Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Tove Elise Madland, Even A. Røed og Truls Vasvik, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Siv Mossleth og Kjersti Toppe, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt, Seher Aydar, fra Kristelig Folkeparti, Hadle Rasmus Bjuland, og fra Pasientfokus, Irene Ojala, viser til representantforslaget og forslaget om erstatning til ofrene i Varhaug-saken.
Komiteen vil understreke at sakene om overgrep er svært alvorlige og ønsker som statsråden å uttrykke dyp medfølelse med ofrene for Varhaugs handlinger. Komiteen vil videre framheve at overgrep mot pasienter også er et alvorlig misbruk av den tilliten som helsepersonell er gitt av samfunnet.
Komiteen viser til at Varhaug-sakene var av en slik karakter og omfang at Pasientovergrepsutvalget ble nedsatt, for at vi som samfunn skal ta lærdom av alvorlige hendelser som dette.
Komiteen vil framheve at i rapporten fra Pasientovergrepsutvalget, avgitt til Helse- og omsorgsdepartementet i 2022, slås følgende fast:
«Det foreligger dokumentasjon på at Varhaug utsatte pasienter for mange og grove seksuelle overgrep i perioden 1969 til 1998, det vil si over en periode på omtrent 30 år. Da han i 2002, for tredje – og siste gang – ble domfelt for seksuelle overgrep mot pasienter hadde han hatt en lang og omfattende praksis som psykolog både fra offentlig og privat virksomhet.»
Komiteen merker seg at statsråden i sitt brev viser til at Pasientovergrepsutvalget sine anbefalinger i hovedsak er fulgt opp, blant annet gjennom et lovforslag som ble iverksatt 1. januar 2025 som gir Helsetilsynet mulighet til å reagere strengere overfor helsepersonell som er til alvorlig fare for pasientsikkerheten (jf. Prop. 63 L (2023–2024)). Helsepersonell som fortsetter å praktisere selv om de har mistet autorisasjonen, kan gis forbud mot å yte helsehjelp og på den måten avskjæres fra pasientkontakt.
Komiteen merker seg Pasientovergrepsutvalget sine vurderinger:
«Utvalget har i sitt arbeid med overgrepssaker i tiåret 2010 til 2020 ikke registrert saker som er i nærheten av Varhaugsaken når det gjelder alvorlighet og varighet. Det er åpenbart mange ofre for hans overgrep som aldri har fått den oppreisning de fortjener.»
Komiteen er enig med Pasientovergrepsutvalget i at det samlede systemet synes å ha kommet til kort i Varhaug-saken. Varhaug ble ikke stoppet før etter mange år, og mange pasienter ble derfor rammet av overgrepshandlinger. Komiteen viser til statsrådens brev om at systemet er bedre rustet i dag, og at det arbeides kontinuerlig med å forbedre systemet for å unngå nye saker.
Komiteen merker seg at statsråden i sitt svarbrev til komiteen viser til de generelle erstatningsordninger som skal ivareta ofrene som har lidt tap på grunn av skade etter straffbare handlinger. Men statsråden skriver også at det er usikkert om disse ordningene treffer i denne saken. Søknader om erstatninger via de offentlige erstatningsordningene er også blitt avvist på grunn av foreldelse. Statsråden viser i brevet også til at flere av ofrene har fått erstatning i forbindelse med straffesakene og er da i prinsippet avskåret fra ytterligere kompensasjon via de offentlige erstatningsordningene.
Komiteen merker seg at statsråden ikke vurderer det som aktuelt å opprette en egen erstatningsordning for de berørte i Varhaug-saken. Det vises til hensynet til mulige presedensvirkninger og likebehandling. Tiden som har gått, blir også trukket fram som et forhold som vil vanskeliggjøre et eventuelt ansvarsgrunnlag, og som vil vanskeliggjøre innrettingen av en eventuell erstatningsordning.
Komiteen vil som statsråden vise til at dette er en svært alvorlig sak, og vil understreke at pasienter skal være trygge i møte med helsepersonell.
Komiteen vil vise til pasientovergrepsutvalget som ble nedsatt under regjeringen Solberg, og at regjeringen Støre i hovedsak har fulgt opp anbefalingene fra utvalget.
Videre vil komiteen påpeke at det var et enstemmig Storting som fra 1. januar 2025 sluttet seg til lovendringene som ble foreslått i Prop. 63 L (2023–2024). Lovendringene åpner opp for at Helsetilsynet nå har mulighet til å reagere strengere overfor helsepersonell som er til fare for sikkerheten til pasientene. Komiteen vil understreke at helsepersonell som fortsetter å praktisere etter å ha mistet autorisasjonen, nå kan gis forbud mot å yte helsehjelp. Videre kan det også gis tvangsmulkt.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, vil understreke at de har forståelse for at ofrene i Varhaug-saken kan kjenne seg sviktet av det offentlige. Videre vil flertallet vise til at flere av ofrene har mottatt erstatning i forbindelse med straffesakene, og det vil videre være vanskelig å kartlegge fakta da disse hendelsene er begått en tid tilbake. Det vil også kunne skape presedens ved å innføre egne og særskilte erstatningsordninger.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus viser til at dette er en helt spesiell og svært alvorlig sak, og er uenige i at det her er fare for presedens. Det ble på bakgrunn av saken opprettet et eget offentlig utvalg (Pasientovergrepsutvalget), som i sin rapport skriver at
«Utvalget har i sitt arbeid med overgrepssaker i tiåret 2010–2020 ikke registrert saker som er i nærheten av Varhaugsaken når det gjelder alvorlighet og varighet. Det er åpenbart mange ofre for hans overgrep som aldre har fått den oppreisning de fortjener».
Disse medlemmer viser også til at det er lite sannsynlig at ofrene vil få erstatning i de generelle erstatningsordningene, siden statsråden selv skriver at det er «usikkert om ordningene treffer i denne saken».
Ut fra dette vil disse medlemmer støtte det fremlagte forslaget om at man raskt setter i gang arbeidet med en erstatning til ofrene i Varhaug-saken.
Disse medlemmer viser til at det offentlige helsevesenet gjennom en årrekke henviste pasienter til psykolog Sverre Varhaug, til tross for at han i denne perioden begikk gjentatte grove seksuelle overgrep mot pasienter, og at han ble domfelt for dette flere ganger. Disse medlemmer mener det er alvorlig at verken pasientene eller offentligheten ble informert om etterforskningene, dommene eller at Varhaug ble fradømt retten til å praktisere som psykolog.
Disse medlemmer viser til Pasientovergrepsutvalgets rapport fra 2022 og VGs omfattende dokumentasjon av saken, som begge peker på systematiske svikt i kontroll, tilsyn og varsling, og der det kommer tydelig frem at helsetjenesten, tilsynsmyndighetene og rettsapparatet ikke beskyttet pasientene, men snarere bidro til å opprettholde Varhaugs praksis.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus mener at det er et særlig ansvar for staten å rydde opp når pasienter, i sin mest sårbare situasjon, er blitt utsatt for overgrep av en fagperson i offentlig tjeneste. Disse medlemmer viser til at ofrene i Varhaug-saken har opplevd store helsemessige og økonomiske belastninger, at flere er alvorlig syke, og at enkelte allerede har tatt sitt eget liv som følge av overgrepene.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus mener det haster å få på plass en oppreisningsordning for ofrene, og støtter forslaget om at regjeringen snarest må følge opp anbefalingene fra Pasientovergrepsutvalget og igangsette arbeidet med en erstatning.
Disse medlemmer viser til høringssvarene som er innsendt, og takker for disse. Spesielt vil disse medlemmer fremheve følgende avsnitt fra professor Lars Weisæth:
«De tilstandene jeg i 2003 diagnostiserte som F 43.1 Posttraumatiske stresslidelser som skulle kunne bedres etter noen få års behandling, viste seg å være F 62.0 Vedvarende personlighetsendringer etter katastrofale påkjenninger. Dette er lidelsen i det internasjonale diagnosesystem, ICD-10, som i sin tid ble innført på grunnlag av de norske studiene fra årene etter 1957 av de overlevende fra konsentrasjons- og utryddelsesleirene. Det er vanligvis ikke mulig å oppnå full helbredelse av slike helseskader.»
Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev til komiteen. I den forbindelse vil disse medlemmer peke på professor i psykiatri Lars Weisæths uttalelse om at Varhaug-saken er spesiell i verdenssammenheng. Den vil derfor ikke skape noen presedens. Dette er en helt uvanlig grov sak som står i en særstilling. Dette kan man også lese i hans sakkyndige vurderinger fra 2022. Weisæth var sakkyndig i den opprinnelige saken for Høyesterett i 2003 og kjenner saken svært godt.
Disse medlemmer vil også peke på at i Varhaug-saken dreier det seg om tre til fem ofre med et ødelagt liv. Alle ofrene er nå i 60–70-årsalderen. Overgrepene er så grove og pågikk i så lang tid som 10–15 år. Det finnes i dag ikke noen ordning som kan sikre at disse ofrene nå kan få den oppreisningen de har krav på etter disse overgrepene. Det er nå bare Stortinget og regjeringen som kan gi ofrene en oppreisning for det de har opplevd, for saken er i utgangspunktet foreldet juridisk. Alle andre kanaler er prøvd.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen følge opp anbefalingene fra Pasientovergrepsutvalgets rapport fra 2022 og sørge for at man raskt setter i gang arbeidet med en erstatning til ofrene i Varhaug-saken.»
