Representantforslag om liberalisering av privatskoleloven (profilskoler og yrkesfagskoler)

Da Fremskrittspartiet var i regjering, ble det gjennomført en liberalisering av lovverket, slik at privatskoler med særskilt fordypning innenfor bestemte fagretninger (profilskoler) og yrkesfaglige skoler kunne bli godkjent. Regjeringen Støre endret loven, og det er etter dagens privatskolelov ikke mulig å starte såkalte profilskoler, som for eksempel Norges Realfagsgymnas. Dagens lovgivning er en tydelig innstramming i forhold til tidligere, og fører til mindre mangfold i skolesektoren og mindre valgfrihet for elever og foreldre.

Forslagsstillerne mener et mangfold av både offentlige og private skoler er det som gagner elevene best. Forslagsstillerne har tro på konkurranse også i skolesektoren, og at elever og foreldre skal ha mulighet til selv å velge den skolen som best passer elevens ferdigheter og ønsker.

Privatskoleloven, slik den ble endret under Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringen, åpnet for at det kunne etableres flere typer friskoler i Norge. Endringen bygget på et godt og bredt kompromissforslag, som både Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti stilte seg bak, og som hadde stor støtte i utdanningssektoren. Norges Realfagsgymnas er en av skolene som startet opp som følge av liberaliseringen, og dette har vist seg som en vellykket satsing som det burde vært flere av.

Forslagsstillerne vil påpeke at private skoler utgjør et viktig supplement til det offentlige skoletilbudet, og at de bidrar til å oppfylle foreldrenes rett til å velge en oppdragelse og utdannelse for sine barn som er i tråd med egen religiøs, moralsk og filosofisk overbevisning. Dette er en rettighet som er forankret i internasjonale konvensjoner som FNs barnekonvensjon, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. Flere private skoler har også sitt utspring i næringslivets behov for relevant kompetanse, og er derfor viktige bidragsytere for å dekke fremtidens kompetansebehov.

Forslagsstillerne mener at flere friskoler bidrar til økt mangfold og læring mellom skoler. I tillegg vil en liberalisering av loven legge til rette for samarbeid mellom utdanningskrefter og næringsliv, og økt satsing fra næringslivet i arbeidet med å satse på skoler med etterspurte utdanninger. Det er viktig å legge til rette for at private krefter kan satse på å utvikle skoler, og å gi disse rom og støtte til å utvikle seg, både pedagogisk og kommersielt. Private skoler utøver et viktig samfunnsoppdrag ved å være nyskapende og innovative, og dette kan også stimulere og inspirere andre skoler til videre utvikling. Kreative krefter, som ser mulighetene og ikke minst behovene i utdannings- og arbeidsmarkedet, bør man oppmuntre til å skape ulike utdanningstilbud. På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om at de to godkjenningsgrunnlagene ‘profilskoler’ og ‘private yrkesfagskoler’ gjeninnføres i privatskoleloven.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Øystein Mathisen, Lise Selnes og Elise Waagen, fra Høyre, Margret Hagerup, Linda Hofstad Helleland og Kari-Anne Jønnes, fra Senterpartiet, Kjersti Bjørnstad og Kjerstin Wøyen Funderud, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati, fra Sosialistisk Venstreparti, Grete Wold, fra Rødt, lederen Hege Bae Nyholt, og fra Venstre, Abid Raja, viser til representantforslaget.

Komiteen viser til at kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har uttalt seg om forslaget i brev av 29. april 2025. Brevet følger som vedlegg til innstillingen.

Komiteen har invitert til å gi skriftlige høringsinnspill i saken. Det har ikke kommet noen innspill.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at fellesskolen er en grunnpilar i det norske velferdssamfunnet. En skole der barn og unge med ulik bakgrunn møtes, lærer sammen og utvikler seg i fellesskap, er ikke bare et pedagogisk prosjekt, men også et verdivalg. Fellesskolen fremmer likhet, bygger tillit og legger grunnlaget for et sterkt og inkluderende demokrati. Disse medlemmer mener at utdanning ikke skal være et marked, men et felles samfunnsansvar.

Disse medlemmer understreker at alle barn, uavhengig av foreldrenes økonomi, utdanningsnivå eller bosted, skal ha tilgang til en skole med høy kvalitet og like muligheter. En utvikling der flere private skoler får statlig støtte, svekker denne felles arenaen. Når elever i større grad fordeles etter interesser, profil eller økonomisk kapasitet, er det en risiko for å fragmentere det som i dag er en av de sterkeste sosiale møteplassene i Norge. Det svekker tilliten mellom mennesker og utfordrer evnen til å finne felles løsninger.

Disse medlemmer støtter regjeringens vurdering om at profilskoler og private yrkesfagskoler, slik de ble innført av forrige regjering, ikke representerer et reelt alternativ til offentlig skole, men snarere bidrar til en utvanning av fellesskolemodellen. De lovendringene som fjernet disse godkjenningsgrunnlagene, er derfor et nødvendig grep for å bevare og styrke fellesskolens rolle.

Disse medlemmer mener det er et politisk ansvar å verne om fellesskolen som en verdibærer for solidaritet, likhet og fellesskap. Derfor ser disse medlemmer ikke behov for å gjeninnføre godkjenningsgrunnlagene for profilskoler og private yrkesfagskoler, og støtter regjeringens arbeid for å styrke den offentlige skolen som felles arena for alle barn i Norge.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre vil understreke viktigheten av kreativitet, mangfold og valgfrihet. Tillit til både foreldre, elever og de ansatte i skolen er viktig, og disse medlemmer mener det er et godt prinsipp at foreldrene og eleven selv får velge hva slags skole man vil gå på. Det kan være mange grunner til at elevene velger som de gjør. Det kan være geografi, fagtilbudet, profil, mobbing i nærmiljøet eller at de har hørt at en skole har godt miljø og gode lærere. Årsakene til at elever velger som de gjør, er en sak for eleven selv og elevens foresatte, og byråkrater og politikere bør ikke overstyre elevenes rett til å styre sin egen fremtid. Disse medlemmer mener at flere friskoler bidrar til økt mangfold og læring mellom skoler. Offentlig finansierte friskoler bidrar også til å sikre den enkeltes reelle mulighet til å velge en privat skole. Disse medlemmer har tro på mangfold også i skolesektoren og at elever og foreldre bør ha mulighet til selv å velge den skolen som best passer elevens ferdigheter og ønsker.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om at de to godkjenningsgrunnlagene ‘profilskoler’ og ‘private yrkesfagskoler’ gjeninnføres i privatskoleloven.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre ser stor verdi i at det er et bredt og desentralisert tilbud av videregående utdanning over hele landet. Det er viktig med en skolestruktur som både gir et utdanningstilbud av høy kvalitet og bidrar til utvikling og bosetting i byer og distrikter. Disse medlemmer mener det er viktig at målet om likeverdige muligheter skal gjelde skoleelever over hele landet, og at det er uheldig når mange elever får en uforholdsmessig lang reisevei. På dette området kan friskoler spille en viktig og positiv rolle.

Disse medlemmer har merket seg at nedleggelser av videregående skoler i Innlandet har ført til et stort engasjement blant både elever, foreldre og næringsliv i Innlandet. Skolenedleggelsene medfører at 700 elever mister nærskolen. Disse medlemmer er imponert over det folkelige engasjementet og mobiliseringen for å etablere private initiativ blant annet i Lom og Åsnes, og viser til at det nå er tatt initiativ til å opprette Jotunheimen privatistskole. Skolen blir etter planen startet allerede til høsten, og alle lærerne fra Lom blir med til den nye skolen. Målet deres er å få godkjenning som en kristen skole. Disse medlemmer vil vise til at skolen har stor støtte i lokalmiljøet, og at initiativtagerne har samlet inn 60 mill. kroner fra lokalt næringsliv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre, vil understreke viktigheten av at reguleringene i privatskolelova er objektive og forutsigbare, og at de tilrettelegger for utvikling av varierte, mangfoldige og gode friskoletilbud. Det er videre svært viktig at saksbehandlingen er rask og effektiv, av hensyn til både elever, foresatte og friskolene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Utdanningsdirektoratet prioriterer behandling av søknader fra friskoler som vil ha opptak og oppstart høsten 2025.»

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener det er viktig å sikre nærhet til skoletilbud i hele landet. Private skoler fungerer som et supplement til den offentlige skolen. Disse medlemmer merker seg at forslagsstillerne vil innføre nye godkjenningsgrunnlag i privatskoleloven.

Disse medlemmer viser til statsrådens uttalelse som redegjør for at forslaget kan medføre negative konsekvenser for skolestrukturen i vertskommuner og vertsfylker. Det er en viktig verdi at barn fra ulike sosiale, økonomiske og kulturelle bakgrunner går på skole sammen og blir kjent med hverandre. Derfor er den offentlige fellesskolen viktig.

Disse medlemmer vil samtidig understreke at dagens privatskolelov åpner for godkjenning av private skoler som representerer et tydelig alternativ til den offentlige skolen. Det bør ikke være et mål i seg selv med flere privatskoler, og derfor vil ikke disse medlemmer støtte dette forslaget.

Disse medlemmer merker seg det store engasjementet for å sikre skoletilbud i lokalsamfunn berørt av skolenedleggelser i Innlandet. Disse medlemmer støtter igangsatte initiativ for å opprette skoletilbud slik at elever ikke må belage seg på hybel eller lengre reisevei.

På bakgrunn av dette vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vektlegge distriktspolitiske hensyn i behandlingen av eksisterende søknader om godkjenning av privatskoler på grunnlag av alternativ pedagogikk eller livssyn.»

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt er opptekne av at fellesskulen skal styrkast. Det er viktig at barn får same utgangspunkt og opplever ein skulekvardag saman med andre barn og unge frå ulik bakgrunn og ulik ståstad. Den offentlege fellesskulen må leggje til rette for alle elevar sine føresetnader og mogelegheiter og vil difor ha behov for auka ressursar og tilstrekkeleg fagkompetanse.

Desse medlemene registrerer at Framstegspartiet ønskjer å opnne for større grad av privatisering i skulesektoren. Erfaringar frå andre land som friare etableringsrett for private skular er at dette er med på å auke skilnaden mellom elevar. I bakgrunnsteksten viser forslagsstillarane til lovverket under den førre regjeringa, og omtaler dette som ei lov som bygde på «et godt og bredt kompromissforslag». Desse medlemene vil poengtere at det ikkje er særleg breidde bak eit lovforslag når den borgarlege sida er for og den raud-grøne sida er mot.

Desse medlemene støttar opp om lova slik ho er i dag, der det er klåre krav til at privatskular skal representere eit tydeleg alternativ til den offentlege skulen. Den offentlege fellesskulen er ei suksesshistorie i Norge som gjer at barn frå ulike samfunnslag kan møtast i klasserommet. Desse medlemene meiner bestemt at fellesskulen må forsvarast ved eit kvart høve.