Representantforslag om valgfritt sidemål

Sidemålsundervisningen i den norske skolen var valgfri til å begynne med. I 1885 vedtok Stortinget at de offentlige skolene i byene skulle bruke noen av skoletimene til å øve på og lese nynorsk. I 1907 påla Stortinget alle elever å skrive en lett stil i sidemål. Dette var imidlertid kun snakk om en lett skriftlig prøve. I 1935 fikk man inn en bestemmelse om tvunget skriftlig sidemål i realskolene. Da ungdomsskolen ble en realitet i 1960–70-årene, ble det innført tvungen skriftlig sidemålsopplæring for alle. Historien viser at tvungen sidemålsundervisning er noe som har kommet gradvis, og ikke noe som har lange tradisjoner i det norske skolevesenet.

«Valgfritt sidemål» er en gammel diskusjon. I 2004 ble det iverksatt forsøk med valgfritt sidemål på ni videregående skoler i Oslo. NIFU STEP fikk i oppdrag av Oslo kommune å utføre en forskningsbasert evaluering av forsøket. Evalueringen konkluderte som følger:

«Selv om vi må ta forbehold for at virkemidlene i forsøket og en del andre forhold kan virke inn, kan vi fastslå at det har en positiv effekt på eksamenskarakteren i norsk skriftlig hovedmål at elevene ikke har opplæring og vurdering i skriftlig sidemål. Vi finner den samme effekten for elevene som deltok i forsøket som for elevene som etter Opplæringsloven er fritatt for skriftlig sidemål. Analysene viser samtidig at forsøket ikke synes å ha noen betydning for resultatene til de av elevene som presterer best, mens det er de svakeste elevene og midtsjiktet som har nytte av å være fritatt fra skriftlig sidemål.»

Forslagsstillerne er bekymret over den negative utviklingen i skolen, hvor elevenes læringsresultater i både lesing, realfag og demokrati går ned. Det er for mange elever som presterer under kritisk grense i lesing, skriving og regning når de starter i 8. klasse, og som går ut av ungdomsskolen med svake grunnleggende ferdigheter. PISA-undersøkelsen viste en alvorlig utvikling i flere fag, men særlig matematikk og naturfag. 1 av 3 elever sliter med lesing, 1 av 3 elever kan ikke regne godt nok, og antallet som får tilrettelagt opplæring, øker.

Forslagsstillerne vil vise til at Norge bruker størst andel av bruttonasjonalprodukt på utdannelse av alle landene i OECD. Til tross for dette er norske elevers resultater middelmådige og synkende. Det gir grunn til å reflektere og være kritisk til deler av utviklingen og metodene som har vært gjeldende i skoleverket de siste tiårene. Med de forutsetningene Norge har, burde skoleresultatene vært bedre, og forslagsstillerne mener det bør gjøres flere endringer i skolen. En bedre tilpasning av norskundervisningen er noe forslagsstillerne mener er sentralt. God språkmestring er viktig for alle. For å kunne kommunisere med andre og delta i samfunnet og demokratiet må både lese- og skriveferdigheter være på et visst nivå. Å gi elever muligheten til selv å velge hvilken målform de ønsker å fordype seg i, kan være en fordel både for hovedmålet, sidemålet og for norske elever og språkmestringen generelt.

I dag møter mange elever sidemålet som en obligatorisk sidemålsoppgave, noe som ofte skaper motvilje. Mange opplever dette som en påtvunget byrde heller enn som en kulturarv. Hvis elevene i stedet fikk mulighet til å velge nynorsk som valgfag, kunne dette bidra til en mer positiv tilnærming. Valgfrihet og mer innflytelse over egen skolehverdag kan sørge for å ivareta og fremme elevenes motivasjon, mestring, læring og utvikling.

Det er et målbart faktum at mange elever sliter med både å lese, skrive og regne tilstrekkelig godt. For mange elever vil det være nyttigere og mer motiverende å kunne få bruke ekstra tid på kjernekunnskapene fremfor å bruke tid på sidemål. Ved å redusere presset på elever til å lære begge målformer parallelt, kan det legges større vekt på å oppnå høyere språklig mestring i den målformen de velger. Dette kan gi bedre resultater på nasjonale prøver og i norskfaget.

Forslagsstillerne vil påpeke at Norge har et stort mangfold av elever, og ikke alle elever har de samme evner og ønsker. Valgfritt sidemål vil føre til at språkklassene blir bestående av mer motiverte elever som faktisk har både lyst, evner og motivasjon til å lære sidemål, noe som vil gi bedre kvalitet. Samtidig vil valgfriheten øke muligheten til dem som sliter med språkfagene, til å tilegne seg bedre kunnskap i for eksempel norsk og engelsk.

Forslagsstillerne vil også vise til at Fremskrittspartiet ved behandling av Meld. St. 34 (2023–2024) En mer praktisk skole – Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10.trinn foreslo valgfritt sidemål i ungdomsskolen, noe som dessverre ikke ble vedtatt. Forslagsstillerne mener imidlertid at valgfritt sidemål bør innføres i både grunnskolen og på videregående opplæring.

Forslagsstillerne vil påpeke at det er kommuner og fylker som er skoleeiere. Flere kommuner og fylker er interesserte i å prøve ut valgfritt sidemål. Flere prøveprosjekter med valgfritt sidemål vil gi alle verdifull kunnskap. Alle vil ha best mulig læring i skolen, da må man også få kunnskap om hvordan dette kan gjøres gjennom ulike forsøk. Mange har sterke meninger om nynorsk, bokmål og sidemål. Da bør man være villige til å prøve ulike ordninger, blant annet frivillig sidemål/sidemål som valgfag.

Forslagsstillerne ønsker derfor at det skal være anledning for kommuner og fylkeskommuner til å innføre permanente ordninger eller prøveordninger med valgfritt sidemål så lenge ikke flertallet på Stortinget går inn for valgfritt sidemål som en nasjonal regel.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre valgfritt sidemål som en nasjonal regel i grunnskolen og på videregående skole.

• Stortinget ber regjeringen åpne opp for at kommuner og fylker kan innføre permanente ordninger eller prøveordninger med valgfritt sidemål.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen, Lise Selnes og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Linda Hofstad Helleland og Kari-Anne Jønnes, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud og Marit Knutsdatter Strand, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget.

Komiteen viser til at kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har uttalt seg om forslaget i brev av 24. april 2025. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.

Komiteen har invitert til å gi skriftlige høringsinnspill i saken. De skriftlige innspillene er sammen med sakens dokumenter tilgjengelige på stortinget.no.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, mener at nynorskens stilling i det norske språk skal styrkes, og at nynorsk språk og kulturuttrykk skal sikres gode utviklingsmuligheter. Flertallet støtter dagens regelverk, som går ut på at elever skal ha opplæring i både bokmål og nynorsk, med mindre de er omfattet av bestemte fritaksgrunner.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Raudt og Venstre vil visa til språklova §§ 1 og 4, som begge er tydelege på den jamstilte og likeverdige posisjonen bokmål og nynorsk har i Noreg. Ein føresetnad for dette er at sentrale samfunnsinstitusjonar som til dømes skulen må fungera som berarar av språktradisjonar og som arenaar for forvalting og opplæring i begge skriftspråka. Grunnleggjande sett handlar dette om å gi alle elevar i Noreg ei opplæring som gjer dei til gjengse samfunnsborgarar.

Desse medlemene merkar seg at forslagsstillarane knytter den obligatoriske undervisninga og vurderinga i sidemål til dei alarmerande resultata norske elevar har i lesing, skriving og rekning samt demokrati. For det første er det uklart for desse medlemene korleis opplæring av elevar der sidemålet er på nynorsk, skal vera med på å forklara låge resultat i rekning eller kunnskapar om demokrati. For det andre fører fleirspråklegheit i både skrift og tale til betre læring om omgrep og auka bevisstheit om språket si form. Språkleg bevisstheit er igjen viktig for å meistra lese- og skriveopplæring.

Forslagsstillarane legg til grunn at å innføra valfritt sidemål vil frigjera meir tid til fordjuping i sitt hovudmål, for mellom anna å motverka låge resultat i lesing og skriving. Desse medlemene merkar seg at Framstegspartiet i ein artikkel i Aftenposten 3. mai 2025 legg opp til at obligatorisk undervisning i sidemål mellom anna skal erstattast av undervisning i privatøkonomi.

Blant elevar i grunnskulen er det berre 11,2 pst. som nyttar nynorsk som hovudmål, ifølgje tal frå SSB. Ved å fjerna obligatorisk sidemål vil opp mot 9 av 10 norske elevar stå i fare for å ikkje få tilstrekkeleg undervisning i eitt av dei to offisielle norske språka etter språklova. Desse medlemene ser dette som ei klår svekking av norsk språkkultur og -historie og vil difor ikkje røysta for forslaga.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet merker seg statsrådens uttalelse, der det kommer frem at å innføre valgfritt sidemål som en nasjonal regel i grunnskolen og videregående opplæring ikke vil være i samsvar med formålet og ansvaret som følger av språklova, og det offentlige ansvar for å fremme nynorsk som skriftspråk.

Disse medlemmer mener at forslaget om at kommuner og fylker kan innføre permanente ordninger eller prøveordninger med valgfritt sidemål vil være i strid med språklovas formål. Disse medlemmer støtter derfor ikke forslagene.

Komiteens medlemmer fra Høyre deler forslagsstillernes bekymring over den negative utviklingen i skolen, hvor elevenes læringsresultater i lesing, regning og demokrati går ned. Disse medlemmer viser til at 1 av 3 elever sliter med lesing, 1 av 3 sliter med regning og antallet som får tilrettelagt opplæring, øker. God språkmestring er viktig for alle, og disse medlemmer er enige i at det trengs en bedre tilpasning av dagens norskundervisning.

Disse medlemmer viser til at dagens ordning med tre karakterer i norskfaget skaper unødige hindringer for mange elever og gjør at norskfaget utgjør en for stor andel av skolepoengene etter endt grunnskole og en for stor del av vitnemålet etter endt videregående opplæring. Disse medlemmer mener derfor det er mer hensiktsmessig å redusere antall standpunktkarakterer i norsk, slik at det blir én karakter i norsk skriftlig og én karakter i norsk muntlig i både ungdomsskolen og videregående skole, og å fjerne egen eksamen i sidemål.

Disse medlemmer viser til at språklova fremmer reell likestilling mellom bokmål og nynorsk og sikrer vern og status for de språkene som staten har ansvar for. Disse medlemmer anerkjenner verdien av begge målformer og mener det er viktig at elevene får undervisning i begge målformer. Å redusere antall karakterer vil ikke svekke opplæringen, men tvert imot gi lærerne større fleksibilitet til å tilpasse undervisningen og vektlegge det som gir best språkmestring. I tillegg vil det redusere vurderingspresset på elevene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å redusere antall standpunktkarakterer i norsk, slik at det blir én karakter i norsk skriftlig og én karakter i norsk muntlig i både ungdomsskolen og videregående skole, og fjerne egen eksamen i sidemål.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet er ikke enige med forslagsstillerne i at sidemål bør gjøres valgfritt i grunnskolen og videregående skole. Disse medlemmer viser til at både nynorsk og bokmål er likestilte målformer i Norge, og at det er viktig at begge skrifttradisjonene sikres. Dette innebærer at det skal være obligatorisk opplæring i begge målformer på ungdomstrinnet og i videregående skole, med egen standpunktkarakter og eksamen i både hoved- og sidemål. Yrkesfagene er unntatt fra denne regelen. Disse medlemmer ønsker også å styrke det nynorske skriftspråket og sikre tilstrekkelige midler til utviklingen av nynorske læremidler.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til representantforslaget og begrunnelsen der og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre valgfritt sidemål som en nasjonal regel i grunnskolen og på videregående skole.»

«Stortinget ber regjeringen åpne opp for at kommuner og fylker kan innføre permanente ordninger eller prøveordninger med valgfritt sidemål.»