Representantforslag om erstatning til overlevende og etterlatte etter Alexander L. Kielland-ulykken

27. mars 1980 kantret riggen Alexander Kielland på Ekofiskfeltet. 123 mennesker døde i det som ble norgeshistoriens største industriulykke. 89 overlevde under dramatiske omstendigheter, flere av dem merket for livet. 45 år senere har de overlevende og etterlatte fra ulykken ikke fått en eneste krone i økonomisk kompensasjon fra staten.

Årsaken til ulykken var en sveisefeil i et av plattformens fem bein. Imidlertid ble det gjort en rekke feil i forkant av at plattformen kantret, som bidro til at så mange mennesker mistet livet. Dører, luker og mannhull på plattformen som skulle vært lukket, sto åpne, noe som bidro til at Kielland kantret på bare 20 minutter. Det viste seg at det gikk slanger og ledninger gjennom flere av disse åpningene, og eksperter på stabilitet har anslått at riggen ville ha holdt seg flytende i ytterligere 90 minutter dersom dører og skott hadde vært stengt i henhold til sikkerhetsreglene. Da ville med stor sannsynlighet langt flere ha overlevd.

Bare fem av oljearbeiderne om bord hadde fått sikkerhetskurs. I forkant var det gitt flere dispensasjoner fra myndighetene som aldri burde vært gitt for å bruke Alexander Kielland-plattformen som boligplattform på Ekofisk. Blant annet var plattformen aldri godkjent som boligkvarter, selv om den var i bruk som boligplattform.

Rapporten «Empirisk undersøkelse av myndighetenes oppfølging av ansvar etter Alexander L. Kielland-ulykken» fra forskere ved Universitetet i Stavanger dokumenterer disse forholdene. En av rapportens forfattere, Eva Joly, sa dette til Dagens Næringsliv 10. januar 2025:

«Grunnen til at denne hendelsen ble en katastrofe, var en lang kjede av forsømmelser, unnlatelser og brudd på presise regler nettopp laget for å unngå at en ulykke blir en katastrofe. Selve tretthetsbruddet kunne også ha vært oppdaget om vanlige revisjonskrav hadde blitt oppfylt og dispensasjoner ikke blitt gitt. Dette var statens ansvar»

Staten har også et hovedansvar for at ulykken ikke ble gransket på ordentlig vis, og at overlevende og etterlatte ikke ble fulgt opp på en god nok måte i ettertid. For dette fikk Kielland-ofrene en beklagelse fra Stortinget i 2022, signert stortingspresident Masud Gharahkhani. Alle partier stilte seg bak beklagelsen. I 2021 rettet Riksrevisjonen sterk kritikk mot regjeringen på flere punkter. Riksrevisjonen fant det alvorlig at Sosialdepartementet ikke valgte å sørge for oppfølging av de etterlatte etter ulykken, og fant det sterkt kritikkverdig at departementet ikke sørget for en tilstrekkelig oppfølging av de overlevende, selv om departementet kjente til at det var behov for oppfølging (Dokument 3:6 (2020–2021)). Til tross for disse feilene har ikke overlevende og etterlatte fått en krone i erstatning fra det offentlige.

Etter at Stortinget mottok rapporten fra Riksrevisjonen i 2021, ba et samlet storting regjeringen om å gi Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i oppdrag å gjennomføre en studie om overlevende og pårørende etter Alexander L. Kielland-ulykken for å få kunnskap om hvilke konsekvenser manglende oppfølging etter ulykken, og ulykken i seg selv har for menneskers fysiske og psykiske helse. Rapporten fra NKVTS var ferdig i mai 2024. Den bekrefter og forsterker grunnlaget for den alvorlige kritikken Riksrevisjonen kom med, og viser at Kielland-ofrene strever med uforholdsmessig mye helseplager og lavere livskvalitet sammenlignet med den generelle befolkningen (Bækkelund, H. m.fl. 2024. Studie om overlevende og pårørende etter Alexander L. Kielland-ulykken. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress).

I desember 2024 vedtok Stortinget etableringen av en særskilt kompensasjonsordning for oljepionerene i tråd med anbefalingene fra NOU 2022:19 Oljepionerene – en kompensasjonsordning. Tidligere har også nordsjødykkerne blitt tilkjent erstatning for ødelagt liv og helse. De måtte først gjennom en lang kamp i rettssystemet, før Den europeiske menneskerettsdomstol fant at det forelå brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), og staten tok ansvar. De som var på boligplattformen Alexander L. Kielland 27. mars 1980, var også oljepionerer. De overlevende og etterlatte har blitt påført store fysiske og psykiske belastninger etter ulykken, og staten har vist en svært mangelfull evne til å følge opp eget ansvar både i forkant og etterkant. Også i Kielland-saken vil de forhold som er omtalt ovenfor, kunne utgjøre brudd på EMK. Det er nå på tide at ofrene for norgeshistoriens største industriulykke får erstatning. Det vil også gjøre det mulig for overlevende, etterlatte og storsamfunnet å sette et punktum for denne saken.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere en egen erstatningsordning for de overlevende og etterlatte etter Alexander L. Kielland-ulykken.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteen ba i brev av 8. april 2025 om statsrådens vurdering av forslaget. Statsrådens svarbrev av 25. april 2025 følger vedlagt.

Som ledd i komiteens behandling av representantforslaget ble det 30. april 2025 avholdt åpen høring i saken. Følgende organisasjoner deltok på høringen:

• Kielland-nettverket

• Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)

• Universitetet i Stavanger

• Fellesforbundet

• SAFE fagforbund

• Forbundet Styrke

• NITO.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tone E. Berge Hansen, Per Vidar Kjølmoen, Torbjørn Vereide og Bente Irene Aaland, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Fremskrittspartiet, Alf Erik Bergstøl Andersen og Dagfinn Henrik Olsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø og lederen Freddy André Øvstegård, fra Senterpartiet, Stian Bakken, og fra Rødt, Emma Watne, viser til Representantforslag 162 S (2024–2025) fra representanter fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti om erstatning til overlevende og etterlatte etter Alexander L. Kielland-ulykken.

Komiteen viser til forslaget om at regjeringen skal etablere en egen erstatningsordning for de overlevende og etterlatte etter Alexander L. Kielland-ulykken.

Komiteen viser til at kantringen av boligplattformen Alexander L. Kielland 27. mars 1980, der 123 av de 212 menneskene som var om bord, mistet livet, er den største industrielle ulykken som har rammet Norge.

Komiteen viser til at det etter ulykken ble nedsatt en granskingskommisjon fra myndighetenes side som gransket ulykken i to runder.

I 2019 ba Stortinget Riksrevisjonen om å undersøke hvordan myndighetene har ivaretatt sitt ansvar i forbindelse med ulykken.

Komiteen påpeker at granskingene har avdekket betydelige svakheter når det gjaldt beredskap, opplæring, ansvarsplassering, regulering og myndighetsoppfølging.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, påpeker samtidig at Riksrevisjonens undersøkelser viser at myndighetene har gjort en grundig jobb med å utrede sikkerhetstiltak, følge opp svakheter og bedre sikkerheten på flyttbare innretninger til havs.

Flertallet viser til at det i 1980, i regi av Philips Petroleum og Stavanger Drilling, ble gjennomført erstatningsoppgjør med etterlatte og overlevende etter Alexander L. Kielland-ulykken, der etterlatte ektefeller etter omkomne arbeidere mottok en kompensasjon tilsvarende ca. 49 G, mens overlevende arbeidere fikk en erstatning som ble fastsatt med utgangspunkt i skaden.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til at Kielland-ulykken var en katastrofe som rammet mange mennesker. Det har derfor vært riktig å gjennomføre to uavhengige granskinger av saken, og det var på sin plass at regjeringen og Stortinget beklaget for mangelfull oppfølging av ofrene og etterlatte i 2021.

Dette flertallet merker seg at det siden den gang har kommet en ny forskningsrapport: «Empirisk undersøkelse av myndighetenes oppfølging av ansvar etter Alexander L. Kielland-ulykken».

Dette flertallet ber regjeringen vurdere den nye kunnskapen som har kommet siden kontroll- og konstitusjonskomiteens forrige behandling. Det er også naturlig at Riksrevisjonen vurderer om det er funn i rapporten som endrer på deres tidligere konklusjoner og stiller saken i et annet lys.

Dette flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber Riksrevisjonen, med bakgrunn i forskningsrapporten ’Empirisk undersøkelse av myndighetenes oppfølging av ansvar etter Alexander L. Kielland-ulykken’ gjøre en vurdering av om det foreligger nye momenter som endrer konklusjonene fra Riksrevisjonens forrige gransking.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser samtidig til at det fortsatt gjøres mye forskningsarbeid knyttet til selve ulykken og spørsmålet om myndighetenes ansvar, samt oppfølgingen av overlevende og etterlatte, for eksempel «Empirisk undersøkelse av myndighetenes oppfølging av ansvar etter Alexander L. Kielland-ulykken» og «Studie om overlevende og pårørende etter Alexander L. Kielland-ulykken» (Bækkelund, H. m.fl. 2024.. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress).

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at Alexander L. Kielland-ulykken er norgeshistoriens største industriulykke og kostet 123 mennesker livet. Bare 89 av de 212 som var om bord, overlevde. Langs hele kysten bærer hundrevis av familier med seg sårene etter ulykken den dag i dag.

Disse medlemmer vil understreke at staten i tillegg til sitt overordnde ansvar for helse, miljø og sikkerhet på norsk sokkel også hadde et direkte medansvar for Kielland-ulykken. I forkant av ulykken var det gitt en rekke dispensasjoner som aldri burde vært gitt. Blant annet ble Kielland-plattformen brukt som boligkvarter, selv om den aldri hadde blitt godkjent som boligrigg.

Videre vil disse medlemmer understreke at staten sviktet i etterforskningen og oppfølgingen av ulykken.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til dokumentasjonsprosjektet «Empirisk undersøkelse av myndighetenes oppfølging av ansvar etter Alexander L. Kielland-ulykken» fra forskere ved Universitetet i Stavanger, som dokumenterer hvordan myndighetene ønsket å legge lokk på Kielland-saken av hensyn til videre opptrapping av petroleumsvirksomheten på norsk sokkel.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser også til hvordan myndighetene sviktet i oppfølgingen av de etterlatte og overlevende etter Kielland-ulykken, slik det blir grundig dokumentert i «Studie om overlevende og pårørende etter Alexander L. Kielland-ulykken», utgitt av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Videre viser disse medlemmer til Riksrevisjonens Dokument 3:6 (2020–2021), der det slås fast at myndighetene sviktet de overlevende og etterlatte etter Alexander L. Kielland-ulykken. Rapporten førte til at ofrene etter ulykken fikk en beklagelse fra et samlet Storting i 2022.

Disse medlemmer mener at myndighetene sviktet både i forkant av ulykken, i granskingen av ulykken og i oppfølgingen av ofrene. På bakgrunn av dette mener disse medlemmer at ofrene etter Kielland-ulykken er verdige erstatning på lik linje med andre grupper som har ofret liv og helse på sokkelen, slik som nordsjødykkerne og oljepionerene. Disse medlemmer finner det uforståelig at Kielland-ofrene som den eneste av disse tre gruppene skal stå uten noen form for erstatning fra det offentlige.

Disse medlemmer vil trekke frem og berømme innsatsen som Kielland-nettverket av overlevende og etterlatte har gjort for å skape rettferdighet for ofrene etter norgeshistoriens største industriulykke. Disse medlemmer viser til at alle større fagforeninger på sokkelen, Fellesforbundet, Styrke, Safe og Nito, stiller seg bak Kielland-ofrenes krav om erstatning.

Disse medlemmer vil understreke at Stortinget aldri tidligere har tatt stilling til erstatningsspørsmålet etter Kielland-ulykken. Da kontroll- og konstitusjonskomiteen behandlet Riksrevisjonens Dokument 3:6 (2020–2021), tok Stortinget stilling til spørsmål om ny gransking av ulykken. Disse medlemmer viser til at de overlevende og etterlatte i Kielland-nettverket ikke lenger etterlyser en ny gransking etter funnene som er gjort i dokumentasjonsprosjektet «Empirisk undersøkelse av myndighetenes oppfølging av ansvar etter Alexander L. Kielland-ulykken». I stedet etterlyser nettverket en økonomisk erstatning på lik linje med den som har blitt gitt til nordsjødykkerne og oljepionerene.

Disse medlemmer vil minne om at olje- og gassnæringen har vært svært lønnsom for Norge. Samtidig har den kostet hundrevis av mennesker både liv og helse, 123 av dem da Kielland-plattformen kantret. Slik disse medlemmer ser det, har staten et overordnet ansvar for menneskeliv som går tapt på sokkelen. Disse medlemmer vil advare mot å tro at denne saken vil lukkes før en erstatning er kommet på bordet til Kielland-ofrene.

Disse medlemmer anerkjenner statens ansvar for Alexander L. Kielland-ulykken og ser det som selvsagt at de overlevende og etterlatte fortjener en erstatning.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere en egen erstatningsordning for de overlevende og etterlatte etter Alexander L. Kielland-ulykken.»

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at det i 1980, i regi av Philips Petroleum og Stavanger Drilling, ble gjennomført erstatningsoppgjør med etterlatte enker, overlevende, barn av omkomne og foreldre til omkomne som ikke hadde ektefeller, etter Alexander L. Kielland-ulykken, der etterlatte enker etter omkomne arbeidere mottok en kompensasjon tilsvarende ca. 49 G. Barn av omkomne under 20 år fikk 20 000 kroner hver. Foreldre til omkomne som ikke hadde ektefeller, fikk 25 000 kroner hver. De aller fleste av de overlevende fikk tilbud om en billighetserstatning på 25 000 kroner. De fleste godtok tilbudet. De overlevende som var blitt skadet som følge av ulykken (20 personer), fikk erstatning fastsatt etter størrelsen på skaden i samsvar med norske erstatningsregler og for øvrig etter prinsippet om rommelig kompensasjon som ellers ble lagt til grunn for oppgjøret.

Dette medlem vil påpeke at de to rapportene som nå er fremlagt, «Studie om overlevende og pårørende etter Alexander L. Kielland-ulykken.» og «Empirisk undersøkelse av myndighetenes oppfølging av ansvar etter Alexander L. Kielland-ulykken», bringer frem nye, oppsiktsvekkende fakta som ikke tidligere har vært fremme, og som derfor ikke er en del av Riksrevisjonens siste undersøkelse av omstendighetene rundt ulykken.

Dette medlem vil derfor påpeke at Riksrevisjonen raskt må gjennomføre en ny undersøkelse, hvor de nye dokumentfunnene blir gjennomgått. Dette for å avklare myndighetenes ansvar for at ulykken kunne skje, og myndighetenes ansvar for manglende oppfølging av overlevende og etterlatte.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt mener derfor det må etableres en ny særskilt kompensasjonsordning for de overlevende og etterlatte etter Alexander L. Kielland-ulykken. Størrelsen på kompensasjonsordningen til de berørte må behandles som ny sak i Stortinget.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere en særskilt kompensasjonsordning for de overlevende og etterlatte etter Alexander L. Kielland-ulykken. På bakgrunn av rapportene ’Studie om overlevende og pårørende etter Alexander L. Kielland-ulykken’ og ’Empirisk undersøkelse av myndighetenes oppfølging av ansvar etter Alexander L. Kielland-ulykken’ må Riksrevisjonen avklare myndighetenes ansvar for at ulykken kunne skje, og myndighetenes manglende oppfølging av overlevende og etterlatte. Riksrevisjonens nye undersøkelse skal gjennomføres og fremlegges innen utgangen av 2025.»