som åpner for at det ved lov kan foretas begrensninger i streikeretten som er nødvendige i et demokratisk samfunn til vern av andre menneskers frihet og rettigheter, eller til vern av offentlige interesser, den nasjonale sikkerhet og moral i samfunnet.

Et vedtak om tvungen lønnsnemnd i den omhandlede arbeidstvisten er innenfor rammen av de konvensjoner Norge har ratifisert.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tone E. Berge Hansen, Per Vidar Kjølmoen, Anette Trettebergstuen og Torbjørn Vereide, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Alf Erik Bergstøl Andersen og Dagfinn Henrik Olsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø og lederen Freddy André Øvstegård, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson, viser til at regjeringen har lagt frem forslag om at arbeidstvisten mellom Parat/YS på arbeidstakersiden og NHO Luftfart/NHO på arbeidsgiversiden, i forbindelse med tariffrevisjonen 2025 av Overenskomst for redningsmenn i Bristow Norway, skal avgjøres av Rikslønnsnemnda. Det er videre lagt frem forslag om at det blir forbudt å iverksette arbeidsstans for å løse tvisten.

Komiteen vil minne om at det er partene selv som har ansvaret for å komme til enighet i lønnsoppgjørene, og mener derfor det er uheldig når konflikten ikke løses gjennom forhandlinger. Komiteen viser til at regjeringen kan gripe inn i en streik og foreslå tvungen lønnsnemnd i tilfeller der arbeidskonflikten kan føre til fare for liv, helse eller sikkerhet, eller medføre andre alvorlige samfunnskonsekvenser.

Komiteen merker seg at årsaken til at arbeids- og inkluderingsministeren valgte å gripe inn med tvungen lønnsnemnd i konflikten, var at hensynet til liv og helse gjorde det nødvendig å løse arbeidstvisten mellom Parat/YS og NHO Luftfart/NHO uten ytterligere arbeidskamp.

Komiteen støtter lovforslaget.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener at streikeretten må hegnes om og styrkes, og at det finnes flere eksempler på at regjeringen må stanse streiker på tynt grunnlag ved bruk av tvungen lønnsnemnd. Disse medlemmer påpeker at Norge ved flere anledninger har blitt kritisert for å ha benyttet seg av brede og lite restriktive kriterier for å iverksette tvungen lønnsnemnd, særlig av ILOs organisasjonsfrihetskomité.

Disse medlemmer vil advare om en utvikling der arbeidsgiver misbruker, eller spekulerer i tvungen lønnsnemnd, og er sterkt kritiske til at arbeidsgiversiden har såpass ensidig mulighet til å stoppe en lovlig streik, selv om arbeidstakersiden har hatt et ansvarlig streikeuttak og gitt nødvendige dispensasjoner.