Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ragnhild Male Hartviksen, Odd Harald Hovland og Marte Eide Klovning, fra Høyre, Ingunn Foss og Guro Angell Gimse, fra Senterpartiet, Toralf Heimdal og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen og lederen Helge André Njåstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Helge André Njåstad, Erlend Wiborg og Johan Aas om styrking av vekternes vern, og til departementets vurdering i brev av 29. april 2025.
Komiteen er enig med forslagsstillerne i at vekterne har en viktig rolle i opprettholdelsen av flere viktige samfunnsfunksjoner i Norge. De har blant annet en funksjon hvor de ivaretar sikkerheten til eiendom og mennesker. Komiteen er også enig med forslagsstillerne i at vekterne i mange tilfeller representerer førstelinjen av beskyttelse, og som en konsekvens av det vil vekterne utsettes for risikofylte og farlige situasjoner gjennom sitt arbeid. Det vil særlig være trusler og voldslovbrudd som vekterne vil oppleve i sin arbeidshverdag.
Komiteen viser til at forslagsstillerne på denne bakgrunn tar til orde for at det er nødvendig å styrke vekternes strafferettslige vern gjennom en særlig beskyttelse i form av et sterkere strafferettslig vern mot vold og trusler.
Komiteen viser til at straffeloven har bestemmelser som gir enkelte yrkesgrupper et særskilt strafferettslig vern. Dette er straffeloven § 265 (vern mot trusler) og straffeloven § 286 (vern mot vold). Bestemmelsene verner helse- og redningspersonell, de som arbeider med offentlig transport, og personer med ansvar for opplæring i grunnskolen og videregående skole.
Komiteen viser til at forslagsstillerne mener at vekterne også bør inkluderes blant de yrkesgruppene som har et særskilt strafferettslig vern etter de nevnte bestemmelsene.
Komiteen peker også på departementets vurdering av forslaget og fremhever at statsråden ikke avviser at det kan være grunn til å se nærmere på bestemmelsene på nytt, og at det kan vurderes særlig om vektere bør være omfattet. Komiteen viser videre til statsrådens syn om at det kan være vanskelig å trekke en hensiktsmessig grense for hvilke konkrete yrkesgrupper som bør omfattes av et slikt særskilt strafferettslig vern, og viser til statsrådens vurdering om at det kan være mer hensiktsmessig å utforme bestemmelsene slik at de mer generelt verner yrkesutøvelse som er særlig utsatt for vold og trusler på jobb, heller enn en avgrenset oppregning av nærmere bestemte yrkesgrupper.
Videre merker komiteen seg at statsråden er av den oppfatning at Stortinget ikke bør konkludere med at straffeloven §§ 265 og 286 bør endres før slike spørsmål er blitt nærmere utredet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, vil påpeke at det å utsettes for vold på arbeidsplassen ikke bare representerer et problem for den enkelte arbeidstaker, men det er også et arbeidsmiljøproblem som angår hele virksomheten og samfunnet for øvrig. Flertallet deler forslagsstillernes bekymring for at vekterne er en utsatt yrkesgruppe med risiko for å oppleve truende situasjoner og vold i utøvelsen av yrket. Selv om straffelovens alminnelige bestemmelser om kroppskrenkelser, kroppsskader og trusler gjør slike forhold straffbare i dag, jf. §§ 271, 273 og 263, er det grunn til å vurdere om også vekterne har behov for et sterkere vern enn etter gjeldende rett og at det kan virke forebyggende. Hvorvidt dette bør sikres gjennom å inkludere vekterne og eventuelt flere yrkesgrupper i straffeloven §§ 265 og 286, er et spørsmål som bør utredes nærmere.
Flertallet fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere helhetlig hvorvidt vektere og andre yrkesgrupper bør omfattes av det særlige strafferettslige vernet i straffeloven §§ 265 og 286 eller om det bør innføres et generelt sterkere vern av yrkesutøvere med særlig risiko for å utsettes for trusler, vold og kroppskrenkelser i forbindelse med utøvelse av yrket.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at det er mange yrkesgrupper som ikke er omfattet av straffeloven §§ 265 og 286, selv om arbeidsoppgavene de utfører kan innebære utstrakt personkontakt og kan utsette yrkesutøveren for mulige krenkelser. Disse medlemmer viser til at det foruten vektere kan gjelde for eksempel ansatte i skolen som ikke har ansvar for opplæring, butikkansatte, dørvakter og trafikkbetjenter.
Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev hvor det ikke avvises at det kan være grunn til å se nærmere på bestemmelsene på nytt, og at det kan vurderes særlig om vektere bør være omfattet. Disse medlemmer viser videre til statsrådens svarbrev og er enige i at det kan være vanskelig å trekke en hensiktsmessig grense for hvilke konkrete yrkesgrupper som bør omfattes av et slikt særskilt strafferettslig vern. Disse medlemmer er enige i at det i lys av dette, for eksempel kan vurderes som mer hensiktsmessig å utforme bestemmelsene slik at de mer generelt verner yrkesutøvelse som er særlig utsatt for vold og trusler på jobb, heller enn en avgrenset oppregning av nærmere bestemte yrkesgrupper. Disse medlemmer mener at slike spørsmål bør utredes før man konkluderer med at straffeloven §§ 265 og 286 bør endres.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at vektere har en viktig rolle i opprettholdelsen av flere viktige samfunnsfunksjoner i Norge. De fyller ofte en rolle der de ivaretar sikkerheten til mennesker og eiendom. Disse medlemmer peker på at vekterne derfor i mange tilfeller representerer førstelinjen av beskyttelse, og som en konsekvens av det vil vekterne utsettes for risikofylte og farlige situasjoner gjennom sitt arbeid. Det vil særlig være trusler og voldslovbrudd som vekterne vil oppleve i sin arbeidshverdag.
Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at det er nødvendig å styrke vekternes strafferettslige vern. Det er, slik disse medlemmer ser det, naturlig at en yrkesgruppe som utfører de oppgavene som vekterne gjør i dag, gis en særlig beskyttelse av samfunnet i form av et sterkt strafferettslig vern mot vold og trusler.
Disse medlemmer viser til at straffeloven har bestemmelser som gir enkelte yrkesgrupper et særskilt strafferettslig vern. Disse medlemmer viser herunder til at straffeloven § 265 (vern mot trusler) og straffeloven § 286 (vern mot vold) gir et særlig strafferettslig vern for helse- og redningspersonell, de som arbeider med offentlig transport, og personer med ansvar for opplæring i grunnskolen og videregående skole.
Disse medlemmer mener det er naturlig at vekterne også inkluderes blant de yrkesgruppene som har et særskilt strafferettslig vern etter de nevnte bestemmelsene. Dette da disse medlemmer mener det vil reflektere den utsatte posisjonen vekterne ofte vil ha som en følge av de samfunnsnyttige oppgavene de utfører.
Disse medlemmer merker seg statsrådens argumentasjon mot vedtakelse av representantforslaget, jf. svarbrevet av 29. april 2025. Det fremholdes her at andre yrkesgrupper enn vektere muligens også bør gis et særskilt strafferettslig vern, at det kan være vanskelig å trekke en hensiktsmessig grense for hvilke konkrete yrkesgrupper som bør omfattes av et slikt særskilt strafferettslig vern, og at det dermed kan være grunn til å vurdere hele utformingen av bestemmelsene for det særskilte strafferettslige vernet. Disse medlemmer kan ikke se at dette er et vektig argument mot å vedta det foreliggende representantforslaget. Slik disse medlemmer ser det, kan disse innvendingene følges opp ved en senere lovrevisjon som eventuelt endrer utformingen av det særskilte strafferettslige vernet for enkelte yrkesgrupper, uten at det er ensbetydende med at vekterne i tidsperioden frem til et slikt lovforslag foreligger, ikke skal vernes etter bestemmelsene i straffeloven §§ 265 og 286.
Disse medlemmer fremmer på bakgrunn av ovennevnte, følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lovendringsforslag for å sikre at vektere som yrkesgruppe er strafferettslig vernet etter straffeloven §§ 265 og 286.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er helt tydelige på at arbeidsfolk skal være trygge på jobb og viser til at partiets landsmøte i april 2025 programfestet å innføre regler som sikrer at yrkesgrupper som er særlig utsatt for vold og trusler på jobb, gis et bedre vern.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre er opptatt av at alle som har en jobb som er særlig utsatt for vold og trusler må få et styrket strafferettslig vern. Disse medlemmer viser til at justisministeren ikke avviser at det kan være grunn til å se nærmere på bestemmelsene i straffeloven §§ 265 og 286 på nytt, og at det kan vurderes særlig om vektere bør være omfattet.
Disse medlemmer viser også til at justisministeren samtidig peker på at det kan være vanskelig å trekke en hensiktsmessig grense for hvilke konkrete yrkesgrupper som bør omfattes av et slikt særskilt strafferettslig vern. I lys av dette foreslås det at det kan vurderes som mer hensiktsmessig å utforme bestemmelsene slik at de mer generelt verner yrkesutøvelse som er særlig utsatt for vold og trusler på jobb, heller enn en avgrenset oppregning av nærmere bestemte yrkesgrupper.
På bakgrunn av dette vil disse medlemmer fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede et særskilt strafferettslig vern for yrkesutøvelse som er særlig utsatt for vold og trusler på jobb, og foreslå endringer av straffeloven §§ 265 og 286.»
