Representantforslag om å gjøre det lettere og billigere å reparere

For å fremme en mer bærekraftig økonomi er det nødvendig med en skatte- og avgiftspolitikk som belønner miljøvennlig forbruk og produksjon. Dette innebærer høyere avgifter på miljøskadelig forbruk, lavere skatt på arbeid og lavere avgifter på miljøvennlig forbruk.

Reparasjon og gjenbruk spiller en avgjørende rolle i en sirkulær økonomi, men dagens rammevilkår for reparasjonsnæringene er utfordrende. Ofte er det dyrere å reparere en gjenstand enn å kjøpe en ny. Det skyldes blant annet at lønnskostnadene i Norge er høye, at nye varer er billige fordi produksjon og transport av varer ofte skjer uten at klima- og miljøkostnader er internalisert, og at skatte- og avgiftspolitikken i for liten grad bidrar til å gjøre reparasjoner mer lønnsomt for folk.

Momsfritak på reparasjonstjenester kan bidra til at flere reparasjonsbedrifter overlever i et presset marked. Forslagsstillerne mener at regjeringen også bør utrede redusert arbeidsgiveravgift for reparatørbedrifter.

Reparatørnæringen trenger innovasjonshjelp

Reparatørnæringene er i dag svakt organisert og mangler en tydelig kanal inn mot sentrale myndigheter. Dette gjør det vanskelig å påvirke skatte- og avgiftspolitikken samt andre rammebetingelser.

Flere andre næringer som myndighetene ønsker å satse på, mottar bevilgninger gjennom klyngeprogrammene som administreres av Innovasjon Norge, Siva og Norges forskningsråd. Forslagsstillerne mener det bør opprettes et tilsvarende klyngeprogram for reparatører.

De fleste reparasjonsbedrifter er små aktører, ofte enkeltpersonsforetak, med begrensede økonomiske ressurser til markedsføring, investeringer i ny teknologi og oppgradering av maskiner.

Arendal kommune har tatt et positivt initiativ ved å innføre en støtteordning for reparasjonsbedrifter, hvor alle seks bedrifter som søkte i 2023, fikk støtte til blant annet investering i utstyr og markedsføring. Forslagsstillerne mener det bør etableres en tilsvarende nasjonal støtteordning. Miljøpartiet De Grønne foreslo i sitt alternative statsbudsjett for 2025 å opprette tilskuddsordningen «Reparatørsats», som skal være en støtteordning for reparatørbedrifter.

Reklamasjonsfristene må utvides, også for næringslivet

Forbrukerkjøpsloven § 27 slår fast at forbrukere har rett til reklamasjon inntil to år etter at en vare er kjøpt. For ting som ved vanlig bruk er ment å vare vesentlig lenger, er fristen for å reklamere fem år.

Reklamasjonsfristen gir handelsnæringen en egeninteresse i å unngå å selge produkter med lav kvalitet og kort holdbarhet, fordi næringen må dekke kostnaden ved reklamasjon. Forslagsstillerne mener at en utvidet reklamasjonsfrist vil kunne styrke dette insentivet – og dermed legge til rette for økt kvalitet på f.eks. klær og sko som selges til norske forbrukere.

Videre er det en skjevhet i reklamasjonsregelverket mellom forbrukere og næringsdrivende. Forbrukerkjøpsloven gir en reklamasjonsfrist på fem år for varer ment å vare vesentlig lenger enn to år, mens næringsdrivende kun har en absolutt reklamasjonsfrist på to år etter kjøpsloven § 32. Forslagsstillerne mener dette er problematisk, ikke minst fordi næringsdrivende ofte kjøper produkter som er ment å vare vesentlig lenger enn to år, som for eksempel industrielle vaskemaskiner eller komponenter til hus. Dagens regelverk gir næringslivet insentiver til å velge billigere, mindre holdbare løsninger.

EUs «Right to repair»-direktiv må implementeres i norsk rett

Forslagsstillerne viser til at EUs «Right to repair»-direktiv (2024/1799) ble vedtatt av EU-parlamentet 13. juni 2024. Direktivet styrker forbrukernes rett til reparasjon, blant annet gjennom følgende tiltak:

• Forpliktelse for produsenter til å reparere alminnelige husholdningsprodukter, deriblant vaskemaskiner, støvsugere og smarttelefoner. Det vil være mulig å legge til ytterligere produkter i listen over tid

• Krav om at forbrukere skal informeres om produsentens plikt til å reparere

• Alternativer for forbrukere til å låne en annen vare mens deres egen blir reparert, eller velge en annen reparert vare som et alternativ

• Gratis online-tilgang på veiledende reparasjonspriser

• Ytterligere ett års forlengelse av den juridiske garantien for reparerte varer

Right to repair-direktivet ble sendt på høring den 22. juni 2023. Forslagsstillerne har merket seg at de fleste høringsinstansene i hovedsak uttalte seg positivt om implementering av direktivet i norsk rett, herunder Forbrukerrådet, Stiftelsen Elektronikkbransjen og hovedorganisasjonen Virke.

Forslagsstillerne mener Right to repair-direktivet bør implementeres i norsk rett snarest mulig.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen opprette et klyngeprogram for reparatører i samarbeid med næringen og relevante fagmiljøer.

• Stortinget ber regjeringen om å opprette tilskuddsordningen ‘Reparatørsats’, som skal være en belønningsordning for kommuner og fylkeskommuner som vil fremme sirkulær økonomi, og komme tilbake til Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2026.

• Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om momsfritak på reparasjoner av klær, turutstyr, sportsutstyr, møbler, verktøy og elektronikk.

• Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om momsfritak på utleie av klær, turutstyr, sportsutstyr, møbler, verktøy og elektronikk.

• Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om momsfritak på innkjøp av reservedeler til klær, turutstyr, sportsutstyr, møbler, verktøy og elektronikk.

• Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om redusert arbeidsgiveravgift for reparatørbedrifter, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

• Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å utvide den generelle reklamasjonsfristen i forbrukerkjøpsloven fra to til fem år.

• Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om å utvide den generelle reklamasjonsfristen i kjøpsloven fra to til fem år.

• Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om å utvide reklamasjonsfristen for hvitevarer og annen elektronikk med lang holdbarhet fra fem til ti år.

• Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2026, legge fram EUs ‘Right to repair’-direktiv for Stortinget.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen har bedt Barne- og familiedepartementet v/statsråd Lene Vågslid om en vurdering av representantforslaget. Statsrådens svarbrev av 13. mai 2025 er utarbeidet i samarbeid med Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet, Finansdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet. Brevet er vedlagt innstillingen.

Komiteen har mottatt fire skriftlige høringsinnspill i saken.

Sakens dokumenter er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Åse Kristin Ask Bakke, Mona Nilsen og Torstein Tvedt Solberg, fra Høyre, Turid Kristensen og fung. leder Tage Pettersen, fra Senterpartiet, Åslaug Sem-Jacobsen og Per Olav Tyldum, fra Fremskrittspartiet, Silje Hjemdal, fra Sosialistisk Venstreparti, Kathy Lie, og fra Venstre, Naomi Ichihara Røkkum, viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Rasmus Hansson, Sigrid Zurbuchen Heiberg og Une Bastholm (MDG) om å gjøre det lettere og billigere å reparere. Forslagsstillerne mener at det er behov for en mer bærekraftig økonomi hvor det er nødvendig med en skatte- og avgiftspolitikk som belønner miljøvennlig forbruk og produksjon. Dette innebærer høyere avgifter på miljøskadelig forbruk, lavere skatt på arbeid og lavere avgifter på miljøvennlig forbruk.

Forslagsstillerne løfter også frem at reparatørnæringene i dag er svakt organisert og mangler en tydelig kanal inn mot sentrale myndigheter. Videre løftes behovet for utvidelse av reklamasjonsfristene og at EUs «Right to repair»-direktiv bør implementeres i norsk rett snarest mulig.

Komiteen deler dette engasjementet og viser også til Stortingets enstemmige vedtak ved behandlingen av Innst. 124 S (2022–2023):

«Stortinget ber regjeringen kartlegge hvordan virkemiddelapparatet kan innrettes slik at man i sterkere grad støtter opp under deler av eller hele verdikjeder som bidrar til en overgang til mer sirkulærøkonomi.»

Komiteen viser til statsrådens svarbrev til komiteen. Der skriver hun blant annet at regjeringen allerede har et klyngeprogram som skal stimulere til samarbeid og innovasjon, og at det vil være uheldig om man vedtar et eget klyngeprogram for reparatører, slik representantene foreslår.

Statsråden skriver videre:

«Ekspertgruppen for utredning av virkemidler for en sirkulær økonomi, som ble satt ned i mars 2024, har i sitt mandat å gjøre en helhetlig utredning av virkemidler som kan fremme sirkulære aktiviteter. (…) Ekspertgruppen vil legge frem sin rapport i uke 22. Regjeringen vil vurdere nye tiltak og virkemidler for en sirkulær økonomi når ekspertgruppens anbefalinger foreligger. En vurdering av en tilskuddsordning for reparasjon må vurderes i sammenheng med andre mulige virkemidler.

(…)

Erfaringer fra andre land som har redusert merverdiavgiftssats på reparasjoner, viser begrenset måloppnåelse fordi en del produkter ikke kan repareres og en del produkter har lav pris. I tillegg vil måloppnåelsen avhenge av i hvilken grad avgiftsreduksjonen veltes over i prisene til forbrukeren. På denne bakgrunn mener jeg at man ikke bør gå videre med et forslag om redusert merverdiavgift på reparasjonstjenester nå.

(…)

Fritak for merverdiavgift for reservedeler krever at begrepet avgrenses og defineres. Varer som brukes som reservedeler kan som regel brukes til langt mer enn å erstatte en tilsvarende ødelagt vare i et større produkt. Det gjør det krevende å lage en presis definisjon av reservedeler.

(…)

Reparatørbedrifter er ikke et begrep som brukes i skatte- eller avgiftsreglene i dag. Forslaget om redusert arbeidsgiveravgift for slike bedrifter vil gi avgrensningsproblemer fordi en presist må definere hvilke tjenester som kvalifiserer for redusert sats. (…) Det kan ikke gjøres endringer i støtten uten en ny godkjenning fra ESA.

(…)

Reklamasjonsfristene i kontraktslovgivningen er til vurdering i Justis- og beredskapsdepartementet. Dette har bakgrunn i Stortingets anmodningsvedtak nr. 515 (2019–2020) der ’Stortinget ber regjeringen utrede om reklamasjonsfristen på nyoppførte boliger skal økes fra fem til ti år, samt konsekvensene av en eventuell utvidelse’. Ved utredning av en eventuell utvidelse av reklamasjonsfrister i bustadoppføringslova er det naturlig å samtidig se hen til reklamasjonsfrister som følger av annen lovgivning.

(…)

Direktivet [Right to repair] er ikke ennå innlemmet i EØS-avtalen, men Justis- og beredskapsdepartementet er i gang med dette arbeidet. Gjennomføringen av direktivet i norsk rett er antatt å kreve lovendring, og Stortinget må dermed samtykke til innlemmelsen av direktivet i EØS-avtalen.

Før et eventuelt lovforslag som gjennomfører direktivet i norsk rett kan legges frem for Stortinget, må forslaget sendes på høring i samsvar med utredningsinstruksen. Det er foreløpig kun Kommisjonens direktivforslag som har vært sendt på høring. Dette ble gjort 22. juni 2023. Av hensyn til utredningsprosessen vil det ikke la seg gjøre å fremme et eventuelt lovforslag for Stortinget innen den fristen som nevnes i representantforslagets punkt 10.»

Komiteen viser også til de innkomne skriftlige høringsuttalelsene. NHO Service og Handel er positive til forslagene som fremmes i representantforslaget, om å fjerne merverdiavgiften på reparasjoner og utleie. Samtidig vil de oppfordre til å også fjerne merverdiavgiften på brukthandel. De mener dagens reklamasjonsfrister i tilstrekkelig grad ivaretar forbrukere og næringsliv, og de er positive til at Right to repair innarbeides raskt i norsk lov.

Norsk bibliotekforening mener det er nødvendig å legge til rette for at det skal være lett å utvikle bærekraftige løsninger. De skriver at sirkulærøkonomien må være en del av løsningen på veien mot et bærekraftig samfunn.

Sirk Norge støtter representantforslagets intensjon om å gjøre reparasjon mer konkurransedyktig og lønnsomt.

Stiftelsen Elektronikkbransjen er veldig positive til alle punktene i representantforslaget, med unntak av 7, 8 og 9, som alle omfatter utvidet reklamasjonsfrist.

Komiteens medlemmer fra Høyre støtter ønskene fra forslagsstillerne om økt gjenbruk, gjenvinning og reparasjon på veien mot en sirkulær økonomi.

Disse medlemmer viser til at Høyre i denne stortingsperioden fikk gjennomslag for at regjeringen måtte utrede en produsentansvarsordning for tekstiler. Det vil si at produsentene og importørene av klær må betale for et retursystem for avfallet. I tillegg ville Stortinget sikre at klesbransjen i større grad gjenbruker usolgte klær i stedet for å ødelegge dem.

Tekstil- og klesindustrien er en av industriene som forurenser mest. Man må ta et oppgjør med «bruk- og kast»-samfunnet, og da trenger man tydelige krav til de som produserer og importerer klær til Norge. Et viktig prinsipp i Høyres klima- og miljøpolitikk er at det er forurenser som må betale. Det er også viktig at de som produserer klær, har økonomiske incentiver til å produsere klær som er mer bærekraftige og holdbare og lar seg reparere.

Disse medlemmer viser også til at partiet har fremmet forslag om at Norge må delta i arbeidet med utvikling av et felleseuropeisk regelverk og tiltak innen sirkulær økonomi og jobbe for at PEF-rammeverket (Product Environmental Footprint) medberegner den totale miljøbelastningen over hele livsløpet til et produkt, inkludert mikroplastutslipp. Videre viser disse medlemmer til at man må støtte arbeidet med å videreutvikle en miljømerkeordning som omfatter sirkulære aspekter, funksjon, kvalitetskrav, garantiperiode, levetid, produktdesign og muligheter for reparasjon, blant annet ved å styrke Miljømerking Norge og Svanemerket.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre deler forslagsstillaranes ønske om meir reparasjon, gjenbruk og gjenvinning og meiner at det trengst stimulerande verkemidel for å lykkast med overgangen til ein sirkulær økonomi. Målet med sirkulærøkonomien er å skape verdiar av ressursane i planeten på berekraftig vis. Dette inneber produksjon av varer med lang levetid og med minst mogleg bruk av ikkje-fornybare ressursar. Reparasjon, gjenbruk og gjenvinning vil føre til ein kraftig reduksjon av avfall.

Desse medlemene fremjar difor følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringa greie ut dei økonomiske kostnadane og vinstane ved å redusere momsen på reparasjon, gjenbruk og utleige av klede og utstyr.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter forslagsstillernes intensjon om å legge bedre til rette for å reparere istedenfor å kaste og kjøpe nytt. I en verden med stadig økende forbruk, med økende mengde avfall og hvor vi ser at jordas ressurser er begrenset, er det behov for å tenke nytt om hvordan vi opptrer som forbrukere. Det er behov for å legge bedre til rette for utvikling av sirkulærøkonomi. Forslagsstillerne fremmer flere forslag for å støtte opp om aktører og bedrifter som reparerer alt fra klær til elektronikk. Flere av forslagene mener dette medlem det kan være aktuelt å se nærmere på. Når det gjelder momsfritak, er det som statsråden skriver i sitt svarbrev, behov for å utrede nærmere hvilke avgrensninger som må gjøres for at tiltaket skal bli treffsikkert.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at Justis- og beredskapsdepartementet er i gang med arbeidet med å innlemme EU-direktivet Right to repair i EØS-avtalen, og ser frem til at aktuelt lovforslag fremmes for Stortinget. Disse medlemmer viser til at dette ikke ser ut til å være nært forestående, og at det derfor kan være andre tiltak og virkemidler som bør ses på før dette.

Disse medlemmer er enig med Norsk bibliotekforening i at det er nødvendig å legge til rette for mer bærekraftige løsninger, og at sirkulærøkonomien må være en del av løsningen for et bærekraftig samfunn.