Representantforslag om praksisreform i skolen

Representantforslag om praksisreform i skolen Dokumentteksten kunne ikke hentes i god nok kvalitet automatisk. Åpne originaldokumentet på Stortinget for komplett innhold: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2024-2025/dok8-202425-198s/ Bakgrunn NHOs kompetansebarometer og SSBs kartlegginger har gjennom en årrekke vist at det er behov for et mer markeds- og verdiskapingsrettet utdanningstilbud. Det er helt nødvendig å utdanne flere innen yrkesfag for å sikre en økonomisk bærekraftig utvikling. Utdanningstilbudet i Norge må fylle de behov for kompetanse og hender som samfunnet og næringslivet etterspør. Fremskrittspartiet har derfor over flere år påpekt viktigheten av å øke statusen til yrkesfaglinjene og advart mot den høyere frafallsandelen innenfor nettopp disse linjene. Etterspørselen etter arbeidskraft med yrkesfaglig kompetanse er stor, og det er av stor betydning for både velferdsstaten og landets verdiskaping at denne etterspørselen møtes på en best mulig måte. Det må også tas hensyn til de mange elevene som vil fortest mulig ut i arbeid, og at noen elever mestrer teoritunge fag dårligere enn andre og derfor ønsker mer praksisrettede skoleløp. Forslagsstillerne vil vise til at elevenes læringsresultater i lesing, realfag og demokrati går ned. Det er for mange elever som presterer under kritisk grense i lesing, skriving og regning når de starter i 8. klasse, og som går ut av ungdomsskolen med svake grunnleggende ferdigheter. Norske 15-åringer gjør det stadig nokså dårlig i Pisa-undersøkelsen, og de er omtrent på samme nivå som i år 2000. Samtidig ser man positive resultater fra den internasjonale Piaac-undersøkelsen, som viser at norske voksne (i alle aldre) faktisk scorer blant topp fem i lese- og tallforståelse. Altså: Nordmenn er blant verdens beste til å lese og forstå seg på tall. Dette viser at norsk arbeidsliv er velfungerende, og at det praktiske arbeidslivet er en svært god læringsarena. Dette må utnyttes enda bedre enn i dag. Forslagsstillerne vil også vise til at mange unge får god og nyttig opplæring utenfor det formelle utdanningssystemet. Internopplæring i store deler av næringslivet er utbredt. Mange kjeder rekrutterer personer uten formell kompetanse, og den interne, spesifikke opplæringen man får i kjeden, anses som mer verdifull enn formell utdanning. Internopplæring kan også passe godt for ansatte som har negative erfaringer fra skole, eller som ikke er motivert til å ta formell utdanning. Forslagsstillerne ønsker derfor å gjøre yrkesfaglinjene om til skolelinjer med mye mer vekt på praksis og utplassering i bedrifter. En god praksisplass anses av mange som nøkkelen til å lykkes i yrkesfag. Samtidig vet man at mye av frafallet på yrkesfag nettopp skyldes mangelen på praksisplasser. Forslagsstillerne mener at yrkesfag må integreres mye tettere med praksisplass og utplassering i bedrifter. Dette krever en ny tankegang om hvordan yrkesfag legges opp. Forslagsstillerne mener derfor at det trengs en praksisreform i norsk skole. Det finnes gode eksempler, både i Norge og i nabolandene, hvor tettere integrering av skole og arbeidsliv er gjort med stor suksess. Forslagsstillerne mener at man må lære av disse eksemplene og bruke dem som modeller for hele landet. Det er særlig to ordninger som forslagsstillerne vil fremheve: Forslag På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: 1. Stortinget ber regjeringen iverksette forsøk av samme type som i Steigenmodellen i et bredt utvalg kommuner og fylker. 2. Stortinget ber regjeringen utrede hvordan et utdanningsløp etter modell av den danske «juniormesterlæren», som skal gi mulighet for elever til å være inntil to dager i uken i opplæring i det faktiske arbeidslivet, kan implementeres i ungdomsskolen og/eller på videregående skole. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med forslag til prøveordninger for en slik modell.