Forebygging av ekstremisme - Trygghet, tillit, samarbeid og demokratisk motstandskraft

Sammendrag Her er en oppsummering av Meld. St. 13 (2024–2025) om forebygging av ekstremisme: * **Styrket innsats mot radikalisering:** Regjeringen legger frem meldingen for å gi det forebyggende arbeidet mot ekstremisme et løft. Målet er å hindre at enkeltpersoner og grupper radikaliseres, samt å beskytte demokratiet, menneskerettighetene og samfunnets mangfold. * **Erfaringer fra terrorangrep:** Dokumentet tar utgangspunkt i lærdommer fra de høyreekstreme angrepene 22. juli 2011 og 10. august 2019, samt det ekstreme islamistiske angrepet 25. juni 2022. Erfaringene viser et vedvarende behov for å styrke samfunnets motstandskraft og forebyggende tiltak. * **Oppfølging av Ekstremismekommisjonen:** Meldingen bygger i stor grad på utredningen fra Ekstremismekommisjonen (NOU 2024: 3). Regjeringen følger opp kommisjonens 41 anbefalinger, som omhandler bedre organisering, kunnskapsløft, ivaretakelse av utsatte grupper og styrking av demokratiet. * **Tverrsektorielt samarbeid:** Forebygging av ekstremisme anses som et samfunnsoppdrag som krever innsats på tvers av sektorer. Dette inkluderer samarbeid mellom politi, PST, skoleverket, helsevesenet, kommuner og frivilligheten for å fange opp personer i faresonen på et tidlig stadium. * **Demokratisk motstandskraft:** Et sentralt virkemiddel er å bygge samfunn som tåler uenighet og motstår antidemokratiske strømninger. Dette innebærer å motvirke hatkriminalitet, rasisme, antisemittisme og muslimfiendtlighet, som svekker tryggheten og den demokratiske deltakelsen. * **Rettsstatlige prinsipper:** Regjeringen understreker at alt forebyggende arbeid skal skje innenfor rammene av rettsstaten og individets rettigheter. Selv om et åpent samfunn må leve med en viss risiko, er målet å redusere faren for voldelig ekstremisme mest mulig gjennom målrettet forebygging.