Representantforslag om en kritisk gransking av skjermbruk i skolen

Regjeringen har som mål at Norge skal være verdens mest digitaliserte land innen 2030. I skolen er man allerede langt på vei. Norske elever går på en av de mest digitaliserte skolene i verden. Tall fra Grunnskolenes informasjonssystem for skoleåret 2023–2024 viser at de aller fleste elever har en egen digital enhet (såkalt en-til-en-dekning). Lavest er dekningen på 1. til 4. trinn, der 85 pst. har en egen digital enhet. Ellers i grunnskolen er dekningen 98 pst.

Den digitale satsingen i skolen har vært initiert av politikerne. Tilbake i 2004 kom stortingsmeldingen Kultur for læring (St. Meld. nr. 30 (2003–2004)) og handlingsplanen Program for digital kompetanse 2004–2008. Videre kom Kunnskapsløftet i 2006, som inkluderte «digitale ferdigheter» som en av nå fem grunnleggende ferdigheter for læring. Denne holdningen ble videreført da læreplanene ble erstattet av Kunnskapsløftet 2020. Kunnskapsdepartementet la i 2017 frem en egen strategi for digitalisering av grunnopplæringen, med tilhørende handlingsplaner. I denne perioden gikk mange skoler til innkjøp av digitale verktøy. Da skolene ble helt eller delvis stengt våren 2020 grunnet koronapandemien, skjøt digitaliseringen ytterligere fart.

Denne utviklingen har gjort den norske skolen til et attraktivt marked for verdens største teknologiselskaper, som bruker den som et slags utstillingsvindu, slik Klassekampen har vist gjennom flere artikler – senest i januar 2025. Forslagsstillerne mener det er nødvendig å stille spørsmål ved om utviklingen de senere årene har skjedd på politikernes og skolenes egne premisser eller på de store teknologiselskapenes premisser. Er det barnas læringsgevinst eller selskapenes økonomiske gevinst som har styrt utviklingen?

Foreldre, lærere og fagpersoner har uttrykt skepsis og misnøye med skjermens rolle i skolen i dag. Blant annet viser en undersøkelse fra Skolenes landsforbund at seks av ti lærere mener at det er for mye skjerm i skolen. Skjermbruksutvalget (NOU 2024:20 Det digitale (i) livet – Balansert oppvekst i skjermenes tid) peker på at skjermbruk kan ha konsekvenser for konsentrasjonen og ikke minst søvnmengden til barn og unge. I tillegg slår en OECD-rapport fra 2015 fast at det faktisk forekommer negative læringsresultater ved utstrakt bruk av digitale enheter i skolen:

«But students who use computers very frequently at school do a lot worse in most learning outcomes, even after accounting for social background and student demographics. »OECD (2015). Students, Computers and Learning: Making the Connection, PISA, OECD Publishing.

I 2023 kom en stor rapport fra UNESCO hvor man blant annet slo fast følgende:

«Det finnes lite robust bevis på at digital teknologi har en tilleggsverdi i utdanning. […] Mye av bevisene kommer fra de som prøver å selge [teknologien].»UNESCO (2023). Global Education Monitoring Report 2023: Summary.

Den internasjonale undersøkelsen ICILS fra 2024 viser også at norske elever ikke har særlig mer digital kompetanse enn andre, dette til tross for at norske elever bruker digital teknologi mest i skolen sammenlignet med andre land. Fire av ti niendeklassinger er på det laveste nivået av digital kompetanse, og samtidig har andelen elever på det høyeste nivået falt.

Samtidig som flere undersøkelser peker mot at digitaliseringen av norsk skole ikke har medført de resultatene man så for seg, er det lite informasjon om hva digitaliseringen har kostet. Rødt har tidligere etterlyst en årlig kostnadsoversikt over kommunenes innkjøp av nye digitale enheter til elevene og årlige kostnader ved nye og eksisterende lisenser for læringsprogram, jf. budsjettspørsmål nr. 446 og 445 av 15. oktober 2024. Slik manglende oversikt over kostnadsbildet gjør det vanskelig å ha reelle politiske debatter om hva pengene som er brukt på en-til-en-dekning og lisensierte læringsprogrammer, kunne gått til, for eksempel trykte lærebøker og flere lærere i klasserommet.

Skjermbruksutvalget viser i sin rapport til at flere skoler og skolefritidsordninger «viser film eller nyheter for barn på storskjerm under matpauser». Denne praksisen har fått flere av organisasjonene i referansegruppen til å uttrykke bekymring. En slik praksis er heller ikke i tråd med veileder for helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger. Utvalget konkluderer med at skolene bør begrense denne praksisen, slik at måltidene kan være en sosial arena for barn. En forutsetning for dette er åpenbart nok ansatte på jobb til å holde ro og orden i matpausene.

Mange foreldre har også vært kritiske til at barn får sendt med seg den digitale enheten hjem i sekken. Det fører ofte til mer skjermbruk hjemme og mer innesitting i påvente av at foreldrene kommer hjem fra arbeid. Samtidig øker det også risikoen for at enheten blir ødelagt. Det er et kjent fenomen at ti-åringer fort kan slenge fra seg sekken på vei hjem fra skolen. Skader på personlige enheter har ført til flere konflikter mellom skole og foreldre.

I Sverige har den svenske riksrevisjonen satt i gang en forstudie av skolemyndighetenes arbeid for at skolene skal basere seg på vitenskapelig og etterprøvbar forskning.Olsson, E. (5. september2024). Riksrevisionen ska granska skolans myndigheter. Vi Lärare. Forfatter og medieviter Maja Lunde har i et innlegg i Klassekampen (11. november 2024) stilt spørsmål ved om det er blitt for tette bånd mellom Skole-Norge og IKT-bransjen. Samme avis har også vist at sju norske skoler deltar i programmet Apple Distinguished Schools. Et av kriteriene for å kvalifisere til dette er at skolen må etablere et program der hver elev har en Ipad eller Mac, og der utdanningsapper fra App Store og andre digitale ressurser skal innlemmes i pensum. Forslagsstillerne frykter at dette viser at det ikke er rene faglig-pedagogiske vurderinger som ligger til grunn, men også andre hensyn, når det gjelder digitaliseringen av norsk skole.

Forslagsstillerne er urolige for utviklingen i grunnleggende ferdigheter blant norske elever og ser derfor fram til å lese rapporten til utvalget som er satt ned for å se på fremtidens skole. Men norske elever fortjener handlekraftige politikere som evner å stille utviklingen i bero mens man venter på oppdatert kunnskap og nye råd.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen frembringe de reelle årlige utgiftene for innkjøp av digitale enheter og lisenser til læringsprogram for elever i grunnskolen.

• Stortinget ber regjeringen gjennom Utdanningsdirektoratet utarbeide en veileder som oppfordrer grunnskoler til å innføre skjermfrie spisepauser og til at den digitale enheten ikke skal være med hjem i sekken.

• Stortinget ber regjeringen granske digitaliseringen av skolen, inspirert av modell fra Sverige.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse av forslagene.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har uttalt seg om forslaget i brev av 23. april 2025. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.

Komiteen har invitert til å gi skriftlige høringsinnspill i saken. De skriftlige innspillene er sammen med sakens dokumenter tilgjengelige på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen, Lise Selnes og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Linda Hofstad Helleland og Kari-Anne Jønnes, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud og Marit Knutsdatter Strand, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget.

Komiteen viser til at norske skoler er blant de mest digitaliserte i verden, med høy dekning av digitale enheter. Komiteen er opptatt av at alle barn og unge skal være trygge på skolen, og anerkjenner at det har vært for liten bevissthet knyttet til de uheldige sidene innføringen av digitale verktøy i skolen kan ha for elevenes læring og trygghet i skolehverdagen.

Komiteen viser til at det har vært uttrykt bekymringer fra foreldre, lærere og fagpersoner om den økende skjermbruken i skolen. En undersøkelse fra Skolenes landsforbund viser at seks av ti lærere mener det er for mye skjermbruk.

Komiteen merker seg at statsråden i sin uttalelse viser til allerede pågående arbeider i departementet og hvilke grep regjeringen har tatt for å tilpasse digitaliseringen av skolen til dagens utfordringer.

Komiteen er kjent med at det er ulik praksis fra kommune til kommune, og i enkelte tilfeller også fra skole til skole når det gjelder bruk av digitale læremidler i undervisningen. Komiteen mener det er viktig å finne en balanse mellom digital og analog læring. Skjermbruk bør kun brukes når det bidrar til bedre læring for elevene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at det over tid har vært for lite fokus på den ukritiske digitaliseringen av skolen. Digitale enheter har blitt tatt i bruk i undervisningen uten at man i stor grad har vært klar over hvilke konsekvenser det kan få. Disse medlemmer mener at det er behov for økt politisk handlekraft for å få kontroll på digitaliseringen i skolen.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering har tatt flere grep for å snu den negative utviklingen og for å skape en bedre balanse mellom skjerm og bok i skolen, blant annet ved å gi kommunene ekstraordinær støtte på 415 mill. kroner til innkjøp av trykte læremidler. Regjeringen har kommet med anbefalinger og retningslinjer for strengere regler for mobilbruk, med hensikt å øke konsentrasjon og læring i skolen, og innført nye nasjonale anbefalinger som skal hindre skadelig innhold på digitale enheter i skolen. Videre viser disse medlemmer til at kunnskapsministeren har bedt Utdanningsdirektoratet vurdere konsekvensene av å ta bort digitale ferdigheter som en av de fem grunnleggende ferdighetene for de yngste elevene. Disse medlemmer mener det er viktig å være «føre var» og tone ned bruken av digitale verktøy blant de aller yngste elevene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener det er avgjørende med godt skoleeierskap og god skoleledelse og at skolene skal ha lokalt handlingsrom, for å lykkes med en god skolehverdag for alle elever. Videre er det viktig at det skal være en god balanse i bruk av læremidler, og at det må finnes reelle valgmuligheter for lærerne. Disse medlemmer mener det er den pedagogiske bruken av læremiddelet som er det avgjørende for å lykkes, ikke læremiddelet i seg selv. Disse medlemmer mener at digital teknologi skal brukes med fornuft der det har et klart pedagogisk formål. Disse medlemmer mener videre det er viktigere å styrke lærernes digitale kompetanse og dømmekraft i bruk av digitale verktøy, heller enn å begrense dem gjennom byråkratiske retningslinjer.

Disse medlemmer er bekymret over at regjeringen Støre ikke tar på alvor at innkjøpet av skolebøker går ned til tross for at regjeringen har økt midlene til dette. Disse medlemmer merker seg at kunnskapsministeren stadig gjentar at de har bevilget mer penger til skolebøker, uten å gjøre konkrete grep for at det faktisk skal føre til flere skolebøker.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet har sympati med forslaget og vil understreke behovet for gode, trykte læremidler og fysiske bøker i skolen. Den siste PISA-målingen viser et fall i elevenes beherskelse av matte, lesing og naturfag i nesten alle land. Det er en rekke sammensatte årsaker til dette fallet, men økt bruk, og ikke minst feil bruk, av digitale hjelpemidler på bekostning av tradisjonelle skolebøker og lesing og skriving på papir trekkes frem som en av faktorene. Dette medlem vil påpeke at tilgjengelig forskning viser at skolebøker bedre fremmer konsentrasjon og forståelse hos elevene. I motsetning til digitale hjelpemidler, som ofte er koblet til internett og dermed lett fører til distraksjoner, gir skolebøker en mer fokusert og uavbrutt leseopplevelse.

Dette medlem mener videre at bruk av fysiske skolebøker kan være viktig for barns evne til å lese og forholde seg til andre virkemidler enn digitale skjermer, og har tidligere uttrykt bekymring for at manglende økonomi til kjøp av skolebøker kan være medvirkende til økt skjermbruk i noen tilfeller. Dette medlem har videre merket seg at regjeringen i Danmark nylig kunngjorde at det er bredt politisk flertall for en satsing på lærebøker i grunnskolen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil fremheve gevinsten som digitale virkemidler kan ha når de brukes riktig. Disse medlemmer mener man må ha en helhetlig tilnærming til læremidlene for å kunne utarbeide en balansert og god læring i skolen, og at det er viktig å ha tillit til lærere og skoleledere med hensyn til metodebruk og valg av læremidler. Disse medlemmer vil også understreke at digitale læremidler kan ha avgjørende betydning for elever med spesielle behov, som dysleksi, syns- og hørselshemminger etc. Disse medlemmer er videre bekymret for at forslagene både er ressurskrevende og kan være byråkratiserende.

Disse medlemmer støtter derfor ikke representantforslaget.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er viktig med en balanse mellom digitale læremidler og trykte bøker, i tillegg til andre læringsverktøy som læreren og laget rundt eleven har til disposisjon. Det viktige er at læreren har tid og tilgang på både oppdaterte digitale program og bøker til alle elever i alle fag. Hvordan dette løses i de ulike klasserom, varierer naturlig nok, og uansett hva man mener politisk, så er det den ansvarlige pedagog som kjenner klassen, elevene og hvilke metoder som er best.

Dette medlem er enig med forslagsstillerne i at det en del steder, ikke minst grunnet dårlig kommuneøkonomi, som har hatt for ensidig ressursbruk på kjøp av nettbrett. Samtidig melder mange skoler at man har lært mye av utviklingen og nå finner en bedre balanse i bruk av ulike verktøy. Det er viktig at skoleeiere og fagpersonene i skolen får ansvaret for å ta de gode valg, mens politikere må legge forhold og rammer til rette.

Dette medlem vil understreke behovet for trykte bøker og at Sosialistisk Venstreparti i samarbeid med regjeringen sikret 415 mill. kroner i økte midler for innkjøp av flere bøker. I en presset økonomisk situasjon vil det i en periode være behov for å innhente et etterslep mange steder. Men det er også behov for vedlikehold og oppdaterte digitale verktøy, slik at det må være opp til skoleeier å vurdere hvor behovet er størst.

Dette medlem har tillit til at statsråden jobber aktivt med hvordan skjermbruk bør reguleres, uten at kommuner og skoler overstyres. Det å bruke ressurser på å finne ut hva som har vært gjort, fremstår lite fornuftig. Det har vært en rask utvikling på dette området, ikke minst grunnet pandemien, og på alle nivå vil man kunne dra lærdom av de siste årene og med det få en best mulig balanse mellom ulike metoder i undervisningen. Men det er viktig at læreren får tid og mulighet for å tilpasse dette til sin klasse og sine elever.

Medlemen i komiteen frå Raudt meiner at det digitale eksperimentet norske barn og unge har vore utsett for dei seinare åra, må ta slutt. Det er ingen som er mot at ein skal nytta digitale verktøy der det er tenleg i eit pedagogisk perspektiv. Utfordringa i dagens skule er at skjermen har fått flyta fritt og har blitt ei kjelde til distraksjon og uro i klasseromma. Dagens ein til ein-dekking verkar ikkje å vera grunngjeven i pedagogiske omsyn, men heller eit resultat av aggressiv marknadsføring frå teknologiselskap mot skuleeigarar. Det er høgst nødvendig å ta ned bruken av skjerm i skulen.

Reelle utgifter til innkjøp av digitale læremidler

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, merker seg statsrådens uttalelse, der det kommer frem at å pålegge kommunene en svært detaljert rapportering kan oppfattes som en begrensning av handlefrihet og føre til at nasjonale mål overskygger lokale prioriteringer. Mange skoleledere oppfatter allerede at mye ressurser går til rapportering. Flertallet vil fremholde viktigheten av å spille på lag med og tilrettelegge for kommuner og skoleeiere for å oppnå positive endringer.

Medlemen i komiteen frå Raudt viser til at det i dag ikkje finst ei oversikt over kor mykje pengar som kvart år går med til å kjøpa, reparera og vedlikehalda digitale einingar i skulen, ei heller kor mykje det kostar årleg for diverse lisensar til læringsappar. Resultatet er at ein ikkje kan setja investeringar i skjerm opp mot investeringar i trykte lærebøker. I fråsegna frå statsråden blir det peika på kor komplisert det vil vera å finna denne oversikta. Denne medlemen vil minna om at statsråden i eit intervju med Dagbladet 3. november 2024 uttrykte støtte til å få dei same tala på bordet.

På denne bakgrunn fremjar denne medlemen følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringen frembringe de reelle årlige utgiftene for innkjøp av digitale enheter og lisenser til læringsprogram for elever i grunnskolen.»

Veileder om skjerm i skolen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, mener at skolens spisepauser er en viktig arena for fellesskap og inkludering. Spisepauser med rom for gode samtaler og avkobling kan ha en helsefremmende effekt på flere måter.

Flertallet viser til statsrådens uttalelse, der det står at det allerede er forskriftsfestet at barnehager, skoler og skolefritidsordninger skal sørge for gode rammer for måltider som ivaretar måltidets sosiale funksjoner. Flertallet mener det ikke er behov for å utarbeide en veileder som oppfordrer grunnskoler til å innføre skjermfrie spisepauser på nåværende tidspunkt.

Medlemen i komiteen frå Raudt viser til at Skjermbruksutvalet har tilrådd at matpausar i skulen bør vera skjermfrie. Praksisen med skjerm under måltid er ikkje i tråd med rettleiaren for helse og miljø i barnehagar, skular og skulefritidsordning. Denne medlemen har forståing for at tilsette kan velja å bruka skjerm i matpausar for å få ro i ein hektisk kvardag, der bemanninga ofte er låg. Likevel er løysinga på dette betre bemanning, ikkje meir skjerm.

Denne medlemen deler også foreldre sin frustrasjon over at barn får skjermen sendt med heim i sekken etter skulen. Dette gjer det vanskelegare for foreldre å styra skjermtida til ungane, og risikoen for at eininga blir øydelagt, er stor.

På denne bakgrunn fremjar denne medlemen følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennom Utdanningsdirektoratet utarbeide en veileder som oppfordrer grunnskoler til å innføre skjermfrie spisepauser og til at den digitale enheten ikke skal være med hjem i sekken.»

Gransking av digitalisering i skolen

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til statsrådens uttalelse om at en gransking av digitaliseringen i skolen kan bli kostnadskrevende og vil påføre kommunene ytterligere belastende rapportering.

Disse medlemmer mener at Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering har tatt flere viktige grep for å hindre at den ukritiske digitaliseringen av skolen får fortsette, og for å skape en skole med mer læring og mestring. Disse medlemmer mener det er mest hensiktsmessig å rette fokuset fremover på hva som kan gjøres for å hindre ukritisk digitalisering i skolen, heller enn å bruke ressurser på en gransking.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener det er viktig at en evaluerer og forsker på digitalisering i skolen, men mener at forslaget om å «granske» antyder en uberettiget skepsis til digital utvikling. En gransking vil være kostnadskrevende og påføre kommunene unødvendig rapportering. Disse medlemmer mener også at det vil være lite hensiktsmessig, da det er store forskjeller mellom kommunene, både når det gjelder innkjøp og omfang av digitale læremidler.

Medlemen i komiteen frå Raudt er uroa for at digitaliseringa av skulen har vore motivert av profitt og ikkje pedagogikk. Forfattar og medievitar Maja Lunde har tidlegare stilt spørsmål ved dei tette banda mellom Skule-Norge og IKT-bransjen. Dette er forhold som i større grad bør granskast, og som ikkje er ein del av Skjermbruksutvalet sin rapport.

På denne bakgrunn fremjar denne medlemen følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringen granske digitaliseringen av skolen, inspirert av granskingen som nå foregår i Sverige.»