Representantforslag om behovet for en mer åpen publisering av kriminalstatistikk i Norge etter mønster av Danmark

Det er svært store forskjeller i publiseringen av statistikk mellom Danmark og Norge på innvandrings- og integreringsfeltet. Dette gjelder spesielt på områder med omfattende berøringsangst som innvandring og kriminalitet samt innvandringens kostnader.

Forskjellene mellom Norge og Danmark viser seg blant annet ved at det i Danmark har blitt publisert omfattende statistikk om innvandring og kriminalitet helt siden 2007. Denne statistikken om innvandring og kriminalitet publiseres i Danmark både av Justitsministeriet, Kriminalforsorgen og de danske utlendingsmyndighetene blant annet i fengselsstatistikken samt i det såkalte Integrationsbarometeret.

Dette står i stor kontrasten til situasjonen i Norge, hvor det ikke eksisterer en fast regelmessig publisering av statistikk om innvandring og kriminalitet og dette ikke er publisert siden 2011, med unntak av SSB-oppdrag fra Fremskrittspartiet.

Når det gjelder forskjellene mellom Norge og Danmark, bør det her også nevnes at Finansministeriet i Danmark årlig publiserer en rapport om innvandringens kostnader, som også er åpen om merkostnadene knyttet til innvandring og kriminalitet. Publikasjonen er omfattende og gir blant annet tall for innvandreres og danskfødtes nettobidrag til offentlige finanser på landgruppenivå og med fordeling etter de landgruppene som skiller seg klarest ut i kriminalitetsstatistikken, såkalte MENAPT-land.

I Norge er det derimot ikke publisert tall for innvandringens kostnader siden 2017, basert på tall helt tilbake til 2013. Også dette var for øvrig basert på initiativer fra Fremskrittspartiet.

I tillegg gjør den store berøringsangsten på dette feltet seg også gjeldende ved en manglende åpenhet i politiets egen publisering av kriminalstatistikk, som blant annet er blitt mindre åpen og tilgjengelig enn den var tidligere.

Flere sentrale statistikker fra politiet, som statistikken om dekningsgrad i politiet, er også lagt ned fra 2021. Dette skjer til tross for at denne er mer aktuell enn noen gang i en tid hvor antall politiårsverk er kuttet med over 420 til tross for en stor økning i ungdomskriminaliteten og spredning av svenske nettverk til Norge. Derfor har Fremskrittspartiet de siste årene innhentet egen statistikk om utviklingen innen ungdomskriminalitet fra politidistriktene og Politidirektoratet, samt utarbeidet egen statistikk om politidekning.

Alt dette har i sum ført til at kunnskapsgrunnlaget for politikkutvikling er langt dårligere i Norge enn i Danmark. Dette fører videre til at norsk debatt og kunnskapsgrunnlag på feltet ligger 10–20 år etter Danmark. Denne situasjonen er udemokratisk og kan ikke fortsette.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for at det årlig publiseres statistikk om innvandrere og kriminalitet etter mønster av tilsvarende publisering i Danmark og med samme detaljeringsnivå. Publiseringen bør som i Danmark både skje i regi av Statistisk sentralbyrå, Justis- og beredskapsdepartementet og andre etater som for eksempel politiet og kriminalomsorgen.

• Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for at det fremlegges en årlig publikasjon om innvandringens kostnader i form av innvandreres nettobidrag til offentlige finanser etter mønster av tidligere arbeider med Brochmann-rapporten og publiseringen i Danmark. Publiseringen bør ha samme grad av åpenhet som i Danmark med blant annet publisering fordelt etter enkeltland, innvandringskategori og fluktbakgrunn. Herunder bør det også publiseres tall for kostnader knyttet til kriminalitet som i Danmark.

• Stortinget ber regjeringen gjenopprette politiets publisering av statistikk for politidekning, som skal publiseres hvert kvartal og årlig slik som tidligere.

• Stortinget ber regjeringen sørge for at det etableres en nasjonal oversikt med statistikk over utviklingen i antall gjengmedlemmer i Norge slik som i Danmark og Sverige.

• Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for en mer detaljert, åpen og tilgjengelig statistikkpublisering på nett i en statistikkbankløsning for politiets statistikk både på nasjonalt nivå og politidistriktsnivå slik som på andre samfunnsområder som utdanning, helse, økonomi osv. Denne bør samles på en side i en statistikkbankløsning for å sikre lett tilgang til statistikken, slik det er gjort på andre samfunnsområder.

• Stortinget ber regjeringen sørge for at alle politidistrikt rapporterer tertialt eller årlig på kriminalitetsutviklingen, og at rapporteringen er standardisert og lik over hele landet.

• Stortinget ber regjeringen oppdatere kriminal-statistikken med nye og mer relevante lovbruddsgrupper, som for eksempel statistikk for overfallsvoldtekter, knivvold, gruppevold osv.

• Stortinget ber regjeringen sørge for at det publiseres statistikk for utviklingen innen barne- og ungdomskriminalitet i politidistriktene og nasjonalt med økt detaljeringsgrad, spesielt rettet mot utviklingen innen gjeng- og æresrelatert kriminalitet.

• Stortinget ber regjeringen gjennomføre en statistikkutredning av hele kriminalfeltet inkludert politi, påtalemyndighet og kriminalomsorg.

• Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å utvikle en sammenliknbar publisering av ungdoms- og gjengkriminalitet i Norge, Sverige og Danmark.

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen har gitt sin vurdering av representantforslaget i brev av 5. mai 2025. Brevet følger vedlagt denne innstillingen.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ragnhild Male Hartviksen, Odd Harald Hovland og Marte Eide Klovning, fra Høyre, Ingunn Foss og Guro Angell Gimse, fra Senterpartiet, Toralf Heimdal og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, Tor André Johnsen og lederen Helge André Njåstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser til forslaget fra representanter fra Fremskrittspartiet om behovet for en mer åpen publisering av kriminalstatistikk i Norge, inspirert av praksisen i Danmark. Komiteen merker seg at forslaget peker på at det er forskjeller mellom de to landene når det gjelder til-gjengelighet og omfang av statistikk på innvandrings- og integreringsfeltet, spesielt innen områder som innvandring, kriminalitet og innvandringens kostnader.

Komiteen viser til forslaget som henviser til Danmarks statistikk om innvandring og kriminalitet publisert av Justitsministeriet, Kriminalforsorgen og de danske utlendingsmyndighetene, inkludert fengselsstatistikk og Integrationsbarometeret. Komiteen merker seg at forslagsstillerne mener at Norge ikke har hatt tilsvarende regelmessig publisering av slik statistikk siden 2011.

Komiteen merker seg forslaget som beskriver dansk praksis gjennom Finansministeriet i Danmark, som årlig kommer med en rapport om innvandringens kostnader som inkluderer detaljer om merkostnader knyttet til innvandring og kriminalitet. Denne publikasjonen gir blant annet tall for innvandreres og danskfødtes nettobidrag til offentlige finanser, fordelt på landgrupper. Komiteen merker seg at forslagsstillerne mener det ikke har vært publisert tilsvarende tall i Norge siden 2017.

Komiteen viser til at forslaget også peker på en opplevd mangel på åpenhet i politiets publisering av kriminalstatistikk i Norge. Forslaget argumenterer for at den manglende åpenheten og regelmessige publiseringen av statistikk i Norge fører til et dårligere kunnskapsgrunnlag for politikkutvikling sammenlignet med Danmark, noe som påvirker den offentlige debatten.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til statsrådens svarbrev og er enige i at kriminalstatistikk er en viktig kilde til kunnskap om kriminalitetens omfang og alvorlighet over tid. Disse medlemmer er av den oppfatning at det er gode statistikker på dette området, og datakilder er også tilgjengelige for forskning og egne analyser. Disse medlemmer mener at det samtidig er viktig med forskning som belyser kriminalitetens årsaker. Herunder at kombinasjonen av valid statistikk og gode analyser på årsaksforhold er grunnleggende viktig for en kunnskapsbasert kriminalpolitikk som både forebygger og bekjemper kriminalitet – også blant innvandrere.

Disse medlemmer vil også, som statsråden, vise til rapport fremlagt i mars 2025 fra ekspertgruppen som Justis- og beredskapsdepartementet oppnevnte i august 2024, om tiltak for barn som begår gjentatt eller alvorlig kriminalitet. Disse medlemmer mener at rapporten med sine statistikker, analyser og relevante kildehenvisninger er et viktig grunnlag for å utvikle politikk på dette viktige området.

Disse medlemmer er, også som statsråden, enige i at statistikk, forskning og annen erfaringsbasert kunnskap fra Danmark og Sverige er viktig, både for politikkutforming og opplyst offentlig debatt om et viktig samfunnsspørsmål.

Disse medlemmer viser for øvrig til statsrådens svarbrev med kommentarer til de konkrete forslagene i representantforslaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at kunnskap om samfunnsutfordringene samfunnet står overfor, alltid må danne grunnlaget for politikkutviklingen, og ser behovet for å tilgjengeliggjøre bedre statistikk på innvandring- og kriminalitetsområdet. Disse medlemmer er positive til forslaget fra Fremskrittspartiet om en større åpenhet på området, og støtter forslag 9 om å gjennomføre en statistikkutredning av hele kriminalitetsfeltet, inkludert politi, påtalemyndighet og kriminalomsorg. Disse medlemmer er av den oppfatning at dette punktet oppsummerer alle de andre punktene i det store og det hele.

Videre viser disse medlemmer til at Nordisk råd bør kunne kobles på for å diskutere muligheten til å sammenlikne statistikk mellom landene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det er svært store forskjeller i publiseringen av statistikk mellom Danmark og Norge på innvandrings- og integreringsfeltet. Disse medlemmer har merket seg at dette spesielt gjelder områder med omfattende berøringsangst, som innvandring og kriminalitet samt innvandringens kostnader.

Disse medlemmer vil peke på at forskjellene mellom Norge og Danmark viser seg blant annet ved at det i Danmark har blitt publisert omfattende statistikk om innvandring og kriminalitet helt siden 2007. Denne statistikken om innvandring og kriminalitet publiseres i Danmark både av Justitsministeriet, Kriminalforsorgen og de danske utlendingsmyndighetene blant annet i fengselsstatistikken samt i det såkalte Integrationsbarometeret.

Disse medlemmer peker videre på at dette står i stor kontrast til situasjonen i Norge, hvor det ikke eksisterer en fast regelmessig publisering av statistikk om innvandring og kriminalitet. Dette er ikke publisert siden 2011, med unntak av SSB-oppdrag med Fremskrittspartiet som oppdragsgiver.

Disse medlemmer viser videre til at forskjellene mellom Norge og Danmark illustreres ved at Finansministeriet i Danmark årlig publiserer en rapport om innvandringens kostnader, som også er åpen om merkostnadene knyttet til innvandring og kriminalitet. Publikasjonen er omfattende og gir blant annet tall for innvandreres og danskfødtes nettobidrag til offentlige finanser på landgruppenivå og med fordeling etter de landgruppene som skiller seg klarest ut i kriminalitetsstatistikken, såkalte MENAPT-land. Disse medlemmer peker på kontrasten ved at det i Norge derimot ikke er publisert tall for innvandringens kostnader siden 2017, basert på tall helt tilbake til 2013. Også dette var for øvrig basert på initiativ fra Fremskrittspartiet.

Disse medlemmer vil påpeke at den politiske berøringsangsten på dette området også gjør seg gjeldende ved manglende åpenhet i politiets egen publisering av kriminalstatistikk, som blant annet er blitt mindre åpen og tilgjengelig enn den var tidligere. Disse medlemmer viser herunder også til at flere sentrale statistikker fra politiet, som statistikken om dekningsgrad i politiet, også er lagt ned fra 2021. Dette skjer til tross for at denne, slik disse medlemmer ser det, er mer aktuell enn noen gang i en tid hvor antall politiårs-verk er kuttet med over 420 til tross for en stor økning i ungdomskriminaliteten og hvor svenske kriminelle nettverk har fått fotfeste i Norge. Disse medlemmer viser til at de siste årene har Fremskrittspartiet på denne bakgrunn innhentet egen statistikk om utviklingen innen ungdomskriminalitet fra politidistriktene og Politidirektoratet samt utarbeidet egen statistikk om politidekning.

Disse medlemmer mener dette i sum har ført til at kunnskapsgrunnlaget for politikkutvikling er langt dårligere i Norge enn i Danmark. Slik disse medlemmer ser det, er denne situasjonen udemokratisk og noe som ikke kan vedvare.

Disse medlemmer mener det er grunn til å søke et så bredt samarbeid med våre naboland som mulig, for å sikre en mest mulig likeartet statistikk og registerføring av de opplysninger som representantforslaget omhandler. Slik disse medlemmer ser det, vil dette gi et best mulig komparativt bilde for felles nordisk samarbeid på dette saksfeltet.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en statistikkutredning av hele kriminalfeltet inkludert politi, påtalemyndighet og kriminalomsorg.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for at det årlig publiseres statistikk om innvandrere og kriminalitet etter mønster av tilsvarende publisering i Danmark og med samme detaljeringsnivå. Publiseringen bør som i Danmark både skje i regi av Statistisk sentralbyrå, Justis- og beredskapsdepartementet og andre etater som for eksempel politiet og kriminalomsorgen.»

«Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for at det fremlegges en årlig publikasjon om innvandringens kostnader i form av innvandreres nettobidrag til offentlige finanser etter mønster av tidligere arbeider med Brochmann-rapporten og publiseringen i Danmark. Publiseringen bør ha samme grad av åpenhet som i Danmark med blant annet publisering fordelt etter enkeltland, innvandringskategori og fluktbakgrunn. Herunder bør det også publiseres tall for kostnader knyttet til kriminalitet som i Danmark.»

«Stortinget ber regjeringen gjenopprette politiets publisering av statistikk for politidekning, som skal publiseres hvert kvartal og årlig slik som tidligere.

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det etableres en nasjonal oversikt med statistikk over utviklingen i antall gjengmedlemmer i Norge slik som i Danmark og Sverige.»

«Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for en mer detaljert, åpen og tilgjengelig statistikkpublisering på nett i en statistikkbankløsning for politiets statistikk både på nasjonalt nivå og politidistriktsnivå slik som på andre samfunnsområder som utdanning, helse, økonomi osv. Denne bør samles på en side i en statistikkbankløsning for å sikre lett tilgang til statistikken, slik det er gjort på andre samfunnsområder.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle politidistrikt rapporterer tertialt eller årlig på kriminalitetsutviklingen, og at rapporteringen er standardisert og lik over hele landet.»

«Stortinget ber regjeringen oppdatere kriminalstatistikken med nye og mer relevante lovbruddsgrupper, som for eksempel statistikk for overfallsvoldtekter, knivvold, gruppevold osv.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det publiseres statistikk for utviklingen innen barne- og ungdomskriminalitet i politidistriktene og nasjonalt med økt detaljeringsgrad, spesielt rettet mot utviklingen innen gjeng- og æresrelatert kriminalitet.»

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å utvikle en sammenliknbar publisering av ungdoms- og gjengkriminalitet i Norge, Sverige og Danmark.»