Representantforslag om vern av nærnatur

Tilgang til nærnatur er viktig for folkehelse, tilhørighet, rekreasjon og livskvalitet på tvers av generasjoner – og det er gratis. Men med økende press på naturressurser og arealer er mange viktige friluftsområder ettertraktet for nedbygging.

Om lag 80 pst. av befolkningen i Norge bor i byer og tettsteder. Befolkningsveksten har vært stor de siste 20 årene og gir i enkelte områder et stort press på nærnaturen. Samtidig er det den nære naturen som folk bruker aller mest, og som er tilgjengelig for flest. Den nære naturen, som markaområder rundt byene og grøntområder nært der folk bor, er lett å bruke og gir tilgang til rekreasjon, fellesskap, livskvalitet og naturopplevelser for alle, uavhengig av hvor trangt man bor, eller hvor erfaren turgåer man er.

Tettstedene i Norge har gjerne utviklet seg i områder med rik jord og rikt biologisk mangfold. Å ta vare på naturen rundt byene er derfor viktig også for dyre- og planteliv. Naturområder i byene er i tillegg viktig for klimaberedskap og flomdemping.

Tilgang på nærnatur er ekstra viktig for barn. Undersøkelser fra Danmark (2013) viser for eksempel at en park som ligger inntil 300 meter unna, i gjennomsnitt brukes 2,7 ganger i uken. Bruken av parken synker til én gang i uken når avstanden øker til 1 000 meter. Nærhet har med andre ord stor betydning for bruken av grøntområdene, særlig for barn og eldre. De fleste 5–6-åringer oppholder seg mindre enn 100 meter fra egen inngangsdør, og helt opp til 8-årsalderen er barns aksjonsradius i hovedsak mindre enn 200 meter. Liten aksjonsradius gjør at barna har færre venner de kan møte på egen hånd dersom trafikk eller andre barrierer setter begrensninger for barnas ferdsel. Det samme gjelder for andre grupper av befolkningen – særlig eldre har ofte en begrenset aksjonsradius. Trygg tilgang til nærnatur er derfor vel så viktig for eldre og andre med begrenset mobilitet.

Mens det er lett for et flertall i et kommunestyre å bygge ned nærnaturen i dag, er det langt vanskeligere for et flertall å gi den varig og sterkt vern for kommende generasjoner. Det er et paradoks. Trondheim kommunes ønske om å opprette en bynaturpark på Lade er et eksempel på dette. Området kvalifiserer ikke til vern innenfor dagens vernekategorier i naturmangfoldloven, men det er et svært viktig rekreasjonsområde og naturområde for lokalbefolkningen, som Trondheim kommune ønsker å verne for framtiden.

Når natur først er bygget ned, er den vanskelig å restaurere. Det trengs derfor enten en ny nærnaturlov, eller en ny hjemmel i naturmangfoldloven, som gir mulighet for kommuner til statlig vern av sin nærnatur av hensyn ikke bare til naturkvalitetene, men også den betydningen den har for byens befolkning.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

1. «1. Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem forslag til en lov om nærnatur som gir kommuner mulighet til statlig vern av markaområder og grøntarealer som er viktige for rekreasjon og friluftsliv for lokalbefolkningen.

2. 2

   Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å opprette en egen vernekategori for bynaturparker i naturmangfoldloven.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteen har i brev til Klima- og miljødepartementet ved statsråd Andreas Bjelland Eriksen bedt om en vurdering av de to forslagene fremmet i representantforslaget. Statsrådens uttalelse følger av vedlagte brev av 2. mai 2025. Komiteen inviterte til skriftlige høringsinnspill i saken, og mottok ett innspill.

Sakens dokumenter, inkludert det skriftlige innspillet, er tilgjengelige på sakssiden på stortinget.no.

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Mani Hussaini, lederen Ingvild Kjerkol, Stein Erik Lauvås, Linda Monsen Merkesdal og Sigurd Kvammen Rafaelsen, fra Høyre, Kari Sofie Bjørnsen, Michael Tetzschner, Bård Ludvig Thorheim og Ove Trellevik, fra Senterpartiet, Marit Arnstad, Lisa Marie Ness Klungland og Gro-Anita Mykjåland, fra Fremskrittspartiet, May Helen Hetland Ervik og Marius Arion Nilsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Lars Haltbrekken, fra Rødt, Sofie Marhaug, fra Venstre, Ola Elvestuen, fra Miljøpartiet De Grønne, Une Bastholm, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til Representantforslag 260 S (2024–2025) om vern av nærnatur, der forslagsstillerne ønsker en egen vernekategori for bynaturpark, og en egen lov om nærnatur som gir kommuner mulighet til statlig vern av markaområder og grøntarealer som er viktige for rekreasjon og friluftsliv for lokalbefolkningen.

Komiteen viser til at naturmangfoldloven har fem vernekategorier der det overordnede formålet alltid er å ta vare på ulike former for naturverdier. Vernekategoriene naturreservat, landskapsvernområde og nasjonalpark har blitt brukt til å bevare flere bynære naturområder. Formålet med å opprette nasjonalparker i Norge er primært å bevare større naturområder med særegne eller representative økosystemer, og som er uten tyngre naturinngrep. Komiteen viser til at vern etter naturmangfoldloven skal bygge på vitenskapelig kunnskap om artene, naturtypene, økosystemene og de miljøforholdene som berøres, jf. § 8 i naturmangfoldloven.

Komiteen merker seg ordningen for statlige sikrede friluftslivsområder, som omfatter omtrent 2 300 små og store områder i Norge. Gjennom denne ordningen har kommunene og friluftsrådene siden 1950-tallet hatt muligheten til å søke om støtte fra staten til sikring av friluftslivsområder og ferdselsårer, der svært mange områder ligger i, eller i nærheten av, byer.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti deler forslagsstillernes ønske om å ta vare på naturen som er nær der folk bor, og som er tilgjengelig for folk flest – både de bynære naturområdene og grøntområdene innenfor de bebygde byområdene.

Spørsmål om egne regler for vern av natur nær byer og tettsteder har vært vurdert tidligere. Både i NOU 2004:28 og i den etterfølgende proposisjonen (Ot.prp. nr. 52 (2008–2009)) ble behovet for å innføre en egen hjemmel for såkalte bynasjonalparker vurdert. Det ble da konkludert med at vi har tilstrekkelige lovhjemler til å ta vare på de bynære naturområdene på en langsiktig og god måte. Disse medlemmer mener dette fortsatt gjelder.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at tilgang til nærnatur er viktig for folkehelse, tilhørighet, rekreasjon og livskvalitet. Om lag 80 pst. av befolkningen i Norge bor nå i byer og tettsteder. Med økende press på naturressurser og arealer er mange grøntområder under press. Det er denne nære naturen som brukes mest og som er tilgjengelig for folk flest i hverdagen. Markaområder rundt byene og grøntområder i nærmiljøet gir tilgang til rekreasjon, fellesskap, livskvalitet og naturopplevelser uavhengig av økonomi, hvor trangt man bor, eller hvor erfaren turgåer man er.

Disse medlemmer konstaterer at nærnatur er ekstra viktig for barn og eldre. Undersøkelser fra Danmark (2013) viser for eksempel at en park som ligger inntil 300 meter unna, i gjennomsnitt brukes 2,7 ganger i uken. Bruken av parken synker til én gang i uken når avstanden øker til 1 000 meter. Nærhet har altså stor betydning for bruken av grøntområdene, særlig for barn og eldre. De fleste 5–6-åringer oppholder seg mindre enn 100 meter fra egen inngangsdør, og helt opp til 8-årsalderen er barns aksjonsradius i hovedsak mindre enn 200 meter. Liten aksjonsradius gjør at barna har færre venner de kan møte på egen hånd dersom trafikk eller andre barrierer begrenser ferdselen. Det samme gjelder for flere grupper – særlig eldre har ofte begrenset aksjonsradius. God tilgang til nærnatur er derfor vel så viktig for eldre og andre med begrenset mobilitet.

Disse medlemmer viser til at tettsteder og byer i Norge ofte har utviklet seg i områder med rik jord og stort biologisk mangfold. Å ta vare på naturen rundt byene er derfor viktig også for dyre- og planteliv. Slike områder betyr dessuten mye for klimaberedskap og flomdemping.

Disse medlemmer peker på at det er lett for et kommunestyreflertall å godkjenne en permanent nedbygging av nærnaturen i dag, mens det er langt vanskeligere å gi den varig og sterkt vern for kommende generasjoner. Det er et paradoks. Trondheim kommunes ønske om å opprette en bynaturpark på Lade er et eksempel på dette. Området kvalifiserer ikke til vern innenfor dagens vernekategorier i naturmangfoldloven, men det er et svært viktig rekreasjonsområde og naturområde for lokalbefolkningen, som Trondheim kommune ønsker å verne for framtiden.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne vil understreke at når natur først er bygget ned, er den vanskelig å restaurere. Det trengs derfor enten en ny nærnaturlov, eller en ny hjemmel i naturmangfoldloven, som gir mulighet for kommuner til statlig vern av sin nærnatur av hensyn ikke bare til naturkvalitetene, men også den betydningen den har for byens befolkning.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem forslag til en lov om nærnatur som gir kommuner mulighet til statlig vern av markaområder og grøntarealer som er viktige for rekreasjon og friluftsliv for lokalbefolkningen.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å opprette en egen vernekategori for bynaturparker i naturmangfoldloven.»